Kategorier
Alle artikler Møre og Romsdal På ski Turer med Aask

På frikjøringskurs hos Ålesund skiklubb

Ei helg i Februar 2024 bestemte jeg meg for å bli med på Skiklubbens kurs i frikjøring på ski. Kurset varte fra Fredag kveld til Søndag ettermiddag, og prisen på 1700kr inkluderte mat og overnatting på hytta.

Standalhytta, hvor kurset holdes ligger 380 m.o.h med topper som Sætretind og Kolåstind like utenfor døra. Hytta har en lang og interessant historie fra tiden Ålesundere reiste til Store Standal med båt og gikk på ski hit opp, og frem til vår tid hvor vi lett kommer hit etter et par timer med bil og en fergetur fra Ålesund.

Vinter på Standalhytta.

Etter en Fredagskveld med nydelig blåskjellsuppe og orientering om kurset i frikjøring tilbragte vi Lørdagen i skianlegget på Ørsta skisenter, omtrent tyve minutter med bil fra Standalhytta.
Her startet dagen med gruppeinndeling og teknikk trening i preparerte bakker. Senere fikk vi prøve oss i dypere snø og i oppkjørte bakker.

Tre damer på randonee utstyr i bakke med løssnø.
Etter grunnleggende instruksjon i oppkjørte bakker får vi prøve oss i løssnøen.
Oppkjørt skibakke. Skiløpere og fjell i bakgrunnen.
En nokså kulete og oppkjørt skibakke gir nok av utfordringer.

Etter lunch oppe på «kafe Vidsyn»  hvor de også serverte baccalao for sultne alpinister gikk vi topptur til Veirahaldet. Herfra er det flotte bakker tilbake til heisen og utprøving av nylært teknikk.

Spetakulær utsikt i retning mot Ørsta med Kyrkjetinden og Saudehornet lengst til høyre.
Spetakulær utsikt i retning mot Ørsta med Kyrkjetinden og Saudehornet lengst til høyre.

Lørdags kvelden tilbake på hytta var det god stemning i matsalen. Etter en nydelig middag med Gulash og pudding til dessert gav «planken» stor underholdning og mye moro.

Gryte med nydelig Gulash.
Arne er mesteren bak denne fantastiske Gulash retten på Lørdags kvelden.
To damer holder en planke lavt som deltakerene skal gå under.
Ut på kvelden ble planken funnet frem og de mykeste kom seg under uten berøring. Til stor jubel og applaus fra tilskuerene.
Peis som flammer. Et merke vider ÅSK 18.03.1908.
Peisen varmer godt i matsalen mens den forteller litt av skiklubbens historie.

På søndag fikk vi prøve våre nye ski-ferdigheter med tur til «Fingeren» som gir en lang og fin nedkjøring tilbake til hytta.

Mange historier har blitt til her, og på vei oppover fikk vi høre om hvor lett det er å komme inn i skredfarlig område når det er vær med dårlig sikt.

Fire deltakere står og snakker med fjellene i bakgrunnen.
De spreke damene må bremses litt før de forsvinner fra oss andre. Arne forteller om ruten videre, og vurderer skredfaren.
Syv deltakere på ski oppover Fingersiden.
I god driv opp til lunsjpausen ved fjellveggen. Fingeren er toppen som stikker opp litt til venstre i bildet.

På nedturen får vi gode muligheter til å øve på det vi lærte dagen i forveien. God kjørestilling og riktig vektfordelig er viktig for å lage fine svinger og spare på kreftene.

Deltakere på toppen av bratt bakke.
Føstemann setter utfor den bratteste biten av turen. Langt der nede ser vi også litt av Hjørundfjorden.

Tilbake på hytten satte vi til livs restene av Gulash gryten, ordnet rommene og pratet om løst og fast, om kurset, og ikke minst om hvor heldige vi var med været denne helgen.

Oppsummering

Det er svært mye å plukke opp på en helg som denne. Gamle uvaner på ski kan erstattes med riktig teknikk, og et stort miljø som dette kan gi mange innspill og råd når det gjelder skisporten. Standalhytta og områdene rundt er enestående og været viste seg også fra sin gode side. Sammen med trivelige folk og nydelig mat ble totalopplevelsen et minne for livet. Takk for ei flott og lærerik helg!

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Møre og Romsdal På ski Teori og praksis Tur relatert Turer med Aask

Frikjøring-et eventyr i urørte bakker

Å sveve på ski nedover ei urørt fjellside er toppen av livet for mange. Dette er en form for skisport som takket være nytt og lett utstyr har blitt svært populær de siste årene. Risikomomenter finnes, men med god kunnskap og riktig utstyr kan dette bli en hobby du kan ha glede av langt opp i pensjonsalderen.

Hva er frikjøring?

Frikjøring er ikke noen ny sport. Vi har jaktet, gått og rent på ski i Norge minst 5000 år.
På 1800 tallet erobret gode skiløpere fjelltopper der nedkjøringen ble en naturlig følge, og Sondre Nordheim utviklet telemarksvingen. TV var sikkert en drivkraft da denne sporten tok seg opp igjen på 1970 tallet.
Som navnet tilsier handler dette om frihet uten bestemte regler, ofte i uberørt terreng og i dyp snø.

Sikkerheten først

I fjellet er snøskred ett av de største faremomentene. Få overlever mere enn femten minutter i et slikt. Skredkurs er viktig både for å unngå farlig terreng, og for å kunne berge andre på kortest mulig tid.
Studer alltid kart, varsom.no og værmeldingen på forhånd.

Vanlige farer i vinterfjellet:

  • Snøskred
  • Svake snøbroer og skavler som ikke tåler din vekt
  • Dårlig vær
  • Snøfokk
  • Lite sikt
  • Nedkjøling

Husk at disse gjerne opptrer sammen.

Nødvendig utstyr

  • Ski og staver: Finnes i mange prisklasser og varianter. Også snøbrett og telemark ski brukes i frikjøring.
  • Støvler: Dette er nok den viktigste investeringen for en behagelig tur. Vekt betyr mye for energibruken hvis du vil gå mange høydemeter på tur. Sjekk at støvlene passer for bindingen om du kjøper de seperat. Skistøvler kan blokkes ut av fagfolk hvis de gnager.
  • Hjelm: En god hjelm er viktig og beskytter mot harde slag fra stein, is, trær o.l.
  • En god Ryggsekk/skredsekk med plass til klær, mat og annet utstyr.
  • Skredsøker, søkestang og spade.
  • Vindtett jakke og bukse, ekstra ulltrøye, evt. dunjakke, lue og votter.

    Se også egen artikkel for valg av utstyr til topptur.
Et par gode randonee ski med skifeller og staver er viktig for  en god opplevelse.

Teknikk

Slipper du et eple fra taket ditt en vindstille dag så faller det rett ned. Også i skibakken er det tyngdekraften som forsøker å dra oss nedover i en rett linje, som kalles fall-linjen.

Mye handler om riktig plassering av kroppens tyngdepungt, og å forskyve dette mot svingens innside. Mest vekt legges på ytterskien mens skiene kantres for å lage en buet sving.

Det handler også om vinkelmomentet som er konstant gjennom svingen. Et søk på Wikipedia gir at vinkelmomentet finnes med denne formelen.

L=r^2*m*w
r=svingradius skiene dreier rundt
m=masse av alpinist og utstyr (kg)
w=vinkelhastighet

Ved å forskyve tungdepungtet inn mot senter av svingen blir radius mindre og hastigheten i svingen vil øke (w). Trykket fra skiene mot snøen vil øke siden hastigheten akselererer. Det er viktig å være klar over at denne kraften fra skiene kan bli stor nok til å utløse ras.

Bevegelsen nedover langs fallinjen bli en dans, etter samme prinsippet som planetenes bevegelse i verdensrommet. Fysikkens lover gjelder overalt.

Det er også viktig å være i aktiv bevegelse og bruke leddene i både ankler, knær og hofte. Med øvelse kommer mestring og den fine følelsen av flyt!

Ta et kurs i frikjøring!

Erfaring er vel og bra, men det viktigste er å vite hvordan rett teknikk best kan innøves. Uten kunnskap om dette blir det vanskeligere å vite hva en skal trene på.

Hos Ålesund skiklubb finnes det ypperste av ekspertise og kunnskap både når det gjelder teknikk, sikkerhet og utstyr.
De arrangerer også kurs i frikjøring som absolutt kan anbefales.

Oppkjørt skibakke. Skiløpere og fjell i bakgrunnen.
Bilde fra frikjøringskurs hos Aask med øving i skitrekket på Ørsta skisenter.

Oppsummering

Topptur og frikjøring blir stadig mer populært i alle aldre. Med god kunnskap og trening er dette en sport med mye glede og utfordringer. Sikkerheten må alltid stå i fremste rekke.

Om du går få toppturer i året blir det begrenset med øving. Da er et godt råd er å bruke noen dager i skitrekket der du kan fokusere utelukkende på teknikk.

Har du innspill eller kommentarer, skriv gjene noen ord i kommentarfeltet!.

Kategorier
Teori og praksis Tur relatert

Kajakkens fart og motstand i vann

Innledning

Når vi er ute og padler er fart, last og kajakktype/skrogform et ofte diskutert og interesant emne. Spesielt på langtur.
For å forsøke å finne svar på noen spørsmål har jeg gravd litt i gamle bøker og leita litt rundt på nettet.
I alle fall ble det et forsøk på å samle noen tråder og trekke frem noen faktorer som virker inn på kajakkens motstand.

For et skip kan det grovt regnes med at det vil forbruke en tredjedel så my drivstoff som en lastebil dersom den skulle transportere samme last over tilvarende strekning på land.
På samme måte kan det nok antaes at en fotturist med ryggsekk vil trenge tre ganger så mye energi om denne skulle gå samme strekning som padleren tilbakelegger forutsatt at de frakter samme antall kilo.

Dette skyldes at kajakken har lite friksjon i vannet så lenge hastigheten holdes rimelig lav.

Teoretisk vannmotstand

Den totale motstanden et skrog har i vannet måles i Newton og kan beregnes fra formelen under.

Rt=0.5*ϱ*V^2*Ct*S

ϱ=Vannets tetthet i kg/m^3
V=kajakkens hastighet i m/s
Ct=Koeffisient for kajakkens totale motstand
S=Kajakkens overflate under vannlinjen i m^2

I formelen over er koeffisieienten for den totale motstanden Ct videre delt inn i tre ledd.

Ct=(1+k)*Cf+Cw+Ca

(1+k)=Dette er skrogets formfaktor som ofte bestemmes av skrogets blokk koeffisient. Dvs. hvor stor del skroget utgjør sammelignet med ei rektangulær kasse. Denne vil ofte ligge mellom 0,6 og 0,8.

Cf=Koeffisient for motstand som skyldes friksjon mellom vann og skroget. Denne kan beregnes fra formelen under.
Cf=0.075(log10(Rn)-2)^2. Denne vil være lavere for en kajakk i glassfiber/karbon enn for en plastkajakk, men har normalt liten praktisk betydning.

Rn er Reynolds tallet som beregnes fra denne formelen:
Rn=V*Lwl/ʋ
Lwl=Lengde av kajakkens vannlinje målt langs skroget.
ʋ=Vannets kinetiske viskositet

Cw=Koeffisient for motstand som skyldes bølgene som kajakken lager. Denne kan finnes fra modell forsøk når k og Cf er beregnet.

Ca=Koeffisient for korreksjon fra modell til fullskala skrog. Denne blir ofte beregnet med den empiriske formelen under.

Ca=0.006*(Lwl+100)^-0.16-0.00205

Spring og motstand

Spring er skrogets krumming i lengderetning fra baug til akter. Generelt har kajakkskrog med lite spring (rett kjøl) mindre motstand ved høy hastighet, mens kajakker med mye spring (bananform) har mindre motstand ved lave hastigheter.
Teorien bak dette er mere uklar, men jeg antar at bølgelengde vs. kajakkens spring har en viss betydning. En lang kajakk uten spring møter motstand fra flere bølger samtidig, mens en kajak med «bananform» i større grad vil jobbe med enkeltbølger.

Kajakk lengde og hastighet

Kajakk og bølge med samme lengde
Kajakk i skrogfart

Når kajakk skroget kommer opp i en viss hastigehet er det motstand fra bølger skroget lager som får størst betydning. Den største hastigheten skroget kan oppnå uten betydelig økning i effekt kalles ofte skroghastighet. Denne oppnåes når bølgelengden er like lang som skrogets lende målt i vannlinjen.
Froudes tall er et forholdstall mellom vannets hastighet og skrogets lengde i vannlinjen. Skroghastigheten oppnåes når dette tallet er 0,4.

Fn=υ/(g*L)^0.5

υ=Vannets relative hastighet langs skroget

L=Skrogets lengde i vannlinjen

Fra dette gir økt lengde mulighet for en større skroghastighet som i praksis er maksimal energieffektiv hastighet.

Større hastighet enn skrogfart er mulig å oppnå, men bare ved veldig høyt energiforbruk.

Bredde og motstand

Kajakkens bredde virker også inn på motstand i vannet og økt bredde vil generelt gi mere motstand.
Men det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye siden motstand også avhenger av skrogtype.
Økt bredde gir også bedre manøvrerings egenskaper og stabilitet, så bredden blir en avveining mellom disse egenskapene og noe redusert fart.

Lastens innvirkning på hastighet

Et interessant spørsmål, spesielt for langtur og konkuranse padling er hva økt vekt betyr for hastigheten. Dette er antakelig også noe av det som er mest vanskelig å finne et konkret svar på siden det avhenger av mange faktorer.

En tommelfinger regel er at farten reduseres med 1/6% for hver prosent øking av vekt. (se ref. link under)

Oppsummering

Motstand og fart ved padling er avhengig av svært mange faktorer og vanskelig å beregne nøyaktig ved bruk av formler. For skip brukes det derfor modelltester og CFD beregninginger.

Men fysikkens lover gjelder her som alle andre steder så noen punkter er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet.

  • Mest energieffektiv padling oppnåes ved rimelig lave hastigheter siden vannmotstanden øker med hastigheten i annen potens.
  • Forskjellige materiealer som plast, glassfiber og karbon har ulik overflate og friksjon. Siden motstanden øker med kvadratet av hastigheten gir dette utslag ved konkurransepadling, men får mindre betydning ved vanlig turpadling.
  • En lang kajakk kan holde en høyere maxfart enn en kortere kajakk. Men det betyr ikke at en lang kajakk har mindre vannmotstand enn en kort kajakk ved lave hastigheter.
  • Avhengig av skrogformen vil økt last gi større overflate under vann (S), som gir økt totalmotstand. Dette vil gi større utslag for en kajakk med rundt eller v-formet tverrsnitt enn for rektangulært tverrsnitt med flat bunn. Økt last kan også gi lengre vannlinje som vil virke i posetiv retning.
  • Siden det er totalvekt (padler+kajakk) som er avgjørende vil en lettere tom kajakk kunne padles raskere av samme person.
    Vekt av selve kajakken har mindre betydning for fart ved turpadling. Da er det vekt av padler og last som betyr mest, og vekt av kajakken utgjør en mindre andel av totalvekten.

Reseranser

Offshore hydromechanics, J.M.J Journee and W.W Massie, Delft University of Technology

Vektens innvirkning på fart

Froudes tall

Her er det sikkert mye som kan diskuteres, så har du spørsmål eller kommentarer, skriv gjerne i feltet under.

Kategorier
Foto tur Møre og Romsdal Til fots Turmat

Bynært teltliv med fjellørret og Nordlys

Det er sent i Oktober og snøen har lagt seg langt nedover toppane i Sunnmørsalpane. Men her ute i havgapet er det fortsatt mulig å gå på barmark, prøve fiskelykken og kanskje få med nokre gode bilder heim. Denne gangen går turen til Store Hestevatnet ved Brattvåg på Sunnmøre.

Sekken er full av utstyr og vekten merkes i motbakken opp fra vassverket. Men det er ikke langt opp til vatnet og teltet kommer opp uten store problemer. Big Agnes teltet er lite og lett å bære med seg på fjellet.

Flere lag med klær trengs i den iskalde austavinden. Målet er å lage mat på bål istedenfor primus, kanskje en stekt ørret hvis jeg er heldig.

Jeg lager til bålet og henter fiskestanga i skumringen. Dagene har blitt korte. Etter noen kast hugger en fisk til og jeg sveiver den inn i stor spenning. Men nei..der kom den seg løs. Også senen vaset seg i mørket så ørreten fikk være i fred i kveld.

Det får bli en pakke med turmat tilsatt varmt vann til middag tenker jeg og fyrer opp ei fyrstikk for å tenne bålet. Jeg har jukset litt og tatt med tennbriketter. Men nei, de er sikkert for gamle og brenner ikke, det virker mere som de er flammesikre.
Flere fyrstikker fyres opp under tynne kvister, prøver å lage le men stikkene slukner like fort i den friske austavinden. Det er mørkt og kaldt og gode råd er dyre.

Det ble turmix til middag og fotografering av stjernehimmel med et beskjedent nordlys før jeg kryper ned i soveposen mens vinden rusker godt i teltet. Vintertelt er dette ikke, men forhåpentligvis står det ei natt med frisk vind.

Et nytt Exped liggeunderlag er med på denne turen og skal visstnok fungere også på snø. Men dynposen min for sommer og høst var litt kald denne natten og jeg våkner grytidlig.
En lys ide dykker opp i hodet og får meg ut av posen, bjørkenever!. Jeg må finne ei gammel bjørk!
No koker en kaffen på bålet og livet er staks litt bedre. Mens kaffen gjør underverker og bålet varmer tenker jeg på den store kontrasten mellom dette og krig og terror på tv-skjermen hjemme. Hvor heldig jeg er som kan sitte her og ha det godt.

kaffikjele på bålet.
En kaffekopp smaker ekstra godt når den lages på bål og drikkes i kjølig høstluft.

Mye kan tilsettes i havregrøten. Turmixen med frukt og nøtteblanding fikk her enda et nytt bruksområde. Melkepulver gir næring men har lett for å brenne seg fast i aluminiums gryten min. Da tilsetter jeg heller en god bit med meierismør.

Etter frokost er målet Synnalandsnipa, en lett tur som er populær å gå fra Brattvågen.

Jeg sitter ved varden og ser utover havet.
Varden på Synnalandsnipa. Solen har såvidt klatret over fjellene og kaster lys utover øyane.

Tilbake til teltet forsøker jeg fiskelykken men ørreten sover visst om dagen ser det ut til. Etter noe døsing i teltet tar jeg turen opp til «Hestehaudet». En topp med flott utsikt og godt sti fra Store hestevatnet.

Nesten oppe er utsikten til Haramsøya utmerket. På toppen av fjellet står vindmøllene som kom opp dit etter store protester. Det er nok litt farlig å mene noe om møllene, men vi må nok leve med de. En god ting er i alle fall at de lager ren energi, og på avstand er de ikke fullt så ruvende.
Jeg synes det er vanskelig å konkludere, men kanskje må vi godta noen endringer hvis de kan bidra til å redde klimaet. Min gamle lærer brukte å si at «summen av lastene er konstant». Kanskje er det slik med denne saken også.

Stor øy med vindmøller øverst
Harøya med de mye omstridte vindmøllene oppe på fjellet.
Utsikt mot Nordøyane
Fra Hildrehesten er det fin utsikt mot Nordøyane. Lengre ute ligger Sandøya med Husøya (som også er forbundet med Ona) i bakrunnen.

Tilbake ved vannet og teltet prøver jeg fiskestangen igjen. Denne kvelden går det bedre og jeg får landet to fisker. Nokså små, men det holder til middag.

Trange sko er ikke bra. Det blir ikke plass til isolerene luft rundt foten og heller ikke plass til to sokker. Sterk varme er nok ikke særlig bra for fjellskoene, men jeg tørker de ved bålet. Sokkene beholdes på og tørker fort foran bålet. Tærne får også tilbake varmen.

To grønne blomster som er belagt med is.
Fukt fra elva i bakgrunnen og nattefrosten har laget iskappe på plantene. Et tydelig tegn på at vinteren og snø plutselig kan melde sin ankomst.

Ei ny natt kommer og denne gangen lar jeg de innerste kleslagene være på kroppen. Luen trekkes godt nedover ørene og posen snøres godt igjen. Det er viktig å ikke puste inn kald luft under søvnen, den vil bidra til å kjøle ned kroppen og øke energiforbruket.
Denne natten sover jeg godt og kl.04 har jeg fått timene som trengs. Bålfyring, kaffe og rekordtidlig frokost blir det i dag.

Nordlyset har blitt sterkere, det danser på himmelen og lager et fint lysshow i mørket. Bortsett fra de røde lysene på vindmøllene er det ingen andre lyskilder her som forstyrrer.

Å trakke rundt og prøve å finne gode foto-motiver er mye av meningen og målet med turen. Nordlyset blir en flott bakgrunn helt til det forsvinner i grålysningen.

Teltet fungerer både som bolig og motiv. Med lys innvendig er det også lett i finne det igjen når jeg rangler ute på jakt med kameraet.

Jeg sitter ved vannet og ser utover mot nordlyset.
Nordlyset og vindmøllene på Haramsøya konkurerer om oppmerksomheten ute i havgapet.
Gammelt furutre med et fjellvann og nordlys i bakgrunnen.
Nordlys i de siste minuttene før dagen begynner å gry.
Det ble mange forsøk på fotografering av nordlyset. Dette med furutrær i forgrunnen og vannet er kanskje ett av de mest vellykka.

Det er blitt Lørdag og dagslyset begynner såvidt å bli synlig. Først blåaktig og gradvis over til mere rødt. Noen bilder til blir det før turen går tilbake til teltet, men ikke noen som kan konkurrere med nordlyset.

Et tre og et fjell i silhuett mot blå og rød himmel.
Det blå lyset like før soloppgang og det røde lyset etter soloppgang kalles ofte blåtimen og gultimen. Magiske minutter for alle fotografer.

På veien hjem er det mange opplevelser som er med i bagasjen. Ofte trenger vi ikke reise så langt for å få de, og i vårt fylke ligger fine pærler ofte rett utenfor stuedøra.

Kategorier
Ukategorisert

Seabird designs expedition glassfiberkajakk

Seabirden var min første kajakk som jeg kjøpte i 2009, og med litt stell og reparasjon så varer den enda. Det er en stor kajakk med volum på 350 liter som egner seg best til voksne personer. Den rommer alt som trengs til langtur og enda litt til.

Den er laget for å ha last, og å padle den tom i mye vind er slitsomt da vindfanget blir stort og den ikke har senkekjøl.
Høyt dekk bak cocpiten gjør at sjø ikke skyller over dekket. Det gir bedre stabilitet, men gjør også at rullen vanskeligere å lykkes med.

Til å være en rimelig kajakk produsert i Kina har den holdt stand mange lange turer og gitt mange fine opplevelser. Byttet fotpedal på ene siden og fikset litt skader på skroget.

Fra Flåm til Gudvangen 2012, med Øystein, Fredrik og Trond.
På tur i Bohuslen 2013.
På ferskvann i Fagre Stryn i 2016.

02.10.23: Laget posten på nytt på grunn av problem med wp-editor.

Den som venter får se. Men det er ikke alltid han får se den han venter.

Lars Saabye Christensen
Kategorier
Ukategorisert

Tahe Marine Wind 555 Glassfiberkajakk

Etterfølgeren til min trofaste Seabird Expedition kajakk ble en Tahe Marine Wind. Som navnet antyder er denne 5,55m lang og bredden er 54cm, mot 59cm på Seabird kajakken.

Dette merkes ved at den er mer lettpadlet og får meget god fart.
Jeg bruker den på langtur, men også til treningspadling og synes den fungerer fint til begge deler. Den har lavt bakdekkslik at rulling går greit, og har forholdsvis lite vindfang som er en fordel i sidevind.

Tahe Marine kajakk i god fart på sjøen.
Skroget glir lett i sjøen og får god fart. Treningspadling tidlig vår.
Kajakk på sjøen med kjølen opp. Åre og hender stikker over vannet.
Lavt bakdekk gjør kajakken velegnet til å rulle med. Foto Lene Haugen.


Når kajakken er tungt lastet har jeg opplevd at sjø skyller over bakdekket og oppover ryggen, og på den måten forsvinner noe av stabiliteten.
Dette er nok en avveining som er gjort av designer, og er ofte laget slik også på andre kajakker av samme type.


Knekk i skroget under vannlinjen gir god start stabilitet og motstand ved krappe bevegelser. Senkekjølen hever også padlegleden til et høyere nivå ved sidevind og surfing på bølgene.
Vekten er på ca.21 kilo, og forholdsvis lav vekt kan være viktig også om en er alene på tur og vil bære kajakken over flo-målet.

Festene for tau til dekkslukene var for svake og laget av tynn streng, så jeg laget nye og limte de fast selv med epoxy. Mister en lukene uten at de er festet så synker de, og det kan bli katastofalt langt ute på havet. Forhåpentligvis var det bare en dårlig Mandag på fabrikken.
Setet er godt å sitte i selv om det har begynt å få noe slitasje øverst på seteryggen. Seteryggen har også lett for å forskyve seg sideveis, men dette har jeg låst ved å tre ei trelist inn i sporet for reimen som holder setet.

Oppsummering

Jeg har hatt mye glede av denne kajakken, og håper det fortsetter slik i mange år enda. Den er lettpadlet, har lav vekt og har nok lastekapasitet til lange turer. Kvaliteten er jevnt over god bortsett fra de nevnte punktene over.

Kategorier
Alle artikler Utstyrs erfaringer og valg

Okaki-Xsharp fritidssko

I dag kom jeg over disse skoene fra Okaki på salg som blir mine nye sko for småturer og til/fra jobb. De skal være vanntette og virker nokså solide.

Som med alle andre sko vil nok eventuelle svakheter komme til syne etter en viss brukstid og jeg vil oppdatere innlegget når skoene er testet i forskjellig slags miljø.

Sålene av gummi virker nokså solide.

Dette innlegget er kun laget for egen interesse, og for de som leter etter uavhengig informasjon om dette produktet.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Kajakk Møre og Romsdal

Feriepadling til Misund og øyene utenfor

Det er sommerferie og jeg har sittet hjemme ei uke mens tidenes uvær og flom har herjet i vårt land. Tørrdrakt er et godt antrekk i ruskevær, så hvorfor ikke planlegge en tur i nærområdet. I kajakk gjør ikke regnet så mye, bare den verste vinden kan ta seg ta en pause.
Turen starter i morgen fra Hellesundet utenfor Vatne og jeg skal prøve å oppdatere dette innlegget underveis. Turvenner fra kajakkgruppen PØV er invitert, så det blir spennende om noen har tid til å bli med. Om jeg blir alene går det også fint.

Planlagt rute. Men vær og form avgjør hvordan den endelige turen blir.

11.08.23: Da er jeg i gang med en tur undersolen. Teltet er kommet opp på Harøya som er første leirplass.

Kajakk og telt på stranden med hav i bakgrunnen
Det er godt å få opp teltet etter en så lang strekning i kajakken.

Det er et godt stykke å padle fra Hellevika og hit ut, men jeg fikk oppleve havblikk over fjorden. En storslagen opplevelse der jeg kan skimte Runde mot sør og Hitra mot nord. Det ble en solotur, men ute i slik natur er jeg aldri alene.

Det er godt å gå når mye av dagen er tilbragt i kajakken og på øyens topp var solnedgangen virkelig flott!.

Rød solnedgang med lys fra bygninger ved sjøen
Solnedgangen på Harøyburet er flott.

12.08: I dag har jeg padlet videre, under broen til Finnøya og gjennom skjærgården utenfor. Vindstille i formiddag og pause på Kvaløya. No har jeg fått opp teltet på Store håværet rett utenfor Sandøya.

Disse blir middag, fisket fra berga.

To makreller og fiskestang på berga
Makrell er god middag etter en dag i kajakken. Ekstra god blir den på primusen utendørs!

her er det virkelig åpent landskap med et spesielt lys. Mot kvelden dukker knotten opp, men jeg svir litt lyng på primusen. Da blir de bedøvet ellet flykter. Klokken elleve er jeg i soveposen og slokner øyeblikkelig, mettet på makrell og gode opplevelser.

13.08:

Nok en flott dag med nydelig vær ute i havgapet. Padlet fra Store Håværet og rundt Sandøya. Skjærgården utenfor var meget flott med sandbunn og forskjellige sjøfugler.

Utenfor ligger Ona, Jeg kunne ha padlet dit men jeg er alene og tar ikke sjanser. Plutselig kan det bli væromslag ellet komme havtåke. En gåtur på Sandøya etterpå var utmerket for å løse opp litt i kroppen. Ei fredelig og sjarmerende øy som kan absolutt konkurere med den populære Ona.

No ligger jeg i teltet på Hestholmen utenfor Otra mens nyfisket kokt makrell putrer på primusen.
Den beit villig på sluken og jeg fisket fra kajkken i dag. Nokre regndråper drypper på teltduken. Det er veldig greit å telte på holmen. Fredelig, og jeg slipper å tenke på 150 m. avstand til hus og hytter som allemannsretten krever.
I morgen blir det nok å ta et besøk til Orten og vurdere vær og forhold for neste etappe.

Telt med soloppgang i bakgrunnen
Morgenstund.

14.08:

I dag var jeg oppe omtrent samtidig med sola. Kanskje var det hanen inne på Orten som vekket meg, den gol iallefall energisk utover morgenen.
Mens jeg spiste frokost i teltet hørte jeg plutselig noe stort som landet på taket. Det var en falk, og like etterpå satte den seg på en stein.

Tannpussen og morgenvasken gjør jeg i sjøen for å spare på medbragt ferskvann.

På Orten vat det bare hanen som laget litt spetakkel, alt annet var meget rolig.
Damen i postkontoret ruslet ned på kaia med ei tralle laget av øyas sveiseverksted hver gang ferga anløp.
En fredelig perle og her bor folk som vil ha det slik.
Vi får virkelig håpe de får beholde fergeforbindelsen her ute, uten den blir det nesten litt for stille.

Orten havn med rød sjark
I havna på Orten er det stille og rolig, som på resten av øya.
Utsikt over Orta
Fra øyas høyeste pungt er det panoramautsikt over øyer, holmer og skjær så langt øyet rekker.

Fra Orten padlet jeg over fjorden til Kvaløya ved Magerøy der jeg har tatt kvelden. Utenfor teltet hører jeg milionvis av mygg. Foruten teltet er øyens høyeste pungt med litt vind et fint oppholdssted. Ellers hjelper det med langbukse, jakke og lua langt nedom ørene.

Makrell er det også mye av i sjøen og jeg fisket tre stykker underveis hit på en stingsild sluk. Makrellen sluker det meste. I dag stekte jeg fileter på pannen. Da blir den nydelig. Proteiner trengs når en padler og forflytter seg slik hele tiden.

Stekt nyfisket makrell.

Steking av fisk på Triangia primus
Stekt makrell smaker ekstra godt på primus!

15.08:

I natt sov jeg godt. Fant ikke hodeputen i går kveld, men rullet sammen klær og la de under liggeundetlaget. Det fungerer utmerket. All vekt og plass som kan spares er gull verdt på tur, så kanskje jeg gjør det slik på nye turer også.

På øya er det en gravhaug, kanskje flere tusen år gammel. Slett ikke så verst utsikt for den som hviler her!.

Solnedgang over Midøya, sett fra Kvaløya
Solnedgang over gravhaugen med Midøya i bakgrunnen.

Fra Kvaløya er det ikke langt til Misund, og etter pause med is her gjenstår Midfjorden før jeg er tilbake til bilen i Hellevika.

20230815-misund-1
Dette gamle handels stedet er en fin attraksjon i havna.

Med litt vind i ryggen var jeg snart over fjorden. Utlært blir man aldri og for bedre sikkerhet burde jeg skiftet til tørrdrakt. Denne gangen var det ikke noe problem, men det er ikke bra å krysse en fjord med drakten nedpakket.
Været kan skifte fort og Midfjorden kan være lumsk med strømsjø og fallvind fra fjellene.

Nå ligger jeg på sofaen og lar inntrykkene synke inn. For de ble mange og gode.

Kategorier
Møre og Romsdal Til fots

Romsdalseggen fra Venjesdalen

Med egen bil er parkeringsplassen i Venjesdalen et fint utgangspungt for en fottur over Romsdalseggen. Det smaleste partiet over egga er bare åpen for ferdsel i retning mot Åndalsnes, så returen til bilen må gå på merket sti via Høgnosa og kaffebua. Det er en nokså lang tur som tok meg syv timer med pauser. Runden er absolutt å anbefale, og et fint alternativ til den vanlige turen fra Venjesdalen til Åndalsnes.

Parkeringen har toalett og elva Glutra renner like ved hvis du vil skylle skoene eller fylle drikkeflasken. Parkeringsautomaten var litt vanskelig å bli venn med, men ba meg til slutt om å sette inn bankkortet. Det er også mulig å betale på nett.

Parkeringsautomat og et skilt.
Parkering for personbil koster 100kr i 2023.

Om du vil gå i fred i egne tanker er det fint å begynne å gå tidlig. Denne dagen begynte med klar himmel og flott sensommervær.

Jeg sitter ved en benk og spiser frokost. Det er klar himmel og sol.
Hvem skulle tro at være ble slik etter skybruddet kvelden før.

Med frokost ved bilen er jeg klar for den populære Romsdalseggen.

Bilde av person som går opp stein trappene i første del av stigningen mot Romsdalseggen
Nedre del av stien består av steintrapper som gir en flott start på oppstigningen.

Etter omtrent 500m stigning svinger stien mot venstre videre oppover mot et flatt parti med en storslagen utsikt mot Trollveggen og Rauma som slynger seg nedover Romsdalen.

Hvis beina og pusten fortsatt fungerer bra så er også Blånebba innen rekkevidde herfra.

Romsdalen slynger seg innover mellom bratte fjell på begge sider.
Romsdalen med Romsdalshorn t.v. og Trollveggen på motsatt side.
Rauma som svinger seg nedover dalen mot Åndalsnes
Åndalsnes sett fra Mjelvafjellet.
Hvite skyer som ligger rundt de høye trolltindane.
De mektige Trolltindane var innhyllet i skyer denne morgenen. Mange klatrere har besteget Trollveggen, men også mange har omkommet underveis mot toppene.

Turen går videre over eggen og opp til Mjelvafjellet. Selve eggen er nokså smal men nokså grei å spasere over. Partiene før og etter kan oppleves som litt mere krevende, men her er det laget kjetting til å holde seg i.

Etter nedstigningen fra Mjelvafjellet følger jeg skiltingen og tar av til høyre mot Høgnosa.

Åndalsnes med et turistskip ved kaia.
Åndalsnes sett ifra Høgnosa.

Stien fører videre ned i Jamnåbotn, og her ligger Kaffikjelbua som er åpen. På en slik solrik dag er det godt å sette seg inn her for en liten pause og studere bildene på veggen.

Rødmalt liten bu med torvtak.
Kaffikjelbua er bygget av lokale ildsjeler og fraktet hit opp med helikopter i 1988.

På vei ned treffes ofte Vikingsau. De liker seg på stien, men kan klare seg ute hele året i alt slags terreng. De har dobbelt lag med pels og kjøttet er spesielt smakfult.

Gammalnorsk sau med lange horn og en fjelltopp i bakgrunnen.
Gammalnorsk sau er også kalt Vikingsau. Den er hardfør og klarer seg ute hele året.
Kart over området
Kategorier
Ukategorisert Utstyrs erfaringer og valg

Bergans Letto skallbekledning

Det er August i Norge, og da trenger vi gode regnklær. I 2022 kjøpte jeg ny regndress av merket Bergans Letto og lager et lite innlegg etter å ha prøvd denne i vått terreng denne sommeren.

Funksjon og detaljer

Bergans Letto er behagelig å bevege seg i og puster godt. De holdt meg tørr selv i tungt regnvær og tar lite plass i sekken når det er oppholdsvær. Det er to store lommer med gode glidelås. Det er også glidelåser under armene og i beina for lufting.
Hetten er god og behagelig og kan strammes med snor. Den har også plass til ei god lue under.

Bilde av meg med blå regndress
Bilde av meg med blå regndress

Det er nødvendig med en viss høyde på skoene. Buksen er smal nederst og vann kan renne direkte ned i skoene. Men vide buksebein som henger utenpå skoene blir fort slitt og ødelagt i tøft terreng, så det er forståelig at dette må bli et kompromiss.

Justerbar stramming rundt anklene, men mangler overlapp rundt skoene.

Foret i lommene virker noe tynt og det kan tenkes at spisse gjenstander, nøkler o.l. vil lage hull over tid.

Konklusjon

Totalt sett er jeg godt fornøyd med kjøpet. Dette er lett og god skallbekledning. Litt mere solid for i lommene og bedre beskyttelse ved bruk av lave sko kan mulig gjøre den enda bedre.