Fotografisk komposisjon

Enten du bruker en mobiltelefon eller et Kamera med utskiftbar optikk så har komposisjonen meget stor betydning for om bildet du lager blir godt eller ikke. Med komposisjon menes hvordan hovedmotivet og andre elementer er plassert i billedflaten.

There is nothing worse than a sharp image of a fuzzy concept

Ansel Adams

I denne artikkelen ser vi på noen ulike metoder som kan brukes for å finne et godt konsept og ta et bilde med god komposisjon. Det er ikke alltid enkelt, og spesielt ikke når en er kald og våt. Selv har jeg mange mislykkede forsøk, men skriver denne artikkelen for å forsøke å samle og dele erfaringer med andre som har interesse.

Planlegging

Å planlegge er første skritt, og også det viktigste steget for å lage et vellykket bilde. Det er å se for seg bildet i hodet, vite hva du vil fremheve og hvordan har en stor verdi og er utgangspungtet for de neste stegene.
Uten en ide og kunnskap famler vi ofte i mørket og ute av stand til å ta neste steg i riktig retning. Slik er det med all slags konstruksjon.

Forgrunn og bakgrunn

Ofte befinner motivet seg i forgrunnen, eller mellom forgrunn og bakgrunn. Da kan for og bakrunn brukes til å gi bildet dybde og gjøre det mere intressannt å se på. På grunn av partikler i luften og lysforhold vil bakgrunnen ofte være noe diffus og blåaktig. Men det kan være helt greit siden det er motivet nærmere kameraet som bør være i fokus.
Blått lys og lyse toner virker fjernt i motsetning til rødt lys og mørke toner som oppfattes som nærmere.
I noen tilfeller kan det være best å la motivet fylle hele bilderammen, mens i andre tilfeller kan det være ønskelig å også få med omgivelser.

Perspektiv

Det å flytte kameraet opp, ned, sideveis kan gi store utslag i hvordan motivet oppfattes.
Det vanlige er å løfte kameraet opp i øyehøyde og ta bildet, det er slik vi oppfatter verden og bildene kan kanskje bli nokså ordinære og lite spennende.
Med en lav kameraplassering vil en person eller ei bygning straks oppfattes som mere monumental og viktigere.
Motsatt kan det å plassere kameraet høyt gi motivene mindre betydning og gi et bilde med bedre oversikt over omgivelsene.
Når kameraet flyttes sideveis eller vertikalt vil elementene i billedflaten forflytte seg i forhold til hverandre, og vi kan få frem balanse og ledelinjer som beskrevet under.

Det gylne snitt

En linje kan deles i to ulike lengder slik at forholdstallet mellom den lengste biten og totallengden blir det samme som forholden mellom den lengste og korteste linjen. Dette tallet er ca.1,618 og blir kalt det gylne snitt.
Ettersom mange detaljer i naturen har dette forholdstallet så oppfatter vi det som behagelig når motivet og andre elementer i et bilde også er plassert på denne måten.

Balanse

Når det ikke finnes ledelinjer å benytte seg av så forsøker jeg å sørge for at bildet er balansert. Det kan gjøres f.eks. ved å plassere like store deler i hver side av rammen, som f.eks. fjell, hus eller trær.
Det ideelle er selvsagt at det finnes både ledelinjer og god balanse som på skissen over.

Vanrett og vertikal linje

Synet vårt er vant med at slike linjer er i vater. En vanlig horisontal linje er overgang mellom hav og himmel. Motsetningen er elementer som danner vertikale linjer og fremhever monumentale motiver som strekker seg oppover.
Det enkleste er å sørge for at linjer er rette når vi trykker på knappen. Men ofte blir det litt skjevt, og da må bildet roteres litt i etterkant. Det kan gjøres direkte i foto app på telefonen, eller i et redigeringsprogram som Darktable eller Gimp.
Dette er en nokså enkel metode som løfter inntrykket betydelig.

Ledelinjer

Ledelinjer er effektive siden øyet følger disse og leder blikket videre mot motivet. Slike linjer kan være veier, stier, elver osv. Det er ikke alltid lett å finne slike linjer, men det kan hjelpe å endre kamera plassering og perspektiv. Diagonale linjer og S-kurver som beskrevet under er også utmerket som ledelinjer.

Diagonale linjer

Linjer diagonalt gjennom bildet tilfører ofte dynamikk og spenning ved å lede blikket gjennom bildeflaten. Slike linjer kan også hjelpe med å lede mot et bestemt motiv.
Flere diagonale linjer kan også lede blikket mot et bestemt element der de krysser, eller inn mot senter av bildet hvis de danner en stråleform.

S-kurver

Linjer som tydelig, eller mere beskjedent danner en S gjennom bildet kan gi et flott preg, men også en følelse av fart og bevegelse. Slike linjer har vært brukt av kunstnere langt tilbake i tid, så det kan være en god ide å se etter slike når du skal lage et bilde.
Tydelige s-kurver kan være et flott motiv i seg selv, mens s-kurver som skal lede synet mot et annet hovedmotiv kanskje bør være litt mere diskre.
Slike kurver finnes mange steder i naturen som elver og stier, men også i menneske skapte kurver som f.eks. i veier og jernbane spor.

Triangel form

Et bilde kan bestå av flere elementer og ofte vil disse danne en form for triangel. Disse knytter sammen elementene som kan føre blikket rundtom i bildet i motsetning til linje som ofte leder fra forgrunnen mot bakgrunnen.
Triangelet virker rolig og stabiliserende når det har en grunnlinje og toppen som høyeste pungt. En triangelformasjon med spissen ned virker derimot ustabil og urolig. Likedan virker en symetrisk triangel stabil og statisk, mens tre sider med ulik lengde gir mere liv og bevegelse.

Oppsummering

Reler for komposisjon trenger ikke alltid å følges, men de er gode retningslinjer for å lage et bilde som er harmonisk og behagelig å studere.
Vil du lage et bilde med uro er det bare å gjøre det stikk motsatte :). Uansett er det en god ide å flytte kameraet i alle retninger for å se hvordan det ser ut i forskjellige perspektiver. Da faller kanskje faller kanskje også alle brikkene på plass.

Har du egne erfaringer eller innspill er det bare å skrive i kommentarfeltet :).