Kategorier
Kajakk Vestlandet

Til Stryn med kajakk

Padling og fisking på Oldevatnet

Gytri camping er et fint utgangspungt for å padle kajakk på Oldevatnet. Her satte vi opp teltene og satte kajakkene på vannet neste morgen. Værgudene var i godlynne og vatnet ligger speilblankt. Med fiskekort regnet vi med å lure ørreten langs den tolv kilometer lange turen rundt vannet.

Utsikt over Oldevatnet fra teltåpningen tidlig morgen.
To kajakker på Oldevatnet
Øystein og Fredrik på vatnet.
Fredrik fisker fra kajakken
Fredrik prøver fiskelykken fra kajakken.
Oldevatnet virker lite på kartet, men det er omtrent tolv kilometer om en padler rundt langs land.

En liten ørret ble fangsten denne gangen. Den ble til grillmat mens historien om fangsten gjorde fisken større utpå kvelden.

Lovatnet

Neste dag lastet vi kajakkene på biltaket og kjørte til Lovatnet. Vatnet lå foran oss som et smaragd grønt speil hele veien innover mot Nesdal og Kjenndalsbre fjellstue.
Oppe i Ramnefjell viser fortsatt tydelig spor etter rasulykken i 1905 da fjellet rate ut og flodbølgen herjet bygdene langs vatnet.

Kajakk på grønt fjellvann
I det trange sundet ved Nesdal er det flott. Fra kajakken ser vi store steiner fra raset like under overflaten.

Men tiden leger alle sår, og naturen her inne er like vakker som den også kan være lunefull. Opplevelsen av å gli på overflaten og la blikket vandre rundt får tankene til å dreie seg om lite annet enn ren nytelse.

Tre kajakker padler på grønnt fjellvann
Etter lunsj ved Nesdal gikk turen videre innover til Kjenndalsbre fjellstue.

Snart er vi i enden av vatnet og tar en god pause i Nesdal før retur til bilene.

To kajakker på Lovatnet
Ettermiddag og på vei tilbake på det blikkstille vatnet.

Oppsummering

Oldevatnet og Lovatnet er naturperler, og med kajakk får en mulighet til å oppleve også disse flotte delene av Stryn.

En varm sommerdag gir mulighet til å pakke ned tørrdrakten og bruke noe lettere antrekk.

Hva som kan følge med kajakken fra sjøvann til ferskvann kan være vanskelig å vite. Men siden det er et miljø som er forskjellig fra havet vil jeg anbefale å vaske kajakken med ferskvann før den brukes i slike vann. For å være på den sikre siden.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Langevågsholmane

Rett utenfor Langevåg ligger store og små holmer tett, omtrent tretti stykker til sammen. En stille dag tidlig i September bestemte jeg meg for å padle over fjorden og bruke dagen her ute.

Hessafjorden kan være værhard så det er best å sjekke værmeldingen og ta sine forholdsregler.
Sikkert er det i allefall at vi som bor her har et svært flott område for havpadling nesten rett utenfor stuedøren!

Gamle murer ved sjøen
Rester av en gammel bygning i Urvika. Kanskje et fiskemottak fra den gangen sildefisket førte store rikdommer til land.
Geiter i skyggen på Storholmen
Geitene kjøler seg ned i fjæra første dagen i September.

Under er et kart over området. Ikke bare holmene er flotte, men også å padle langs land og besøke den gamle Devold fabrikken er absolutt å anbefale. Der kan en få både klær, mat og kaffe, om noe av dette mangler om bord. Ved kaien ligger det flotte dampskipet Thorolf fortøyd.

DS Thorolf fortøyd ved Devoldfabrikken
Skandinavias eldste dampskip bygget i tre ligger fortøyd her ved Devoldfabrikken i Langevåg.
Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Langtur i kajakk på Midfjorden

Dette innlegget er fra kajakkturen til Midfjorden og området rundt siste dagen ei August 2020. Jeg var med venner og vi hadde en flott tur under varierende forhold.

Kajakkene ble lempet av og bilene parkert i Leirvågen et stykke fra Vestnes. I lav ettermiddags sol gikk turen ut fjorden til Futholmen ved den historiske øya Tautra.

Midfjorden
God stemning i ettermiddags sol, til tross for en del vind når vi krysser over fjorden.
På Midfjorden i kajakk
Første ettermiddag på fjorden.

Det er ikke alltid lett å finne plass til syv telt på en liten holme der terrenget er nokså kupert. Men til slutt finner alle en liten bot for kvelden og det oppblåsbare liggeunderlaget kompenserer godt for kuler og stein.

En liten mygg, «knott» er svært aktiv her ute, og millionvis av de ønsker svette padlere velkommen. Til tross for størrelsen biter de små krypene skikkelig fra seg.

Når bålet også ble fyrt opp måtte knotten rømme og resten av kvelden kunne nytes med gode historier og løsning av verdensproblemer.

Tra kajakker langs Futholmen ved Tautra
Kvelds stemning før første overnatting på Futholmen.
Middag på Loholmen i mørke med bål
Maten smaker nydelig etter mange timer i kajakken. Mørket kommer tidlig i slutten av August og bålet lyser godt opp.

Neste morgen lovet godt med blå himmel og sol. Jeg var tidlig oppe og ruslet en tur rundt holmen mens morgensola steg opp i øst.
Snart luktet det egg og bacon over holmen og pakking til neste etappe var like etter i gang.

På Futholmen
Morgenstemning og pakking for en ny dag.

Midt på fjorden under kryssing til Otrøya dukket det opp et lasteskip i det fjerne. Spørsmålet som melder seg ved hver slik situasjon dukket opp igjen. Vente, eller padle raskere og passere foran?
Vi valgte å samle oss og vente, som viste seg å være lurt. Disse skipene kommer gjerne med rundt 20 knops fart og det beste er ofte å vente istedenfor å prøve, og kanskje komme på kollisjonskurs.
Da kan det fort bli panikk og dårlige beslutninger både hos styrmannen på broen og padlere som kanskje padler i alle retninger. Den store propellen suger vannet ned langs skroget før den akselererer det akterover for å gi skipet fremdrift. Å komme inntil skutesiden med en liten kajakk blir antakelig lite trivelig.

Vel over fjorden glir vi videre langs Otrøya mens praten går livlig. Et gammelt torpedobatteri passeres. Det ser ikke ut til å ha tatt skade av årene siden 2. verdenskrig da det ble bygget som en del av «Festung Norwegen». Betongen er uten sprekker og mørke glugger speider fortsatt utover fjorden gjennom solide murer.

Gammelt torpedobatteri i Midfjorden
Dette torpedobatteriet fra 2.verdenskrig er i forbausende god stand etter så mange år ved sjøkanten.

Årneset ved innløpet til Midsundet var et passende sted for å strekke på beina og innta lunsjen. Lene var den eneste som våget å bade mens vi karene satt på land og hadde nok med kaffe og matpakken. Vinden kom plutselig fra Nord og like etter bar det hvitt i Midsundet.

Fra Otrøya i Midfjorden
Lunsj og bading i September.
Fyrlykta på Årneset i Midfjorden
Fyrlykta på Årneset viser vei ved innløpet til Midsundet.

Pausen med påfyll av mat og drikke kom godt med der vinden rett imot gav en frisk tur til Midsund. Der fikk vi nye krefter med god mottakelse og is i sola på den lokale kroa.
På tilbaketuren under broa over Midsundet var humøret høyt mens vinden gjorde at vi nesten slapp å padle for å holde god fart mens vi passerte under Midsund broa.

Dårlig vær og kald vind gjorde at ruten ble endret og teltene ble i stedet satt opp på Storholmen ved Dryna. Hit kom også den åttende padleren som hadde reist fra jobb og hjem for å få et par dager på fjorden.
Frisk vind holdt i alle fall knotten borte, og ei lun vik bidro til nok en trivelig kveld.

Bål i fjæra
Bålet varmer godt og jager mygg og klegg mens vinden blåste friskt fra Nord på andre siden av holmen. Litt vel stort ble det nok..

Flåtten trives på holmer der hjort svømmer i land og sauer beiter. Mange av denne lille edderkoppen ble oppdaget og plukket av både underveis og da turen var ferdig.

Neste morgen var det fortsatt nordavind og vi gjorde unna frokosten raskere enn vanlig for å komme av gårde før vinden frisket på.
Etter å ha pakket kajakken et par dager begynner ting å gå seg til og jobben blir mer rutinepreget.
Lene hadde funnet et Norsk flagg på holmen som nå var festet på flytevesten og vaiet flott i vinden. Nå var vi klare!

På utsiden av Drynja øket vinden gradvis og sjøen ble grovere. Kajakken min, en Tahe Marine Wind 555 ligger godt i sjøen med lite vindfang.
Roret er kjekt å ha ved siden av senkekjølen under slike forhold for å enkelt justere kursen. Høyere fribord hadde vært bra, men den bærer seg likevel godt selv med såpass tung last. Joda, absolutt fornøyd til tross for at tauet tauet til dekksukene har en latterlig dårlig innfesting. Her må jeg til med nye fester av et materiale som ikke ruster.

Tre bukker beitet på øya og var tydelig skeptiske til nye innbyggere da vi steg i land på Storholmen etter dagens økt. De glodde på kajakkene og på teltene da jeg kikket ut av teltet neste morgen, men ellers ikke å se. Kanskje var de redde for å bli grillet på bålet kvelden i forveien.

Telting på Storholmen
Morgenstemning på Storholmen. Bukkene holder nøye oppsyn med hva som skjer på holmen deres fra god avstand.

Siste dagen padler vi rundt Tautra og krysser igjen fjorden tilbake til bilene. Eventyret er over for denne gang.

En kajakk padler på Midfjordfjorden
Padler på Midfjorden i morgensolen.
Kajakker på Midfjorden
Sol og regn på vei tilbake til Leirvågen.

Spesiell takk til Øystein og Fredrik som stod for planlegging av denne flotte turen!

Video
Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal Til fots

Med kajakk og fjellsko i Sande

I blåtimen har en voksen hav-oter trengt seg inn på en annens område, og en vill slåsskamp finner sted før de med ville skrik havner i sjøen der kampen fortsetter til den ene gir seg og svømmer vekk.

Slikt kan man plutselig oppleve hvis man sitter stille i fjæra her langs den ville kystlinjen her ute i havgapet i Nordvest. Det er ikke sikkert en rekker å ta bilde, men minnet har man likevel for alltid. Naturen er vill, med kupert kyst terreng, sandstrender og frodige øyer.

Hvis den første Sunnmøring kom padlende rundt stad med skinnbåten sin, så er det ikke så rart om øyene her ble valgt som boplass. Historien som følger er fra en kajakktur mellom øyene i August 2020.

Larsnes

Fra Hallebygda på Larsnes
Fra Hallebygda

Her startet turen, og kajakken ble sjøsatt fra den flotte småbåthavnen i Grønevika.
Larsnes og Hallebygda kjenner jeg godt, for her bodde mine besteforeldre som vi ofte besøkte med båt i min oppvekst. Larsnes mekaniske verksted er kjent for å bygge gode skip, og en fiskebåt står i slippen når jeg glir forbi kommune senteret.

Den sørvendte Hallebygda strekker seg flott utover Sandsfjorden og øyene utenfor. Trange sund og små holmer langs land gir en fin tur langs land, og en avstikker opp til Halleosen. Strømmen er stri og Hallevatnet tømmes for sjø. Hallebygda er slik jeg husker den, og den gamle skolen der min far sprang rundt som gutt står enda, godt bevart nede ved sjøen.

Voksa og Sandsøya

Naust og båter på Sandsøya
Naust og båter på Sandsøya.

Lengst ute mot Vest ute på Voksa ble kajakken tømt og teltet satt opp på land. I slikt kupert landskap med stein er det ofte litt utfordrende å finne en god teltplass. Men med tiden til hjelp og noe bæring av kajakk og utstyr står teltet tilslutt på fast grunn over flomålet.

Utpå kvelden ble fiskelykken testet og to små lyr halt på land og til steikepanna på primusen. Fersk fisk er utmerket sovemedisin, og det eneste jeg registrerte den natten var bølgeskvulp nedenfor teltet når floa var på sitt høyeste.

I dag er her rundt 30 fastboende og mange har hus her bare som feriebolig. På Sandsøya fant jeg gravstedene til mine til mine oldeforeldre og tippoldeforeldre. I kajakken over vika til Sandsøya var det ikke vanskelig å forstille seg at nettopp her har de seilt og rodd for levebrødet opp gjennom tidene.

Ved Voksa ligger Hestholmen og Flatøyna. De grunne sundene og området rundt øyene ellers er et virkelig flott område å padle i.

På Sandsøya kan en tilbringe hele sommeren, eller minst et par dager om man skal se hele øya.
Dolsteinshola som er en heller havet i forhistorisk tid har gravd langt innover i fjellet. Det henger et tau en kan bruke for å komme helt til bunns, men da bør man i alle fall ikke ha på findressen. Fra stien kan en også gå til øyas høyeste punkt «Rinden» og sti langs fjellryggen videre mot øst og ned til bebyggelsen.

Sandshamn var et stort fiskevær på 1800 tallet og er i dag en populær havn å besøke for småbåtfolket. Fiskernes hus som tidligere var plassert på Flåvær selger god middag og er absolutt verdt et besøk.

Kvamsøya

Motiv fra Kvamsøya
Fra Kvamsøya

Skal en lete etter den første Sunnmøring så er Kvamsøya rett plass å begynne. Her er det funnet de eldste spor etter bosetting på Sunnmøre. De store gravhaugene vitner om at betydningsfulle personer må ha holdt til her ute den gangen.

På en stille dag som jeg var heldig å få, er padle turen rundt vestspissen av øya en mulighet.
Farvannet er ubeskyttet og åpent. Havdønning og bølger som bryter over fluder vil reflekteres fra fjellet. Sammen med strøm som kan være sterk her ute vil dette rote opp sjøen og fort gjøre turen mer spennende enn man hadde tenkt.
Sikkerhetsutstyr som tørrdrakt, redningsvest, flyte element for åre, lensepumpe og nødpeilesender/vhf må være på plass på slike steder. Selv på en varm sommerdag.
Vill og uberørt natur er det i alle fall , med Stad tre-fire sjømil lengre mot vest.

Ved butikken der ferga legger til Kvamsøya kan man låne sykkel og ta en rundtur på øya.
Gården Støylen ligger fint plassert mellom hav og fjell ved veien på sørsiden og er en sentral gård med mye historie. Her er også steinstøtte til minne om Bernt Støylen som er oppvokst her.

Nonshornet har flott utsikt mot Riste og Stad og stien dit er lett å finne fra stadion. Rett utenfor moloen på Kvamsøya ble det Tyske lasteskipet «Hans Leonhardt» med tre tusen tonn sprengstoff i lasterommet bombet av allierte fly under 2.verdenskrig. Eksplosjonen laget en flodbølge som kastet flere båter på land og fortsatt finnes det stålbiter fra skipet rundt om på øya (ref. Kvamsøy Sogelag).

Riste

Riste Gård
De var tett på naturen og elementene de som bodde her ute på Riste gård.

På utsiden av Kvamsøya ligger Riste, en svært spesiell øy som minner om Færøyene og skinner som en grønn oase i havet. Gamle hus murer vitner om bosetting fra tidlig på 1500 tallet og frem til 1964.
Ristegården (bilde) ligger der fortsatt, og blir holdt ved like av en forening i området. Å leve her ute uten strøm og telefon var nok ikke alltid enkelt. Noen ganger i Julen kom de seg ikke over Ristesundet med båt på grunn av storm, og da ble det feiring her ute mens snøfokk og sjøsprøyt ulte rundt pipa.

På utsiden er det steile klipper og rotete hav, så jeg padlet ikke rundt øya. Mang en fisker har omkommet her opp gjennom tidene. Alene i kajakk er det alltid best å holde risikonivået så lavt som mulig.

Frekøyane

Frekøy

Å padle kajakk rundt disse øyene og holmene litt lengre mot vest er virkelig flott. Er det vindstille en tidlig morgen kan en sitte i kajakken og ikke bare se og kjenne den ramsalte havlufta, men også høre lyden av bruset av dønninger som bryter i fludene lengre ute, fisk som vaker i sjøflaten og havsule som stuper etter fisk fra stor høyde.

Kajakk på grunt hav gir god oversikt over havbunnen. Mens jeg glir over den lyse sanden fundrer jeg på om det er like mye liv der som på overflaten. Da jeg vokste mener jeg at det var det mere liv og bevegelse. Små kreps, sjøstjerner og lignende skapninger. Også en og annen sjøhest var å sjå i fjøra den gangen. Forsvinner havets innsekter? Småfisk og maneter svømmer likevel ubekymret rundt i tareskogen denne morgenen ved fyret.

Frekøy fyr var bemannet til 1979 og flere fyrvoktere har hatt fast bolig på fyret i opp til tyve år i strekk. Nå virker fyret litt ensomt og forlatt når jeg glir forbi rett under fyrlykten. Men like flott er det her ute i dag som den gangen.

Storholmen

Gammelt handelsted på Storholmen
Fra Storholmen

Her står bygninger fra tiden her var fiskemottak og på toppen av holmen er det flott utsikt til solnedgangen. Gravhauger viser at holmen har vært bebodd også i steinalderen.
No blir den brukt til beite for sauer og geiter. En ulempe er at de er oppe grytidlig, og garantert har funnet de flotteste teltplassene lenge før padleren ankommer. Men dette er også morsomme dyr som var svært nyskjerrige på holmens nye beboer.

Haugsholmen

På Haugsholmen kan man lese at her bla. har vært tingsted, handelsted og lennsmann sete fra 1600 tallet. Skipene ankret ofte opp her når været var for dårlig til å fortsette rundt Stad. Bygningene er fremdeles velholdte og flotte der de ligger ved sjøen her ytterst ute i Vanylvsfjorden.

Dagene her ute gav opplevelser og minner som vil huskes lenge. Godt vær satte en ekstra spiss på turen, og området i slike forhold er et mekka for havkajakk padling. Knotten kan være plagsom på kveldstid, så husk å ta med myggolje.

Kategorier
Kajakk Vestlandet

Oppstrynvatnet og Lovatnet

Bildene over er fra en kajakktur til Stryn, et av de flotteste steder en kan finne for å roe ned og slappe av. Tre flotte dager hadde vi her med padling både på Oppstrynsvatnet og Lovatnet mens vi bodde på Mindresunde camping.

Den gamle fjellgården Segestad ved Hjelle gav også litt trim for beina og er absolutt verd et besøk om en er i dette området.

Å padle på ferskvann er spesielt. Det ligger ofte som en speil, nesten så man lurer på hva som er opp og ned. Hvite fjelltopper speilet seg i vannet mens vi gled stille og rolig gjennom landskapet.
Snøsmeltingen var godt i gang i det varme været, og senere på sommeren får vannet den magiske blågrønne fargen fra partikler som elvene fører med seg nedover fjellsiden.

Kajakkene må vaskes med ferskvann før turen starter slik at uønskede mikrober fra sjøvann ikke blir overført til fjellvannet.

Kort film
Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Kajakk tur fra Ålesund til Lepsøyrevet fyr

Dette fyret på Lepsøya kan man nå med en dags padling fra Ålesund om man er vandt til litt lengre turer. Sammen med padlevenner var jeg denne dagen igjen på tur.

Fra boken «Norges fyr» kan en lese at fyret har stått her siden 1879, og før den tid ble det brukt spesielle fyrskip som var ankret opp i den grunne passasjen mellom Lepsøya og fastlandet. Fyrlykten på det første skipet ble tent i 1856 og hadde oljelampe, fyrvokter, en matros og en dreng.

Jeg padlet fra Ålesund og ventet på de andre ved Kalvøya. En flokk niser kom fobi. Jeg lå helt stille og hørte når de var i vannflaten og pustet mens de passerte nokså nærme. Vanligvis er dette en sky skapning og bruker vanligvis å unngå kajakken, men denne gangen tror jeg ikke de registrerte at jeg var tilstede.

To kvinner i kajakk på fjorden
Flott vær og godt humør underveis over Grytafjorden.
Fra Kalvøya.
kayaking to Lepsøyrevet lighthouse, Norway 2020-Terøya in background
Omtrent halvveis ligger Terøya der vi var på land og fyllte på med mat og drikke.
Kajakker langs Gamlem
Her går ferden langs Gamlem mens praten går livlig om smått og stort.
Vår padlerute fra Ålesund til Lepsøyrevet fyr.

Oppsummering

Padler du kajakk er Lepsøyrevet fyr er absolutt verd et besøk. Fyret har åpent siste søndag hver måned og har forskjellige utstillinger og arrangementer.
Turen kan legges i beskyttet farvann langs øyene, mens utsiden av Bjørnøya er mere eksponert med Vigrafjorden og åpent hav mot nordvest.
Hele dagen brukte vi på denne drøyt tretti kilometer lange turen. I dette været og i godt lag var turen en fornøyelse.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Aspøya og Hessa rundt


Å padle rundt Hessa og Aspøya er kajakk turen jeg gjør aller flest ganger i løpet av en sesong. Noen ganger for å mosjonere og andre ganger rett og slett for turen sin del.
Denne gangen var det litt begge deler og været var innbydende for å sjøsette kajakken.

Det er mye å studere mens man padler i det blikkstille brosundet, mens på Tueneset kan vær og sjø til tider være mer utfordrende.

Krykkjene har allerede funnet sine hekkeplasser på utsiden av de gamle sjøbuene i dør og vinduskarmer i molo-vegen. Her får de være i fred og dette er tydeligvis en ettertraktet reirplass med kort avstand til naboen. Fremover ser det ut som de får nok å gjøre med å bygge reir, passe på eggene og fø opp neste generasjon krykkjer.

Kursen settes vestover og sjøen ligger nesten speilblank. Det har vært ustabilt vær siste tiden så lengre ute vil det nok likevel være dønninger som kommer inn gjennom Breisundet fra storhavet.

De gjentakende åretakene gjør at en kommer inn en rytme som nesten fjerner følelse av tid. Som oftest tenker jeg ikke på noe når jeg sitter i kajakken, og har nok med å registrere og alt som skjer rundt båten og studere landskapet. Og plutselig er man fremme.

På Tueneset, ytterst ute på Hessa hadde Tyskerene mye tungt artilleri under okkupasjonstiden og tuneller gikk mellom kanoner og boplasser. I dag er tunellene murt igjen, men stillingene står igjen som flotte utsiktspunkter mot havet.

Her ute ligger også akvariet som er vel verdt et besøk hvis man er i Ålesund og har noen timer å slå i hel. All slags havfisk, skalldyr og annet som lever i sjøen på våre kanter finnes her. Pingvinene i utebassenget er populære krabater.
Tueneset er også en populær badeplass om sommeren med mulighet å gå de trehundre meterne opp til Sukkertoppen og ta et kjølig sjøbad etterpå.

Mest eksponert mot havet her er Stavneset der det mektige Breisundet ligger utenfor, og Runde kan sees i det fjerne. Det er sjelden sjøen er helt rolig rundt dette neset. Ei nise kommer motsatt vei, men jeg rekker å se den sorte ryggfinnen bare en gang før den passerer og forsvinner under overflaten.

Sulafjorden gir storslagen utsikt innover Sunnmørs-alpene og hvite topper minner om at mange flotte skiturer venter videre denne våren.
Videre innover fjorden passerer jeg sørsiden av Hessa. Nye hus har kommet til, og det er nesten blitt som en egen liten by. Forståelig med så flott utsikt!

Det er et bra langt strekk til Slinningsodden der det tradisjonsrike Slinningsbålet bygges og brennes hver Jonsok, men omsider kommer byens sørside til syne.

Å padle gjennom Brosundet er alltid et høydepunkt på turene rundtomkring Ålesund.
Når jeg kommer til fyret er runden fullført nok en gang, og beina skal få strekke seg på fast grunn til neste padletur.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

I kajakk rundt Lepsøya

En lørdag i April slår jeg følge med venner for å padle Lepsøya rundt med start fra Roald. Lavtrykkene står i kø ute i havet, men denne dagen ligger sjøen rolig og med gode klær ligger ingenting i veien for turen.

Kajakken min har ligget i ro hele vinteren, og det godt å få saltvann under kjølen igjen og teste om padleformen er bra. Grønnlandsåra jeg skaffet for en tid tilbake har både jeg og skuldrene mine blitt glad i.
Den gir faktisk god fremdrift, er lite påvirket av vind og mindre belastende for skuldrene.

Når vi runder moloen på Roald havn kommer første mål, Innholmen til syne rett utenfor ytterste Lepsøyna. Vi krysser rett over Vigrafjorden og velger å padle langs land forbi Rønstadhelleren og alle dei gamle steingravene mot sjøen nedenfor.

Omtrent 150 gravrøyser er funnet her, så mye har nok foregått her hvis man padlet forbi her for femten hundre år siden. Helleren og landskapet er i alle fall spesielt og mystisk her ute mot havet.

Steingraver i Colombinebukta på Lepsøy
Et område med mye historie. I Rødsethelleren like over har det en gang bodd folk og dei mange steingravene forteller om aktivitet i fjern fortid. Her drev også seilskuta Columbine på land i 1886 med ei enslig kvinne fra Shetland ombord. Ei utrolig, men sann historie.

Ute på Innholmen er det nokså tett med sjøfugl, så vi holder god avstand og heller kjenne litt på dønningene på utsiden. Etter lang tid med dårlig vær ute i havet kommer dønninger rullende og treffer holmen med stor kraft. Dette er noe av det fasinerende med kajakk, det å kjenne havet beveger seg og man registrere alle lyder og lukter uten forstyrrelser.

Rundt neset ytterst ute er det grunt og enkelte steder kan jeg se bunnen under meg. Dønningene vokser i høyden og knuses mot land. Stemningen er høy.

Omsider kommer vi til Hellevika, der det ytterst ute også er spor etter eldre tider. En gang bodde det folk som levde av fiskeri her. Det kort vei til havet og en liten huk i berget som gav ly for båter. I dag står det igjen hus murer som vitner om den gang. Den gang var båtene var laget av tre og folket av stål.

Gamle hustomter fra Keila på Lepsøy
På Keila ytterst ute på Lepsøya har det bodd folk som levde av fiske.

Videre padler vi langs land med Haramsøya på babord side. Det flotte fyret i Hellevika ruver majestetisk over oss.

Fyret i Hellevika har lyst utover havet siden 1918, og siste fyrvokter flyttet herfra i 1973. Før den tid har det i området stått en mindre fyr-stue bygget sent på 1800 tallet.

Etter passering av noen frittliggende gårder er det på tide med matpause. Medbrakt tørr ved sørger for at et bål raskt er på plass og grillpølsene finnes fram.

Pølse grilling på Lepsøya
Det er mye kaldere å være på land enn å sitte i kajakken, så pølser og kaffe på bålet varmer godt.

Det er adskillig kaldere å sitte på land enn nede i kajakken, og etter noen pølser og gamle skrøner gå ferden videre forbi Kjerstad og tilbake mot Roald.
Praten avtar en stund, jeg tenker det er middagen og alle inntrykkene som må fordøyes. Om ikke lenge er fastlandet tilknyttet også denne flotte øya. Det er det nok mange som ser frem til.
Klarer de å beholde idyllen og roen som er her ute i dag?. Ikke godt å si, men det blir ei ny tid med alt som følger med den.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal Til fots

Erkna og Rauden

Området rundt Giske er ideelt for havkajakk, og denne turen sammen med DNT Ålesund og en gruppe av erfarne padlere ble en flott opplevelse.
Vi padlet fra Giske utenfor Ålesund og satte kursen mot Erkna via Fyret på Synes.

Turen gikk videre rundt Erkna før vi gikk på land.
Farvannet på utsiden er grunt og utsatt mot storhavet. Selv på denne stille dagen laget drag og dønninger noen utfordringer for ilandstigning.

Erkna
På utsiden av Erkna merkes draget av dønningene.
Kvinne i gul kajakk utenfor Erkna
Damene er også med.

En plast kajakk gir slik sett større muligheter og tåler mere. På utsiden av Erkna ble noen oppmerksom på en skikkelse som fløt i vannflaten lengre fremme med kontur som lignet skotupper og ansikt mot skyene.
Dønninger og undervannsskjær laget litt ekstra underholdning mens vi rundet det ytterste neset.

Vi kom frem til skikkelsen i havet som viste seg å være en trestamme!

Øya er vill og frodig og fra eldre tid er Erkna mye brukt til saue-beite. Fra fyret er utsikten spektakulær både innover Sunnmørsalpene og utover havet mot Vest. Her er det lunt å sitte i solveggen og innta en god lunsj medbrakt i kajakk.

Vigra, Valderøy og Giske sett fra Erkna
Vigra, Valderøya og Giske kan sees fra i bakgrunnen fra venstre.
Utsikt mot havet fra Erkna
Utsikt vestover mot åpent hav.

Turen fortsatte videre til Rauden, eller Raunen som den kalles. En holme som ligger omtrent fire kilometer utenfor Alnes. Her er lite annet enn stein og berg, men også noen planter lever her ute.

Rauden utenfor Alnes
Fra Erkna padlet vi hit til Rauden som ligger et stykke utenfor Alnes.
Kajakker på Rauden
Ved Rauden der noen også var på land og besøkte sjømerket på toppen.

Fra Rauden padlet vi tilbake til Giske. Dette ble en lang strekning etter en lang dag, men ingen klaget da vi steg på land etter en flott dag i sol og godt vær.

Vår padlerute fra Giske til Erkna og Raunen.

Oppsummering

Dette er havpadling i åpent farvann og det bør ikke være første turen for en fersk padler. Men i en slik gruppe og med sikkerheten i første rekke kan det bli en svært hyggelig og flott opplevelse.

Disse øyene har en vill og frodig natur med gode muligheter for å se både ørn og sjøfugler av forskjellige arter. Derfor er det viktig å bevare de slik også for fremtiden.

Kategorier
Kajakk Vestlandet

Kajakk ferie i indre Sognefjord

Denne sommerferien i 2108 brukte jeg til å padle indre del av Sognefjorden. En reise i et historisk fjordlandskap der både Vikinger og de som har hatt fjorden som levebrød i eldre tider har ferdes. Under har jeg samlet historien sammen med en kort video og noen bilder.

Det var nærmest tropevarme i Skjolden lengst inne i Sognefjorden da jeg fant parkering og lastet kajakken med utstyr.
Shorts og t-skjorte var alt som trengtes av bekledning på en slik dag.
Etter en kveldsøkt i båten gikk jeg i land på Ongulnes for å overnatte der. Det kan være langt mellom gode teltplasser i fjorden så det kan være lurt å se seg ut noen muligheter på forhånd.

Natten hadde jeg planlagt i sovepose, men fluene ble for innpåslitne og ut på natten måtte teltet måtte finnes frem. Sommernatten var lys og varm, men jeg sovnet som en stein da fluene ikke kunne finne meg lengre.

Tørking av klær på Fodneset
Overnatting på Fodneset. Her var det ikke plass til mange telt, men en av de få mulige steder jeg fant på vei ut fra Skjolden.

Til Urnes

Neste morgen startet med frokost og kaffe ned ved sjøen. I overflaten er det mye ferskvann på grunn av elvene som renner ned i fjorden.
Det skal være ørret i fjorden, men jeg kunne ikke se tegn til den mens jeg inntok morgenkaffen ved sjøkanten. Kanskje er vannet for varmt for fisken.
Målet denne dagen var Urnes for å se på en av de eldste stavkirkene i Norge. Den er datert til ca. år 1140 og det har før den tid også stått flere kirker på samme tomten. Den har flotte utskjæringer og er et staselig byggverk.

Urnes stavkirke
Urnes stavkirke regnes som den eldste i Norge og på tomten har det også stått kirker før denne ble bygget.
Bilde fra Konstatinopel, eller kanskje Russland der vikingene også var på sine handelsreiser.
Stille vann i Nærøyfjorden
Nærøyfjorden er lang med bratte fjell. Fallvinder fra disse kan nok lage problem for en padler, men denne dagen var fjorden blikkstille.
Telting i Budabukti.
Ved et gammelt forlatt hus i Budabukti fant jeg en god teltplass for kvelden. Fantastisk utsikt.

Utpå ettermiddagen padlet jeg videre utover fjorden og endte opp på Fodnes der jeg slo leir.
Her deler Sognefjorden seg i tre armer; Lustrafjorden, Årdalsfjorden og Lærdalsfjorden. Sammen med en frisk bris innover fjorden lagde dette nokså mye strømsjø. Rundt Ombandsneset kom det i tillegg en stor turbåt med en fart som lagde optimalt med hekkbølger.
Båtføreren på flybridgen så seg ikke engang bakover etter å ha passert. En lastet tur kajakk velter ikke så lett, men likevel.
Strøm sjø er noe man fort kan oppleve i fjorder som dette der tidevannet får stor hastighet.

Da jeg våknet neste morgen var det oppblåsbare liggeunderlaget helt flatt og tomt for luft. En trone fra et tre hadde laget hull mens jeg pumpet det opp i gresset kvelden før. Visst er slike underlag lette å bære, men det skal heller ikke mye til før punktering er et faktum.
Resten av turen berget jeg med å legge klær under underlaget som madrass.

Fra Fodnes er det ikke langt til Lærdalsøyri, så dette ble et dele mål neste dag. I Lærdal var det varmt som i en ovn, og utpå dagen kom det plutselig en skikkelig floing med mørkeblå skyer, regn og kraftig vind. Heldigvis var jeg trygt på land og etter den hadde spaknet padlet jeg videre til Kaupanger.

Kaupanger

Kaupanger var et stort handelsted i vikingtiden og hit kom mange seilende fra nært og fjernt. Fjordmuseet er absolutt verd et besøk. Her er det utstilt båter og utstyr som ble brukt til båtbygging og fiske fra eldre tid, den gang fjorden var full av all slags stor fisk.

Lang fjord
Lang strekning mot Kaupanger. Mang en Viking har nok fått kjempe bak årene i motvind her. Heldigvis var fjorden blank og fin denne dagen.
Gamle naust i Kaupanger
Gamle naust i Kaupanger. Her har nok mang en viking steget i land og Kaupanger var et viktig handelssted den gangen.
Kaupanger
Kaupanger var et stort handelssted i vikingtiden. Her teltet jeg på campingplassen.
Bygging av Sognebåt
Bygging av Sognebåt utstilt på Sogn fjordmuseum. Her finnes mye historikk og flotte båter som ble brukt her i eldre tider.

Etter at det hadde regnet heftig lettet det utpå ettermiddagen og jeg satte kursen innover mot Nærøyfjorden. Regnværet hadde gitt god anledning til å studere både museum og den gamle kirken her.

Budabukti ble neste leirplass.
Regnværet hadde klarnet luften og solen kom frem igjen. Jeg passerte Veiløse Frønningen som i sin glanstid var et sentrum der godset eide store områder og tjente godt på tømmer som ble eksportert med skip.

Telting i Budabukti.
Ved et gammelt forlatt hus i Budabukti fant jeg en god teltplass for kvelden. Fantastisk utsikt.

Nærøyfjorden og Gudvangen

På tur innover fjorden gikk jeg i land på Holmung gård. Bonden fortalte om den gamle gravhaugen på gården som vitner om drift her langt tilbake i historien. Denne skal en gang inneholdt gullskatter som en forsvant ei mørk natt.

I Gudvangen ligger den rekonstruerte vikingbyen Njardarheim. Et imponerende arbeid er lagt ned her med realistiske bygninger, marked og omvisninger.
Dagen ble avsluttet med en konsert der det ble brukt blåse instrumenter fra den tiden. Stemningen og musikken førte tilhørerende tusen år tilbake i tid.

Gudvangen var et av høydepunktene på turen, selv om jeg også var her på kajakk tur med venner noen år tidligere. Dette er en fjord som kan besøkes flere ganger.

Telt og kajakk på land i Nærøyfjorden
Mann og båt hviler i fjorden. Fredelig morgen i Nærøyfjorden før turisttrafikken begynner å farte forbi.
Telting ved Nærøyfjorden.
Teltplasser finnes langs fjorden. Men ofte kan det være langt mellom de og nødvendig med god planlegging.
Vikingene hadde ikke dårlige boliger. Slik kunne det se ut i høvdingen sitt hus.
Gammelt naust ved Klungrenes
Klungrenes er et idyllisk og fredelig sted i Nærøyfjorden.

Tilbake til Skjolden

På turen tilbake var jeg innom Vangsnes, Balestrand og Esefjorden. I Balestrand ligger det flotte og ærverdige Kviknes hotell, mens statuen av Fridjov den store speider utover fra Vangsnes på andre siden av fjorden.

I kajakk innover Esefjorden
Esefjorden er et fint turmål med kajakk ifra Balestrand. I fjordbunnen fant jeg blåskjell. Landskapet rundt er storslagent og har vært mye besøkt av malere.

Oppsummering

Det ble en lang, men ikke kjedelig tur. En gang i fremtiden kan jeg tenke meg å padle hele fjorden til ende, men kanskje ikke alene.

Jeg var heldig som hadde godt og stabilt vær under nesten hele turen. I fjorder kan vind og strøm ofte gå i hver sin retning, og da kan det oppstå strømsjø med vanskelige padleforhold. Fallvinder fra fjellene kan også være et faremoment, selv om det om sommeren ofte er stabilt vær med mindre vind.

Kart
Min padlerute i indre Sognefjord.
Video fra turen i Sognefjorden