Kategorier
Møre og Romsdal Til fots

Høsttur til Lauparen i Ålesund

Fra noen steder ved sjøen ligner Lauparen på en pyramide og skiller seg ut i landskapet der den strekker seg opp mot skyene. Turen er nokså krevende og stigningen mot toppen rimelig bratt. Bildet under er fra Giskesundet.

Soloppgang på sjøen
Lauparen skiller seg ut med sin spisse topp i fjellrekken mot øst.
Stien til Lauparen starter ved Grytalisætra
Fra parkeringen starter stien opp mot Gryta-vatnet og Lauparen. Underveis kan man også ta av til venstre mot Blåfjell.
Breen ved Svartvassegga
Svartvassegga underveis til toppen. Snøbreen var nokså stor i år etter en vinter med mye snø i fjellet. Sist jeg gikk her for noen år tilbake var breen knapt synlig.

Siste biten mot toppen var litt sørpete på grunn av nysnø, men ikke verre enn at det var greit å gå. Rett før toppen finnes det laget til et rekkverk man kan holde seg i. Mange tok turen hit denne Søndagen, og denne siste kneika dannet en liten kø av glade og spente fjellbestigere.

Strevet blir fort glemt når en kan stå ved varden og nyte utsikten. Tomrefjorden med den nye brua og Molde i bakgrunnen var lett å se og lengre vest også Godøyfjellet som stikker opp ute i havet.

Utsikt fra Lauparen mot Tresfjord og Molde
Tresfjorden med Molde i Bakgrunnen. Brua kan skimtes ved utløpet av fjorden.

Lauparvegen som fører til parkeringsplassen er bomvei og holdes åpen også om vinteren. Jeg har ikke gått her på ski, men terrenget opp til vannet og rundt Blåfjellet ser ut til å passe fint for turski.

Grytavatnet
Gryta vatnet passeres mot toppen og er et populært mål i seg selv. Flott plassert mellom fjellene rundt.
Varden på Lauparen
Litt snø har rukket å legge seg på toppen 30. September og vinden var nokså kjølig. Upåklagelig utsikt!
Kart over området
Kategorier
Møre og Romsdal På ski

Søre Smørhylla

Søre Smørhylla ligger 871 meter over havet med omtrent fem hundre meter stigning fra parkeringen ved skitrekket på Ørskogfjellet. Med korte dager midtvinters er dette en tur som er grei å rekke på ski mens solen er oppe.

Stigningen er slakk opp til Jutevatnet før den gradvis øker opp til skaret på sørsiden av toppen og videre til skaret mellom Søre og Nøre Smørhylla.

Underveis mot Søre Smørhylla som kan sees midt i bildet. Bakom den ligger Nordre Smørhylla 773m.o.h.
Underveis mot toppen passeres Jutevatnet 525 m.o.h. Her er det benker å sitte på for å innta væske og en matbit.


Fra vannet fulgte jeg ryggen opp til toppen og rakk akkurat de siste solstrålene mens jeg spiste matpakken og studerte utsikten.

Lav vintersol gir flott lys og lange skygger. Utsikten er flott både mot Vestnes, Moldefjorden, Jutevatnet med fjellene rundt og havet i Vest.

Ettermiddags solen går ned bakom fjella.
Utsikt mot Sandtinden og Sprovstind med Jutevatnet nærmest
Utsikt mot Sandtinden og Sprovstind med Jutevatnet under.
Jutevatnet er dekt av is med et snølag
Ved Jutevatnet på vei tilbake fra toppen. Dagene er korte og lyset i fjella er spesielt flott på denne årstiden.

Ofte kan det være lite snø så langt ute mot kysten, og da kan snøen blåse vekk oppe i høyden slik at stein og fjell kommer til syne. Da kan det være lett å skade skiene hvis en ikke er oppmerksom.

Fjellski er bedre egnet til turer som denne. Slike ski er lettere å gå med her som det er relativt flatt terreng.

Før jeg var tilbake til bilen var det allerede mørkt, så en god hodelykt må også være med på denne årstiden.

Kart med mitt spor til Søre Smørhylla. Sandtinden og Sprovstind er også flotte topper for skitur.