Kategorier
Møre og Romsdal Til fots

Rundtur  Hurlaveten-Gamlemsveten-Reinhausen


Juni er en fin årstid for fjellturer ved kysten. Her er det bart mens snøen fortsatt dekker toppene i Sunnmørsalpane. Gamlemsveten med sine 790 m.o.h. er en slik topp som jeg denne gangen kombinerte med et par andre turmål i nærheten.

Kanskje er jeg en av de siste gjenlevende turbloggere i disse dager, men det får så være. Jeg får sitte og lese og humre hvis jeg blir gammel og dårlig til beins.

Opptur med opplevelser

Jeg startet turen ved hundepensjonatet ved Gamlemselva der det er plass til noen få biler. Det er også andre stier til toppen, som fra Hildre eller grusveien fra Søvika som er kjørbar helt til topps når det ikke er snø.

Oppover langs elva er stien god, og stedvis er det lagt stein som er gode å gå på.

Gamle murer av et slags byggverk ved elven står igjen fra gamle dager. «Tyskedammen»- kanskje det har vært et lite vannkraftverk eller en demning?

Stien oppover er godt tillaget og bukter seg gjennom en jungel av bjørketrær

Litt lengre oppe ligger «Uksebakken». Et skilt forteller at en okse skal ha ramla ned i elva og slått seg ihel her. Det er nok ei sann historie, for det er bratt ned og lett å miste fotfestet. Jeg passer godt på hvor jeg tråkker, for jeg har ikke lyst til å bli ukse nummer to i elva.

Over tregrensen flater det ut et stykke. Elva krysses der det står et dødt tre og det blir gradvis blir mer stein og lyng oppover. Stien blir vanskeligere å se, men det går greit å følge kabeltraseen oppover.

På vei oppover i grønn lyng.
Over tregrensen på vei oppover langs elva er det god sti til elven passeres.

Hurlaveten

Jeg tar til venstre og følger et traktorspor oppover mot Hurlaveten som på avstand minner litt om ei pyramide av gråstein.

Disse vetene finnes på de fleste fjelltopper og markerer grenser, men fungerer også som veimerker på fjellet. Fiskere bruker de også som godt synlige landmerker sett fra sjøen.

Jeg står ved Hurlaveten.
På Hurlaveten med god utikt til Nordøyane. Masta på Gamlemsveten stikker opp i bagrunnen.

Et par hundre meter mot Nordvest står det en annen varde med god utsikt ned mot Lepsøybrua og fyret. Underveis passeres flere store steinheller som en eller annen gang har blitt reist opp slik at de nesten ligner gravstøtter. Men det er vel heller noen som har villet etterlate seg et spor her.

Lepsøybrua og fyret i silhuett mot sollyset i sjøflaten.
Den 800m lange Lepsøybrua som strekker seg over over Lepsøyrevet ble åpnet i 2021.

Videre opp til veten

Herfra er det lett å fortsette opp til Gamlemsveten. Underveis passerer jeg ei slette der en slags spove-fugl holder til. Antakelig hekker den her oppe. Den gir fra seg en hul ensom lyd, og ingen andre lyder høres.

Den siste bakken forseres, og straks er jeg på Veten. Her kan man finne en lun vegg ved ett av byggene for radio og tv-senderen.

Nedoverbakker

Fra veten følger jeg grusveien nedover et stykke til fjellryggen og følger denne nedover mot Reinhausen. Litt merkelig med disse navnene som har «Rein» i navnet. Kanskje er de eldgamle og fra den tiden det ble jaktet rein i fjellene.

Jeg står ved Gamlemsveten.
Turens høyeste pungt er Gamlemsveten med storslagen utsikt over havet, øyene, fjell og fjord.
Grusvei med veistikker av stål.
Grusveien nedover fra toppen.
Jeg står ved steinstøtte og ser utover mot Ålesund.
Neste etappe gikk jeg litt utenfor allfarvei og fulgte ryggen nedover mot Reinhausen.
Ålesund med fjellene i bakgrunnen.
Ålesund blir nokså liten i disse omgivelsene. Men flott er den i kveldssola!

Fuglen i solnedgangen

Sola nærmer seg horisonten og lager en enestående flott gullfarge på himmel og sjø.

Solnedgang farger havet i gullfarger.
Gullhav.
Lerke står på en stein i solnedgangen.
Ei lerke stiller seg opp som et fint motiv i kveldssola.

I nedoverbakkene går beina nesten av seg selv og tankene får frihet til å surre rundt i hodet. Ofte løser jeg problemer på denne måten, borte fra de daglige gjøremål og rutiner, og sett fra et nytt perspektiv.

Kart og stigning

Kart med rute opp og ned
Kart over området med rute.
Stigningsdiagram oppover
Stigningsdiagram med de to bratteste bakkene oppover avmerket.

Oppsummering

I alt var dette en meget flott og overkommelig tur med utsikt over hav og land med flere severdigheter underveis, også i motbakken langs elva.

Fire timer på hele runden brukte jeg i noenlunde normalt tempo. Bor du i Ålesund behøver du ikke reise så langt for å finne flotte fotturer.

Husk å ta med gode gode vanntette sko, klær for skiftende vær og nok mat.

Turdato: 15.06.24

Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Ski topptur til Kvitegga-fra Ljøen ved Hellesylt


Tett opp mot 1500 m.o.h. ruver Kvitegga over Synnylvsfjorden, omtrent der fjorden deler seg og fjordarmene fortsetter mot Geiranger og Hellesylt. Sent i April må du regne med å bære skiene noen hundre høydemeter, men du verden. Det er verdt det!

Gårdagens tur til Blæja sitter fortsatt i beina, men denne dagen som er en av de siste i April vil jeg opp på Kvitegga. Flere dager med høytrykk har gitt stabile snøforhold og solen skinner fra skyfri himmel.

Bilparkering ved Ljøen er ved utsiktspunktet t.v. i bildet. Her er det også toalett. Camping er ikke tillatt, men det koster ikke noe å parkere her.

På slike turer er det smart å ta en ekstra sjekk ved bilen for å være sikker på at alt nødvendig utstyr er med, slik som varme klær, solbriller, skredutstyr, telefon og matpakke.

Oppstigning i solskinn og varme

Omtrent 860 høydemeter med stigning til toppen tar ca. 3 timer men avhenger mye av form og føre. Det er fint opparbeidet gangsti opp til Ljøsetra hvor du også krysser den historiske Trondhemske postvei underveis.

Denne veien ble bygget på slutten av 1700 tallet mellom Bergen og Molde, og de som reiste her den tiden risikerte å treffe på både ville dyr og landeveisrøvere.

Ved Ljøsetra løsner jeg skiene fra sekken og spenner de på skistøvlene. Turskoene jeg brukte opp får hvile og lufte seg noen timer sammen med mange andre skopar her.
Idet jeg starter på den første snøflekken ser jeg ei boks med Coca-Cola er godt plantet ned snøen. Eieren gleder seg nok til denne!

Hvite topper som speiler seg ned i fjorden.
Oppstigning med spetakulær utsikt innover mot Geirangerfjorden.

Solen står på sitt høyeste under oppstigningen av de bratteste bakkene og vannflasken er virkelig god å ha for å erstatte væsketapet.
Å tenke på at svetting ellers gjør gode ting for helsen, som å kvitte seg med tungmetaller hjelper til med å holde motivasjonen oppe.
Oppe ved Egga er utsikten innover mot Geirangerfjorden virkelig verdt å nyte ei god stund. Bildet over et fra turen nedover.

På toppen

Hvite topper så langt øyet kan se.
På en godværsdag kan Kvitegga by på en utrolig utsikt i alle retninger.
Panorama mot Sør.
Panorama mot Sørvest, i retming mot Grodas og Horningdal.
Panorama mot Nord.
Panorama mot Nord. Etter et nokså bratt parti er det flatt terreng videre til toppen.

Det er blitt sent på dag og jeg føler meg ikke stor når jeg sitter alene på toppen og skuer utover dette mektige landskapet. Men det er vindstille og solen varmer. Matpakke og termos. Nå kan jeg ikke ha det bedre! Mot sør i Stryn kan jeg se Skåla som strekker seg mot himmelen, og i Nord mektige topper i retning mot Sykkylven.

Den spisse Nokkenibba peker opp mot skyene t.v. i bildet. Skåla 1800 m.o.h. viser omtrent midt på bildet.

Turen ned på hardt føre

Over det spisseste partiet over egga fant jeg det tryggest å ta av skiene for å passere et litt bratt parti, omtrent der sporene slutter midt på bildet under.

Et kort stykke over egga er det nokså smalt.

Temperaturen synker fort når solen kommer lavere på himmelen, og det skal ikke mye til før det fryser en tynn hinne på snøen som gir gjennomslagsføre. Da blir det blir vanskeligere å svinge, og det kreves fart og mere kraft i svingene for å trenge gjennom den harde overflaten.

Bakke med lav sol og frossen snø på overflaten.
Sen ettermiddag med synkende tempetatur og gjennomslagsføre.
Jeg står med ski og ruggsekk og studerer utsikten mot Sunnylvsfjorden.
En liten pause på vei nedover for å studere den flotte utsikten innover mot Geirangerfjorden. Snøgrensen kryper fort oppover fjellsidene.

Rute og stigning

Kvitegga fra Kjøen-rute
Kart med omtrentlig rute til toppen. Fra rv.60 følges gangveien opp til Ljøsetra.
Kvitegga fra Kjøen-diagram
Moderat stigning med et kort parti ved 2,5km der stigningen er ca.35gr. Kneika like før toppen har ca.25gr. stigning og kan være litt glatt hvis snøoverflaten er frosset.

Oppsummering

En ny topp i samlingen, og denne er en av de flotteste så langt, mye på grunn av det fine været med god sikt.
Det er lange dager på denne årstiden, men temperaturen faller fort under null grader i denne høyden slik at snøoverflaten og føret kan bli hardt.
Jeg gikk denne turen på Randonee ski, med fjellski med og gode skifeller og stålkanter vil nok fungere fint også.

Turdato:29.04.24

Oppdatert 18.06.24