Kategorier
Møre og Romsdal På ski Turplanlegging

Turplan:Trolltinden i Vestnes

Slik gikk det denne gangen. Det er Januar og været skifter brått. I dag er det Søndag og meteorologene fikk rett igjen. Jeg ser også at planleggingen var vel optimistisk med start kl.11 på en såpass lang tur. Ruten passerer også to steder med over 30 graders helling.

Da blir det å ligge på sofaen og studere Lene sin flotte artikkel om Trolltinden. Det er helt trygt og god lesing. Lene er ei svært erfaren dame på fjellet med gode råd som er verdt å lytte til. Å snakke med de som har vært der før er alltid en god ide.

Søndag ettermiddag med uværet underveis.

Siste

Værmeldingen har forverret seg og viser økende vind med kast opp til 28m/s utover dagen på toppen. Da er det ikke forhold og turen utsettes til en anledning med bedre vær.

Søndag 22.01.23 har jeg tenkt å ta denne turen på ski. Starter ved skitrekket på Ørskogfjellet kl.11. Går fra parkeringen til Skitnesætra, Egga, Sandfjellet og videre opp langs ryggen til Trolltinden.
Varme klær, matpakke, hodelykt og skifeller er nødvendig. Spade og skredutstyr må også være med.

Det er omtrent 850m stigning langs ryggen opp til toppen 1170 m.o.h. Regner med ca. 2,5t opp. Samme vei ned.

Om noen vil være med så er det bare å møte opp :-).

Jeg har også plass i bilen til en person i bilen. Send gjerne beskjed til min Messenger om du vil sitte på, eller har spørsmål.



Rute
Kategorier
Alle artikler Besøkte steder DNT turer Møre og Romsdal Til fots Turtype

En høsttur i Tafjordfjella

Dei første menneskene vandret i Tafjordfjella for ca.8000 år siden. De jaktet på og levde av villrein og det de ellers kunne finne i fjellene. Spennende krigshistorie finnes det også spor etter her oppe. Noen fine dager i September gikk jeg en runde i gamle fotefar mellom turisthyttene.

Fra Zakariasdammen til Reindalsseter

Første etappe av turen er forholdsvis kort og etter et par timers gange er jeg oppe på Reindalsseter som er selvbetjent på denne årstiden. Herfra er det merkede stier til en menge turmål og et fint utgangspunkt for turer i Tafjordfjella. Reindalsfossen som buldrer nedover mot dammen er verdt en god pause og litt energi påfyll på vei oppover.

Reindalsfossen fører store mengder vann til Zakariasdammen.

Hytta har også en spennende historie fra siste verdenskrig da Joachim Rønneberg måtte hente mat her for å overleve der de bodde lengre oppe i fjellet under operasjon fieldfare.

Opp Veltdalen til Veltdalshytta

Morgenstemning ved Reindalsseter.

Villere og flottere natur en Veltdalen er nok vanskelig å finne der den snor seg oppover med bratte fjellsider over en frodig dalbunn med store eiketrær nederst i dalen. Lengre oppover blir terrenget mindre grønt og gradvis overgang til et vilt og grått steinlandskap. Underveis passerer jeg tre små elver som kaster seg utfor den bratte fjellveggen og fortsetter nedover i fritt fall.

Et slør av pulverisert vann driver langs de ville fjellsidene.

Dagstur til Karitind

Etter en kveld i trivelig selskap på hytta er Karitind målet denne dagen. Jeg velger å gå stien mot Pyttbua og ta av der et skilt angir «Pyttbua via Karitind omtrent 1500 m.o.h. På høyeste punktet tar jeg til venstre og følger østryggen opp til toppen 1982 m.o.h.

Utsikten fra toppen på en klar dag som denne er utrolig og jeg kan se både Veltdalen og de store fjellområdene i alle retninger.

Utsikten oppe fra Karitinden er enestående og overrasker mange som er her for første gang.

Tilbake fulgte jeg fjellryggen i retning Veltdalshytta og dreide til venstre mot vannene ned mot stien jeg fulgte opp.

Denne dagen hadde flere funnet veien til hytta. Verden er ikke så stor og etter ei boks med bacalao ble jeg bedre kjent med andre Sunnmøringer. Endatil folk fra Holland hadde funnet veien hit denne Lørdags kvelden. Det er ikke annet å gjøre enn å prøve å være litt sosial, og som oftest ender det bra.
I ett av byggene ved Veldalshytta er det museum fra tiden det var anleggsarbeid i forbindelse med kraftverket og historie fra operasjon fieldfare. Spennende historie som absolutt verdt å få med seg når en er her oppe.

Ei natt i Fieldfarehytta

Neste natt lånte jeg soveposer på Veltdalshytta, og overnattet i Fieldfarehytta som ligger en kort spasertur herfra. Hytta som står her i dag er en nøyaktig kopi. Det er flott å ligge her og høre fjellvannet skvulpe rett ved køya hvis det blåser. Kanskje våkne til vindstille, sol og et safirgrønt fjellvann utenfor døra

Å overnatte i Fieldfarehytta som ligger mesterlig godt skjult i terrenget er en spesiell opplevelse. Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav Aarsæther bygget denne som sin base og bodde her fra sommeren 1944 til våren 1945.

Karene som bodde her siste verdenskrig hadde utvilsom noen fine dager om sommeren, men også mange dager og netter som var kalde. Tungt arbeid var det også å skaffe mat og hente utstyr som ble sluppet i fallskjerm. Natten da de sprengte Stuguflåten bru i Romsdalen Januar 1945 var den kaldeste på hele vinteren.

Rønnebergstien tilbake til Reindalsseter

Fra Fieldfarehytta gikk jeg stien som Rønneberg brukte til Reindalsseter. Som oftest for å hente mat som de hadde lite av der oppe i høyfjellet. Ruten går opp skaret mellom Naushornet og Tordnose og passerer Femånvatnet ikke langt fra stedet der Rønneberg karene bodde i telt før de flyttet ned til Veltdalshytta, og senere til fieldfarehytta

Fra Rønnebergstien i fjellsiden nedover Huldrekoppen kikker jeg ned til venstre mot Sørebotn. På ei av hyttene kunne jeg lese om et par som en gang fant spor etter en tolv meter lang sirkulær gjenstand som tydeligvis hadde vært i bakken her. Den hadde meid ned en mengde trær og laget spor. Ja, hvem vet hva som skjer i det skjulte i slike avsidesliggende daler.

Ved starten av Rønneberg råsa som går oppe i fjellsiden med flott utsikt nedover mot Huldrekoppen og Reidalsseter.

Nesten nede ved Reindalsseter kommer jeg over et skilt til Jacobsaga. Det er absolutt verd å bruke en time på denne avstikkeren i lett terreng. En gang var det stor produksjon av material fra eik som har gode vekst vilkår i denne dalen.

Å slippe å bære mat, telt og sovepose gjør turen behagelig, og å overnatte på DNT hyttene er ren luksus her oppe i høyfjellet, spesielt når det begynner å bli kaldt om nettene. Rein så jeg ikke denne gangen, men turen gav mange andre fine opplevelser og en god opplading til hverdagen hjemme.

Inspirasjonen til denne turen har jeg fått ved at jeg passerer statuen av Joachim Rønneberg ved rådhuset i Ålesund hver dag, og blitt interessert i å se nærmere på et av områdene i Tafjordfjella som disse karene skulte seg i under siste verdenskrig.

Kart over området.

Referanser:
-«Tungtvannssabotøren» skrevet av Gunnar Myklebust
-Årbok for Sunnmøre 2005
-Bok om Tafjordfjella (finnes på Reindalsseter turisthytte)

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Kajakk Møre og Romsdal

Med kajakk i Tafjord

Fjordene våre er blant de aller flotteste steder å padle med en havkajakk. Lange og ville, men også lunefulle og skumle om været ikke spiller på lag. Sommeren byr ofte på roligere vindforhold og behagelig temperatur både i luften og sjøen. Tafjord er på UNESCO sin liste over verdensarv-steder, men mindre kjent enn Geirangerfjorden.
Med noen feriedager igjen og kajakk på biltaket tok jeg turen til Valldal og sjøsatte kajakken der.

Sylteormen som Olav den hellige skal ha kastet opp i fjellsiden med ei åre etter en hard kamp ute på fjorden.

Sagnet om sjøormen

En info plansje på Valldal fjordhotell beskriver litt av historien da Olav den hellige kom til Valldal i 1029. Mange historier og sagn finnes i Valldal fra den begivenheten og sylteormen er nok mest kjent. Lett synlig som den er oppe i fjellveggen over fjorden.

Overnatting i det fri

Hengekøyen burde fungere bra i fjorden her det er mye trær og begrenset med teltplasser. Men den var ikke med på denne turen så jeg fant ei flate ved Oksneset som var stor nok til liggeunderlaget og soveposen. I slikt vær og sommer trenger en ikke mye annet om været er godt og stabilt. Det eneste som forstyrret roen var en ferist på andre siden av fjorden som laget en smell for hver bil som passerte der, men etter hvert ble det stille og jeg sovnet til lyden av fosser som bruste ned i fjorden.

Makrell finnes i fjorden på denne årstiden og en fisker sløyer kveldens fangst.

Primus, kaffe og litt mat må også være med, om en ikke vil fylle steikepanna med fersk makrell fra fjorden.

Fjordpadling og klippfisk-middag i Tafjord

Fjorden var blikkstille da jeg padlet videre innover i morgentimene. Oppe i den bratte fjellsiden kunne jeg se en mengde trær med rotvelt, så vinterstormene og fallvinder fra fjellene herjer nok skikkelig i fjorden på den kalde årstiden.

Små og store fosser finnes det flere av langs Tafjorden, som denne ved Geitvika.

Langs fjorden finnes fjellgårder som Kastet og Korsnes. En fottur opp for å se på disse er sikkert spennende. På denne turen ble det ikke, men kanskje en annen gang.

Et par timer går fort i kajakken, og snart var jeg framme i Tafjord bygda. I 1934 ble dette lille stedet rammet av en voldsom tsunami da fjellpartiet «Langhammeren» raste ned i fjorden og mange omkom. Såret etter raset er godt synlig i fjellsiden.

Det er godt å strekke på beina etter lang tid i kajakken. Forskjellig å se er det absolutt i denne flotte bygda. Fundergaten har gamle hus med informasjon om historie og folk som har bodd her.

Fra Taford med de gamle husene i Fundergata til venstre.
I Tafjord er det sommer så snart solen kikker frem.

Etter hvert ble jeg sulten og da jeg fant ut at campingen ved båthavna serverte klippfisk middag med bacon, ertestuing og poteter var ikke valget vanskelig. Den kan absolutt anbefales!.

Turen tilbake til Valldal

Ei lita oppvakt jente badet ved kajakken da jeg skulle starte på tilbaketuren og spurte om det er fint å padle kajakk. Ja, sier jeg, jeg ser veldig mye fint. Hai også? spurte hun. Ja hai også svarte jeg litt for fort. Det stemmer ikke, men kanskje en dag ser jeg haien også. I alle fall så jeg niser som jaktet på makrell i fjorden.

Ville fosser og bratte fjellsider. Er Huldra ute av fjellet dusjer i fossen?.

Da jeg rundet Oksneset på vei tilbake fikk jeg også kjenne litt på brisen som ofte blåser innover fra Norddalsfjorden om ettermiddagen. Fjellveggen under sylteormen sender bølgene i retur, og sammen med tidvis mye strøm i den smale fjorden kan det fort bli nok å hanskes med. Strømsjø oppstår når vind og strøm går hver sin retning. Stillest her er det antakelig morgen/formiddag eller senere på kvelden.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Kajakk Turtype

Kajakktur i Dalsfjorden

Litt usikker var jeg på om Dalsfjorden skulle bli en del av denne ferieturen, men med oppholdsvær og gode meldinger var jeg ikke lengre i tvil. Kajakken ble sjøsatt på småbåt havna i Dale, og snart var et nytt eventyr i gang.

Denne gangen hadde jeg med teltet, overnattet, og morgenfugl som jeg er fikk jeg hele Søndagen på fjorden.

Det er godt å få opp teltet og krype ned i soveposen etter en tur på fjorden.

Innover til Bygstad padlet jeg på nordsiden av fjorden som er ubebygde fjellsider med skog helt ned til havflaten. Det smakte ikke mye salt av vannet. Elvene fører store mengder ferskvann ut i fjorden, og ikke minst Gaular vassdraget som ender innerst i fjorden.

Skogkledd fjellside
Fuktig og mildt klima gir god næring til alt grønt som vokser i fjellsiden
Morgenstemning på fjorden.

Etter å passert det trange sundet ved Bygstad kom jeg inn i bassenget der Gaular elva ender ut i fjorden. Her inne er det utrolig flott og en helt annen opplevelse enn å se det fra bilen.

Ved utløpet til Gaular vassdraget innerst i fjorden. Mye laks finner veien opp i elven for å gyte.

Mang en stor laks er blitt halt i land her av fluefiskerne som stod langs elva. Men storfangsten uteble mens jeg spiste lunsjen og fulgte spent med på fisket.

Tilbake stoppet jeg for å studere Laukelandsfossen nærmere. Hvis det ikke hadde begynt å regne ville jeg gjerne ha badet i bassenget nedenfor fossen.

Men et fasinende skue var det likevel å se vannet bli pulverisert til stadig mindre dråper på vei nedover fjellsiden.

Fossen kan høres på lang avstand i en kajakk
Laukelandsfossen er imponerende og endrer i en lagune som skal være fin å bade i.

Det sies at Dalsfjorden er en av Norges flotteste fjorder. Det er ikke vanskelig å være enig i. Det er også et feriehus i Bjørvika som helt sikkert er et fint stoppested om en ikke vil telte underveis. Sprekinger kan nok også padle tur/retur samme dag.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Kajakk Vestlandet

Viksdalsvatnet i kajakk

Lite er vel så flott som å padle kajakken på et blikkstille fjellvann en tidlig morgen. Jeg parkerte bilen på Hestad. Landtungen med broen skiller Viksdalsvatnet fra Hestadfjorden. Turen fra Hestad til Viksdal tok ca. tre timer. Jeg padlet ut på Hestadfjorden og videre under broen og forbi den flotte trekirken som ligger på ladtungen.

Ofte er det aller finest å padle i morgentimene
Landskapet er spesielt flott ved Hestad med flere viker.
Hestad kapell ligger på landtungen fra siste istid og ble gjenreist av lokalbefolkningen i 1805. Fra 1100 tallet lå her en stavkirke.
En fraflyttet gård speiler seg i vannet og minner om eldre tider.

På Viksdal er det best å stige på land på sørsiden av elven der butikken ligger. Jeg strandet på andre siden der det var port med lås. Men isen fikk utebli denne gangen, og matpakken gjorde nytten.

Tilbake padlet jeg fra Nes til Nes på sørsiden av vannet som også var en flott opplevelse!.

Ettermiddag og retur til Hestad på speilblankt fjellvann.

Om du er på disse trakter med kajakk på biltaket kan jeg absolutt anbefale en runde på idylliske Viksdalsvatnet.

Å padle rundt Hestadfjorden er også en mulighet med samme utgangspunkt. Men jeg antar det er noe mindre spektakulært enn Viksdalsvatnet.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Ukategorisert Vestlandet

Havpadling på Sogndalsfjorden

Ferie med kajakk på taket i Sogn. Da er det muligheter til store opplevelser i all retninger. I dag var jeg tidlig oppe for å utnytte timene med godvær som var meldt. Med skiftende vær må en utnytte mulighetene når de byr seg.

Morgen på fjorden.

Historiske Fimreite ved utløpet av fjorden var dagens mål, og der er flott og idyllisk i godvær. Mer dramatisk var det nok i 1184 da Kong Sverres flåte kjempet mot Magnus Erlingson sine mange skip i fjorden.

Oppløpet til slaget var at en av Kong Sverres leidemenn hadde krevd inn skatt for å holde Julegilde på Leikanger. Dette gjorde fjord folket rasende og førte til videre strid som endte med at Magnus fikk hjelp av Danskekongen til å samle en stor flåte med skip. (Hele historien finnes på et oppslag på Nordnes).

Et historisk sus og en viss uhygge kan kjennes når kajakken glir over den blikkstille bukta.

Her ute var fjorden full av vikingskip da Kong Sverre møtte Magnus Eriksson i det store slage om makten i Norge i 1184.
Fjorden innover mot Sogndal.
Jordbruk og fiske har vært leveveien også her i alle tider.

Noen teltplasser finnes langs fjorden, men antakelig noe små til mange telt sammen. På en av Fimreite holmene var det fuglefredning. Turen tok meg omtrent 2,5t hver vei, så det er en passelig etappe for dagstur.

Fjorden er nokså smal flere steder og absolutt en flott naturopplevelse. Jeg så ørn og havoter underveis. En roysekatt hadde luktet sjokoladen min da jeg tok en pause, studerte meg på et par meters avstand før den pilte videre. En artig krabat!.

Omtrent tolv kilometer bukter fjorden seg fra Fimreite og innover mot Sogndal.
Gode gamle Odda ligger fortøyd ved land.

Bortsett fra hurtig båten var det fritt for andre båter, stilt og fredelig i fjorden.

Værmeldingen stemte nøyaktig og jeg fikk en god bør med vind og regn i nakken siste stykket tilbake til bilen.

Solen kom tilbake, og jeg tillot meg en is i Sogndal med oppsummering av turen. Det var absolutt verd å stå tidlig opp og komme seg av gårde. Et minne for livet!

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Møre og Romsdal På ski

Topptur til Storebua fra Overøyane

Etter flere dager med høytrykk og sol på Sunnmøre kunne jeg ikke motstå å hente topptur skiene ut fra kjellerboden og kjøre til Stordalen. En noe kort planleggingsfase gjorde at det ble tur alene denne gangen.
Kvelden før hadde jeg studert kart for bratthet, skredvarsel og utløpssoner for skred og lagt ruten sikrest mulig i terrenget. Det er 24.April og snøen har satt seg nokså bra etter denne perioden med stabilt og kaldt vær.

Kart
Sporet opp viser i rød farge. Blå strek er mitt spor fra nedkjøringen.

Turen fra Parkeringen ved skitrekket er omtrent 10,5km hver vei og jeg brukte 4t 8min opp, og omtrent 2 timer ned og tilbake til bilen. Stigning er omtrent 1080m om en regner at parkeringen på Overøyane ligger fire hundre meter over havet.

Innover mot Storebua
Den runde Storebua med kan sees rett over mønet på denne gamle bygningen. Foran ligger den spisse Dyrdalstinden med sine 1371 m.o.h.
Fra Overøyane er det oppkjørt løype helt inn til bunnen av Jolbotn og enda videre for den som vil gå på turski.

Det er et bra stykke å gå fra parkeringen. Men Jolbotn er flott dal og absolutt verdt turen. Randonee ski er ikke det beste utstyret i flatt terreng som dette, men med gode støvler og skifeller går det nokså greit.

Gode gamle fjellski med solide bindinger hadde sikkert fungert meget bra denne dagen. Det er ikke nødvendig å bruke en månedslønn på ski for å komme seg på topptur, og med øvelse blir svingteknikken fort bedre.

Selv om det er kaldt og stabilt vær vil solen og stigende dag temperatur gjøre snøen våtere utover dagen. Løs og våt snø har lett for å rase, spesielt i fjellsider som vender mot solen, som på bildet under.

Mange skred har gått ned fra Storlihornet som passeres på venstre side på vei innover Jolbotn.
Det blir fort varmt under trøya i motbakke og sol selv om det enda er tidlig formiddag. I bakgrunnen ligger Jolbotn der jeg fulgte løypen oppover.

Tidlig morgen er et godt tidspunkt å begynne turen på. Stillet, fred og fast fin snø. Litt lengre oppe var det skispor mot toppen. Litt brattere enn der jeg tenkte å gå etter planen, men jeg fulgte disse siden de fulgte ryggen på åsene oppover. Som Monsen sier «følg rygg og vær trygg».

Det ble mange vendinger på vei oppover mot den store buen som toppen danner. Men gradvis ble stigningen slakere, og jeg var oppe. Vindstille, sol og utsikt over mange hundre fjell og topper. Alle stavtak og høydemeter var absolutt verdt dette!.

Fjell og topper i alle retninger. Med fare for å bomme gjetter jeg på at toppen til venstre er Slogen mens Jakta ligger omtrent midt øverst i bildet.
Blå himmel og hvite fjell så langt øyet kan se.

Nedkjøringen var veldig flott og passelig bratt de fleste stedene. Bortsett fra rett under toppen var snøen blitt mykere og fin å svinge i. Jeg rente med dalen der jeg hadde sett at terrenget virket tryggest.

I nedoverbakkene på slike ski har jeg opplevd at det går utrolig fort å komme på vidvanke om en mister stedsansen. Så orientering er minst like viktig da som på vei oppover. Å holde seg til sporene fra turen opp er nok lurt, selv om de kan forsvinne i snødrev og vanskelig å se på hard snø.

Oppsummert var dette en flott og nokså lang tur i terreng for det meste slakere enn tredve grader. Neste gang vil jeg ha med en liter vann og litt snacks å tygge på vei opp i tillegg til matpausen på toppen.

Kategorier
Alle artikler Turmat

Mat for lange og korte turer

For meg er valg av mat ett av de største hindrene for å få pakket ryggsekken eller kajakken. Det mangler i alle fall ikke på utvalg og muligheter og å bestemme seg blir fort et tiltak i seg selv. Løsningen er å ha mest mulig klart på forhånd, og derfor vil jeg prøve å skrive ned ett oppsett jeg kan bruke som standard.

Mange faktorer kommer inn når maten skal fraktes manuelt. Stort energi innhold og lav vekt er som regel ønskelig. En fjelltur med ryggsekk stiller høyere krav til vekt enn kajakk på flatt hav. Kravet til lav vekt vil også øke med lengde på turen og hvor mange porsjoner som skal være med.

Kan en fiske underveis vil det få stor innvirkning på hvor mye vekt som trengs å pakkes med. Vakum-pakking er også en metode som er ideell for turmat.

Frokost

Varighet/tur type2-3 dagerOver 3 dager
Fjelltur
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Risgrøt hurtigris
Medbrakt pannekakerøre
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Risgrøt hurtigris
Toro pannekaker
KajakkBrød/knekkebrød med pålegg
Egg og bacon
Selvfanget fisk
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Selvfanget fisk
Kjell’s pannekaker med bacon

Mellom-måltid

Nøtteblanding, tørket kjøtt, tørrfisk, sjokolade

Middag

Varighet/tur type2-3 dagerOver 3 dager
FjellturGryte m. ris og tørket kjøtt
Tørkede grønnsaker
Potetstappe med mør
Forhånds stekt kylling med ris
Selvfanget fisk stekt/kokt
Real gryterett
Kajakk,
Skitur m. pulk
Selvfanget fisk stekt/kokt
Forhånds stekt kylling med ris
Fiskesuppe
Selvfanget fisk stekt/kokt
Gryte m. ris og tørket kjøtt
Fiskesuppe
Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Møre og Romsdal På ski Turtype

En fjellski tur fra Østrem

Det er flere fjelltopper på denne store øya som strekker seg fra Dragsundet innerst i Skodjevika og vel helt ut til Nørvasundet i vest. Til daglig blir området på toppen av øya populært kalt for Emblemsfjellet.

Østrem er et populært startsted for skifolk takket være en god parkeringsplass og et stort løypenett oppe på fjellet som Emblem idrettslag holder i drift og preparerer.

Løyper fører fra parkeringen på Østrem til fjellet
Etter oppstigningen passeres Skibua før løypene fører videre innover fjellet

Bakken opp veien langs Østremselva får pulsen til å stige litt, men ikke brattere enn at den med god festevoks kan gås uten å lage altfor for mange fiskebein-spor i snøen. «Blå ekstra» fungerte bra denne kalde morgenen. Ved Skibua er det informasjon med løypekart og en populær samlingsplass for å diskutere skismøring og vær. Skibua kan brukes av de som er medlemmer av idrettslaget.

Fjellskiene glir godt også i disse fint preparerte løypene

Denne dagen har jeg ingen fast plan og velger løypen mot Storenakken og rundt Melsvatnet. Solen står lavt enda, og jeg går i skygge en stund mens området opp mot Østremsætra bader i sol og er mer populært. Likevel er det givende å gå her i fred og ro mens solen gløtter inn mellom trærne, og det eneste jeg hører er mine egne ski.

Stille og fredelig midt i langrennsløypen. Solen er velkommen etter en lang vinter

Der løypen vender tilbake tar jeg til høyre og kommer opp til Østremsætra og slår av en liten prat med et eldre par som er ferdig med kaffepausen og er klare for retur og nedoverbakker. Vi synser litt om løypen lengre oppe går rundt kubbane og tilbake til Østrem. Det varierer nok litt fra år til annet, og løypenettet er nok mest utbredt rundt påsketider.

Jeg fortsetter videre oppover og fortsetter mot vest langsmed Langevannet. Her slutter løypen, men fjellskiene flyter fint på snøen i retning mot gamle Emblemssæter. Noen spor i snøen røper at et lite dyr har valgt å gå over isen. Jeg funderer litt og tenker at dette dyret må være litt av en tøffing som bor, sover og spiser her hele vinteren uten telt og primus.

Jeg ser utover isen på Langevatnet
I fint terreng for fjellskiene

Når jeg kommer til demningen ved enden av vannet har den korte Januardagen begynt å skymes, så jeg snur og følger sporene mine tilbake. Turen videre rundt Kubbane blir i kupert og skogkledd terreng. Det får bli en annen gang.

Ved demningen på Langevannet

I går var det like flott vær, og jeg var oppe på Vasstrandegga(561m.o.h.) med fjellskiene. En fin avstikker om en har lyst på en liten topptur med slike ski. «Randonee» skiene er fine til høyere topper og bratte nedkjøringer, men fjellskiene er lettere å bevege seg med og gir etter min mening mer skiglede på turer som dette.

Dag går mot kveld og de siste solstrålene treffer linsen

Mest moro er tilbaketuren med flere fine nedoverbakker under rød himmel og med månen som er på tur over sunnmørs-alpene som selskap. Emblemsfjellet har mye å by på, både for den som vil mosjonere i det opplyste løypenettet, og for de som vil utforske resten av Uksnøya på bredere ski.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Møre og Romsdal På ski Turtype

Novembertur til Høgsvora

Endelig skinner solen fra skyfri himmel, og mens nyhetene er preget av omikron virus, sprengkulde og skyhøy strømpris bestemmer jeg meg for å finne frem skiene og få litt frisk og ren luft denne Søndagen. Det er meldt -14 grader på Høgsvora og måleren i bilen viser -10 når jeg parkerer ved campingen rett over veien for der løypen starter. Førti kroner vipses for parkering, og jeg er på vei oppover gjennom hyttefeltet på Sollisætra og videre opp gjennom dalen.

Snødekt hytte med fjellene bak
Fra Sollisætra, på vei oppover like før solen kikker over fjellene.
Solen kikker frem bak fjellene
Solen leker gjemsel bak fjelltoppene og jeg må gå fort for å ta bildet mens den er synlig.

Høgsvora er en populær topp i vår landsdel, men i dag møtte jeg bare en håndfull andre på turen. Kulden og korte dager gjør nok sitt, men når kroppen får begynne på motbakke stiger temperaturen raskt. Etter noen hundre meter får dunjakka bytte plass med skalljakke. Lua og vottene beholder jeg på. Underveis treffer jeg noen andre som er på vei til samme topp og alle gleder seg over det fine været.

Nederst i dalen sildrer det i elver og bekker og jeg funderer litt på om vann i bevegelse fryser til is senere enn stillestående vann. Etter passering av bekkene og noe kupert terreng nederst i dalen er jeg klar for bakkene mot toppen.

Skiløpere sees langt nede i fjellsiden
Turen opp til Høgsvora krever innsats, men er nokså uproblematisk ellers.

Det er forholdsvis lite snø og kaldt så rasfaren er nok ikke betydelig, men tenker likevel det er best å holde god avstand til fjellsiden og terrengfeller på høyre side på vei oppover.

Solen står lavt, men sammen med motbakkene blir det nok varme til at jeg må stoppe og åpne glidelåsen i jakken.

På toppen er det en svak bris, og når jeg stopper merkes det fort at det er mange effektive kuldegrader. Jeg er glad jeg har med en tørr ulltrøye og bytter i en fart. Lue, votter og dunjakken må igjen på. Noen minutter sittende med termosen og lunsj er et høydepunkt med denne utsikten.

Noen andre har også sett seg ut Høgsvora denne iskalde Novemberdagen.
Alene på toppen var jeg ikke lenge, og en hjelpsom kar i et turfølge tilbød seg å ta bilde. Takk så mye for det!.

En blir sjelden alene på slike turer og de jeg møter underveis blir en del av opplevelsen. Et bilde tatt av andre gir gode minner og gir en ekstra verdi til turen. En spøkefugl spør om jeg har tenkt å renne ned den stupbratte siden mot øst, nei.. så god er jeg ikke på skiene og den ruten er neppe tilrådelig.

Turen ned var flott med gode svinger i puddersnø. Det kan ikke festes til film og bilder, men må oppleves. Litt mer snø ville dekket steiner som stikker opp enkelte steder nedenfor toppen.

Dørstokken hjemme er nok høyere å komme seg over på denne årstiden, men det er sjelden jeg angrer når jeg tråkker over den andre veien etter en dag som dette!