Kategorier
Møre og Romsdal På ski

Med ski og pulk i Puttbudalen

Pyttbudalen er en svært flott dal på vei opp til Pyttbua. Her er det mulighet til å se ville dyr og oppleve urørt natur. Det har lenge vært en tanke å gå denne turen på ski med pulk og telt. Mest for opplevelsen, men også for å teste rødsprit primusen og hvor langt jeg klarer å gå med pulken. Pyttegga er også et mål hvis formen og været holder.

Med pulk i motbakke

Det å gå med pulk er god mosjon, litt som å padle kajakk der en slipper å bære vekt og i flatt terreng er det bare friksjon som gir motstand. Å slippe sekken på ryggen avlaster og gir større turglede etter min mening.

I motbakke blir det tyngre, men arbeid og energibruk blir i teorien omtrent det samme som å bære sekk.

Pyttbudalen er grei slik sett, uten alt for mye stigning og Randonee ski har gode feller som egner seg godt til å dra pulk.

Pulken egner seg godt til vintertelting og turer i moderat terreng. Drag har jeg laget av tau og veistikker.(Biltema har disse).

Vintertelting

Etter ca. 5 timer er solen på vei ned bak fjellene og det er på tide å finne en plass å sette opp teltet. I dette været nesten uten vind skal det gå greit.

Jeg finner et flatt område og trakker det hardt med skiene.

Snøplugger for teltet har jeg laget av 30cm lange trelister med hull i ene enden og spiss i andre enden. De er lette og fungerer fint.

Når teltet er oppe lemper jeg inn alt utstyr og graver en kuldegrop ved inngangen. Da blir det litt varmere i teltet samtidig som der blir mulig å sitte godt.

Den kaldeste luften legger seg i kuldegropen og gir bedre temperatur lengre oppe i teltet.

En god vintersovepose og enda bedre liggeunderlag er nødvendig. Kuldegjennomslag fra snøen kjennes fort under baken og gir fort søvnløse netter. Jeg har med to isopor underlag, men må likevel legge sitteunderlag og klær under disse.
Oppblåsbare underlag kan være gode så lenge de fungerer, men med pulk spiller noen gram ekstra ingen stor rolle og det enkleste er ofte det beste i vinterfjellet.

Ullundertøyet beholder jeg på i soveposen, da er det varmt og tørt neste dag. Jeg fyller drikkeflasken med varmt vann og legger den i fot-enden av posen. Da varmer den en god stund, og vannet er ikke frosset i morgen tidlig. Men pass på at det er en skikkelig tett flaske.

Kulden fra snøen slår gjennom utrolig mye isopor. To slike undelag blir også i minste laget for ei god natt.

Det er tid for middag og Trangia primusen fyres opp. Dette blir spennende for det blir ingen middag uten ild.

Det er rundt null grader og tar litt tid før rødspriten fatner i. Men så brenner det og snart er medbrakt kyllingryte varm.

Ut på natten våkner jeg og tar med kameraet ut av teltet. Månen skinner og snøen er opplyst som om det skulle vært dagslys.

Lite tre kater skygge i motlys fra månen
Nattfotografering i måneskinn.

Når jeg stikker hodet opp av soveposen neste morgen står solen høyt på himmelen og har varmet opp teltet. Herlig, og dagen starter med en kaffe. Skyggen av en fugl som sitter på spaden ute viser som skygge gjennom telt duken.

Dagstur til Pyttegga

Skal jeg på pyttegga er dette rette dagen!. Snøen er fast etter natten og Yr.no melder fint vær. En halv time senere sitter jeg på trappen på Pyttbua. Justerer på randonee skoene og tar av et lag med klær. Noen har overnattet der og hilser god morgen.

Oppover mot Puttegga ser jeg ikke noen andre. Det er bare sol og helt stille. Flere pauser må til, og verste tabben var å glemme drikkeflasken med vann i teltet.
Men termosen med te og ei appelsin holder meg gående. Langsomt kommer toppen til syne, og der sitter det to mennesker, nesten overaskende etter flere timer uten folk i ren villmark.

Termosen jeg fikk i gave på jobb har også fått prøve seg og har bestått med glans.

Her er det utsikt som kan gi hjertebank. Hele Trollheimen, Karitind og Trollveggen blir nesten for mye.

Det unge paret hadde gått tra Veltdalshytta og til Karitind en halvtime før jeg startet fra teltet. Nå satt de her etter å ha tilbakelagt hele egga derfra og opp hit. Til meg snakket de flytende Norsk, men Tysk seg imellom. Jeg spurte ikke hvor det kom fra for dette måtte være Sveitsere.

De eneste jeg møtte på turen til Puttegga 1999 m.o.h. var disse to som også hadde vært på Karitinden litt tidligere på dagen.

Nedkjøring fra toppen er ren nytelse og passelig bratt for meg.

Tilbake i teltet er det igjen middagstid. Jeg fyller gryten på Trangia primusen med snø og legger på stekepannen som lokk for å få bedre effekt.

Snøen må først smelte og deretter må vannet nå 100°C. Jeg døser i soveposen og det er helt stille en lang stund. Men så kommer det lyder og noen minutter senere koker det.

Det tok en liten time, men så var middagen ferdig. Det tok litt tid, men på tur er det ingenting som haster. Det fine med denne primusen er at den er enkel, pålitelig og veier lite. Den brenner nokså lenge, og å smelte snø, varme middag og vann, koke kaffe og kosefyre etterpå gikk fint uten at den ble tom for rødsprit.

Det er dampen av rødspriten som brenner, og når det er kaldt blir det lite damp og litt vanskelig å få den til å tenne. Det selges en spesiell forvarmer for kalde temperaturer, men i dag gikk det nokså greit uten.

Middag på Trangia stormkjøkken tar litt tid men fungerer godt også på skitur.

Ved fyring i telt med primus er det viktig åpne alle lufteåpninger slik at det ikke blir farlig gass i teltet. Jeg bruker også å grave ei hylle i snøen under primusen slik at varmen ikke når opp i telt duken. Mange har brent ned teltet med primus, og det er en katastrofe høyt til fjells.

Høgtunga

Som Pyttegga er dette en nokså trygg tur med terreng under tredve graders helling. Ved å gå opp forbi rundhaugen og lågtunga kan du få en rundtur med flott nedkjøring til Pyttbua. Selv om utikten ikke helt kan måle seg med Puttegga, er den meget flott og abolutt verdt jobbingen i motbakke.

Nedkjøring i nydlig landskap ned mot Pyttbua. Høgtunga 1912 m.o.h. ligger bakerst og til høyre i bildet.

Røyskatten

Det er alltid spennede å se ville dyr fra teltet. Røyskatten visste nok at jeg var her siden den pilte veldig fort over snøen. Antakelig for å drikke vann i elva. At den finner mat her oppe i snøen er nokså uforståelig, men da må det finnes mindre dyr her også. Kanskje mus eller lemmen. Kveldens underholdning var i alle fall berget.

Røyeskatt løper i snøen
Røysekatten på kveldstur utenfor teltet.
Åpning i teltduken for å se ut
En fin detalj med Hilleberg teltet er muligheten til å sitte og speide etter dyr gjennom denne åpningen.

Turen tilbake

Sleden min er litt problematisk i nedoverbakker med det provisoriske draget uten god styring. Den kommer fort på siden av skiene i litt bratte bakker. Men da er det en mulighet å snu magebetet, la den få renne først og bremse med skiene.

Nedover dalen går jeg gjennom bjørkeskog og lavere nede gran og furu. Gammelpyttbua er avmerket på kartet og jeg går nyskjerrig forbi og ser etter rester av bygninger. Snøen ligger som et teppe og skjuler alle spor etter folk og historie.

På venstre side av løypa passerer jeg Kabbesætra. Et minnesmerke forteller om fonna som raste fra Kabbetinden og tok ti menneskeliv og hele buskapen i 1816.

Ærverdig laftehus på Sjugurgarden. Skog i bakgrunnen.
Ærverdig laftehus på Sjugurgarden ved parkeringen på Brøste.

Oppsummering

Dette er den lengste turen jeg har gått med pulken og det slakke terrenget i dalen egner seg godt til denne. Toppturene fra teltet var flottere enn jeg hadde forventet på forhånd og fister absolutt til nye besøk. Kanskje med lettere oppakkning og overnatting på Pyttbua neste gang. Turen ble gjennomført 1.4.23 til 4.4.23

Kart med spor til Puttegga og Høgtunga
Spor til Puttegga og Høgtunga.
Kategorier
Møre og Romsdal På ski

Herda ved Overøye i Stordal

Fjellet Herda ved Overøye i Stordalen er en passende topp for en nybegynner på Randonee ski.
Dalen fra Overøye og innover mot Trollkyrkjegarden er omkranset av fjell i alle retninger så her er det nok topper å velge i, både for meg som nybegynner og sikkert også for viderekomne.

De siste dagene hadde det vært Nysnø og mildvær, og på Varsom.no var det advart mot rasfare i området. Jeg hadde derfor bestemt meg for å planlegge ruten nøye for å unngå utsatte områder.

NVE sitt bratthetskart er et flott verktøy med fargekoder som angir terrengets bratthet og hvilke områder som kan rammes av skred.
Sammen med skredvarsel gir et godt grunnlag for å ferdes trygt. Likevel er egne vurderinger og observasjoner også viktig for vår sikkerhet i vinterfjellet.

Å telte i på vinterstid har jeg gjort en del ganger tidligere og erfart at det blir mye å bære når alt skal være med i en ryggsekk.

Denne gangen hadde jeg derfor skaffet meg en pulk, og var spent på hvordan den ville fungere. Draget har jeg laget av veistikker fra Biltema, og tau som er festet i hoftebeltet.

Pulken fungerte fint i flatt terreng og i motbakker. Utfordringen viste seg å være i nedoverbakke fordi pulken har begrenset styring med et slikt enkelt drag som dette.

På vei til Herda med full pulk på slep
Pulken er noe tung å dra på i motbakke, men det hadde blitt mere slitsomt å ha alt utstyret i ryggsekken.

Innover langs dalen var det slutt på ski sporene, og pulken fikk prøve seg i løssnøen. Overflaten av løs-snøen bærer de brede randonee skiene mine godt, og pulken glir fint etter.

Etter noen hundre meter fant jeg en flate som passet fint for telting. Terrenget videre var avskåret av elver som hadde gravd dype elveleier. Jeg innså fort at det ville bli tungt å ta seg videre innover dalen i slikt kupert terreng. Opp og frem må man, enten det er med ryggsekk eller pulk.

Starten på ruten som jeg hadde planlagt videre opp til toppen var nærme, så beslutningen var enkel å ta. Jeg tråkket snøen hard med skiene og slo opp teltet her.

Ski og staver kan også brukes til bardunering, men det er kjekt å ha nok plugger hvis man vil bruke ski utstyret til en liten kveldstur.

Klargjøring av teltplass
EI flat bot blir til en god teltplass ved Kvitlestølen.
Telt ferdig oppsatt og bardunert i snøen
Hilleberg teltet mitt er lunt og godt ved overnatting på vinterstid.
Trelister spisset i en ende og hull i andre enden
Hjemmelagde snøplugger til teltet fungerer godt.

Natt til Søndag blåste det godt og vindkastene hørtes på lang avstand utenfor teltet når de kom buldrende gjennom dalen. Som om de var rasende på teltet mitt og kom for å ta det.


Da er det godt å ligge i soveposen og vite at teltet står sikkert!
Klok av skade hadde jeg denne gangen med to liggeunderlag. Det er minimum, for det blir fort kaldt under baken selv med en varm sovepose.

Enkel turmat
Stekt ball er ikke letteste type turmat. Men på kortere turer med slede fungerer det bra. Godt når man er sulten er det i alle fall!
Opplyst telt i natten
Ikke mye er så fredelig som overnatting i teltet vinterstid. Varm sovepose og godt liggeunderlag er helt avgjørende for ei behagelig natt.

På toppen er utsikten flott. Man ser både Ausskjeret og mange andre topper i området. Jeg var heldig som var på toppen akkurat idet solen kikket frem og kastet et skarpt lys over de snøkledde toppene.
Men vinden økte på mens jeg satt ved varden og spiste, og snart var jeg på vei nedoverbakke.

Utsikt fra Herda mot øst
Utsikt innover mot Pusken. Mot venstre i bildet ligger fjelltoppen Ørastolen. Dyrdalstinden lengst til høyre.
Utsikt fra Herda mot Vest
Vinterskyer i Vest der solen skinner på Auskjeret (t.v.) og Ørastolen.

Det å svinge med brede randonee ski ser lett ut, men jeg innser at det krever øvelse. Mye ploging og fall på vei nedover. Sikkert til god underholdning for hyttefolket nede i dalen!

Da jeg kom ned til Overøye hadde de mørke skyene laget alvor av trusselen om dårlig vær.
Snøen lavet ned i store flak, og jeg kunne bare så vidt skimte toppen av Herda. Da var jeg glad jeg var kommet i le nede i dalen der bilen ventet ved skitrekket.

Det var noen store snø skavler til venstre langs ruten like før toppen, så det er nok lurt å holde god avstand fra disse. Det hjelper lite å gå i slakt terreng hvis raset kommer ovenfra. Herda skuffer ikke og bød til tross beskjeden høyde på både flott utsikt og fine bakker.

Mn rute til Herda. Til venstre viser også sporene til Auskjeret, fra en tidligere tur.