Bjørnsund er et flott turmål for havkajakk og denne turen startet ved Hollingsholmen ved Molde, rundt utsiden av Aukra før vi krysset havstykket ut til øyene.
Øystein fortjener en stor takk som arrangerte denne flotte turen hit ut.
Øystein i sin Play kajakk på innsiden av moloene som beskytter Nordre Bjørnsund fra storhavet. På utsiden var det frisk noravind.
De trange gatene mellom trehusene og hvordan bebyggelsen er tilpasset naturkreftene og et hardt klima gir særpreg. Her ute har folk i levd av havet i ualminnelige tider og bodd fast i alle fall siden 1500 tallet.
Husene på fraflyttede Søre Bjørnsund fungerer i dag som ferieboliger.Fra Søre Bjørnsund.
Bjørnsund har også vært ei viktig havn for båter på vei over den farlige Hustadvika. Bergene har vært dekket av torsk som ble tørket til klippfisk som var den viktigste inntektskilden. Sild, sei og hummer gav nok også et viktig bidrag. Det rike fisket tiltrakk mange, og i 1946 bodde det 534 mennesker her ute.
Fisker statuen på Bjørnsund.
Moderne tider gjorde at folk flyttet og tok annet arbeid, og i 1971 var det bare to beboere igjen. I dag er det lite annet enn bebyggelsen som vitner om det gamle miljøet som engang eksisterte her ute mot havet.
I dag er det heldigvis etterkommere og andre som bruker husene som feriebolig og holder de i stand. Vi ble godt mottatt og fikk lov til å telte på fotballbanen, så gjestfriheten mot sjøfarende eksisterer fortsatt.
Nest dag padlet vi over til Nordre Bjørnsund og besøkte fyret og isbjørn statuen på øyas høyeste pungt.
Bjørnsund fyr er viktig for trygg ferdsel over Hustadvika og havområdet ellers. Fyret ble etablert i 1871.En isbjørn er minnesmerke over omkomne Fiskere fra Bjørnsund.Hammerøya er forbundet med Nordre Bjørnsund og Måøya via gangbro.
Storholmen ligger langt ute i havet utenfor Giske. Hit ut må en ha gode værmeldinger og god sikt for å padle med kajakk. Men denne flotte sommerdagen var muligheten der, og jeg rakk heldigvis å hive kajakken på biltaket og kjøre til Vigra der vi startet turen.
Lagune ved Langholmen utenfor Vigra.
Etter omtrent to timer var havstykket tilbakelagt og fyret kunne studeres nærmere. En padletur rundt gav respekt for holmen. Strøm sammen med havdønninger på utsiden laget selv på en slik dag nok bevegelse til å skjønne at her er enorme krefter i sving når vinterstormene og storhavet raser mot de bratte klippene.
Storholmen er blant de ytterste og mest eksponerte steder utenfor Vigra.
Fyret står på Storholmen, men det er også to andre holmer her ute, Måseholmen som vi var iland på, og Skarvholmen litt lengre ute. I det 29 meter høye tårnet der øverste delen er støpejern bodde det i sin tid Fyrvokter og to assistenter. Der hadde de også kjøkken og proviant er det å lese i boken «Norges fyr». Huset nedenfor fyret var opprinnelig naust, som senere ble bygget på i høyden til å inneholde bla. fellesrom. Herfra er det også laget skinnegang for småbåt ned til sjøen der den ble løftet med kran.
Å bo her ute som fyrvokter må ha vært meget spesielt. I dag er fyret automatisert.
Før det ble ordning med helikopter i 1970 kunne de som bodde her bli isolert her ute i flere uker i strekk hvis været var dårlig. Det er ingen havn eller kai for båt, så forsyninger kunne de bare få når været tillot å komme så nærme med båt at mat, avis og annet kunne heises opp med kranen. Fyret sto ferdig i 1920, og i 1962 fikk det strømforsyning fra aggregat.
I 1980 ble fyret automatisert så nå er det bare sjøfuglene som lever her ute til daglig. Fyret ligger ca.12 km fra Blimsanden på Vigra, og vi brukte omtrent to timer hver vei.
Måseholmen ligger like på vestsiden av Storholmen. Her er det noe enklere å komme seg i land, hvis havet er rolig.
Oppsummering
Ved å padle så langt fra fastlandet er man utvilsomt utsatt for en økt risiko. Å studere værmelding og ha godt følge er desto mere viktig på en slik tur. Denne dagen klaffet alt og det ble en uforglemmelig tur.
I dag sitter jeg hemme og ser fyrlykten blinke langt der ute. En gang må jeg tilbake dit, for holmen, utsikten og den rå lukten av hav er helt spesiell her ute.
Ved å følge kysten nordover langs Nordøyane kommer man til de ytterste øyene Husøya og Ona. Hit tok vi turen sommeren 2017 med start fra Roald på Vigra. En lang og flott tur, ut mellom Haramsøya og Flemsøya og videre langs Fjørtoft, Harøya og Finnøya.
Forventningsfulle padlere klare til å starte på den lange ferden til Ona og Husøya.Pakking og klargjøring på Roald. Mange ting skal være med og omhyggelig pakking av kajakken er viktig.Første overnatting ble på Flemsøya og det er mye aktivitet med å få opp telt og skifte til tørre klær.Etter middag kan kvelds solen nytes. Øystein har til og med egen stol!Havblikk og god stemning underveis.
Vi teltet ved Storesanden på sørsiden av Husøya. Herfra er det fin gå avstand til Husøyvågen og over broen til det gamle fyret på Ona.
Om været er godt er det også flott med en kveldstur rundt øyene i kajakken.
Etter overnatting i telt på Husøya padlet vi til Steinshavn og Finnøy havstuer der vi hadde en trivelig kveld med god middag og god seng.
Audun og Kyrre padlet hele veien tilbake til Roald fra Ona og satte den ene rekorden etter den andre i antall sjømil. Jeg og Øystein padlet fra Steinshamn og tok lunch på Ulla fyr før vi padlet siste etappen til Roald.
Inn i denne stille lagunen på Yksenøy kom vi gjennom en liten åpning i berget.Lunch på Ulla fyr som ligger ytterst ute på Haramsøya.Grotte som denne på Haramsøya har havet brukt tuesenvis av år på å grave ut. Denne dagen var det mulig å komme inn med kajakken.
Oppsummering
Igjen en lang og flott tur med været på vår side. Nordøyane byr på padling i både åpent hav og mere beskyttet farvann. Kajakken gir tilkomst selv i de grunneste områdene langs land og er et ideelt fremkomstmiddel her ute.
Kajakken var selvsagt med da jeg jobbet en periode hos Simek AS i Flekkefjord. Etter lange dager på verftet var det flott å kunne ta seg en runde på fjorden.
MS Antares bygging hos skipsverftet Simek i Flekkefjord. Designet av Skipsteknisk AS i Ålesund.
Her er det også egen kajakk-klubb og mange som padler raske konkurranse båter. Ikke så rart siden dette er hjembyen til Erik Verås Larsen som har flere OL-gull i padling.
Flekkefjord har også en flott og velbevart bydel med gamle trehus som absolutt er verdt et besøk. En trapp herfra fører opp til en høyde med flott utsikt over fjorden og byen.
Den gamle trehusbebyggelsen fra seilskutetiden er flott og gir byen særpreg.
Her er også flere mål for turpadling som Hildra og øyene inne i Stols-fjorden, Lafjorden og Flekkefjorden. Hildra ligger sentralt i skipsleia og har en flott sørlandsidyll. Padler en gjennom det idylliske Hildrasundet er det åpent hav på utsiden av øyene.
Fra Hildra som ligger ytterst ute i Flekkefjord.Hildrasundet deler Hildra fra Kirkehamn og er omgitt av flott bebyggelse og sjøhus.
Flere ganger padlet jeg de smale kanalene innover til Lavoll, og da kan det være godt å avpasse med tidevannet slik at en har strømmen med seg.
Fra Flekkefjord kan man padle gjennom de trange kanalene helt til Lavoll.
Oppe i fjellsiden ved Loia ligger jernbanen fra den gangen det gikk tog til Flekkefjord. Den ble nedlagt når folk begynte å bruke bil og fly.
Bilde fra Lavoll. Hit kan en padle gjennom de smale kanalene «Løgene» fra Flekkefjord by.Bilde fra Abelnes i Flekkefjord.Abelnes.Skarv som varmer seg på skjæret i vårsolen.Et motiv fra Flekkefjord.
Hadde jeg hatt mer tid ville jeg utforsket mye mer av sørlands-skjærgårdens kanaler og innsjøer. Her er det fortsatt mye upløyd padlemark.
Geirangerfjorden kan vel neppe oppleves på bedre måte enn fra en kajakk. Denne dagen var perfekt for en slik tur der vi tok kajakkene på fergen til Hellesylt og padlet tilbake til Geiranger. I Mai er det fortsatt kaldt i sjøen så tørrdrakt var passende antrekk. Etter sjøsetting i Hellesylt padlet vi på speilblank sjø med Matvika som første mål.
Fjorden kan overraske også i slikt vær, og et brak hørtes oppe i fjellsiden. En enorm grå blanding av snø og stein kom i stor fart fra høyden. Jeg tenkte at dette er min siste dag og bråsnudde kajakken mens jeg ropte «snu» til Jill som kom padlende rett bak.
Heldigvis stoppet raset før det nådde sjøen så denne gangen gikk det bra. Men vi lærte i allefall å holde god avstand til fjellveggene etter dette.
Matvika på andre siden av fjorden har opplevd dette mange ganger, og mye verre en dette når stabbefonna raser om våren. Et gammelt bilde viser at snøføyk strekker seg tvers over fjorden og glassvinduene i huset i Matvika har visstnok knust på grunn av lufttrykket. Da ville jeg ikke vært på fjorden i kajakk eller noen annen båt. Også mindre steinsprang har tidligere tatt liv i fjorden og selv små steiner blir livsfarlige når de kommer i fritt fall.
Pause trengs etter strekket fra Hellesylt og her så vi også nye ras som buldret på andre siden av fjorden.Et snøras har stor fart nedover fjellsiden men stopper før det når fjorden. Bildet er tatt fra Matvika og ligner det vi opplevde på andre siden av fjorden.Den gamle fjellgården Matvika ligger lunt til mot sør og er en eldgammel boplass. Her er det gode forhold for å dyrke frukt.
Resten av turen ble heldigvis mindre spennende og vi fikk oppleve den speilblanke fjorden fra sin beste side helt frem til Geiranger.
Jill i fint sig innover speilblank fjord. Å padle her slike dager er en utrolig opplevelse.Fossen «De syv søstre» i Geirangerfjorden. Et imponerende skue fra kajakken!En drømmedag på fjorden.Fra Matvika og videre innover mot Geiranger. Fortsatt vindstille og flott padlevær.Underveis tilbake til Geiranger.Homlung ligger høyt oppe i den bratte fjellsiden. Hit er det mulig å komme seg ved å følge sti fra Geiranger sentrum.
Oppsummering
Geirangerfjorden er et verdensarv område med svært mye båt og skipstrafikk i den lyse årstiden. I slikt vær var denne turen en uforglemmelig opplevelse. I fjordene kan det også blåse, og da kan bølger og fallvinder fra fjellene være lumske. For sikkerheten er det også viktig å holde god avstand til bratte fjellsider da steiner og ras kan kommer fra fjellveggene over.
Når sikkerheten er ivaretatt så er det å gli lydløst langs land i en kajakk er den ultimate måten å oppleve fjorden på.
Tilbake i Harald Haråde sin tid på 1000 tallet var Båhuslen Norsk og ble avgitt til Sverige etter freden i Roskilde i 1658. Om sommeren myldrer det av både Svensker og Nordmenn på denne flotte kyst-strekningen mellom Strømstad og Gøteborg.
Denne sommeren sjøsatte jeg kajakken i Grebbestad og padlet sørover mellom holmer og skjær til Hamburgsund og Dannemarken.
På øya Dannemark er det flott å telte og bade.
Været gjorde det også mulig å ta turen ut til Vaderøyene. Utenom disse øyene som er Sveriges vestligste punkt er strekningen for det meste beskyttet av hundrevis av holmer og skjær som også gjør det mulig å legge ruten litt utenom trafikken i småbåtleia.
Vaderøarna ligger ca. 10km utenfor Hamburgsund og krever godt vær i kajakk.Fra Vaderøarna. Været kan skifte så god planlegging er viktig om en skal padle hit.
Det blåser ofte en solgangsbris om dagen hvis det er varmt i været. Flotteste tidspunktene i kajakken er utvilsomt tidlig morgen og kveld da det ofte er vindstille. God temperatur og lite nedbør gjorde det også mulig å klare seg uten teltet og sove under åpen himmel. Men blir det trykkende varmt og vindstille kan det komme uvær, som jeg også fikk oppleve underveis.
Det er nokså tett mellom havner så jeg pakket bare det viktigste i kajakken og skaffet vannpåfylling og mat underveis.
Mye av handlingen til krimforfatteren Camilla Läckberg foregår her i Fjallbacka.Det var greit å finne teltplasser de fleste plasser. Unntak var steder som Hankøsundet der det er tett med hytter og ikke alle ønsket et telt som nabo.
En spesiell opplevelse på denne turen var uværet som feiet over kysten med lyn og torden. Heldigvis var det kveld og jeg hadde fått opp teltet og kunne sitte i det mens uværet herjet ute.
«Oskvederet» som fikk stor overskrift i avisene. Å ligge i teltet denne natten var spennende med torden, lyn og voldomme vindkast.Svaner, et flott syn fra teltåpningen.
Å padle kajakk i Båhuslen er absolutt en opplevelse som er verdt å få med seg. Det er ikke vanskelig å finne flotte teltplasser siden her er mange flate øyer og lune viker. Men noen steder kan det være fuglefreding og forbud mot lilandstigning.
Havet har god temperatur om sommeren, så det er ofte mulig å padle med noe lettere bekledning. Mange steder kan man padle i skjærgård som ligger beskyttet fra havet, men her er også åpne strekninger som kan være krevende.
Å fiske her er mulig, men dette er ikke det beste området jeg har prøvd fiskelykken i. Kanskje er havet for varmt slik at fisken står lengre ute, på dypere vann.
Morgen og kveld er ofte vindstille, mens solgangsbrisen kan blåse friskt på dagtid, så sjekk alltid værmeldingen.
Denne turen ble i meste laget for kameraet så jeg har få bilder fra denne ferden fra Skjeløya til Strømstad. Men minnene har jeg likevel som jeg kan ta frem uten å trenge å trykke på knapper.
En god kollega, Willy, mente denne turen var spennende og hadde latt meg bruke huset sitt som startpunkt for kajakkturen til Strømstad. Jeg kunne nok overnattet, men iveren etter å komme i gang satte meg i gang samme ettermiddag med pakking av kajakken.
En båteier i havnen var tvilende, men fersk som jeg var hadde jeg ikke betenkeligheter med å sette av gårde ut i Rauøy-fjorden så sent på dagen. Underveis frisket vinden på fra sørvest og laget både stor sjø som rullet inn fra Skagerak og tung motvind. Det var nesten mørkt da jeg kom meg inn til Engelsviken og krøp inn i teltet.
Padleklar fra Skjeløy.Slik motvind blir slitsom å padle mot i lengden. Ofte spakner det mot kvelden, men ikke denne dagen.
Neste morgen hadde vinden løyet og jeg kom meg rundt Smaugstangen og inn i Hankesundet og beskyttet farvann. Utenfor Torgauten padlet jeg gjennom en smal kanal i Dragsundet for å unngå det åpne farvannet rundt Strømtangen og videre langs Langøya opp til kanalen som fører til Fredrikstad. Innløpet er grunt og de slakke dønningene fra havet bygget seg høye i møte med den utgående strømmen fra sundet.
Gamlebyen er verdt en god pause, så jeg stoppet her og vandret i de gamle gatene før ferden gikk videre gjennom Skjærhalden til Strømstad.
På tilbaketuren padlet jeg på innsiden av Skjærhalden og ellers samme rute som tidligere. Tilbake på Skjeløya ventet en god dusj og en god pause i Willy’s godstol før kajakken ble surret på taket og hjemturen kunne ta til.
En gammel drøm om å padle lydløst på sjøen mellom holmer og skjær er i ferd med å bli oppfylt. Med splitter ny kajakk på taket og telt, sovepose og fiskestang skal denne sommerferien tilbringes i øyriket utenfor Sandnessjøen mellom Vega og Dønna. Området med tusenvis av holmer og skjær er som skapt for kajakk padling. Området som står oppført på UNESCO verdensarvliste har det ferdes fangstfolk siden istiden og har fortsatt gode muligheter for å få fisk på kroken.
Kajakken får plass til mye, men det kan være lurt å begrense seg til det mest nødvendige.Teltplasser er det ikke vanskelig å finne her ute. Verre er det med drikkevann, men muligheter finnes alltid der det bor folk.
Petter Dass museet på Alstahaug er absolutt verdt et besøk om man er i området, og her fikk jeg også parkere bilen. Kajakken ble tung når alt utstyret var kommet om bord og underveis fant jeg vel ut at noe kunne blitt hjemme, blant annet vel mye mat. Med litt fiskelykke er det lite kan måle seg med fersk torsk.
Fiskestang og en god sluk sikrer middagen.Oteren luktet fisken min og kom svømmende mens jeg satt ved stille. Den oppdaget meg først da jeg tok bildet.
Vann er lite av ute på holmene, men på øyer med litt folk går det som regel greit å fylle opp underveis. Gjestfrihet og hjelpsomhet som her i nord er sjelden og spesiell.
Den gamle trekirken på Skålvær. Et samlingssted folket på øyene rodde til ved bryllup og andre viktige begivenheter.Med kajakk kan en ferdes der større båter ville stått på grunn. Klart og rent hav gjør det til en spesiell opplevelse å padle i dette flotte området her ute.Padler som stoppet og slo av en prat under prøvetur med lånt kajakk.
Havnomaden kajakksenter ligger ute på Husvær og ble neste mål på turen. Boken om paret som startet virksomhet med bl.a. kajakk bygging og overnatting hadde jeg lest og en tur hit måtte jeg som fersk kajakkpadler. Her kan man ha et trivelig opphold og få opplæring i bruk av kajakken. De imponerende flotte kajakkene bygget i tre her ute er også verdt å studere.
Hyggelig kveld med padlere fra fjern og nær.Disse flotte tre-kajakkene er håndlaget her på Havnomaden.Bernt instruerer i kajakk rulle.
Fiskeri og dun fra ærfugl er i hovedsak det folk har levd av her ute i havgapet og en tur til Utværet Lånan er nok verdt en avstikker. Så langt kom jeg ikke denne gangen, men Måsvær og Skogsholmen ble neste stopp på ferden. Også om sommeren kan været fort skifte her ute så ektra ull og tørrdrakt bør absolutt være med i pakksekken.
Fra en svunnen tid.Kvelds stemning i midnatt sol.Hundrevis av øyer, holmer og skjær så langt øyet rekker.
Et par uker er i alle fall nødvendig om man vil få med alt som er å se her ute, og i når været er fint er her et eventyr med midnatt sol, fersk fisk, fred og ro.
Å leve av havet i dag krever god båt og vegn. Her bor det utvilsomt en fisker.Bilde fra Skogsholmen Gjestegiveri. Et flott sted for overnatting med mat og drikke. Kjentfolk var her også denne dagen. Sunnmøringen finnes overalt!
