Kategorier
DNT turer Møre og Romsdal Til fots

En høsttur i Tafjordfjella

Dei første menneskene vandret i Tafjordfjella for ca.8000 år siden. De jaktet på og levde av villrein og det de ellers kunne finne i fjellene. Spennende krigshistorie finnes det også spor etter her oppe. Noen fine dager i September gikk jeg en runde i gamle fotefar mellom turisthyttene.

Fra Zakariasdammen til Reindalsseter

Første etappe av turen er forholdsvis kort og etter et par timers gange er jeg oppe på Reindalsseter som er selvbetjent på denne årstiden. Herfra er det merkede stier til en menge turmål og et fint utgangspunkt for turer i Tafjordfjella. Reindalsfossen som buldrer nedover mot dammen er verdt en god pause og litt energi påfyll på vei oppover.

Reindalsfossen fører store mengder vann til Zakariasdammen.

Hytta har også en spennende historie fra siste verdenskrig da Joachim Rønneberg måtte hente mat her for å overleve der de bodde lengre oppe i fjellet under operasjon fieldfare.

Opp Veltdalen til Veltdalshytta

Morgenstemning ved Reindalsseter.

Villere og flottere natur en Veltdalen er nok vanskelig å finne der den snor seg oppover med bratte fjellsider over en frodig dalbunn med store eiketrær nederst i dalen. Lengre oppover blir terrenget mindre grønt og gradvis overgang til et vilt og grått steinlandskap. Underveis passerer jeg tre små elver som kaster seg utfor den bratte fjellveggen og fortsetter nedover i fritt fall.

Et slør av pulverisert vann driver langs de ville fjellsidene.

Dagstur til Karitind

Etter en kveld i trivelig selskap på hytta er Karitind målet denne dagen. Jeg velger å gå stien mot Pyttbua og ta av der et skilt angir «Pyttbua via Karitind omtrent 1500 m.o.h. På høyeste punktet tar jeg til venstre og følger østryggen opp til toppen 1982 m.o.h.

Utsikten fra toppen på en klar dag som denne er utrolig og jeg kan se både Veltdalen og de store fjellområdene i alle retninger.

Utsikten oppe fra Karitinden er enestående og overrasker mange som er her for første gang.

Tilbake fulgte jeg fjellryggen i retning Veltdalshytta og dreide til venstre mot vannene ned mot stien jeg fulgte opp.

Denne dagen hadde flere funnet veien til hytta. Verden er ikke så stor og etter ei boks med bacalao ble jeg bedre kjent med andre Sunnmøringer. Endatil folk fra Holland hadde funnet veien hit denne Lørdags kvelden. Det er ikke annet å gjøre enn å prøve å være litt sosial, og som oftest ender det bra.
I ett av byggene ved Veldalshytta er det museum fra tiden det var anleggsarbeid i forbindelse med kraftverket og historie fra operasjon fieldfare. Spennende historie som absolutt verdt å få med seg når en er her oppe.

Ei natt i Fieldfarehytta

Neste natt lånte jeg soveposer på Veltdalshytta, og overnattet i Fieldfarehytta som ligger en kort spasertur herfra. Hytta som står her i dag er en nøyaktig kopi. Det er flott å ligge her og høre fjellvannet skvulpe rett ved køya hvis det blåser. Kanskje våkne til vindstille, sol og et safirgrønt fjellvann utenfor døra

Å overnatte i Fieldfarehytta som ligger mesterlig godt skjult i terrenget er en spesiell opplevelse. Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav Aarsæther bygget denne som sin base og bodde her fra sommeren 1944 til våren 1945.

Karene som bodde her siste verdenskrig hadde utvilsom noen fine dager om sommeren, men også mange dager og netter som var kalde. Tungt arbeid var det også å skaffe mat og hente utstyr som ble sluppet i fallskjerm. Natten da de sprengte Stuguflåten bru i Romsdalen Januar 1945 var den kaldeste på hele vinteren.

Rønnebergstien tilbake til Reindalsseter

Fra Fieldfarehytta gikk jeg stien som Rønneberg brukte til Reindalsseter. Som oftest for å hente mat som de hadde lite av der oppe i høyfjellet. Ruten går opp skaret mellom Naushornet og Tordnose og passerer Femånvatnet ikke langt fra stedet der Rønneberg karene bodde i telt før de flyttet ned til Veltdalshytta, og senere til fieldfarehytta

Fra Rønnebergstien i fjellsiden nedover Huldrekoppen kikker jeg ned til venstre mot Sørebotn. På ei av hyttene kunne jeg lese om et par som en gang fant spor etter en tolv meter lang sirkulær gjenstand som tydeligvis hadde vært i bakken her. Den hadde meid ned en mengde trær og laget spor. Ja, hvem vet hva som skjer i det skjulte i slike avsidesliggende daler.

Ved starten av Rønneberg råsa som går oppe i fjellsiden med flott utsikt nedover mot Huldrekoppen og Reidalsseter.

Nesten nede ved Reindalsseter kommer jeg over et skilt til Jacobsaga. Det er absolutt verd å bruke en time på denne avstikkeren i lett terreng. En gang var det stor produksjon av material fra eik som har gode vekst vilkår i denne dalen.

Å slippe å bære mat, telt og sovepose gjør turen behagelig, og å overnatte på DNT hyttene er ren luksus her oppe i høyfjellet, spesielt når det begynner å bli kaldt om nettene. Rein så jeg ikke denne gangen, men turen gav mange andre fine opplevelser og en god opplading til hverdagen hjemme.

Inspirasjonen til denne turen har jeg fått ved at jeg passerer statuen av Joachim Rønneberg ved rådhuset i Ålesund hver dag, og blitt interessert i å se nærmere på et av områdene i Tafjordfjella som disse karene skulte seg i under siste verdenskrig.

Kart over området.

Referanser:
-«Tungtvannssabotøren» skrevet av Gunnar Myklebust
-Årbok for Sunnmøre 2005
-Bok om Tafjordfjella (finnes på Reindalsseter turisthytte)

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Med kajakk i Tafjord

Fjordene våre er blant de aller flotteste steder å padle med en havkajakk. Lange og ville, men også lunefulle og skumle om været ikke spiller på lag. Sommeren byr ofte på roligere vindforhold og behagelig temperatur både i luften og sjøen. Tafjord er på UNESCO sin liste over verdensarv-steder, men mindre kjent enn Geirangerfjorden.
Med noen feriedager igjen og kajakk på biltaket tok jeg turen til Valldal og sjøsatte kajakken der.

Sylteormen som Olav den hellige skal ha kastet opp i fjellsiden med ei åre etter en hard kamp ute på fjorden.

Sagnet om sjøormen

En info plansje på Valldal fjordhotell beskriver litt av historien da Olav den hellige kom til Valldal i 1029. Mange historier og sagn finnes i Valldal fra den begivenheten og sylteormen er nok mest kjent. Lett synlig som den er oppe i fjellveggen over fjorden.

Overnatting i det fri

Hengekøyen burde fungere bra i fjorden her det er mye trær og begrenset med teltplasser. Men den var ikke med på denne turen så jeg fant ei flate ved Oksneset som var stor nok til liggeunderlaget og soveposen. I slikt vær og sommer trenger en ikke mye annet om været er godt og stabilt. Det eneste som forstyrret roen var en ferist på andre siden av fjorden som laget en smell for hver bil som passerte der, men etter hvert ble det stille og jeg sovnet til lyden av fosser som bruste ned i fjorden.

Makrell finnes i fjorden på denne årstiden og en fisker sløyer kveldens fangst.

Primus, kaffe og litt mat må også være med, om en ikke vil fylle steikepanna med fersk makrell fra fjorden.

Fjordpadling og klippfisk-middag i Tafjord

Fjorden var blikkstille da jeg padlet videre innover i morgentimene. Oppe i den bratte fjellsiden kunne jeg se en mengde trær med rotvelt, så vinterstormene og fallvinder fra fjellene herjer nok skikkelig i fjorden på den kalde årstiden.

Små og store fosser finnes det flere av langs Tafjorden, som denne ved Geitvika.

Langs fjorden finnes fjellgårder som Kastet og Korsnes. En fottur opp for å se på disse er sikkert spennende. På denne turen ble det ikke, men kanskje en annen gang.

Et par timer går fort i kajakken, og snart var jeg framme i Tafjord bygda. I 1934 ble dette lille stedet rammet av en voldsom tsunami da fjellpartiet «Langhammeren» raste ned i fjorden og mange omkom. Såret etter raset er godt synlig i fjellsiden.

Det er godt å strekke på beina etter lang tid i kajakken. Forskjellig å se er det absolutt i denne flotte bygda. Fundergaten har gamle hus med informasjon om historie og folk som har bodd her.

Fra Taford med de gamle husene i Fundergata til venstre.
I Tafjord er det sommer så snart solen kikker frem.

Etter hvert ble jeg sulten og da jeg fant ut at campingen ved båthavna serverte klippfisk middag med bacon, ertestuing og poteter var ikke valget vanskelig. Den kan absolutt anbefales!.

Turen tilbake til Valldal

Ei lita oppvakt jente badet ved kajakken da jeg skulle starte på tilbaketuren og spurte om det er fint å padle kajakk. Ja, sier jeg, jeg ser veldig mye fint. Hai også? spurte hun. Ja hai også svarte jeg litt for fort. Det stemmer ikke, men kanskje en dag ser jeg haien også. I alle fall så jeg niser som jaktet på makrell i fjorden.

Ville fosser og bratte fjellsider. Er Huldra ute av fjellet dusjer i fossen?.

Da jeg rundet Oksneset på vei tilbake fikk jeg også kjenne litt på brisen som ofte blåser innover fra Norddalsfjorden om ettermiddagen. Fjellveggen under sylteormen sender bølgene i retur, og sammen med tidvis mye strøm i den smale fjorden kan det fort bli nok å hanskes med. Strømsjø oppstår når vind og strøm går hver sin retning. Stillest her er det antakelig morgen/formiddag eller senere på kvelden.

Kategorier
Kajakk Vestlandet

Kajakktur i Dalsfjorden

Litt usikker var jeg på om Dalsfjorden skulle bli en del av denne ferieturen, men med oppholdsvær og gode meldinger var jeg ikke lengre i tvil. Kajakken ble sjøsatt på småbåt havna i Dale, og snart var et nytt eventyr i gang.

Denne gangen hadde jeg med teltet, overnattet, og morgenfugl som jeg er fikk jeg hele Søndagen på fjorden.

Det er godt å få opp teltet og krype ned i soveposen etter en tur på fjorden.

Innover til Bygstad padlet jeg på nordsiden av fjorden som er ubebygde fjellsider med skog helt ned til havflaten. Det smakte ikke mye salt av vannet. Elvene fører store mengder ferskvann ut i fjorden, og ikke minst Gaular vassdraget som ender innerst i fjorden.

Skogkledd fjellside
Fuktig og mildt klima gir god næring til alt grønt som vokser i fjellsiden
Morgenstemning på fjorden.

Etter å passert det trange sundet ved Bygstad kom jeg inn i bassenget der Gaular elva ender ut i fjorden. Her inne er det utrolig flott og en helt annen opplevelse enn å se det fra bilen.

Ved utløpet til Gaular vassdraget innerst i fjorden. Mye laks finner veien opp i elven for å gyte.

Mang en stor laks er blitt halt i land her av fluefiskerne som stod langs elva. Men storfangsten uteble mens jeg spiste lunsjen og fulgte spent med på fisket.

Tilbake stoppet jeg for å studere Laukelandsfossen nærmere. Hvis det ikke hadde begynt å regne ville jeg gjerne ha badet i bassenget nedenfor fossen.

Men et fasinende skue var det likevel å se vannet bli pulverisert til stadig mindre dråper på vei nedover fjellsiden.

Laukelandsfossen er imponerende og endrer i en lagune som skal være fin å bade i.

Det sies at Dalsfjorden er en av Norges flotteste fjorder. Det er ikke vanskelig å være enig i. Det er også et feriehus i Bjørvika som helt sikkert er et fint stoppested om en ikke vil telte underveis. Sprekinger kan nok også padle tur/retur samme dag.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Kajakk Vestlandet

Viksdalsvatnet i kajakk

Lite er vel så flott som å padle kajakken på et blikkstille fjellvann en tidlig morgen. Jeg parkerte bilen på Hestad. Landtungen med broen skiller Viksdalsvatnet fra Hestadfjorden. Turen fra Hestad til Viksdal tok ca. tre timer. Jeg padlet ut på Hestadfjorden og videre under broen og forbi den flotte trekirken som ligger på ladtungen.

Ofte er det aller finest å padle i morgentimene
Landskapet er spesielt flott ved Hestad med flere viker.
Hestad kapell ligger på landtungen fra siste istid og ble gjenreist av lokalbefolkningen i 1805. Fra 1100 tallet lå her en stavkirke.
En fraflyttet gård speiler seg i vannet og minner om eldre tider.

På Viksdal er det best å stige på land på sørsiden av elven der butikken ligger. Jeg strandet på andre siden der det var port med lås. Men isen fikk utebli denne gangen, og matpakken gjorde nytten.

Tilbake padlet jeg fra Nes til Nes på sørsiden av vannet som også var en flott opplevelse!.

Ettermiddag og retur til Hestad på speilblankt fjellvann.

Om du er på disse trakter med kajakk på biltaket kan jeg absolutt anbefale en runde på idylliske Viksdalsvatnet.

Å padle rundt Hestadfjorden er også en mulighet med samme utgangspunkt. Men jeg antar det er noe mindre spektakulært enn Viksdalsvatnet.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Ukategorisert Vestlandet

Havpadling på Sogndalsfjorden

Ferie med kajakk på taket i Sogn. Da er det muligheter til store opplevelser i all retninger. I dag var jeg tidlig oppe for å utnytte timene med godvær som var meldt. Med skiftende vær må en utnytte mulighetene når de byr seg.

Morgen på fjorden.

Historiske Fimreite ved utløpet av fjorden var dagens mål, og der er flott og idyllisk i godvær. Mer dramatisk var det nok i 1184 da Kong Sverres flåte kjempet mot Magnus Erlingson sine mange skip i fjorden.

Oppløpet til slaget var at en av Kong Sverres leidemenn hadde krevd inn skatt for å holde Julegilde på Leikanger. Dette gjorde fjord folket rasende og førte til videre strid som endte med at Magnus fikk hjelp av Danskekongen til å samle en stor flåte med skip. (Hele historien finnes på et oppslag på Nordnes).

Et historisk sus og en viss uhygge kan kjennes når kajakken glir over den blikkstille bukta.

Her ute var fjorden full av vikingskip da Kong Sverre møtte Magnus Eriksson i det store slage om makten i Norge i 1184.
Fjorden innover mot Sogndal.
Jordbruk og fiske har vært leveveien også her i alle tider.

Noen teltplasser finnes langs fjorden, men antakelig noe små til mange telt sammen. På en av Fimreite holmene var det fuglefredning. Turen tok meg omtrent 2,5t hver vei, så det er en passelig etappe for dagstur.

Fjorden er nokså smal flere steder og absolutt en flott naturopplevelse. Jeg så ørn og havoter underveis. En roysekatt hadde luktet sjokoladen min da jeg tok en pause, studerte meg på et par meters avstand før den pilte videre. En artig krabat!.

Omtrent tolv kilometer bukter fjorden seg fra Fimreite og innover mot Sogndal.
Gode gamle Odda ligger fortøyd ved land.

Bortsett fra hurtig båten var det fritt for andre båter, stilt og fredelig i fjorden.

Værmeldingen stemte nøyaktig og jeg fikk en god bør med vind og regn i nakken siste stykket tilbake til bilen.

Solen kom tilbake, og jeg tillot meg en is i Sogndal med oppsummering av turen. Det var absolutt verd å stå tidlig opp og komme seg av gårde. Et minne for livet!

Kategorier
Møre og Romsdal På ski

Topptur til Storebua fra Overøyane

Etter flere dager med høytrykk og sol på Sunnmøre kunne jeg ikke motstå å hente topptur skiene ut fra kjellerboden og kjøre til Stordalen. En noe kort planleggingsfase gjorde at det ble tur alene denne gangen.
Kvelden før hadde jeg studert kart for bratthet, skredvarsel og utløpssoner for skred og lagt ruten sikrest mulig i terrenget. Det er 24.April og snøen har satt seg nokså bra etter denne perioden med stabilt og kaldt vær.

Kart
Sporet opp viser i rød farge. Blå strek er mitt spor fra nedkjøringen.

Turen fra Parkeringen ved skitrekket er omtrent 10,5km hver vei og jeg brukte 4t 8min opp, og omtrent 2 timer ned og tilbake til bilen. Stigning er omtrent 1080m om en regner at parkeringen på Overøyane ligger fire hundre meter over havet.

Innover mot Storebua
Den runde Storebua med kan sees rett over mønet på denne gamle bygningen. Foran ligger den spisse Dyrdalstinden med sine 1371 m.o.h.
Fra Overøyane er det oppkjørt løype helt inn til bunnen av Jolbotn og enda videre for den som vil gå på turski.

Det er et bra stykke å gå fra parkeringen. Men Jolbotn er flott dal og absolutt verdt turen. Randonee ski er ikke det beste utstyret i flatt terreng som dette, men med gode støvler og skifeller går det nokså greit.

Gode gamle fjellski med solide bindinger hadde sikkert fungert meget bra denne dagen. Det er ikke nødvendig å bruke en månedslønn på ski for å komme seg på topptur, og med øvelse blir svingteknikken fort bedre.

Selv om det er kaldt og stabilt vær vil solen og stigende dag temperatur gjøre snøen våtere utover dagen. Løs og våt snø har lett for å rase, spesielt i fjellsider som vender mot solen, som på bildet under.

Mange skred har gått ned fra Storlihornet som passeres på venstre side på vei innover Jolbotn.
Det blir fort varmt under trøya i motbakke og sol selv om det enda er tidlig formiddag. I bakgrunnen ligger Jolbotn der jeg fulgte løypen oppover.

Tidlig morgen er et godt tidspunkt å begynne turen på. Stillet, fred og fast fin snø. Litt lengre oppe var det skispor mot toppen. Litt brattere enn der jeg tenkte å gå etter planen, men jeg fulgte disse siden de fulgte ryggen på åsene oppover. Som Monsen sier «følg rygg og vær trygg».

Det ble mange vendinger på vei oppover mot den store buen som toppen danner. Men gradvis ble stigningen slakere, og jeg var oppe. Vindstille, sol og utsikt over mange hundre fjell og topper. Alle stavtak og høydemeter var absolutt verdt dette!.

Fjell og topper i alle retninger. Med fare for å bomme gjetter jeg på at toppen til venstre er Slogen mens Jakta ligger omtrent midt øverst i bildet.
Blå himmel og hvite fjell så langt øyet kan se.

Nedkjøringen var veldig flott og passelig bratt de fleste stedene. Bortsett fra rett under toppen var snøen blitt mykere og fin å svinge i. Jeg rente med dalen der jeg hadde sett at terrenget virket tryggest.

I nedoverbakkene på slike ski har jeg opplevd at det går utrolig fort å komme på vidvanke om en mister stedsansen. Så orientering er minst like viktig da som på vei oppover. Å holde seg til sporene fra turen opp er nok lurt, selv om de kan forsvinne i snødrev og vanskelig å se på hard snø.

Oppsummert var dette en flott og nokså lang tur i terreng for det meste slakere enn tredve grader. Neste gang vil jeg ha med en liter vann og litt snacks å tygge på vei opp i tillegg til matpausen på toppen.

Kategorier
Møre og Romsdal På ski

En fjellski tur fra Østrem i Ålesund

Det er flere fjelltopper på denne store øya som strekker seg fra Dragsundet innerst i Skodjevika og vel helt ut til Nørvasundet i vest. Til daglig blir området på toppen av øya populært kalt for Emblemsfjellet.

Østrem er et populært startsted for skifolk takket være en god parkeringsplass og et stort løypenett oppe på fjellet som Emblem idrettslag holder i drift og preparerer.

Løyper fører fra parkeringen på Østrem til fjellet
Etter oppstigningen passeres Skibua før løypene fører videre innover fjellet

Bakken opp veien langs Østremselva får pulsen til å stige litt, men ikke brattere enn at den med god festevoks kan gås uten å lage altfor for mange fiskebein-spor i snøen. «Blå ekstra» fungerte bra denne kalde morgenen. Ved Skibua er det informasjon med løypekart og en populær samlingsplass for å diskutere skismøring og vær. Skibua kan brukes av de som er medlemmer av idrettslaget.

Fjellskiene glir godt også i disse fint preparerte løypene

Denne dagen har jeg ingen fast plan og velger løypen mot Storenakken og rundt Melsvatnet. Solen står lavt enda, og jeg går i skygge en stund mens området opp mot Østremsætra bader i sol og er mer populært. Likevel er det givende å gå her i fred og ro mens solen gløtter inn mellom trærne, og det eneste jeg hører er mine egne ski.

Stille og fredelig midt i langrennsløypen. Solen er velkommen etter en lang vinter

Der løypen vender tilbake tar jeg til høyre og kommer opp til Østremsætra og slår av en liten prat med et eldre par som er ferdig med kaffepausen og er klare for retur og nedoverbakker. Vi synser litt om løypen lengre oppe går rundt kubbane og tilbake til Østrem. Det varierer nok litt fra år til annet, og løypenettet er nok mest utbredt rundt påsketider.

Jeg fortsetter videre oppover og fortsetter mot vest langsmed Langevannet. Her slutter løypen, men fjellskiene flyter fint på snøen i retning mot gamle Emblemssæter. Noen spor i snøen røper at et lite dyr har valgt å gå over isen. Jeg funderer litt og tenker at dette dyret må være litt av en tøffing som bor, sover og spiser her hele vinteren uten telt og primus.

Jeg ser utover isen på Langevatnet
I fint terreng for fjellskiene

Når jeg kommer til demningen ved enden av vannet har den korte Januardagen begynt å skymes, så jeg snur og følger sporene mine tilbake. Turen videre rundt Kubbane blir i kupert og skogkledd terreng. Det får bli en annen gang.

Ved demningen på Langevannet

I går var det like flott vær, og jeg var oppe på Vasstrandegga(561m.o.h.) med fjellskiene. En fin avstikker om en har lyst på en liten topptur med slike ski. «Randonee» skiene er fine til høyere topper og bratte nedkjøringer, men fjellskiene er lettere å bevege seg med og gir etter min mening mer skiglede på turer som dette.

Dag går mot kveld og de siste solstrålene treffer linsen

Mest moro er tilbaketuren med flere fine nedoverbakker under rød himmel og med månen som er på tur over sunnmørs-alpene som selskap. Emblemsfjellet har mye å by på, både for den som vil mosjonere i det opplyste løypenettet, og for de som vil utforske resten av Uksnøya.

Kategorier
Møre og Romsdal På ski

November ski-tur til Høgsvora

Endelig skinner solen fra skyfri himmel, og mens nyhetene er preget av omikron virus, sprengkulde og skyhøy strømpris bestemmer jeg meg for å finne frem skiene og få litt frisk og ren luft denne Søndagen.
Det er meldt -14 grader på Høgsvora og måleren i bilen viser -10 når jeg parkerer ved campingen rett over veien for der løypen starter. Førti kroner vipses for parkering, og jeg er på vei oppover gjennom hyttefeltet på Sollisætra og videre opp gjennom dalen.

Høgsvora er en populær topp med kort vei til Ålesund, men i dag møtte jeg bare en håndfull andre på turen.
Kulden og korte dager gjør nok sitt, men når kroppen får begynne på motbakke stiger temperaturen raskt.
Etter noen hundre meter får dunjakka bytte plass med lettere antrekk. Underveis treffer jeg noen andre som er på vei til samme topp og alle gleder seg over det fine været.

Nederst i dalen sildrer det i elver og bekkene også i denne kulden. Etter passering av bekkene og noe kupert terreng nederst i dalen er jeg klar for bakkene oppover mot toppen.

Det er forholdsvis lite snø og kaldt så rasfaren er nok ikke betydelig, men tenker likevel det er best å holde god avstand til fjellsiden og terrengfeller på høyre side på vei oppover.

På toppen er det en svak bris, og når jeg stopper merkes det fort at det er mange effektive kuldegrader. Jeg er glad jeg har med en tørr ulltrøye og bytter i en fart. Lue, votter og dunjakken må igjen på. Noen minutter sittende med termosen og lunsj er et høydepunkt på turen.

Noen andre har også sett seg ut Høgsvora denne iskalde Novemberdagen.

En blir sjelden alene på slike turer og de jeg møter underveis blir en del av opplevelsen.
En spøkefugl spør om jeg har tenkt å renne ned den stupbratte siden mot øst, nei.. så god er jeg ikke på skiene og den ruten er neppe tilrådelig.

Turen ned var flott med gode svinger i puddersnø. Det kan ikke festes til film og bilder, men må oppleves. Litt mer snø ville dekket steiner som stikker opp enkelte steder nedenfor toppen.

Dørstokken hjemme er nok høyere å komme seg over på denne årstiden, men det er sjelden jeg angrer når jeg tråkker over den andre veien etter en dag som dette.

Kategorier
Møre og Romsdal Til fots

Gullmordalen og Brunstadhornet i Sykkylven

Denne helgen tok jeg med telt og gikk opp Gullmordalen fra Velleseter. Turen ble ble til underveis, men Brunstadhornet og Urkedalsegga var foreløpige mål.
På denne tiden av året er det mulig å gå slike turer med en noe lettere sovepose. I alle fall om man ikke er i høyfjellet.

Om en vil slippe å bære for mye utstyr ligger DNT hytten Velleseter nede i dalen. Et flott utgangspunkt for dagsturer til de mange toppene i dette området.

Første dagen gikk jeg fra kraftverket på Brunstad og slo opp teltet oppe ved Gullmordalsvatnet.

Magisk kveldslys på Brekketindane etter solnedgang
Magisk kveldslys på Brekketindane etter solnedgang
Teltet mitt med høye fjell i bakgrunnen.
Tidlig og kjølig morgen med Brekketindane i bakgrunnen.

Neste moren gikk jeg videre gjennom dalen som fører ned til Langsætra og tok en god pause. Herfra er Urkedalsegga innen rekkevidde, men opp dit ble det ble ikke tur denne gangen.

Velleseterhornet med den gamle Langsetra i forgrunnen
Velleseterhornet med noe av den gamle Langsetra i forgrunnen

Gullmorbreen har minket mye siden kartet mitt ble laget og turboken min beskriver dette som en bretur. Det er visst lenge siden.

Liten isbre over et vann
En del av Gullmorbreen. Denne har minket mye siden turkartet mitt ble laget.
Magisk kveldslys på Brekketindane etter solnedgang
Magisk kveldslys på Brekketindane etter solnedgang
Kveldslys med Straumshornet til høyre
Utsikt fra teltet. Kveldslys med Straumshornet til høyre

Neste dag våknet jeg tidlig.Det var rim på ryggsekken ute og tåke i fjelltoppene.

Spisse og dramatiske fjelltopper i tåke.
Dramatisk landskap med de spisse tindene innhyllet i tåken

Klokken ni på morgenen var jeg oppe på Brunstadhornet. Tåken er borte og det er vindstille, sol og en utrolig utsikt. Det er flott å få starte turen tidlig før sola begynner å varme. Luften er ren og klar og fjellet er uforstyrret.

Fjellet Slogen
Den spisse toppen Slogen ruver i landskapet

Når jeg tenker på min mormor som brukte å gå fra Brunstad til Urke på besøk, så må hun ha vært sprek. De var nok sterke på den tiden og vant til å gå langt i fjellet. Bjørn var det nok også i disse fjellene på den tiden.

Denne helgen tråkket på noen av den samme stiene. Dalen og fjellene rundt byr på store opplevelser, også i vår tid.

Kart over området
Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal Vestlandet

Kajakk langtur fra Ålesund til Bergen

Snart er det sommer og ferie! Hva skal jeg bruke den til har surret i bakhodet en stund og en spennende og halvgal ide har begynt å ta form. Jeg er ikke den første som har padlet strekningen Ålesund-Bergen, men nå har jeg muligheten.

Planen er å bruke god tid slik at jeg får sett mest mulig, nyte livet og ha muligheten til å padle utsatte strekninger i godt vær.

Ruten og steder jeg ønsker å stoppe på er foreløpig plottet inn på kartet. Av erfaring vet jeg at turen neppe blir akkurat som planlagt, men å ha en god plan er likevel viktig.

Planen er også å spise mye selvfisket fisk underveis, men båten blir nok full lastet likevel.

Kjell i kajakk 2020
Ettermiddagstur ved Ålesund

Dette innlegget vil bli oppdatert underveis så langt som mulig, forutsatt at jeg har nok strøm. Det blir helt sikkert både flott og spennende!

07.07: Båten er klar, og selv prøver jeg å bli det før den lange ferden. Mange detaljer må klargjøres og forberedes. Men forberedelse er jo også nesten like kjekt som å padle!.

Klar for langtur

Det verste er å se på havet som har ligget som et speil i dagesvis mens jeg har innspurten på jobb. Kanskje treffer jeg venner underveis sørover. Det gjenstår å pakke klær og en passende mengde med mat.
Ei skikkelig tur-kake med havregryn, smør, sukker,egg og mye annet godt er i alle fall laget for påfyll av energi mellom frokost og middag.
Lørdag er planen å starte kl.10 med noe slingringsmonn. Det viktigste er å ikke stresse slik at alt kommer ombord :).

10.07: Turen er i gang og no er jeg på Borgarøya som er et handelssted fra 1600 tallet. Turen har gått fint med vindstille over Breisundet og bris langs Flø og hit.
På fjorden møtte jeg ms. Polarstar på vei utover og hørte godlyden av den gamle maskinen. Jeg telter her i natt og vurderer været i morgen tidlig. Jeg får lage middag og gå en tur rundt på øya i kveld :).

Borgarøya

11.07: I dag har det vært motvind og jeg har tatt pause her ved Moltustranda for å se om det løyer.
Antakelig telter jeg her til i morgen. Jeg har strøm, men slår av mobilen når jeg ikke trenger den.  Ellers en flott om enn litt kort etappe gjennom Herøy. Flott er det her på holmen også!.

Lisje Langholmen
Fra Langholmen med Skorpesundet i bakgrunnen

12.07: Er nå i Honningsvåg på Stad. Jeg endret på ruten og padlet utsiden av Kvamsøya  så det var i le for vinden. Hadde en god pause der og ventet til det spakna før jeg padlet videre hit.
Det er flotte forhold på sjøen så vil prøve å bli ferdig med Stad mens været holder seg slik. Turen hit var storslagen og her er utrolig flott! Jeg får hvile og se hvordan været ser ut i morgen.

Honningsvåg

13.07: Jeg skulle gjerne sett nærmere på Honningsvåg men det får bli en annen gang. I dag padler jeg herfra ca. kl. 09 med kurs til Selje, Eventuelt Måløy. Det er meldt lett/laber bris.

kl.13.30: jeg har lunsj ved en lun molo ved på Køyla ved ytre Fure. Det er godt å få av seg våte klær og tørke opp. Neopren spruttrekket lekker for mye og det blir fort mye sjø i sittebrønnen. Det blir vått og kaldt, kajakken blir tung og stabiliteten dårligere. Slett ikke bra for sikkerheten i åpen sjø. Jeg angrer på at jeg ikke tok med nylon/plast trekket som sikkert hadde fungert bedre. Heller et tett trekk enn ett som isolerer, men lekker som en sil!
Strekket videre til Selje blir i sol og vindstille så da padler jeg dit i shorts. Turen rundt Stad gikk fint, men noravinden er seg selv lik og var frisk rundt Kjerringa med hvite bølgetopper. Akkurat slik at jeg fikk føle på Stad uten at det var truende. Stad har ofte sitt eget vær som kanskje også er påvirket av havstrømmer med ulik temperatur.
Det gikk i alle fall fort med vinden i ryggen. Ei båre klarte å hekte løs den lille røde pakksekken som var festet på akterdekket bak sittebrønnen med en dårlig karabinkrok.

Elendig karabinkrok

Jeg visste fjæren på kroken var defekt, men trodde ikke at dette var mulig. Så lommeboken og brillene flyter der ute et hvis noen finner en rød pakksekk. Jeg får prøve å ordne det i Måløy.

Stadhavet må en ha stor respekt for og helst bør det være minst to erfarne padlere sammen på dette havstykket der været skifter hurtig og mange store skip har forlist opp gjennom historien. En etappe med storslagne opplevelser og mektig natur var det i alle fall!

Gårdene klamrer seg fast i fjellet helt ute mot storhavet på Stad
Opptørking på Køyla

No er det kveld og jeg sitter ved Selje klosteret og ser tilbake mot Stad. Både kropp, øye og hode har fått mye å fordøye i dag så det skal bli godt å krype i posen.
Har funnet en fin teltplass ved sjøen. I morgen går antakelig ferden videre til Måløy.  Fisking har jeg ikke prøvd enda for tiden har gått til å padle og tenke på fremdriften. Kanskje blir det mulig senere i smulere farvann. Mat har jeg nok av enda, og har også med reserve briller.

Kveld på Selje
Selje
St. Sunniva skal ifølge sagnet ha gjemt seg her og blitt begravet i denne hulen av et ras etter å ha flyktet fra Irland rundt år 1000. To bønder på vei med båt til Trondheim så et merkelig lys fra hulen og Sunniva sin kropp ble senere funnet like hel her. Etter dette ble hun vernehelgen for Vestlandet.

14.07: Det er full sommer her på Selje så har badet. Drikkevann fant jeg i elven ved klosteret , selv i slikt tørt vær. Det var nok drikkevannskilden i gamle dager også. Padler no i ettermiddag til Måløya på flatt hav i lett bris.

Måløy
Makrell på primusen

Rundt kl.19 passerte jeg under Måløybrua etter en nydelig tur over Sildegapet med matpause med kake på Silda.
Hadde ute dorgen og fisket to makreller underveis. Det var godt med fersk fisk etter flere dager med medbrakt turmat!.
I morgen skal jeg kjøpe litt forskjellig. Antakelig kan jeg betale med Vipps siden jeg heldigvis har mobilen.

Fra Måløy
John Churchill med sekkepipen i Måløyraidet

15.07: En rolig dag i Måløy her jeg har sett Dronning Sonja sin utstilling og Måløyraid  senteret. Begge deler er absolutt å anbefale!
Jeg har fått wook med kylling hos Torget mat som var nydelig. Folket her er tydeligvis  vandt med sjøfarende og utrolig  hjelpsomme.
Vil vurdere å padle et stykke til i kveld hvis det er fint på sjøen.
Kaptein Martin Linge padlet Bergen-Ålesund i selvbygger kajakk i 1929 for å besøke sin mor. Siden jeg hørte om dette for mange år siden har tanken om å padle samme strekning vært spennende. Uten sammenligning for øvrig. Jeg får tenke på Martin hvis jeg får mer motvind på turen.

Måløybrua

16.07: I dag padlet jeg tidlig fra Måløy og er på vei ned fra Hornelen. Det er ruskevær så jeg telter sikkert her i natt. Det er ikke sikkert det er mobildekning nede ved sjøen, men i alle fall venter teltet der og to store makreller jeg fisket underveis i dag tidlig :).

17.07:  Det er kuling fra sør og jeg har ligget lenge og hørt på vinden ute. Laget Bergensk fiskesuppe  med småsei og makrellkraft til frokost. Ser ut som uværet skal vare til i morgen kveld . Jeg får rusle en tur til Hunskår som ligger like ved her.
Det ser ut som mør pølsen og kjøttpålegget ligger igjen i Måløy der jeg pakket sammen i halvmørke uten briller. Men det gjør ingen ting. I kveld blir det stekt lyr på primusen, fisket fra land :).

Lyr
Hunskår
Ved Hornelen
Regnværet laget mye vann i elvene som fristet til en tur ut av teltet med kameraet

Når en ferdes såpass sakte får en ofte god tid til å vurdere vær og forhold. Det er sommer med god temperatur i både sjø og luft. Det gir generelt større margin mot nedkjøling og økt komfort. Men kalt og vått  sommervær over tid bør ikke undervurderes.
En lærdom så langt er at små detaljer kan lede til større problem. Det som kan gå galt vil oftest gjøre det på ett eller annet tidspunkt.

18.07: Det verste uværet er visst forbi. Vind og regn jeg opplevde i teltet i går var voldsomt. Rednings skøyten passerte forbi her mens det var på det verste. Det er betryggende at dyktige folk passer på.
Jeg tviler ikke på at fjordene her fort kan gi heftige padle forhold med sterk strøm og fallvind fra fjellene. I dag har jeg tenkt å padle til Vingen, og kanskje videre hvis været er ok.

Ved Hennøya
Tid for middag og hvile

I kveld telter jeg i ei fin vik på fastlandet like ved Hennøya. På neset  her står en vindmåler, og jeg tror Kalvåg kan sees herfra langt mot sør. Dit har jeg tenkt å padle i morgen.

Mot Kalvåg

Det er oppholdsvær så jeg får tørket alt som ble vått i går. Det eneste som holdt tett var det snart tredeve år gamle Helsport teltet.
Jeg var innom Vingen, men der var ilandstignings forbud pga. helleristningene Det er forståelig at de ikke ønsker fri ferdsel i et av Norges største slike felt. Men guidet tur fra Kalvåg er mulig.
Dagens fangst ble tre makreller så har spist ei solid fiskesuppe til middag . Spekepølse og pålegget dukket også opp i en krok av båten jeg hadde glemt. Så nå kan jeg leve her i sus og dus  :).

19.07: No er jeg ved Skarstein i ei lun stø og valgte å krysse fjorden for å komme meg over før brisen som er meldt. Jeg kryper ned i fjellduken, tar meg ei kake og ser om det spakner litt.
Det har liten hensikt å slite seg ut selv om det går greit i litt motvind også. Jeg får studere litt på vindmøllene på fjellet imens.

Fra Skarstein

No er det kveld og jeg er i Kalvåg. Vinden frisket på  fra sørvest men jeg padlet langs land. Her er campingplass ved sjøen. Her bor også noen dykkere som sier jeg skal få smake kamskjell som de har sanket. Det blir spennende!. Jeg padler ikke videre før det blir bedre vær.

Bontlabo camping

Dykkerne var et par fra Bergen hvor han også var en dyktig kokk. Hans bror var med. Prøvesmakingen endte med fire runder med skjell tilberedt på tre måter. En smak og en opplevelse jeg alltid vil huske. Litt av en velkomst og lykketreff for en nokså sliten og kald kajakkpadler! 🙂

Kalvåg

20.07: I dag er været bedre og jeg begynner å padle  ca.17 videre langs de ytre øyene mot Florø.
Jeg startet dagen med å gå til fyret Kjerringehalsen på vestsiden. Innsiden av Kalvåg virker nokså skjermet av alle holmene i skjærgården. Her er sol og det virker som noravinden spakner mot kvelden, som den ofte bruker å gjøre. Men ikke alltid.

Underveis var jeg på land på Gåsøyna og pratet litt med de som har feriebolig og holder husene fra ved like.
Jeg er no i inste Dombesundet og i le. Ved Kvanhovden fyr måtte jeg justere med et par støttetak. Slike steder er sjøen ofte mer urolig en først antatt, ofte på grunn av strøm og returbølger fra land.

Det viktigste er å senke skuldrene, sitte lavt i båten, puste og fortsette å padle. En havkajakk lastet på riktig måte med lavt tungdepunkt er laget for krevende forhold på sjøen, og etter hvert kommer også den gode følelsen av kontroll og mestring.
Gode beslutninger og planlegging  på forhånd er avgjørende for en vellykket ferd på havet, så vel som andre steder. «Bruk vettet» er det beste rådet jeg har fått, fra redningsskøyta for mange år siden.

21.07: I dag er jeg på øya Vevlingen og været er strålende. Etter frokost med bakevarer fra Kalvåg tenker jeg å følge øyene innover og håper å komme til Svanøya i kveld. Klokken er fire og jeg bader i sjøen på Furøya rett utenfor Florø.

Vevlingen med Kinn i bakgrunnen
Fra Vevlingen
Fjellet Alden med toppen «Den norske hest»
Stabben fyr ved Florø

Det er relativt skjermet farvann og fin værmelding videre så jeg pakker ned tørrdrakten og skifter til lettere klær. Brufjorden er likevel åpen nok ved noe vind. Sjøvannet som skal inn og ut av den lange Førdefjorden kan sikkert også lage mye strømsjø.
På varme dager blir det fort kondens i pakksekker som ligger på dekk. Det er spesielt et problem for elektronikk og foto utstyr. I solvarmen blir nok utsiden av sekken varmere enn innsiden og luften innvendig vil kondensere. Skjærgården ved Vevlingen var utrolig med trange sund og mye å se. Det er omtrent to timer igjen å padle til Svanøya. No skal jeg spise ei kake :).

Klokken er 21. No har jeg fått opp teltet og laget mat her på Svanøya. Her er flott og dette er utvilsomt Sunnfjords perle, som den også kalles!

Hovedgården på Svanøya
Olavskrossen. Opprinnelig et seilingsmerke fra Brandøysundet

22.07: Så langt i dag slapper jeg av her på Svanøya. Jeg ser noen mørke skyer og vil helst slippe å padle rundt Staveneset i hvitsjø fra nordvest. Etter det jeg har sett så langt blir vinden som regel i øvre en del av 5-9 m/s, som er meldt. Jeg går heller en tur her på øya og ser hva som skjer  etter hvert.

Klokken er 21 og vinden har faktisk spakner helt. Da lar jeg meg ikke be to ganger og setter kursen videre sørover.

Svanøy

23.07: Jeg er nå på Vardholmen som ligger i et riktig flott område med smale grunne sund mellom små holmer. Har sovet i lyngen og våknet 10.30 til strålende sol. Jeg vil padle videre mot Hardbakke etter frokost.

24.07: Det er Lørdag og turen har vart i to uker. I går kveld kom jeg hit til Hardbakke i Solund i flott sommervær. Her møtte jeg Audun med hunden sin Smokie på tur med seilbåten.
Jeg ble invitert om bord og fikk ankerdram og nydelig bacalao. Egen lugar og mitt livs beste dusj fikk jeg også der ombord. Det kunne ikke passet bedre og jeg er evig takknemlig.
Audun er en erfaren havpadler jeg kjenner. Velgjører og ildsjel fra gjengen i padlegruppa «PØV» på Valderøy. Det er nok han som har sådd kimen i mitt hode til denne turen, og jeg vet han veldig gjerne ville ha vært med. Fjordene og fjellene ligger der, så flere anledninger byr seg helt sikkert.

En ørn unge holder oppsikt i Steinøysundet
Audun og Smokie på tur

Navigasjons systemet i seilbåten viste at jeg har padlet 131 nautiske mil, og har igjen ca.47. Jeg velger nok indre led videre til Bergen når Sognefjorden er passert. Jeg padler etappen over fjorden i ettermiddag.

Hardbakke
Redning skøyten Gustav Henriksen

Her jeg telter i kveld heter det Krosshavn. Det er ei strand i hver ende av teltet så det kan bli vanskelig å velge i morgen tidlig :). Mjåsundbrua kan sees i bakgrunnen.
Det var flott over Sognefjorden med flau bris. På vei hit fikk jeg følge av to niser og fisket en makrell og to lyrer underveis. Så stekepannen ble full og jeg mett.

Krosshavn
Krosshavn

17.15: Jeg forlater Hardbakke og vil padle over Sognefjorden. Det er helt vindstille og overskyet.
19.20: Passerer akkurat fyrlykten i Syllingsvåg og er nå i skjermet farvann.

25.07: Klokken er tolv og jeg padler videre. Det tar rundt en time fra jeg begynner å pakke til jeg sitter i kajakken.
Jeg har tenkt på at skuta min mangler et navn og tenker det må bli «Villaksen» som også har noe grønnfarge på ryggen når den er i sjøen. Været er flott så har oppe flagget. Da er jeg også mer synlig for hurtiggående båter. De er jeg livredd for her jeg sitter på havets overflate.

Ved Krosshavn

Når en båt kommer i stor fart rett mot kajakken så kan jeg ikke vite om båtføreren har sett meg, eller kanskje koker kaffe mens autopiloten styrer. Om han endrer litt på kursen så er det et tydelig signal om at jeg er observert. Men de fleste er heldigvis flinke båtførere og holder avstand.

Klokken er tre og jeg lager lunch og bader. Blir i Jektholmsundet mens dagen er på sitt varmeste. Tørrdrakten ligger i pakksekk på frem dekket. Her er også god utsikt til Mongstad anlegget på andre siden.
For første gang på turen hører jeg gresshopper. Tenker jeg vil ta meg god tid langs leia til Bergen mens været er slik som dette :).

Ved Mongstad

Klokken er 20 og teltet er oppe her på sørspissen av Bakkøyna. Ei fin tid å avslutte padlingen på. I dag har jeg ikke prøvd å fiske for jeg må spise laksekarbonadene jeg kjøpte på Svanøya. Det blir med potetstappe og masse ekte meierismør :).

Breivika på Bakkøyna
Kveld på Bakkøyna

26.07: I natt mens jeg sov som et fjell, har den utrolige floa vært helt oppe i teltinngangen og kortsluttet batteripakken min. Fyrstikker og mobilen har heldigvis overlevd, men maten er blitt ekstra salt. Kajakken hadde jeg fortøyd da lignende tilfeller tidligere har gitt meg en lekse.

Her, som ellers i livet handler det om å fjerne risikofaktorene før de inntreffer. Altså en ny lærepenge her.

Har no padlet gjennom saltvannslusene ved Lindås som et åpne for fri ferdsel med båt.
Bjelkesundet var utrolig fint å padle med trange sund som bukter seg gjennom landskapet. En pensjonist jeg møtte i kajakk hadde padlet her i tjue år og blir aldri lei. Han tipset meg om slusene ved Lindås.
Det ser ut som dette er det siste jeg får skrevet før jeg får ordnet med strøm.

27.07: Kom til  Bergen kl.15 og har fått mobilen til å lade. Ladekabelen var også defekt. No gjenstår det å prøve å få kajakken med på Hurtigruten tilbake til Ålesund.
Jeg teltet på Tvetholmen i natt og hadde en fin tur hit. No er det ei regnbyge her, som på holmen i dag tidlig.

Bergen

29.07: No sitter jeg om bord i MS Polarlys og drives frem av rundt ti tusen hestekrefter hjem til Ålesund.. Det er litt av en følelse å ha på sandaler og t-skjorte og bare sitte å nyte.
Ruten Startet 20.30 og går nært der jeg først hadde tenkt å padle inn til Bergen så da får jeg får sett hvordan det ser ut her også.
Hurtigruten var utrolig hjelpsomme og tok kajakken om bord. For en service når det trengs som mest!

Uten all hjelp og støtte jeg har fått underveis ville turen utvilsomt blitt langt mindre trivelig og mye mer komplisert.

Med MS Polarlys fra Bergen
Med Hurtigruten over Stad på vei hjem. «Stålet» kan sees på styrbord side

Dermed er nok eventyret over for denne gangen. For det har det virkelig vært. Samlet sett var jeg heldig med været, og sommeren er ei fin og mild tid for en slik tur. Det har også vært lærerikt og heldigvis uten alvorlige uhell.

Total distanse ble 381 km padlet på 72 timer og 15 minutter.

Det viktigste er å ha respekt for havet og la været bestemme fremdriften. Da får en også mulighet for noe restitusjon og spise skikkelig underveis. Det er ofte mest vind og småbåt trafikk  midt på dagen.