Kategorier
Møre og Romsdal På ski Turplanlegging

Turplan:Trolltinden i Vestnes

Slik gikk det denne gangen. Det er Januar og været skifter brått. I dag er det Søndag og meteorologene fikk rett igjen. Jeg ser også at planleggingen var vel optimistisk med start kl.11 på en såpass lang tur. Ruten passerer også to steder med over 30 graders helling.

Da blir det å ligge på sofaen og studere Lene sin flotte artikkel om Trolltinden. Det er helt trygt og god lesing. Lene er ei svært erfaren dame på fjellet med gode råd som er verdt å lytte til. Å snakke med de som har vært der før er alltid en god ide.

Søndag ettermiddag med uværet underveis.

Siste

Værmeldingen har forverret seg og viser økende vind med kast opp til 28m/s utover dagen på toppen. Da er det ikke forhold og turen utsettes til en anledning med bedre vær.

Søndag 22.01.23 har jeg tenkt å ta denne turen på ski. Starter ved skitrekket på Ørskogfjellet kl.11. Går fra parkeringen til Skitnesætra, Egga, Sandfjellet og videre opp langs ryggen til Trolltinden.
Varme klær, matpakke, hodelykt og skifeller er nødvendig. Spade og skredutstyr må også være med.

Det er omtrent 850m stigning langs ryggen opp til toppen 1170 m.o.h. Regner med ca. 2,5t opp. Samme vei ned.

Om noen vil være med så er det bare å møte opp :-).

Jeg har også plass i bilen til en person i bilen. Send gjerne beskjed til min Messenger om du vil sitte på, eller har spørsmål.



Rute
Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Møre og Romsdal På ski

Topptur til Storebua fra Overøyane

Etter flere dager med høytrykk og sol på Sunnmøre kunne jeg ikke motstå å hente topptur skiene ut fra kjellerboden og kjøre til Stordalen. En noe kort planleggingsfase gjorde at det ble tur alene denne gangen.
Kvelden før hadde jeg studert kart for bratthet, skredvarsel og utløpssoner for skred og lagt ruten sikrest mulig i terrenget. Det er 24.April og snøen har satt seg nokså bra etter denne perioden med stabilt og kaldt vær.

Kart
Sporet opp viser i rød farge. Blå strek er mitt spor fra nedkjøringen.

Turen fra Parkeringen ved skitrekket er omtrent 10,5km hver vei og jeg brukte 4t 8min opp, og omtrent 2 timer ned og tilbake til bilen. Stigning er omtrent 1080m om en regner at parkeringen på Overøyane ligger fire hundre meter over havet.

Innover mot Storebua
Den runde Storebua med kan sees rett over mønet på denne gamle bygningen. Foran ligger den spisse Dyrdalstinden med sine 1371 m.o.h.
Fra Overøyane er det oppkjørt løype helt inn til bunnen av Jolbotn og enda videre for den som vil gå på turski.

Det er et bra stykke å gå fra parkeringen. Men Jolbotn er flott dal og absolutt verdt turen. Randonee ski er ikke det beste utstyret i flatt terreng som dette, men med gode støvler og skifeller går det nokså greit.

Gode gamle fjellski med solide bindinger hadde sikkert fungert meget bra denne dagen. Det er ikke nødvendig å bruke en månedslønn på ski for å komme seg på topptur, og med øvelse blir svingteknikken fort bedre.

Selv om det er kaldt og stabilt vær vil solen og stigende dag temperatur gjøre snøen våtere utover dagen. Løs og våt snø har lett for å rase, spesielt i fjellsider som vender mot solen, som på bildet under.

Mange skred har gått ned fra Storlihornet som passeres på venstre side på vei innover Jolbotn.
Det blir fort varmt under trøya i motbakke og sol selv om det enda er tidlig formiddag. I bakgrunnen ligger Jolbotn der jeg fulgte løypen oppover.

Tidlig morgen er et godt tidspunkt å begynne turen på. Stillet, fred og fast fin snø. Litt lengre oppe var det skispor mot toppen. Litt brattere enn der jeg tenkte å gå etter planen, men jeg fulgte disse siden de fulgte ryggen på åsene oppover. Som Monsen sier «følg rygg og vær trygg».

Det ble mange vendinger på vei oppover mot den store buen som toppen danner. Men gradvis ble stigningen slakere, og jeg var oppe. Vindstille, sol og utsikt over mange hundre fjell og topper. Alle stavtak og høydemeter var absolutt verdt dette!.

Fjell og topper i alle retninger. Med fare for å bomme gjetter jeg på at toppen til venstre er Slogen mens Jakta ligger omtrent midt øverst i bildet.
Blå himmel og hvite fjell så langt øyet kan se.

Nedkjøringen var veldig flott og passelig bratt de fleste stedene. Bortsett fra rett under toppen var snøen blitt mykere og fin å svinge i. Jeg rente med dalen der jeg hadde sett at terrenget virket tryggest.

I nedoverbakkene på slike ski har jeg opplevd at det går utrolig fort å komme på vidvanke om en mister stedsansen. Så orientering er minst like viktig da som på vei oppover. Å holde seg til sporene fra turen opp er nok lurt, selv om de kan forsvinne i snødrev og vanskelig å se på hard snø.

Oppsummert var dette en flott og nokså lang tur i terreng for det meste slakere enn tredve grader. Neste gang vil jeg ha med en liter vann og litt snacks å tygge på vei opp i tillegg til matpausen på toppen.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Møre og Romsdal På ski Turtype

En fjellski tur fra Østrem

Det er flere fjelltopper på denne store øya som strekker seg fra Dragsundet innerst i Skodjevika og vel helt ut til Nørvasundet i vest. Til daglig blir området på toppen av øya populært kalt for Emblemsfjellet.

Østrem er et populært startsted for skifolk takket være en god parkeringsplass og et stort løypenett oppe på fjellet som Emblem idrettslag holder i drift og preparerer.

Løyper fører fra parkeringen på Østrem til fjellet
Etter oppstigningen passeres Skibua før løypene fører videre innover fjellet

Bakken opp veien langs Østremselva får pulsen til å stige litt, men ikke brattere enn at den med god festevoks kan gås uten å lage altfor for mange fiskebein-spor i snøen. «Blå ekstra» fungerte bra denne kalde morgenen. Ved Skibua er det informasjon med løypekart og en populær samlingsplass for å diskutere skismøring og vær. Skibua kan brukes av de som er medlemmer av idrettslaget.

Fjellskiene glir godt også i disse fint preparerte løypene

Denne dagen har jeg ingen fast plan og velger løypen mot Storenakken og rundt Melsvatnet. Solen står lavt enda, og jeg går i skygge en stund mens området opp mot Østremsætra bader i sol og er mer populært. Likevel er det givende å gå her i fred og ro mens solen gløtter inn mellom trærne, og det eneste jeg hører er mine egne ski.

Stille og fredelig midt i langrennsløypen. Solen er velkommen etter en lang vinter

Der løypen vender tilbake tar jeg til høyre og kommer opp til Østremsætra og slår av en liten prat med et eldre par som er ferdig med kaffepausen og er klare for retur og nedoverbakker. Vi synser litt om løypen lengre oppe går rundt kubbane og tilbake til Østrem. Det varierer nok litt fra år til annet, og løypenettet er nok mest utbredt rundt påsketider.

Jeg fortsetter videre oppover og fortsetter mot vest langsmed Langevannet. Her slutter løypen, men fjellskiene flyter fint på snøen i retning mot gamle Emblemssæter. Noen spor i snøen røper at et lite dyr har valgt å gå over isen. Jeg funderer litt og tenker at dette dyret må være litt av en tøffing som bor, sover og spiser her hele vinteren uten telt og primus.

Jeg ser utover isen på Langevatnet
I fint terreng for fjellskiene

Når jeg kommer til demningen ved enden av vannet har den korte Januardagen begynt å skymes, så jeg snur og følger sporene mine tilbake. Turen videre rundt Kubbane blir i kupert og skogkledd terreng. Det får bli en annen gang.

Ved demningen på Langevannet

I går var det like flott vær, og jeg var oppe på Vasstrandegga(561m.o.h.) med fjellskiene. En fin avstikker om en har lyst på en liten topptur med slike ski. «Randonee» skiene er fine til høyere topper og bratte nedkjøringer, men fjellskiene er lettere å bevege seg med og gir etter min mening mer skiglede på turer som dette.

Dag går mot kveld og de siste solstrålene treffer linsen

Mest moro er tilbaketuren med flere fine nedoverbakker under rød himmel og med månen som er på tur over sunnmørs-alpene som selskap. Emblemsfjellet har mye å by på, både for den som vil mosjonere i det opplyste løypenettet, og for de som vil utforske resten av Uksnøya på bredere ski.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Møre og Romsdal På ski Turtype

Novembertur til Høgsvora

Endelig skinner solen fra skyfri himmel, og mens nyhetene er preget av omikron virus, sprengkulde og skyhøy strømpris bestemmer jeg meg for å finne frem skiene og få litt frisk og ren luft denne Søndagen. Det er meldt -14 grader på Høgsvora og måleren i bilen viser -10 når jeg parkerer ved campingen rett over veien for der løypen starter. Førti kroner vipses for parkering, og jeg er på vei oppover gjennom hyttefeltet på Sollisætra og videre opp gjennom dalen.

Snødekt hytte med fjellene bak
Fra Sollisætra, på vei oppover like før solen kikker over fjellene.
Solen kikker frem bak fjellene
Solen leker gjemsel bak fjelltoppene og jeg må gå fort for å ta bildet mens den er synlig.

Høgsvora er en populær topp i vår landsdel, men i dag møtte jeg bare en håndfull andre på turen. Kulden og korte dager gjør nok sitt, men når kroppen får begynne på motbakke stiger temperaturen raskt. Etter noen hundre meter får dunjakka bytte plass med skalljakke. Lua og vottene beholder jeg på. Underveis treffer jeg noen andre som er på vei til samme topp og alle gleder seg over det fine været.

Nederst i dalen sildrer det i elver og bekker og jeg funderer litt på om vann i bevegelse fryser til is senere enn stillestående vann. Etter passering av bekkene og noe kupert terreng nederst i dalen er jeg klar for bakkene mot toppen.

Skiløpere sees langt nede i fjellsiden
Turen opp til Høgsvora krever innsats, men er nokså uproblematisk ellers.

Det er forholdsvis lite snø og kaldt så rasfaren er nok ikke betydelig, men tenker likevel det er best å holde god avstand til fjellsiden og terrengfeller på høyre side på vei oppover.

Solen står lavt, men sammen med motbakkene blir det nok varme til at jeg må stoppe og åpne glidelåsen i jakken.

På toppen er det en svak bris, og når jeg stopper merkes det fort at det er mange effektive kuldegrader. Jeg er glad jeg har med en tørr ulltrøye og bytter i en fart. Lue, votter og dunjakken må igjen på. Noen minutter sittende med termosen og lunsj er et høydepunkt med denne utsikten.

Noen andre har også sett seg ut Høgsvora denne iskalde Novemberdagen.
Alene på toppen var jeg ikke lenge, og en hjelpsom kar i et turfølge tilbød seg å ta bilde. Takk så mye for det!.

En blir sjelden alene på slike turer og de jeg møter underveis blir en del av opplevelsen. Et bilde tatt av andre gir gode minner og gir en ekstra verdi til turen. En spøkefugl spør om jeg har tenkt å renne ned den stupbratte siden mot øst, nei.. så god er jeg ikke på skiene og den ruten er neppe tilrådelig.

Turen ned var flott med gode svinger i puddersnø. Det kan ikke festes til film og bilder, men må oppleves. Litt mer snø ville dekket steiner som stikker opp enkelte steder nedenfor toppen.

Dørstokken hjemme er nok høyere å komme seg over på denne årstiden, men det er sjelden jeg angrer når jeg tråkker over den andre veien etter en dag som dette!

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Møre og Romsdal På ski

Finnan

Denne dagen hadde Kenneth, Hans Kristian og jeg en nydelig topptur til Finnan ved Trollstigen i Rauma. En nokså krevende og variert tur i det flotte vårværet som var denne dagen. Vi teltet ved veien for å komme oss tidlig av gårde Lørdag morgen. Snøen og føret var fint selv om solen varmet nokså godt utover dagen.

Ved bålet i teltleiren
Teltleir ved vegen. En vindstille kveld. Hans Kristian hadde med bord og ved!

Oppstigningen fra breen var en nokså bratt og smal løype, men gikk fint mens snøen var fast nokså tidlig på dagen. Videre mot toppen var stigningen jevn og fin å gå.

Turen fra parkeringen er noe lengre enn til nabofjellet Alnestind, og vi fulgte dalen til enden av breen før løypen svinger til venstre mot Trollbotnen og videre langs ryggen mot toppen.

Oppstigning fra breen
Fra oppstigningen fra breen til platået som fører videre mot toppen
Lang kø med skigåere
Mange hadde tatt turen til Finnen denne flotte dagen. Oppover mot toppen etter kneika opp fra breen var passert.

Ned kjørte vi ikke samme rute som opp, men valgte ruten som går ned mot øst. Nokså bratt før vi kom ned til breen. Herfra var det flotte bakker og fint å renne.

Turgåere sitter og ser utover fjellene
Vindstille og flott utsikt fra toppen
Fra nedkjøringen

En ny erfaring denne turen var å ta med førstehjelpssett. Da jeg skulle ta av fellene på vei opp laget stålkanten på skien et nokså dypt kutt i en finger. Jeg oppdaget det ikke før det var røde spor i snøen bak meg. Et papir fungerte som midlertidig bandasje. Kenneth hadde heldigvis orden i tursekken og fikk stoppet blødningen oppe på Finnan. Stålkanter kan være livsfarlige hvis en er uheldig.

En stor takk igjen til gutten med turfølge som kom etter oss fant tripod stativet mitt i skisporet. Enda et høydepunkt på denne flotte dagen!:). Ting forsvinner fort når man kaver i fjellet hvis de ikke er godt sikret.

Finnan kart
Løypen vi gikk. Må bare brukes som orientering.
Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Møre og Romsdal På ski

Ausskjeret

Andre Februar 2020 ble det en ny mulighet til å prøve Randonee utstyret igjen. Snøfall og kaldere vær hadde omsider funnet veien til våre kanter. Og når det snør her så kan det fort bli store mengder i fjellene. Auskjeret i Stordalen er mitt første egentlig mål og skal være en overkommelig tur for en nybegynner på slike ski.

Værmeldingen var ikke særlig god med snø og vind i høyden. Men jeg det ble likevel en tur opp til toppen av skitrekket for å vurdere forholdene derfra. Da får man uansett trim og prøvd seg litt i nedoverbakken etterpå.

For skitrekket var snøen kjærkommen etter en uvanlig mild vinter så langt i år, og mange hadde tatt turen til skitrekket.
Etter at ski fellene var satt på og bindingenes hel-støtte justert for motbakke gikk oppturen greit. Høy puls og litt kaving i løssnøen hører med.

På toppen av trekket sto solen på sitt høyeste, og snøværet så et øyeblikk til å lette. Å fortsette videre var ikke aktuelt uten godt vær, og jeg bestemte meg for å ta en kaffepause for å se på forholdene en stund.

Tett snøvær i Stordalen
Tett snøvær i Februar hindret meg i å nå toppen denne dagen.

Ruten opp til Auskjeret i Stordalen skal normalt være nokså trygg når en følger fjellryggen. Men nysnø som i dag er ustabil og svake lag i snøen kan fort gi etter når tyngden av snø bygger seg opp i skrått terreng. Vinden vil også flytte snøen og bygge den opp i store mengder på le siden av fjellene.
Å ferdes alene i rasutsatt terreng er spesielt farlig.
Flere i lag kan man kanskje berge hverandre forutsatt at man holder stor nok avstand. Ras kan bli svært store og bevege seg langt og hurtig.
Å følge fjellrygger, bruke sunn fornuft og holde god avstand til bratt terreng er nok lurt. DNT holder egne skred kurs der man får lære mye mer om skred og sikkerhet i fjellet.

Utsikt mot Seljebotnen.

Lørdag 7.Mars var fridag og været gav mulighet til å utfordre Auskjeret på nytt. Sikten var god men vind på toppen av fjellet krevde nok klær i sekken. 6 minusgrader kjennes fort som dobbelt så mange når vinden blåser friskt. Det kunne sees snø føyk i fjellene lengre sør og noen vindkast kom også hit med god fart.

Bilde av Auskjeret
Auskjeret kommer til syne og litt lengre oppe kommer også solen frem over tåken.


Tett snø føyk kan som tåke gjøre at en mister sikt, går seg vill, og ikke finner ruten tilbake ned fra fjellet.
Spaden var god å ha til å grave en sittegrop for å gi ly for vinden mens termosen og matpakken ble satt til livs. Hvis vinden skulle bli verre var her også nok snø til å lage en hule å krype ned i. Men solen var fremme og kastet sine stråler utover landskapet og gav et snev av varme, selv om det er tidlig i Mars enda.

Auskjeret Stordal, Norway 2020
Flott vær på vei mot toppen ved andre forsøk.

Både opp og ned gikk jeg med god avstand til skavlene som henger ut fra fjellet mot øst. En slik skavle henger i løse luften og en intetanende skiløper kan fort føre til at skavlen brekker. Da er det for sendt å snu, og mange har endt sine dager på denne måten.

Denne gangen lot fjellet meg kommet til toppen og se på dets fantastiske utsikt. Det er en gave man skal være glad for og en opplevelse som neppe kan beskrives fullt ut med bilder og film.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Møre og Romsdal På ski

Ansokhornet og Jolgrøhornet

Denne flotte Februardagen spente vi på oss skiene ved Ringset der vi parkerte ved den game fabrikken og gikk opp til Ansoksætra, Ansokhornet, Jolgrøeggene og videre til Jogrøhornet. Turen var variert og relativt lang, med både skog og høyfjellsterreng.

Skiløper med Sunnylvsfjorden i bakgrunnen
Kenneth underveis mot Jolgrøthornet med Sunnylvsfjorden i bakgrunnen.
Jolgrøhornet kan sees fra varden på Jolgrøegga som ligger mellom de to toppene.

Nedkjøringen var en fornøyelse på puddersnø fra Jolgrøhornet og ned til Ringsetsætra via Vardebakkane. Vi holdt god avstand til den bratte siden under Jolgrøeggene etter gode råd fra en lokalkjent nede i bygda. Etter Ringsetsætra fulgte vi løpen som følger veien nedover mot Øygardsnakken og videre veimerke som førte oss tilbake til Ringset.

Jolgrøthornet er en svært populær topp på slike dager som dette.

Etter turen var vi enige om at den var virkelig flott både når det gjelder den lange turen langs egga og nedkjøringen i de lange bakkene ned fra toppen.

Oversikt over ruten vi fulgte opp og ned fra toppen.
Kort video fra turen til Ansok og Jolgrøhornet
Kategorier
Besøkte steder Møre og Romsdal På ski

Kolåstind

Denne turen har vært en fantasi helt siden jeg hørte om Kolåstind, og denne Søndagen skulle drøm bli til virkelighet. Med sine 1432 meter over havet ruver toppen som en konge blant Sunnmørsalpene. Den har liksom ryddet plass rundt seg og strekker seg i ensom majestet opp mot skyene.

Det har ikke vært mer snø i fjellene på over femti år, og turen startet på Standalhytta der jeg hadde hatt et hyggelig opphold hos Skiklubben, men uten skikkelig turvær før denne dagen. Etter siste regnbygen kom solen frem og turen gikk opp gjennom kvanndalen der snørasene hadde herjet vilt den siste tiden. Men i dag var snøen noe fastere og skredfaren mindre. Det meste har kanskje allerede kommet ned.

Oppe på Appelsin-haugen er det tid for pause og jeg studerer ruten videre oppover mot Stretet, den trange passasjen før en kommer ut på breen mot toppen. Det er bratt og best å holde seg til venstre mot fjellet og over bresprekkene lengre nede. Fjellsiden vender mot nord så snøen bør være fastere enn partier mot sør som er utsatt for direkte sol.

Oppe i Stretet kom den ruvende toppen til syne. Et mektig syn man sent glemmer.

Videre over breen var jeg heldig og fikk følge av lokalkjente. Det er alltid en god regel å høre på de som har vært her før, og alltid best å kunne diskutere forholdene med andre. Ferden gikk videre og snart var vi ved foten av toppen.

En stor sprekk oppe i siden ble vurdert som utrygg og hindret veien videre. På andre siden av sprekken er den siste stigningen mot toppen skikkelig bratt, og med så mye snø ville vi ikke ta noen sjanse. Løsner slike mengder med tung snø her oppe i den bratte siden under toppen så er man i en heller dårlig situasjon.

Utsikten var likevel allerede formidabel og man kan skue østover mot Sætretind og ned mot Standal ved fjorden. Toppen får vente til neste gang, når snø forholdene er bedre. Om man ikke når toppen er en slik tur uansett en opplevelse for livet!

Kategorier
Besøkte steder Møre og Romsdal På ski

Kvitegga

Enkelte ganger blir turen til underveis, og uten noen fast plan. Vær og føre blir ofte det som avgjør og slik var det denne vårdagen i Mai. Uten kart hadde jeg forvillet meg inn i Seljebotn, mest fordi det var et ski område jeg ikke har utforsket tidligere og delvis fordi været var grått og en ski tur innover dalen kunne være spennende nok.

En gårdbruker inne i dalen foreslo at jeg kunne gå opp fjellsiden til Geita botnen, så ville jeg i alle fall få litt luft under vingene. Ikke lenge etter gikk turen videre, over en liten bro og videre opp langs fjellsiden mot vest. Seljebotn er en frodig dal, og store bjørketrær står oppe i fjellsiden.
Oppe i skaret var jeg over tregrensen og kunne skue innover den store skålformede dalen som heter Geita botnen.

Sikten og været hadde bedret seg, så det var fristende å gå videre, og selv om man ikke bør stole på tidligere skispor fulgte jeg eksisterende spor videre oppover mot ryggen mot nord og videre til venstre mot Langhaughornet.
Mye snø og mildt vær hadde økt rasfaren, så da er det viktig å ikke bevege seg i bratt terreng (over 30gr.) og holde god avstand til fonner og snø som kan rase ut. Solskinn om dagen gjør snøen raskt bløt og øker faren for ras betydelig.

Turen oppover langs ryggen gir flott utsikt både mot Stordal, Seljebotn og Overøye. Etter å ha passert Langhaughornet kom en ny mektig topp til syne, selveste Kvitegga!

Siste stykket før toppen er nokså bratt, men vel verdt strevet og med panoramautsikt i alle retninger. Vindstille og mildvær gjorde at jeg ble sittende en god stund ved varden og nyte utsikten.

Turen ned ble også en opplevelse i varierende terreng og avslutning i slakke svinger mellom de store bjørketrærne. Selv om det var overskyet og jeg hadde alpine solbriller var lyset så intenst at det ble svært vanskelig å se konturer i landskapet på vei ned.

Kategorier
Besøkte steder Møre og Romsdal På ski

Høgsvora


Vaksvikfjellet camping har god parkering for en tur til Høgsvora som jeg hadde bestemt meg for å bestige denne dagen. Etter et par kilometer i slakk motbakke fra Sollisætra fjellet ligger der med blå himmel i bakgrunnen. Geitenibba på andre siden av dalen er også en spennende tur herfra, men det må bli en annen gang.

Et stykke etter kryssingen av elva begynner stigningen. Pulsen stiger, men utsikten blir flottere til høyere man kommer. Snart ser jeg Ålesund og øyene ute i havet som er snøfrie og i sterk kontrast med de hvite fjellene rundt. En må nesten bare stoppe og la det sige inn mens pulsen roer seg litt. Høgsvora ligger 1163 meter over havet og oppstigningen er nokså seig før selve toppen.

Utsikten er formidabel i alle retninger og Storfjorden er også synlig der den bukter seg innover mot Geiranger mellom hvite fjelltopper.

En Ravn svever forbi mens jeg sitter her og jeg lurer på om den kan finne mat her oppe. Nede i den bratte dalen på motsatt side av oppstigningen har et snøskred brøytet seg vei gjennom skogen.
I slikt vær går det an å sitte på toppene nokså lenge og studere utsikten, men snart er skiene på beina igjen og nedover venter flotte bakker.