Kategorier
Utstyrs erfaringer og valg

Om å velge kajakk

Innledning

Det er mye å tenke på ved valg av kajakk, og med alle varianter som finnes på markedet kan det være vanskelig å orientere seg, spesielt for en nybegynner.

Bruksområde

Hva kajakken skal brukes til er avgjørende og det stilles andre krav til en kajakk for ekspedisjoner enn en kajakk som sjøsettes fra bryggen for en mosjons-runde etter jobb. Skal en på langtur med telt, sovepose, mat og annet utstyr kreves tilstrekkelig lastekapasitet og store nok luker i dekket. En slik kajakk bør også være solig bygget og har ofte både ror og senkekjøl.

Vekt og materiale

Styrke og vekt henger som oftest sammen. En plast kajakk er noe tyngre enn glassfiber kompositt, og betyr en del om den skal løftes opp på f.eks.et biltak. Til gjengjeld tåler den mye både av slag og andre påkjenninger.
Dagens plast skrog er også lettere og stivere enn tidligere, så forskjell i fart merkes kanskje ikke i praksis før turen begynner å bli lang. Karbon skrog er øverste hylle når det gjelder vekt og kan selvsagt bli fristende om prisen betyr mindre.
Det ender til slutt opp med en avveining mellom vekt, pris og funksjon.

Pris og kvalitet

Det finnes plastkajakker til noen tusen kroner til karbonfiber skrog til mange titusen kroner. Etter hva jeg har sett så henger pris og kvalitet ofte sammen, og som med mye annet får en oftest det en betaler for. Det er nok riktig at høyere pris også gir høyere padleglede. Generelt er det viktig å kjøpe en kajakk en er fornøyd med, og som varer i mange år.

Ror og/eller senkekjøl

Den hengslede finnen som er plassert under skroget bak padleren kalles for senkekjøl. Padleren kan svinge den opp med en snor slik at den blir innfelt i skroget. Senkekjølens oppgave er å medvirke til stabil kurs, samt motvirke at kajakken svinger opp mot vinden når det blåser fra siden.

Senkekjøl som svinges ned med en hendel på siden av cocpiten.

Roret brukes hovedsakelig til å korrigere kursen underveis slik at padleren kan justere kursen underveis og bruke all energi på fremdriften. Roret er spesielt nyttig på langtur og justeres med fotpedaler.

Typer av kajakker

Havkajakk

En havkajakk er konstruert for å brukes i åpent hav forutsatt at padleren har nødvendig erfaring og kunnskap. Skroget er laget for å ha lite vindfang, god fart og tilstrekkelig stabilitet. Bakdekket er ofte lavt for å gjøre det enklere å foreta en rulle. Disse kajakkene har også flere vanntette skott og godt med sikkerhets-liner strukket over dekket.

Kjell i kajakk 2020
Havkajakk/turkajakk fra Tahe Marine.

Rekreasjonskajakk

Disse er kortere, høyere og bredere enn en havkajakk og laget for noe kortere turer i mere skjermet farvann. En slik kan være et riktig valg for en typisk ettermiddags, eller helge tur på noen kilometer i rolig tempo.

Surf-ski

Disse er lange, smale og konstruert for fart og mosjonspadling. Den gode farten gir mulighet til å kunne holde følge med, og surfe på bølger og havdønninger.

Sit on top kajakk

Disse finnes i forskjellige varianter og lengder for treningspadling, rekreasjon, elvepadling og fisking. En åpenbar fordel med disse er at kajakken ikke blir full av sjø ved en velt og antakeligvis  er det enklere å berge seg opp etter en velt. Men en har ikke den beskyttelsen som i en tradisjonell kajakk der underkroppen er beskyttet under sprut trekket.

Padlerens vekt og størrelse


Som oftest gir produsenten informasjon om hva slags vektklasse padler kajakken er beregnet for og ofte trenger damer og barn en kajakk med lavere volum enn menn. En kajakk som er for stor for brukeren får mye vindfang og blir lite behagelig å bruke. Å prøve kajakken før kjøp er absolutt en fordel for å kjenne om man sitter godt og båten passer.

Oppdatert 23.10.23. Rettet opp noen skrivefeil o.l.

Kategorier
Ukategorisert

Seabird designs expedition glassfiberkajakk

Seabirden var min første kajakk som jeg kjøpte i 2009, og med litt stell og reparasjon så varer den enda. Det er en stor kajakk med volum på 350 liter som egner seg best til voksne personer. Den rommer alt som trengs til langtur og enda litt til.

Den er laget for å ha last, og å padle den tom i mye vind er slitsomt da vindfanget blir stort og den ikke har senkekjøl.
Høyt dekk bak cocpiten gjør at sjø ikke skyller over dekket. Det gir bedre stabilitet, men gjør også at rullen vanskeligere å lykkes med.

Til å være en rimelig kajakk produsert i Kina har den holdt stand mange lange turer og gitt mange fine opplevelser. Byttet fotpedal på ene siden og fikset litt skader på skroget.

Fra Flåm til Gudvangen 2012, med Øystein, Fredrik og Trond.
På tur i Bohuslen 2013.
På ferskvann i Fagre Stryn i 2016.

02.10.23: Laget posten på nytt på grunn av problem med wp-editor.

Den som venter får se. Men det er ikke alltid han får se den han venter.

Lars Saabye Christensen
Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Kajakk Møre og Romsdal

Feriepadling til Misund og øyene utenfor

Det er sommerferie og jeg har sittet hjemme ei uke mens tidenes uvær og flom har herjet i vårt land. Tørrdrakt er et godt antrekk i ruskevær, så hvorfor ikke planlegge en tur i nærområdet. I kajakk gjør ikke regnet så mye, bare den verste vinden kan ta seg ta en pause.
Turen starter i morgen fra Hellesundet utenfor Vatne og jeg skal prøve å oppdatere dette innlegget underveis. Turvenner fra kajakkgruppen PØV er invitert, så det blir spennende om noen har tid til å bli med. Om jeg blir alene går det også fint.

Planlagt rute. Men vær og form avgjør hvordan den endelige turen blir.

11.08.23: Da er jeg i gang med en tur undersolen. Teltet er kommet opp på Harøya som er første leirplass.

Kajakk og telt på stranden med hav i bakgrunnen
Det er godt å få opp teltet etter en så lang strekning i kajakken.

Det er et godt stykke å padle fra Hellevika og hit ut, men jeg fikk oppleve havblikk over fjorden. En storslagen opplevelse der jeg kan skimte Runde mot sør og Hitra mot nord. Det ble en solotur, men ute i slik natur er jeg aldri alene.

Det er godt å gå når mye av dagen er tilbragt i kajakken og på øyens topp var solnedgangen virkelig flott!.

Rød solnedgang med lys fra bygninger ved sjøen
Solnedgangen på Harøyburet er flott.

12.08: I dag har jeg padlet videre, under broen til Finnøya og gjennom skjærgården utenfor. Vindstille i formiddag og pause på Kvaløya. No har jeg fått opp teltet på Store håværet rett utenfor Sandøya.

Disse blir middag, fisket fra berga.

To makreller og fiskestang på berga
Makrell er god middag etter en dag i kajakken. Ekstra god blir den på primusen utendørs!

her er det virkelig åpent landskap med et spesielt lys. Mot kvelden dukker knotten opp, men jeg svir litt lyng på primusen. Da blir de bedøvet ellet flykter. Klokken elleve er jeg i soveposen og slokner øyeblikkelig, mettet på makrell og gode opplevelser.

13.08:

Nok en flott dag med nydelig vær ute i havgapet. Padlet fra Store Håværet og rundt Sandøya. Skjærgården utenfor var meget flott med sandbunn og forskjellige sjøfugler.

Utenfor ligger Ona, Jeg kunne ha padlet dit men jeg er alene og tar ikke sjanser. Plutselig kan det bli væromslag ellet komme havtåke. En gåtur på Sandøya etterpå var utmerket for å løse opp litt i kroppen. Ei fredelig og sjarmerende øy som kan absolutt konkurere med den populære Ona.

No ligger jeg i teltet på Hestholmen utenfor Otra mens nyfisket kokt makrell putrer på primusen.
Den beit villig på sluken og jeg fisket fra kajkken i dag. Nokre regndråper drypper på teltduken. Det er veldig greit å telte på holmen. Fredelig, og jeg slipper å tenke på 150 m. avstand til hus og hytter som allemannsretten krever.
I morgen blir det nok å ta et besøk til Orten og vurdere vær og forhold for neste etappe.

Telt med soloppgang i bakgrunnen
Morgenstund.

14.08:

I dag var jeg oppe omtrent samtidig med sola. Kanskje var det hanen inne på Orten som vekket meg, den gol iallefall energisk utover morgenen.
Mens jeg spiste frokost i teltet hørte jeg plutselig noe stort som landet på taket. Det var en falk, og like etterpå satte den seg på en stein.

Tannpussen og morgenvasken gjør jeg i sjøen for å spare på medbragt ferskvann.

På Orten vat det bare hanen som laget litt spetakkel, alt annet var meget rolig.
Damen i postkontoret ruslet ned på kaia med ei tralle laget av øyas sveiseverksted hver gang ferga anløp.
En fredelig perle og her bor folk som vil ha det slik.
Vi får virkelig håpe de får beholde fergeforbindelsen her ute, uten den blir det nesten litt for stille.

Orten havn med rød sjark
I havna på Orten er det stille og rolig, som på resten av øya.
Utsikt over Orta
Fra øyas høyeste pungt er det panoramautsikt over øyer, holmer og skjær så langt øyet rekker.

Fra Orten padlet jeg over fjorden til Kvaløya ved Magerøy der jeg har tatt kvelden. Utenfor teltet hører jeg milionvis av mygg. Foruten teltet er øyens høyeste pungt med litt vind et fint oppholdssted. Ellers hjelper det med langbukse, jakke og lua langt nedom ørene.

Makrell er det også mye av i sjøen og jeg fisket tre stykker underveis hit på en stingsild sluk. Makrellen sluker det meste. I dag stekte jeg fileter på pannen. Da blir den nydelig. Proteiner trengs når en padler og forflytter seg slik hele tiden.

Stekt nyfisket makrell.

Steking av fisk på Triangia primus
Stekt makrell smaker ekstra godt på primus!

15.08:

I natt sov jeg godt. Fant ikke hodeputen i går kveld, men rullet sammen klær og la de under liggeundetlaget. Det fungerer utmerket. All vekt og plass som kan spares er gull verdt på tur, så kanskje jeg gjør det slik på nye turer også.

På øya er det en gravhaug, kanskje flere tusen år gammel. Slett ikke så verst utsikt for den som hviler her!.

Solnedgang over Midøya, sett fra Kvaløya
Solnedgang over gravhaugen med Midøya i bakgrunnen.

Fra Kvaløya er det ikke langt til Misund, og etter pause med is her gjenstår Midfjorden før jeg er tilbake til bilen i Hellevika.

20230815-misund-1
Dette gamle handels stedet er en fin attraksjon i havna.

Med litt vind i ryggen var jeg snart over fjorden. Utlært blir man aldri og for bedre sikkerhet burde jeg skiftet til tørrdrakt. Denne gangen var det ikke noe problem, men det er ikke bra å krysse en fjord med drakten nedpakket.
Været kan skifte fort og Midfjorden kan være lumsk med strømsjø og fallvind fra fjellene.

Nå ligger jeg på sofaen og lar inntrykkene synke inn. For de ble mange og gode.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Smøla

Lene har dradd i gang langtur med kajakk denne helgen, og ferden går til Smøla. Åtte år er gått siden sist jeg padlet i dette utrolige området som tåler besøk både to og flere ganger i livet. Kajakken blir fullastet og vi er fire padlere på turen- Lene, Kenneth, Jason, som alle er svært erfarne kajakkpadlere, og meg selv.

Etter tre fergereiser og et par timer i bilen ankom vi Smøla kajakk hvor vi overnattet til Lørdag morgen. Her fikk hyggelig mottakelse og en trivelig kveld i det velutstyrte uthuset ved stranden som også gav le for den kjølige nora-vinden.

Fra Smøla kajakk. En hyggelig start på turen med toaletter, dusj i låven og uthus ved stranden

Vinden blåste også friskt Lørdag men så lenge den kom mest fra siden var fremdriften bra og vi passerte snart Veiholmen før vi gikk i land for en strekk og matpause på Haugjela fyr ytterst ute i Nordvest.

Et gammelt sjømerke som har levd over mang en vinterstorm
Haugjela fyr er 28m høyt og huset fyrbøter frem til det ble automatisert ca.1988.
Siesta med god kamuflasje i fjellduken!

Det var en stor opplevelse å padle rundt i havna på Veiholmen med sine mange avkroker og gamle trehus bebyggelse. En Pistasj is på den lokale kaffebaren smakte nydelig før kursen ble satt mot sørvest. Noravinden i ryggen sørget for god fart og etter hvert surf når vi kom et stykke fra land. I slike forhold langt fra land er det godt å være flere, og slikt turfølge er en betryggelse i seg selv.

I god surf og strømsjø kan en tungt lastet turkajakk periodevis være begravet i sjø så det er viktig å passe på at alle lukedeksler er på og tette.

En gapahuk på Svanøya gav god le og nok en trivelig kveld før ferden videre. Underveis hit prøvde jeg fiskelykken og fikk en lyr på sluken. Da var ikke valget av middag vanskelig og blodfersk lyr på steikepanna smakte nydelig etter en slik dag. Dunjakka glemte jeg i bilen, og fjellduken var god å ha. Den fungerte også helt greit som sovepose.

Gapahuken på Svanøya var kjærkommen i den kalde noravinden

Lørdag padlet vi videre gjennom skærgården sørover. Underveis så flere sjø-ørreter som var oppe i overflaten, men de lot seg ikke lure til å bite. Kanskje var sluken eller dorgefarten for stor, men muligheten burde absolutt være til stede i de strømfylte sundene.

Kveld, bål og middag!

Søndag gikk turen videre langs sørsiden og gjennom flere sund med nokså sterkt strøm og geiter som tilskuere.

Geitene er nyskjerrige tilskurere når vi padler forbi.

Utover dagen varmet også solen skikkelig og den tar hardt på skinnet når en sitter i en kajakk. Solkrem hadde jeg ikke med, men hetten og kragen på tørrdrakten beskyttet godt.

Ny dag på havet
Kenneth i sin Rockpool kajakk
Jason øver sving teknikk
Kart Smøla
Omtrent 65 kilometer ble turen til sammen etter tre dagers padling
Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Kajakk tur til Erkna

Erkna ligger omtrent syv kilometer nordvest i havet fra Giske. Mens innlandet ligger hvitt av snø padlet vi hit ut med start fra Øygardshavna, med en stopp på Synesholmen underveis.

Med kajakkene pakket og klare gjøres siste forberedelser. Målet er Erkna som kan sees i bakgrunnen mellom moloene. Fra Øygardshamna på Giske.
Pause på Synesholmen. Vi går på land for en strekk på beina og en matbit i lav Januar sol.

Her ute var det et par grader varmere og snøfritt. Eneste beboere vi fant var noen villsauer som beitet gress også denne kalde januardagen. Landskapet på Erkna kan minne på Færøyane når en ser den fra sjøen i en kajakk.

Fyret brukes i dag som feriested og øya som sauebeite om sommeren. I dag var det stort sett bare havørn og sjøfugl å se av liv. På vei rundt øya.
Tommy og Philip ute ved Erkna.

Etter å ha padlet rundt øya der vi så både ørn og sjøfugler var det tid for en varm lunsj i solveggen oppe ved fyret, og samling av krefter til turen tilbake til Giske. Vinden var rolig, men å ha den imot istedenfor i ryggen senker farten og krever ny energi.

Kajakkene bæres på land og mat og klær pakkes ut for en god pause på land. Slike dager krever flere lag med ull under tørrdraken samt tørre klær for skifte.
Pause i solveggen på Erkna fyr
Oppe ved fyret er det ikke bare fantastisk utsikt. Her er også le for vinden og en liten lunk fra solen mens vi lager til mat.
Utsikten fra fyret er storslagen med Giske, Ålesund og de hvite Sunnmørs alpane i bakgrunnen.

Å padle om vinteren i kald sjø har klart større risiko, men sammen i en erfaren gruppe som dette føler vi oss likevel trygge om noe skulle skje. Trening på redning av hverandre og utstyr som nødpeilesender, nødbluss og varme klær under tørrdrakten gir gode forutsetninger om noen får problem.

På vei hjem ved solnedgang. Lyset er fantastisk og sørger for god stemning på turen tilbake til Giske.
En fantastisk dag sammen med en enestående gruppe av havpadlere. Takk for turen!

Tilbake på Giske var vi alle enig om at Søndagen var brukt på best mulig måte og med unike opplevelser som vil huskes lenge.

Kart over området
Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Giske øya rundt

Tretten padlere møter opp og sjøsetter kajakken denne kjølige Desember ettermiddagen. Det kunne være fristene å innta godstolen og tv-skjermen, men denne gjengen vil heller ut å oppleve solnedgang i kajakk om vinteren.

Padlere gjør seg klare i sjøkanten
Varme klær og gode padlehansker må til for å padle kajakk i Desember. Giske øya i bakgrunnen.
Når solen forsvinner i havet er vi klare for turen rundt Giske.

En skulle tro at det er en kald opplevelse å padle om vinteren, men med bevegelse og varme klær er ikke temperaturen noen stor hindring. I kajakken blir det også litt varme fra den halvdelen av kroppen som er under sprut trekket.

Havet er likevel kaldt og risikoen større om en havner i sjøen, så flere sammen gir også større sikkerhet om noen er uheldig å velte.

Etter solen går ned blir lyset blått før det er helt mørkt og vi opplever den spesielle stemningen vinterpadling kan gi på utsiden av Giske. Sjøen er rolig men dønninger lager likevel bevegelse over det grunne Giskerevet.

To kajakker i blåtimen mot rød himmel i Vest
Vinterpadling er spesielt og ofte flottere enn andre årstider når det gjelder lys og stemning.
Staurneset på Giske
Staurneset på Giske.

Det er mye stein under overflaten og lett å padle på grunn, men med hodelykt og lav fart kommer alle greit fram videre sørover langs land.

Kajakkpadler med rødt kraftig lys på hodet
Snart er det så mørkt at vi ikke kjenner igjen ansiktene og bare lysene viser hvor kajakkene er.

Vinden frisker på og vi lager bål på Giske istedenfor Havstein som var planen opprinnelig. Bein og fingre blir fort kalde på land og bålet sørger for varm mat og opptining av kalde tær før vi inntar kajakken og padler siste etappe til Skjong.

Fem personer samlet rundt bålet
Noen hadde også pyntet kajakken med julelys og lyste godt opp i den kalde vinterkvelden. Beklager at jeg ikke fikk til et bedre bilde!

Femten stykker teller vi nå etter to som hadde ventet på oss på Havstein kom padlende derfra og fikk varmet seg ved bålet. Tross vinden var turen vellykket og vi ønsker God Jul før bilen frakter oss hjem til godstolen.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

I kajakk rundt Lepsøya

En lørdag i April slår jeg følge med venner for å padle Lepsøya rundt med start fra Roald. Lavtrykkene står i kø ute i havet, men denne dagen ligger sjøen rolig og med gode klær ligger ingenting i veien for turen.

Kajakken min har ligget i ro hele vinteren, og det godt å få saltvann under kjølen igjen og teste om padleformen er bra. Grønnlandsåra jeg skaffet for en tid tilbake har både jeg og skuldrene mine blitt glad i.
Den gir faktisk god fremdrift, er lite påvirket av vind og mindre belastende for skuldrene.

Når vi runder moloen på Roald havn kommer første mål, Innholmen til syne rett utenfor ytterste Lepsøyna. Vi krysser rett over Vigrafjorden og velger å padle langs land forbi Rønstadhelleren og alle dei gamle steingravene mot sjøen nedenfor.

Omtrent 150 gravrøyser er funnet her, så mye har nok foregått her hvis man padlet forbi her for femten hundre år siden. Helleren og landskapet er i alle fall spesielt og mystisk her ute mot havet.

Steingraver i Colombinebukta på Lepsøy
Et område med mye historie. I Rødsethelleren like over har det en gang bodd folk og dei mange steingravene forteller om aktivitet i fjern fortid. Her drev også seilskuta Columbine på land i 1886 med ei enslig kvinne fra Shetland ombord. Ei utrolig, men sann historie.

Ute på Innholmen er det nokså tett med sjøfugl, så vi holder god avstand og heller kjenne litt på dønningene på utsiden. Etter lang tid med dårlig vær ute i havet kommer dønninger rullende og treffer holmen med stor kraft. Dette er noe av det fasinerende med kajakk, det å kjenne havet beveger seg og man registrere alle lyder og lukter uten forstyrrelser.

Rundt neset ytterst ute er det grunt og enkelte steder kan jeg se bunnen under meg. Dønningene vokser i høyden og knuses mot land. Stemningen er høy.

Omsider kommer vi til Hellevika, der det ytterst ute også er spor etter eldre tider. En gang bodde det folk som levde av fiskeri her. Det kort vei til havet og en liten huk i berget som gav ly for båter. I dag står det igjen hus murer som vitner om den gang. Den gang var båtene var laget av tre og folket av stål.

Gamle hustomter fra Keila på Lepsøy
På Keila ytterst ute på Lepsøya har det bodd folk som levde av fiske.

Videre padler vi langs land med Haramsøya på babord side. Det flotte fyret i Hellevika ruver majestetisk over oss.

Fyret i Hellevika har lyst utover havet siden 1918, og siste fyrvokter flyttet herfra i 1973. Før den tid har det i området stått en mindre fyr-stue bygget sent på 1800 tallet.

Etter passering av noen frittliggende gårder er det på tide med matpause. Medbrakt tørr ved sørger for at et bål raskt er på plass og grillpølsene finnes fram.

Pølse grilling på Lepsøya
Det er mye kaldere å være på land enn å sitte i kajakken, så pølser og kaffe på bålet varmer godt.

Det er adskillig kaldere å sitte på land enn nede i kajakken, og etter noen pølser og gamle skrøner gå ferden videre forbi Kjerstad og tilbake mot Roald.
Praten avtar en stund, jeg tenker det er middagen og alle inntrykkene som må fordøyes. Om ikke lenge er fastlandet tilknyttet også denne flotte øya. Det er det nok mange som ser frem til.
Klarer de å beholde idyllen og roen som er her ute i dag?. Ikke godt å si, men det blir ei ny tid med alt som følger med den.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Kajakk tur til Bjørnsund

Bjørnsund er et flott turmål for havkajakk og denne turen startet ved Hollingsholmen ved Molde, rundt utsiden av Aukra før vi krysset havstykket ut til øyene.

Øystein fortjener en stor takk som arrangerte denne flotte turen hit ut.

Øystein i sin røde kajakk
Øystein i sin Play kajakk på innsiden av moloene som beskytter Nordre Bjørnsund fra storhavet. På utsiden var det frisk noravind.

De trange gatene mellom trehusene og hvordan bebyggelsen er tilpasset naturkreftene og et hardt klima gir særpreg. Her ute har folk i levd av havet i ualminnelige tider og bodd fast i alle fall siden 1500 tallet.

Husene på fraflyttede Søre Bjørnsund fungerer i dag som ferieboliger.
Gatebilde fra Bjørnsund-en person rusler mellom hvite hus
Fra Søre Bjørnsund.

Bjørnsund har også vært ei viktig havn for båter på vei over den farlige Hustadvika.
Bergene har vært dekket av torsk som ble tørket til klippfisk som var den viktigste inntektskilden. Sild, sei og hummer gav nok også et viktig bidrag.
Det rike fisket tiltrakk mange, og i 1946 bodde det 534 mennesker her ute.

Fisker statuen på Bjørnsund
Fisker statuen på Bjørnsund.

Moderne tider gjorde at folk flyttet og tok annet arbeid, og i 1971 var det bare to beboere igjen. I dag er det lite annet enn bebyggelsen som vitner om det gamle miljøet som engang eksisterte her ute mot havet.

I dag er det heldigvis etterkommere og andre som bruker husene som feriebolig og holder de i stand. Vi ble godt mottatt og fikk lov til å telte på fotballbanen, så gjestfriheten mot sjøfarende eksisterer fortsatt.

Nest dag padlet vi over til Nordre Bjørnsund og besøkte fyret og isbjørn statuen på øyas høyeste pungt.

Bjørnsund fyr er viktig for trygg ferdsel over Hustadvika og havområdet ellers. Fyret ble etablert i 1871.
Isbjørnstatuen-Et minnesmerke over omkomne Fiskere fra Bjørnsund.
En isbjørn er minnesmerke over omkomne Fiskere fra Bjørnsund.
Hammerøya er forbundet med Nordre Bjørnsund og Måøya via gangbro.
Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Havpadling til Storholmen

Storholmen ligger langt ute i havet utenfor Giske. Hit ut må en ha gode værmeldinger og god sikt for å padle med kajakk. Men denne flotte sommerdagen var muligheten der, og jeg rakk heldigvis å hive kajakken på biltaket og kjøre til Vigra der vi startet turen.

Lagune ved Langholmen utenfor Vigra.

Etter omtrent to timer var havstykket tilbakelagt og fyret kunne studeres nærmere. En padletur rundt gav respekt for holmen.
Strøm sammen med havdønninger på utsiden laget selv på en slik dag nok bevegelse til å skjønne at her er enorme krefter i sving når vinterstormene og storhavet raser mot de bratte klippene.

Storholmen er blant de ytterste og mest eksponerte steder utenfor Vigra.

Fyret står på Storholmen, men det er også to andre holmer her ute, Måseholmen som vi var iland på, og Skarvholmen litt lengre ute.
I det 29 meter høye tårnet der øverste delen er støpejern bodde det i sin tid Fyrvokter og to assistenter. Der hadde de også kjøkken og proviant er det å lese i boken «Norges fyr».
Huset nedenfor fyret var opprinnelig naust, som senere ble bygget på i høyden til å inneholde bla. fellesrom.
Herfra er det også laget skinnegang for småbåt ned til sjøen der den ble løftet med kran.

Å bo her ute som fyrvokter må ha vært meget spesielt. I dag er fyret automatisert.

Før det ble ordning med helikopter i 1970 kunne de som bodde her bli isolert her ute i flere uker i strekk hvis været var dårlig.
Det er ingen havn eller kai for båt, så forsyninger kunne de bare få når været tillot å komme så nærme med båt at mat, avis og annet kunne heises opp med kranen.
Fyret sto ferdig i 1920, og i 1962 fikk det strømforsyning fra aggregat.

I 1980 ble fyret automatisert så nå er det bare sjøfuglene som lever her ute til daglig. Fyret ligger ca.12 km fra Blimsanden på Vigra, og vi brukte omtrent to timer hver vei.

Måseholmen ligger like på vestsiden av Storholmen. Her er det noe enklere å komme seg i land, hvis havet er rolig.

Oppsummering

Ved å padle så langt fra fastlandet er man utvilsomt utsatt for en økt risiko. Å studere værmelding og ha godt følge er desto mere viktig på en slik tur. Denne dagen klaffet alt og det ble en uforglemmelig tur.

I dag sitter jeg hemme og ser fyrlykten blinke langt der ute. En gang må jeg tilbake dit, for holmen, utsikten og den rå lukten av hav er helt spesiell her ute.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Fjordpadling til Geiranger

Geirangerfjorden kan vel neppe oppleves på bedre måte enn fra en kajakk. Denne dagen var perfekt for en slik tur der vi tok kajakkene på fergen til Hellesylt og padlet tilbake til Geiranger. I Mai er det fortsatt kaldt i sjøen så tørrdrakt var passende antrekk.
Etter sjøsetting i Hellesylt padlet vi på speilblank sjø med Matvika som første mål.

Fjorden kan overraske også i slikt vær, og et brak hørtes oppe i fjellsiden. En enorm grå blanding av snø og stein kom i stor fart fra høyden. Jeg tenkte at dette er min siste dag og bråsnudde kajakken mens jeg ropte «snu» til Jill som kom padlende rett bak.

Heldigvis stoppet raset før det nådde sjøen så denne gangen gikk det bra. Men vi lærte i allefall å holde god avstand til fjellveggene etter dette.

Matvika på andre siden av fjorden har opplevd dette mange ganger, og mye verre en dette når stabbefonna raser om våren. Et gammelt bilde viser at snøføyk strekker seg tvers over fjorden og glassvinduene i huset i Matvika har visstnok knust på grunn av lufttrykket. Da ville jeg ikke vært på fjorden i kajakk eller noen annen båt. Også mindre steinsprang har tidligere tatt liv i fjorden og selv små steiner blir livsfarlige når de kommer i fritt fall.

Landstigning og pause
Pause trengs etter strekket fra Hellesylt og her så vi også nye ras som buldret på andre siden av fjorden.
Et snøras har stor fart nedover fjellsiden men stopper før det når fjorden. Bildet er tatt fra Matvika og ligner det vi opplevde på andre siden av fjorden.
Matvika med frukt trær sett fra kajakken
Den gamle fjellgården Matvika ligger lunt til mot sør og er en eldgammel boplass. Her er det gode forhold for å dyrke frukt.

Resten av turen ble heldigvis mindre spennende og vi fikk oppleve den speilblanke fjorden fra sin beste side helt frem til Geiranger.

Jill padler langs land
Jill i fint sig innover speilblank fjord. Å padle her slike dager er en utrolig opplevelse.
Regnbue i fossen
Fossen «De syv søstre» i Geirangerfjorden. Et imponerende skue fra kajakken!
Jill padler på fjorden
En drømmedag på fjorden.
Fra Matvika og videre innover mot Geiranger. Fortsatt vindstille og flott padlevær.
Underveis tilbake til Geiranger.
Homlung gård sett fra fjorden
Homlung ligger høyt oppe i den bratte fjellsiden. Hit er det mulig å komme seg ved å følge sti fra Geiranger sentrum.

Oppsummering

Geirangerfjorden er et verdensarv område med svært mye båt og skipstrafikk i den lyse årstiden. I slikt vær var denne turen en uforglemmelig opplevelse. I fjordene kan det også blåse, og da kan bølger og fallvinder fra fjellene være lumske. For sikkerheten er det også viktig å holde god avstand til bratte fjellsider da steiner og ras kan kommer fra fjellveggene over.

Når sikkerheten er ivaretatt så er det å gli lydløst langs land i en kajakk er den ultimate måten å oppleve fjorden på.