Lene har dradd i gang langtur med kajakk denne helgen, og ferden går til Smøla. Åtte år er gått siden sist jeg padlet i dette utrolige området som tåler besøk både to og flere ganger i livet. Kajakken blir fullastet og vi er fire padlere på turen- Lene, Kenneth, Jason, som alle er svært erfarne kajakkpadlere, og meg selv.
Etter tre fergereiser og et par timer i bilen ankom vi Smøla kajakk hvor vi overnattet til Lørdag morgen. Her fikk hyggelig mottakelse og en trivelig kveld i det velutstyrte uthuset ved stranden som også gav le for den kjølige nora-vinden.
Fra Smøla kajakk. En hyggelig start på turen med toaletter, dusj i låven og uthus ved stranden
Vinden blåste også friskt Lørdag men så lenge den kom mest fra siden var fremdriften bra og vi passerte snart Veiholmen før vi gikk i land for en strekk og matpause på Haugjela fyr ytterst ute i Nordvest.
Et gammelt sjømerke som har levd over mang en vinterstormHaugjela fyr er 28m høyt og huset fyrbøter frem til det ble automatisert ca.1988.Siesta med god kamuflasje i fjellduken!
Det var en stor opplevelse å padle rundt i havna på Veiholmen med sine mange avkroker og gamle trehus bebyggelse. En Pistasj is på den lokale kaffebaren smakte nydelig før kursen ble satt mot sørvest. Noravinden i ryggen sørget for god fart og etter hvert surf når vi kom et stykke fra land. I slike forhold langt fra land er det godt å være flere, og slikt turfølge er en betryggelse i seg selv.
I god surf og strømsjø kan en tungt lastet turkajakk periodevis være begravet i sjø så det er viktig å passe på at alle lukedeksler er på og tette.
En gapahuk på Svanøya gav god le og nok en trivelig kveld før ferden videre. Underveis hit prøvde jeg fiskelykken og fikk en lyr på sluken. Da var ikke valget av middag vanskelig og blodfersk lyr på steikepanna smakte nydelig etter en slik dag. Dunjakka glemte jeg i bilen, og fjellduken var god å ha. Den fungerte også helt greit som sovepose.
Gapahuken på Svanøya var kjærkommen i den kalde noravinden
Lørdag padlet vi videre gjennom skærgården sørover. Underveis så flere sjø-ørreter som var oppe i overflaten, men de lot seg ikke lure til å bite. Kanskje var sluken eller dorgefarten for stor, men muligheten burde absolutt være til stede i de strømfylte sundene.
Kveld, bål og middag!
Søndag gikk turen videre langs sørsiden og gjennom flere sund med nokså sterkt strøm og geiter som tilskuere.
Geitene er nyskjerrige tilskurere når vi padler forbi.
Utover dagen varmet også solen skikkelig og den tar hardt på skinnet når en sitter i en kajakk. Solkrem hadde jeg ikke med, men hetten og kragen på tørrdrakten beskyttet godt.
Ny dag på havetKenneth i sin Rockpool kajakkJason øver sving teknikkOmtrent 65 kilometer ble turen til sammen etter tre dagers padling
Padling rundt Erkna er en opplevelse utenom det vanlige. Men farvannet er ubeskyttet og med grunner og fall som kan bryte når det kommer havdønninger.
Erkna ligger omtrent syv kilometer nordvest i havet fra Giske. Mens innlandet ligger hvitt av snø padlet vi hit ut med start fra Øygardshavna, med en stopp på Synesholmen underveis.
Med kajakkene pakket og klare gjøres siste forberedelser. Målet er Erkna som kan sees i bakgrunnen mellom moloene. Fra Øygardshamna på Giske. Pause på Synesholmen. Vi går på land for en strekk på beina og en matbit i lav Januar sol.
Her ute var det et par grader varmere og snøfritt. Eneste beboere vi fant var noen villsauer som beitet gress også denne kalde januardagen. Landskapet på Erkna kan minne på Færøyane når en ser den fra sjøen i en kajakk.
Fyret brukes i dag som feriested og øya som sauebeite om sommeren. I dag var det stort sett bare havørn og sjøfugl å se av liv. På vei rundt øya.Tommy og Philip ute ved Erkna.
Etter å ha padlet rundt øya der vi så både ørn og sjøfugler var det tid for en varm lunsj i solveggen oppe ved fyret, og samling av krefter til turen tilbake til Giske. Vinden var rolig, men å ha den imot istedenfor i ryggen senker farten og krever ny energi.
Kajakkene bæres på land og mat og klær pakkes ut for en god pause på land. Slike dager krever flere lag med ull under tørrdraken samt tørre klær for skifte.Oppe ved fyret er det ikke bare fantastisk utsikt. Her er også le for vinden og en liten lunk fra solen mens vi lager til mat.Utsikten fra fyret er storslagen med Giske, Ålesund og de hvite Sunnmørs alpane i bakgrunnen.
Å padle om vinteren i kald sjø har klart større risiko, men sammen i en erfaren gruppe som dette føler vi oss likevel trygge om noe skulle skje. Trening på redning av hverandre og utstyr som nødpeilesender, nødbluss og varme klær under tørrdrakten gir gode forutsetninger om noen får problem.
På vei hjem ved solnedgang. Lyset er fantastisk og sørger for god stemning på turen tilbake til Giske.En fantastisk dag sammen med en enestående gruppe av havpadlere. Takk for turen!
Tilbake på Giske var vi alle enig om at Søndagen var brukt på best mulig måte og med unike opplevelser som vil huskes lenge.
På utsiden av Giske med Synnes til høyre og Erkna lengst til venstre i bildet.
Tretten padlere møter opp og sjøsetter kajakken denne kjølige Desember ettermiddagen. Det kunne være fristene å innta godstolen og tv-skjermen, men denne gjengen vil heller ut å oppleve solnedgang i kajakk om vinteren.
Varme klær og gode padlehansker må til for å padle kajakk i Desember. Giske øya i bakgrunnen.Når solen forsvinner i havet er vi klare for turen rundt Giske.
En skulle tro at det er en kald opplevelse å padle om vinteren, men med bevegelse og varme klær er ikke temperaturen noen stor hindring. I kajakken blir det også litt varme fra den halvdelen av kroppen som er under sprut trekket.
Havet er likevel kaldt og risikoen større om en havner i sjøen, så flere sammen gir også større sikkerhet om noen er uheldig å velte.
Etter solen går ned blir lyset blått før det er helt mørkt og vi opplever den spesielle stemningen vinterpadling kan gi på utsiden av Giske. Sjøen er rolig men dønninger lager likevel bevegelse over det grunne Giskerevet.
Vinterpadling er spesielt og ofte flottere enn andre årstider når det gjelder lys og stemning.Staurneset på Giske.
Det er mye stein under overflaten og lett å padle på grunn, men med hodelykt og lav fart kommer alle greit fram videre sørover langs land.
Snart er det så mørkt at vi ikke kjenner igjen ansiktene og bare lysene viser hvor kajakkene er.
Vinden frisker på og vi lager bål på Giske istedenfor Havstein som var planen opprinnelig. Bein og fingre blir fort kalde på land og bålet sørger for varm mat og opptining av kalde tær før vi inntar kajakken og padler siste etappe til Skjong.
Noen hadde også pyntet kajakken med julelys og lyste godt opp i den kalde vinterkvelden. Beklager at jeg ikke fikk til et bedre bilde!
Femten stykker teller vi nå etter to som hadde ventet på oss på Havstein kom padlende derfra og fikk varmet seg ved bålet. Tross vinden var turen vellykket og vi ønsker God Jul før bilen frakter oss hjem til godstolen.
Det er mye å tenke på ved valg av kajakk, og med alle varianter som finnes på markedet kan det være vanskelig å orientere seg, spesielt om man er nybegynner. Jeg har selv vært gjennom den prosessen og har fra egen erfaring notert noen punkter med betydning for valget.
Bruksområde
Hva kajakken skal brukes til er avgjørende og andre kriterier må legges til grunn for en ekspedisjon enn om båten skal sjøsettes fra bryggen for en mosjons-runde etter jobb. Skal en på langtur med telt, sovepose, mat og annet utstyr kreves tilstrekkelig lastekapasitet og store nok luker i dekket.
Vekt og materiale
Styrke og vekt henger som oftest sammen. En plast kajakk er noe tyngre enn glassfiber kompositt, og betyr en del om den skal løftes opp på f.eks.et biltak. Til gjengjeld tåler den mye både av slag og andre påkjenninger. Dagens plast skrog er også lettere og stivere enn tidligere, så forskjell i fart merkes kanskje ikke i praksis før turen begynner å bli lang. Karbon skrog er øverste hylle når det gjelder vekt og kan selvsagt bli fristende om prisen betyr mindre. Det ender til slutt opp med en avveining mellom vekt, pris og funksjon.
Pris og kvalitet
Det finnes plastkajakker til noen tusen kroner til karbonfiber skrog til mange titusen kroner. Etter hva jeg har sett så henger pris og kvalitet ofte sammen, og som med mye annet får en oftest det en betaler for. Det er nok riktig at høyere pris også gir høyere padleglede. Generelt er det viktig å kjøpe en kajakk en er fornøyd med, og som varer i mange år.
Type kajakk
Skrogform
Generelt er en kajakk med lang rett kjøl ideell for trening og lenge turer. En kortere båt med mer bueformet kjøl svinger lettere og egner seg bedre for leking, surf og kortere turer. Et skrog med knekkformet tverrsnitt vil respondere bedre når båten kantres, og kajakken svinger således hurtigere.
Skeg og ror
Finnen som er plassert under kjølen bak padleren kalles for skeg. Den kan felles ned og dras helt opp med en snor slik at den er helt skjult i skroget. Skeggens oppgave er å holde en stabil kurs, samt motvirke at kajakken svinger opp mot vinden når det blåser fra siden.
Roret brukes hovedsakelig til å korrigere kursen underveis. Uten ror vil båten også dreie litt i motsatt retning av hvert åretak, som vil redusere farten og kreve ekstra energi på langtur.
Kajakker med både skegg og ror drar nytte av begge deler samtidig og kommer spesielt til sin rett på langtur-padling.
Havkajakk
En havkajakk er konstruert for å brukes i åpent hav forutsatt at padleren har nødvendig erfaring og kunnskap. Skroget er laget for å ha lite vindfang, god fart og tilstrekkelig stabilitet. Bakdekket er ofte lavt for å gjøre det enklere å foreta en rulle.
Rekreasjonskajakk
Disse er kortere, høyere og bredere enn en havkajakk og laget for noe kortere turer i skjermet farvann. En slik kan være et riktig valg for en typisk ettermiddags, eller helge tur på noen kilometer i rolig tempo.
Surf-ski
Disse er lange, smale og konstruert for fart og mosjonspadling. Den gode farten gir mulighet til å kunne holde følge med, og surfe på bølger og havdønninger.
Sit on top kajakk
Finnes i forskjellige varianter og lengder for treningspadling, rekreasjon, elvepadling og fisking. En åpenbar fordel med disse er at kajakken ikke blir full av sjø ved en velt og antakeligvis enklere selvberging. Men en har ikke den beskyttelsen som i en tradisjonell kajakk der underkroppen er beskyttet under sprut trekket.
Padlerens vekt og størrelse
Som oftest gir produsenten informasjon om hva slags vektklasse padler kajakken er beregnet for og ofte trenger damer en kajakk med lavere volum enn menn. Å prøve kajakken før kjøp er absolutt en fordel for å kjenne om man sitter godt og båten passer.
Erfaring med mine kajakker
Seabird designs expedition
Seabird designs expedition
Dette var min første kajakk som jeg kjøpte i 2009, og med litt stell og reparasjon faktisk varer den ennå. Den er stor (350 liter) og rommer alt som trengs til langtur og litt til. Men å padle den tom i mye vind er slitsomt da vindfanget blir stort og den ikke har skeg, spesielt for en lett padler. Høyt dekk bak cocpiten gjør at sjø ikke kommer på dekk ved last, men gjør også eskimorulle vanskeligere å lykkes med.
Til å være en rimelig kajakk produsert i Kina har den holdt stand mange lange turer og gitt mange fine opplevelser. Byttet fotpedal på ene siden og fikset litt skader på skroget.
Tahe marine wind 555
Tahe marine wind 555
Etterfølgeren ble en Tahe Marine wind 555. Som navnet antyder er båten 5,55 m lang og bredden er 54 cm mot 59 cm på Seabird kajakken. Dette merkes ved at den er mer lett-padlet og får meget god maks-hastighet. Jeg bruker den på langtur, men også til treningspadling og synes den fungerer fint til begge deler. Den har lavt bakdekk slik at rulling går greit. «Knekkspant» og skeg førte Padlegleden til et høyere nivå.
Festene for tau til dekkslukene var for svake og laget av tynn streng, så jeg måtte lage nye og lime de fast selv. Mister en lukene så synker de, og det kan bli katastrofalt langt ute på havet. Forhåpentligvis bare en dårlig Mandag på fabrikken.
Fabrikanter og modeller
Det finnes utallige fabrikanter av kajakker og et økende antall modeller og typer. Under er noen modeller som jeg har prøvd eller har kjennskap til.
Bjørnsund er et flott turmål for havkajakk og denne turen startet ved Hollingsholmen ved Molde, rundt utsiden av Aukra før vi krysset havstykket ut til øyene.
Selv om det blåste friskt fra nord her ute fikk vi padlet litt rundt mellom holmene. Fra Nordre Hammarøya gikk vi ut til fyret og til Isbjørnstatuen på høyeste punktet av øya.
De trange gatene mellom trehusene og hvordan bebyggelsen er tilpasset naturkreftene og et hardt klima gir særpreg. Her ute har folk i levd av havet i ualminnelige tider og bodd fast i alle fall siden 1500 tallet.
Bjørnsund har sikkert også vært ei viktig havn for båter på vei over den farlige Hustadvika. Bergene har vært dekket av torsk som ble tørket til klippfisk som den viktigste inntektskilden. Sild, sei og hummer gav nok også et viktig bidrag. Det rike fisket tiltrakk mange, og i 1946 bodde det 534 mennesker her ute.
Moderne tider gjorde at folk flyttet og tok annet arbeid, og i 1971 var det bare to beboere igjen. I dag er det lite annet enn bebyggelsen som vitner om det gamle miljøet som engang eksisterte her ute mot havet.
I dag er det heldigvis folk som bruker husene som feriebolig og holder de i stand. Vi ble godt mottatt og fikk lov til å telte på fotballbanen, så gjestfriheten mot sjøfarende eksisterer i alle fall fortsatt.
Øystein fortjener en stor takk som arrangerte denne flotte turen!
Storholmen ligger langt ute i havet utenfor Giske. Hit ut må en ha gode værmeldinger og god sikt for å padle med kajakk. Men denne flotte sommerdagen var muligheten der, og jeg rakk heldigvis å hive kajakken på biltaket og kjøre til Vigra der vi startet turen.
Etter omtrent to timer var havstykket tilbakelagt og fyret kunne studeres nærmere. En padletur rundt gav respekt for holmen, strøm sammen med slakke dønninger på utsiden laget selv på en slik dag nok bevegelse til å skjønne at her er enorme krefter i sving når vinterstormene og storhavet raser mot de bratte klippene.
Fyret står på Storholmen, men det er også to andre holmer her ute-Måseholmen som vi var iland på, og Skarvholmen litt lengre ute. I det 29 meter høye tårnet der øverste delen er støpejern bodde det i sin tid Fyrvokter og to assistenter. Der hadde de også kjøkken og proviant er det å lese i boken «Norges fyr». Huset nedenfor fyret var opprinnelig naust, som senere ble bygget på i høyden til å inneholde bla. fellesrom. Herfra er det også laget skinnegang for småbåt ned til sjøen der den ble løftet med kran.
Før det ble ordning med helikopter i 1970 kunne de som bodde her bli isolert her ute i flere uker i strekk hvis været var dårlig. Det er ingen havn eller kai for båt, så forsyninger kunne de bare få når været tillot å komme så nærme med båt at mat, avis og annet kunne heises opp med kranen. Fyret sto ferdig i 1920, og i 1962 fikk det strømforsyning fra aggregat.
I 1980 ble fyret automatisert så nå er det bare sjøfuglene som lever her ute til daglig. Fyret ligger ca.12 km fra Blimsanden på Vigra, og vi brukte omtrent to timer hver vei.
I dag sitter jeg hemme og ser fyrlykten blinke langt der ute. En gang må jeg tilbake dit, for holmen, utsikten og den rå lukten av hav må oppleves igjen.
