Stikkord: randonee

Kategorier
Møre og Romsdal På ski

Ski-topptur til Vallahornet, Nivane og Vardehornet i Ørsta

Ved Skålakanten 399 m.o.h. deler løypa seg, og her er det skiltet til Nivane, Vikeskåla, Saudehornet og Vallahornet.

Det er tidlig i April og snøen har begynt å krype oppover fjellsidene i Ørsta.

Værmeldingen lover sol, men vind og nedbør utpå ettermiddagen. Snøen har satt seg etter en lang periode med pent vær og Varsom varslet viser moderat skredfare.

Parkering

Det er god parkering i enden av den bratte Vikegeila, og herfra er det skiltet videre oppover.

Til Vallahornet

Noen karer parkerer samtidig og skal på Saudehornet som har samme rute et godt stykke oppover. På populære turer som denne, blir det ofte tilfeldig noen å slå følge med oppover.

Ved et lite bygg 399 moh. er det skiltet retningen til toppene i nærheten. Like ved ligger også gapahuken i Skåla. En bedre middag etter toppuren er absolutt en mulighet her.

Rennende elv med fjellene i bakgrunnen
Der stien begynner er det også rennende vann med muligheter for å fylle opp drikkeflasken om det ikke er frosset.

Etter oppstigning gjennom dalen og til Dybdalshytta 539 m.o.h. dreier ruten gradvis mot Vallahornet med det mektige Saudehornet på venstre side.

Dybdalshytta
Dybdalshytta ligger 539 m.o.h. Til venstre ligger Saudehornet, Vallahornet til høyre i bildet.

Utsikten fra toppen er flott med Ørsta nedenfor og fjelltoppene mot nord.

Panoramabilde mot Nivane og Vardehornet
Fra venstre sees Ørstafjorden, Nivane og Vardehornet
På Vallahornet
På Vallahornet

Jeg sitter en stund og ser ni mennesker på vei opp det bratte Saudehornet som ruver 300m over meg. De har skiene festet på ryggsekken og går til fots, for det er bratt.

Flere skiløpere på vei opp langs Saudehornet
Flere skiløpere på vei opp den bratte ryggen til Saudehornet. Her kreves kunnskap om skred og gode ferdigheter på ski.

Fra toppen renner jeg en bue for å få med litt av Saudehornet også. Jeg hører nok til de som vil renne langt, heller enn fort og bratt.

Vel nede ved Gapahuken ca. 400 m.o.h. tar jeg en pause. Dagen er fortsatt ung og solen skinner.

Til Nivane

Ryggsekken tømmes for alt unødvendig og gjemmes i en pakksekk. Klær, vann, nødutstyr og sjokolade blir med til Nivane.

Jeg hekter meg på som sistemann i et turfølge. Oppstigningen er noe brattere enn Vallahornet men vurderes som trygg denne dagen.

Utsikt til Ørsta
Fra oppstigningen mot Nivane. Med sol og motbakke måtte jakke og lue pakkes ned i sekken.

Det å vende under oppstigning er en spesiell teknikk som går bedre etter hvert.

Ved vending til venstre gjelder å støtte seg på stavene, sette frem venstre ski i retningen du skal og strekke høyre fot bakover slik at ski-tuppen kommer over snøen og skien kan settes ned ved siden av den venstre skien.

Utsikten som åpenbarer seg oppe på Nivane er utrolig, og jeg ser endatil Giske ute i havet der nord. Litt av en kontrast mot de luftige toppene i forgrunnen!

Utsikt mot havet i Nord
En utrolig utsikt helt ut til øyene i havet med Akslahornet lengst til høyre.

Vardehornet

Men her er det ikke langt til Vardehornet. Været frister meg dit, og det tar omtrent tyve minutter. Finværet kan på denne måten lokke turgåere stadig høyere til fjells.

Vardehornet med en skiløper på toppen
Vardehornet ligger ikke så langt fra Nivane og kan nåes hvis det er nok sjokolade i sekken :).

Der oppe smaker siste sjokoladen ekstra godt. Men ute i havet truer blå skyer og det lukter lavtrykk. Her vil jeg ikke bli værende, for været kan skifte på minutter her oppe.

Bindinger vries for nedkjøling og hempene som låser skoene slåes ned. Låsen på bindingen har to stiller, og det er viktig å bruke stillet som tillater at skien løser ut hvis man faller hardt i utforbakke.

Snart er jeg på tur ned, og for en nedkjøring! . Jeg svinger ned til venstre for Nivane og svinger nedover lange strekk i myk snø. Ferske spor viser at flere har rennt ned her, men Varsom appen viser likevel en potensiell utløpssone for skred her. Ikke noe sted å oppholde seg lenge.

Omtrent en time etter jeg kom ned til bilen begynte det å snø nokså tett, og jeg er glad for å være nede fra toppene.

Nedsnødd bil
Utpå ettermiddagen kom lavtrykket som yr.no hadde meldt om.

Hva skulle jeg ha gjort om dette været kom mens jeg var på toppen og all sikt forsvant? Om det var mobildekning ville jeg prioritert å rapportere om situasjonen.

Spaden er i sekken, så å grave en snøhule ville antakelig være lurt. Om jeg kom i tvil ville jeg utløst nødpeilesenderen som ligger i sekken. Der har jeg også en lett vindsekk av folie.

Oppsummering

En uforglemmelig tur i et fantastisk fjell landskap, og samtidig en påminnelse om hvor lunefult været kan være i fjellet.

Artikkelen er under arbeid.

Kategorier
Møre og Romsdal På ski

Topptur til Storebua fra Overøyane

Mot Storebua

Etter flere dager med høytrykk og sol på Sunnmøre kunne jeg ikke motstå å hente topptur skiene ut fra kjellerboden og kjøre til Stordalen. En noe kort planleggingsfase gjorde at det ble tur alene denne gangen.
Kvelden før hadde jeg studert kart for bratthet, skredvarsel og utløpssoner for skred og lagt ruten sikrest mulig i terrenget. Det er 24.April og snøen har satt seg nokså bra etter denne perioden med stabilt og kaldt vær.

Kart
Sporet opp viser i rød farge. Blå strek er mitt spor fra nedkjøringen.

Turen fra Parkeringen ved skitrekket er omtrent 10,5km hver vei og jeg brukte 4t 8min opp, og omtrent 2 timer ned og tilbake til bilen. Stigning er omtrent 1080m om en regner at parkeringen på Overøyane ligger fire hundre meter over havet.

Innover mot Storebua
Den runde Storebua med kan sees rett over mønet på denne gamle bygningen. Foran ligger den spisse Dyrdalstinden med sine 1371 m.o.h.
Fra Overøyane er det oppkjørt løype helt inn til bunnen av Jolbotn og enda videre for den som vil gå på turski.

Det er et bra stykke å gå fra parkeringen. Men Jolbotn er flott dal og absolutt verdt turen. Randonee ski er ikke det beste utstyret i flatt terreng som dette, men med gode støvler og skifeller går det nokså greit.

Gode gamle fjellski med solide bindinger hadde sikkert fungert meget bra denne dagen. Det er ikke nødvendig å bruke en månedslønn på ski for å komme seg på topptur, og med øvelse blir svingteknikken fort bedre.

Selv om det er kaldt og stabilt vær vil solen og stigende dag temperatur gjøre snøen våtere utover dagen. Løs og våt snø har lett for å rase, spesielt i fjellsider som vender mot solen, som på bildet under.

Mange skred har gått ned fra Storlihornet som passeres på venstre side på vei innover Jolbotn.
Det blir fort varmt under trøya i motbakke og sol selv om det enda er tidlig formiddag. I bakgrunnen ligger Jolbotn der jeg fulgte løypen oppover.

Tidlig morgen er et godt tidspunkt å begynne turen på. Stillet, fred og fast fin snø. Litt lengre oppe var det skispor mot toppen. Litt brattere enn der jeg tenkte å gå etter planen, men jeg fulgte disse siden de fulgte ryggen på åsene oppover. Som Monsen sier «følg rygg og vær trygg».

Det ble mange vendinger på vei oppover mot den store buen som toppen danner. Men gradvis ble stigningen slakere, og jeg var oppe. Vindstille, sol og utsikt over mange hundre fjell og topper. Alle stavtak og høydemeter var absolutt verdt dette!.

Fjell og topper i alle retninger. Med fare for å bomme gjetter jeg på at toppen til venstre er Slogen mens Jakta ligger omtrent midt øverst i bildet.
Blå himmel og hvite fjell så langt øyet kan se.

Nedkjøringen var veldig flott og passelig bratt de fleste stedene. Bortsett fra rett under toppen var snøen blitt mykere og fin å svinge i. Jeg rente med dalen der jeg hadde sett at terrenget virket tryggest.

I nedoverbakkene på slike ski har jeg opplevd at det går utrolig fort å komme på vidvanke om en mister stedsansen. Så orientering er minst like viktig da som på vei oppover. Å holde seg til sporene fra turen opp er nok lurt, selv om de kan forsvinne i snødrev og vanskelig å se på hard snø.

Oppsummert var dette en flott og nokså lang tur i terreng for det meste slakere enn tredve grader. Neste gang vil jeg ha med en liter vann og litt snacks å tygge på vei opp i tillegg til matpausen på toppen.

Kategorier
Møre og Romsdal På ski

Finnan

Klar til nedkjøring den nokså bratte ruta til breen.

Denne dagen hadde Kenneth, Hans Kristian og jeg en nydelig topptur til Finnan ved Trollstigen i Rauma. En nokså krevende og variert tur i det flotte vårværet som var denne dagen. Vi teltet ved veien for å komme oss tidlig av gårde Lørdag morgen. Snøen og føret var fint selv om solen varmet nokså godt utover dagen.

Ved bålet i teltleiren
Teltleir ved vegen. En vindstille kveld. Hans Kristian hadde med bord og ved!

Oppstigningen fra breen var en nokså bratt og smal løype, men gikk fint mens snøen var fast nokså tidlig på dagen. Videre mot toppen var stigningen jevn og fin å gå.

Turen fra parkeringen er noe lengre enn til nabofjellet Alnestind, og vi fulgte dalen til enden av breen før løypen svinger til venstre mot Trollbotnen og videre langs ryggen mot toppen.

Oppstigning fra breen
Fra oppstigningen fra breen til platået som fører videre mot toppen
Lang kø med skigåere
Mange hadde tatt turen til Finnen denne flotte dagen. Oppover mot toppen etter kneika opp fra breen var passert.

Ned kjørte vi ikke samme rute som opp, men valgte ruten som går ned mot øst. Nokså bratt før vi kom ned til breen. Herfra var det flotte bakker og fint å renne.

Turgåere sitter og ser utover fjellene
Vindstille og flott utsikt fra toppen
Fra nedkjøringen

En ny erfaring denne turen var å ta med førstehjelpssett. Da jeg skulle ta av fellene på vei opp laget stålkanten på skien et nokså dypt kutt i en finger. Jeg oppdaget det ikke før det var røde spor i snøen bak meg. Et papir fungerte som midlertidig bandasje. Kenneth hadde heldigvis orden i tursekken og fikk stoppet blødningen oppe på Finnan. Stålkanter kan være livsfarlige hvis en er uheldig.

En stor takk igjen til gutten med turfølge som kom etter oss fant tripod stativet mitt i skisporet. Enda et høydepunkt på denne flotte dagen!:). Ting forsvinner fort når man kaver i fjellet hvis de ikke er godt sikret.

Finnan kart
Løypen vi gikk. Må bare brukes som orientering.
Kategorier
Møre og Romsdal På ski

Høgsvora

En ravn i flukt med hvit snø som bakgrunn
En ravn svever lydløst over snø landskapet.

Vaksvikfjellet camping har god parkering for en tur til Høgsvora som jeg hadde bestemt meg for å bestige denne dagen. Parkeringen betales med Vipps (50kr i 2024). Her finnes det også toalett.

Etter et par kilometer i slakk motbakke fra Sollisætra fjellet ligger der med blå himmel i bakgrunnen. Geitenibba på andre siden av dalen er også en spennende tur herfra, men det må bli en annen gang.

Vaksvikfjellet camping

Et stykke etter kryssingen av elva begynner stigningen. Pulsen stiger, men utsikten blir flottere til høyere man kommer. Snart ser jeg Ålesund og øyene ute i havet som er snøfrie og i sterk kontrast med de hvite fjellene rundt. En må nesten bare stoppe og la det sige inn mens pulsen roer seg litt. Høgsvora ligger 1163 meter over havet og oppstigningen er nokså seig før selve toppen.

Utsikt fra Høgsvora mot havet
Utsikt mot Storfjorden og havet der Sukkertoppen og Godøya så vidt kan sees.

Utsikten er formidabel i alle retninger og Storfjorden er også synlig der den bukter seg innover mot Geiranger mellom hvite fjelltopper.

Siste biten opp til Høgsvora . Tanken på utsikt, matpakken og termosen gir ny motivasjon.

En Ravn svever forbi mens jeg sitter her og jeg lurer på om den kan finne mat her oppe. Nede i den bratte dalen på motsatt side av oppstigningen har et snøskred brøytet seg vei gjennom skogen.
I slikt vær går det an å sitte på toppene nokså lenge og studere utsikten, men snart er skiene på beina igjen og nedover venter flotte bakker.

Rute fra min gps. Hold god avstand fra bratt terreng.

Tur-rapport , Høgsvora 10.02.24

Hvit snøvidde med tre skigåere i motbakken.
Bilde fra de flotte forholdene 10.02.24. Omtrent 50cm totalt med snø og tykt lag med nysnø øverst. Noe hardt og lite snø oppe ved varden.
Kategorier
Møre og Romsdal På ski

Frostadtinden

Utsikt fra Frostadtind

Denne toppen som ligger 807 m.o.h. er ikke spesielt krevende å bestige og har forholdsvis slak stigning hele veien opp. Utsikten fra toppen er enestående og en trenger ikke å bekymre seg særlig mye for snøskred.

Landskapet ligger i vinterdvale og ikke en lyd annet en mine egne ski mot snøen kan høres. Spor etter liv kan sees i snøen, noen hardføre skapninger har tydeligvis vært ute og jaktet på mat før jeg var våken.

Høgsætra Engeset
Fra Høgsætra i Engsetdalen.
Revespor
Reven har også vært ute på tur. Kanskje på rypejakt.
Hytte i snølandskap
Godt skiføre og flott terreng.

Det er vår og selv om det er tidlig dag merkes det at solen varmer nede i dalen. I motbakkene må jeg åpne på jakken for å slippe ut litt varme.

Noen lengre opp kan vinden merkes bedre, og lue og votter må på. Det blåser ofte her oppe, ut mot havet som fjellet ligger.

Oppover mot Svartevatnet og videre derfra til toppen.
En snøskavl
Sørvest vind lager skavler langs egga opp til toppen.

Fra toppen kan man skue utover hvitkledde fjell mot sør eller utover havet mot vest. Til venstre ligger Sporvstinden i Ørskog og lengre til høyre snor Storfjorden seg innover mot Hellesylt og Geiranger.

Utsikt mot snødekte Sunnmørsalper i sør
De snødekte Sunnmørsalpene kan sees mot sør.

Nedkjøringen er passelig bratt for en nybegynner og gir mulighet for lange svinger i behagelig fart.
En løs hund hadde antakelig sett på meg som et dyr i flukt og kom rasende springende mot sitt bytte. Den var så nærme at jeg kunne se hvite tenner og ville øyne.
Heldigvis hadde den korte bein så jeg klarte å renne fra den mens jeg hørte eieren brøle og kalle den for en «Rakkar».
Stakkars hund som hadde en mislykket jakt og i tillegg fikk påpakning for det.

Uansett hva slags villdyr som lurer i dette fjellet så blir det utvilsomt flere turer hit. Skitur til topper som ligger ut mot kysten er spesielt flotte med utsikt mot hav og fjorder.

Slike turer er godt egnet til fjellski. De er lettere enn randonee utstyr og velegnet her som det er mye flatt tur terreng og forholdsvis slake bakker for nedkjøring.

Min rute opp (rød strek), og ned fra Frostadtind.
Kort film
Kategorier
Møre og Romsdal På ski

Topptur kurs på Standalhytta

På vei mot Høgevatnet
Godt skiføre på vei opp mot Høgevatnet på Ytre Standal.

Det er siste helgen i Februar og jeg har meldt med på topptur kurs arrangert av Ålesund skiklubb. Kurset skal holde sted på Standalhytta og jeg er på vei med ferge over storfjorden fra Solavågen.
Snøen daler ned i store flak mens fergen finner veien til Festøya på andre siden av fjorden.

Veien snor seg innover langs Hjørundfjorden før jeg tar fatt på svingene oppover fra Standal til hytta.
Standalhytta drives i dag av Ålesund skiklubb og ligger flott til mellom ville fjell og flott natur.

Standalhytta i snøvær
Store mengder med snø daler ned ved ankomst til Standalhytta.

En varm og god suppe gjorde sitt til en trivelig kveld med god stemning blant folk som hadde kommet både nært og langveis ifra.
Turen for Lørdag ble planlagt med orientering om terreng og rutevalg. Vind og vær hadde ført til økt rasfare og ruten ble planlagt med dette som utgangpunkt.

Lørdag morgen var det kaldere, nesten skyfritt og gode utsikter til en flott tur. Snø føyk på toppene avslørte at det blåste der oppe i høyden.
Høgevatnet i ytre Stordal var målet denne dagen. Fra Høgevatnet er det også muligheter til å fortsette til Grønetinden hvis vær og føre tillater det. Fra Grønetinden er det flott utsikt over Molladalen.

Skiløpere på vei oppover ytre Standalen
Oppstigningen gir flott utsikt nedover mot Hjørundfjorden.
Skiløpere på vei oppover ytre Standalen
Snøforholdene og sikkerheten vurderes nøye underveis.

Vi holdt oss til den planlagte ruten og nytt spor ble tråkket opp i sikkert terreng. Eksisterende spor er ikke nødvendigvis en sikker rute, og spesielt ikke når rasfaren er stor som i dag.

Selv om det ikke ble topptur denne dagen var det en flott tur i et variert terreng. Det ble også nok høyde til å øve på nedkjøring, og med kyndig veiledning gikk iallefall noen svinger i løssnøen nogenlunde bra.

Det går nok lenge før svingteknikken blir god, men nedturen gav nye utfordringer og erfaringer i løssnø og varierende bratthet.
Et fall gir myk landing så det gjelder bare å tørre å få nok fart til å svinge.

Tilbake på hytten hadde vinden øket på og været var ikke lengre like godt. Dagen ble avsluttet med god stemning i badstuen, nydelig middag og hyggelig samvær.

Natten var mørk og vindfull, men Søndag morgen hadde vinden løyet og Fingeren utmerket seg som et passende tur mål etter at hytten var ferdig ryddet og vasket.

Fingeren er en mye gått tur i dette området og vi brukte omtrent to timer opp til skaret. Den bratte fjellsiden på høyre side under oppstigningen krever kunnskap om snøforhold og skredfare.

Skiløpere på vei oppover mot Fingeren
Oppstigning mot Fingeren. Pulsen blir høy i motbakken men oppover går det!.

Vel nede skinte solen og på turen hjem og jeg kunne ikke la være å stoppe for å nyte synet av Hjørundfjorden som badet i lys og hvit snø.
Det er ikke rart at noen reiser lang vei for å komme hit.

Vinterlandskap i Hjørundfjorden
Hjørundfjorden i sett fra Vegsundet.

Oppsummering

Ålesund skiklubb har et enestående miljø og kunnskaper om ski og terreng oppabeidet gjennom flere generasjoner.
Vil du lære om ski, sikkerhet of fjellvett vil jeg anbefale å sjekke ut Aask sin hjemmeside med kurs og arrangementer.
Takk for ei flott helg på Standalhytta :).

Kategorier
Møre og Romsdal På ski

Søre Smørhylla

Søre Smørhylla ligger 871 meter over havet med omtrent fem hundre meter stigning fra parkeringen ved skitrekket på Ørskogfjellet. Med korte dager midtvinters er dette en tur som er grei å rekke på ski mens solen er oppe.

Stigningen er slakk opp til Jutevatnet før den gradvis øker opp til skaret på sørsiden av toppen og videre til skaret mellom Søre og Nøre Smørhylla.

Underveis mot Søre Smørhylla som kan sees midt i bildet. Bakom den ligger Nordre Smørhylla 773m.o.h.
Underveis mot toppen passeres Jutevatnet 525 m.o.h. Her er det benker å sitte på for å innta væske og en matbit.


Fra vannet fulgte jeg ryggen opp til toppen og rakk akkurat de siste solstrålene mens jeg spiste matpakken og studerte utsikten.

Lav vintersol gir flott lys og lange skygger. Utsikten er flott både mot Vestnes, Moldefjorden, Jutevatnet med fjellene rundt og havet i Vest.

Ettermiddags solen går ned bakom fjella.
Utsikt mot Sandtinden og Sprovstind med Jutevatnet nærmest
Utsikt mot Sandtinden og Sprovstind med Jutevatnet under.
Jutevatnet er dekt av is med et snølag
Ved Jutevatnet på vei tilbake fra toppen. Dagene er korte og lyset i fjella er spesielt flott på denne årstiden.

Ofte kan det være lite snø så langt ute mot kysten, og da kan snøen blåse vekk oppe i høyden slik at stein og fjell kommer til syne. Da kan det være lett å skade skiene hvis en ikke er oppmerksom.

Fjellski er bedre egnet til turer som denne. Slike ski er lettere å gå med her som det er relativt flatt terreng.

Før jeg var tilbake til bilen var det allerede mørkt, så en god hodelykt må også være med på denne årstiden.

Kart med mitt spor til Søre Smørhylla. Sandtinden og Sprovstind er også flotte topper for skitur.