Kategorier
Foto tur Møre og Romsdal Til fots Turmat

Bynært teltliv med fjellørret og Nordlys

Det er sent i Oktober og snøen har lagt seg langt nedover toppane i Sunnmørsalpane. Men her ute i havgapet er det fortsatt mulig å gå på barmark, prøve fiskelykken og kanskje få med nokre gode bilder heim. Denne gangen går turen til Store Hestevatnet ved Brattvåg på Sunnmøre.

Sekken er full av utstyr og vekten merkes i motbakken opp fra vassverket. Men det er ikke langt opp til vatnet og teltet kommer opp uten store problemer. Big Agnes teltet er lite og lett å bære med seg på fjellet.

Flere lag med klær trengs i den iskalde austavinden. Målet er å lage mat på bål istedenfor primus, kanskje en stekt ørret hvis jeg er heldig.

Jeg lager til bålet og henter fiskestanga i skumringen. Dagene har blitt korte. Etter noen kast hugger en fisk til og jeg sveiver den inn i stor spenning. Men nei..der kom den seg løs. Også senen vaset seg i mørket så ørreten fikk være i fred i kveld.

Det får bli en pakke med turmat tilsatt varmt vann til middag tenker jeg og fyrer opp ei fyrstikk for å tenne bålet. Jeg har jukset litt og tatt med tennbriketter. Men nei, de er sikkert for gamle og brenner ikke, det virker mere som de er flammesikre.
Flere fyrstikker fyres opp under tynne kvister, prøver å lage le men stikkene slukner like fort i den friske austavinden. Det er mørkt og kaldt og gode råd er dyre.

Det ble turmix til middag og fotografering av stjernehimmel med et beskjedent nordlys før jeg kryper ned i soveposen mens vinden rusker godt i teltet. Vintertelt er dette ikke, men forhåpentligvis står det ei natt med frisk vind.

Et nytt Exped liggeunderlag er med på denne turen og skal visstnok fungere også på snø. Men dynposen min for sommer og høst var litt kald denne natten og jeg våkner grytidlig.
En lys ide dykker opp i hodet og får meg ut av posen, bjørkenever!. Jeg må finne ei gammel bjørk!
No koker en kaffen på bålet og livet er staks litt bedre. Mens kaffen gjør underverker og bålet varmer tenker jeg på den store kontrasten mellom dette og krig og terror på tv-skjermen hjemme. Hvor heldig jeg er som kan sitte her og ha det godt.

kaffikjele på bålet.
En kaffekopp smaker ekstra godt når den lages på bål og drikkes i kjølig høstluft.

Mye kan tilsettes i havregrøten. Turmixen med frukt og nøtteblanding fikk her enda et nytt bruksområde. Melkepulver gir næring men har lett for å brenne seg fast i aluminiums gryten min. Da tilsetter jeg heller en god bit med meierismør.

Etter frokost er målet Synnalandsnipa, en lett tur som er populær å gå fra Brattvågen.

Jeg sitter ved varden og ser utover havet.
Varden på Synnalandsnipa. Solen har såvidt klatret over fjellene og kaster lys utover øyane.

Tilbake til teltet forsøker jeg fiskelykken men ørreten sover visst om dagen ser det ut til. Etter noe døsing i teltet tar jeg turen opp til «Hestehaudet». En topp med flott utsikt og godt sti fra Store hestevatnet.

Nesten oppe er utsikten til Haramsøya utmerket. På toppen av fjellet står vindmøllene som kom opp dit etter store protester. Det er nok litt farlig å mene noe om møllene, men vi må nok leve med de. En god ting er i alle fall at de lager ren energi, og på avstand er de ikke fullt så ruvende.
Jeg synes det er vanskelig å konkludere, men kanskje må vi godta noen endringer hvis de kan bidra til å redde klimaet. Min gamle lærer brukte å si at «summen av lastene er konstant». Kanskje er det slik med denne saken også.

Stor øy med vindmøller øverst
Harøya med de mye omstridte vindmøllene oppe på fjellet.
Utsikt mot Nordøyane
Fra Hildrehesten er det fin utsikt mot Nordøyane. Lengre ute ligger Sandøya med Husøya (som også er forbundet med Ona) i bakrunnen.

Tilbake ved vannet og teltet prøver jeg fiskestangen igjen. Denne kvelden går det bedre og jeg får landet to fisker. Nokså små, men det holder til middag.

Trange sko er ikke bra. Det blir ikke plass til isolerene luft rundt foten og heller ikke plass til to sokker. Sterk varme er nok ikke særlig bra for fjellskoene, men jeg tørker de ved bålet. Sokkene beholdes på og tørker fort foran bålet. Tærne får også tilbake varmen.

To grønne blomster som er belagt med is.
Fukt fra elva i bakgrunnen og nattefrosten har laget iskappe på plantene. Et tydelig tegn på at vinteren og snø plutselig kan melde sin ankomst.

Ei ny natt kommer og denne gangen lar jeg de innerste kleslagene være på kroppen. Luen trekkes godt nedover ørene og posen snøres godt igjen. Det er viktig å ikke puste inn kald luft under søvnen, den vil bidra til å kjøle ned kroppen og øke energiforbruket.
Denne natten sover jeg godt og kl.04 har jeg fått timene som trengs. Bålfyring, kaffe og rekordtidlig frokost blir det i dag.

Nordlyset har blitt sterkere, det danser på himmelen og lager et fint lysshow i mørket. Bortsett fra de røde lysene på vindmøllene er det ingen andre lyskilder her som forstyrrer.

Å trakke rundt og prøve å finne gode foto-motiver er mye av meningen og målet med turen. Nordlyset blir en flott bakgrunn helt til det forsvinner i grålysningen.

Teltet fungerer både som bolig og motiv. Med lys innvendig er det også lett i finne det igjen når jeg rangler ute på jakt med kameraet.

Jeg sitter ved vannet og ser utover mot nordlyset.
Nordlyset og vindmøllene på Haramsøya konkurerer om oppmerksomheten ute i havgapet.
Gammelt furutre med et fjellvann og nordlys i bakgrunnen.
Nordlys i de siste minuttene før dagen begynner å gry.
Det ble mange forsøk på fotografering av nordlyset. Dette med furutrær i forgrunnen og vannet er kanskje ett av de mest vellykka.

Det er blitt Lørdag og dagslyset begynner såvidt å bli synlig. Først blåaktig og gradvis over til mere rødt. Noen bilder til blir det før turen går tilbake til teltet, men ikke noen som kan konkurrere med nordlyset.

Et tre og et fjell i silhuett mot blå og rød himmel.
Det blå lyset like før soloppgang og det røde lyset etter soloppgang kalles ofte blåtimen og gultimen. Magiske minutter for alle fotografer.

På veien hjem er det mange opplevelser som er med i bagasjen. Ofte trenger vi ikke reise så langt for å få de, og i vårt fylke ligger fine pærler ofte rett utenfor stuedøra.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal Til fots

Skotet i Storfjorden

Hva er vel flottere enn en fjordatur i Mai. Det var en ettermiddag 17. Mai 2018 og solen skinte fra skyfri himmel. Et stabilt høytrykk hadde festet seg over Sunnmøre.

Jeg hadde noen fridager, og en tanke om å padle Ellingsøyfjorden, gjennom det strømfulle dragsundet og til den gamle fjellgården Skotet, ble realisert.
Ellingsøyfjorden har mange perler og fine teltplasser.

Tidlig morgen i Ellingsøyfjorden. Spesiell bunn med stein. Her bør man padle forsiktig ellers kan det fort bli hull i båten.

Det stabile været gjorde at jeg tok med bare sovepose denne turen. På Vemøya var det nokså ujevnt og tett skog, men etterhvert fant jeg en flat bot under et tre til soveposen den første natten.

Kvelvingsbru over Skodjestraumen
Skodjebruene ble åpnet for ferdsel i 1922 og brua på bildet er Europas lengste kvelvingsbru ifølge en tavle ved veien. Ingeniørkunst i ordets rette forstand.
Stri strøm gjennom Dragsundet i Skodje
Dragsundet har tidvis sterk strøm og her kom jeg så vidt igjennom.

Etter å ha kommet velberget gjennom Skodje strømmen gikk ferden videre forbi Solnørvika der Solnør Gård ligger, og over fjorden til Røneset.

Der ble det en kort kaffepause i båten mens jeg pratet litt med besøkende som var der.

Jeg forstår godt de som vil bo slik, et nydelig sted, borte fra maset og nærme naturen.
Herfra padlet jeg videre langs land innover fjorden. Det eneste som forstyrret freden var motorbåter som hastet avgårde innover mot Geiranger.

Det var godt å komme frem til målet og få strekke på beina etter såpass mange timer i kajakken.
En bratt sti fører opp til Yste Skotet og derfra kan man gå videre til Me-Skotet og Inste Skotet.

Naustvika som ligger et par kilometer lengre inne i fjorden i le for Skothalsen er nok også et godt alternativ for iland stigning.

Å dyrke opp all jorden på Yste Skotet for hånd må ha vært et arbeid som har pågått i flere generasjoner.

Det er likevel godt forstålig at folk bosatte seg her hvor det er frodig og gode vilkår for dyr og matproduksjon.
Å være her en dag det er omvisning ville vært interessant. De gamle husene har nok en lang og spennende historie å fortelle.

Gammelt orange trehus med torvtak
Inste Skotet ligger noen minutters gange fra Yste skotet.
Gammelt gult hus med grønne lister på steinmur
Ved Me-SKotet som ligger mellom Inste og Yste Skotet.

Tilbake padlet jeg et stykke forbi Røneset og tok kvelden der. Været var like flott og også denne natten ble tilbragt under et tre. Et løvtre gir iallefall litt beskyttelse mot uventet nedbør og en sovepose trenger ikke store flekken for å bli ei god seng.

En god pause med mat og kaffe i fjøra utenfor Sykkylven ble siste stopp før jeg padlet videre gjennom Vegsundet og mot Ålesund.

Kajakken min på denne turen er en Tahe Marine Wind 555. På denne turen fikk jeg testet den på langtur. Det lange skroget glir lett og den er god å sitte i. Både ror og skeg er ofte omdiskutert, men roret er fint ved langtur da man enkelt kan korrigere kursen og bruke all energien på fremdrift. Skeg er først og fremst til å korrigere for sidevind slik at kajakken ikke svinger seg for mye opp mot vinden.

Ei hengekøye hadde ikke vært så dumt i slikt landskap. Godt selskap hadde også vært kjekt.

Når det gjelder sikkerhet bør man også holde avstand til bratte fjellvegger inne i fjordene. Fallende stein kan treffe en kajakkpadler. Det har faktisk skjedd, med fatalt utfall.

Spesielt om våren når snøen smelter er dette vanlig.

Kart
Min padlerute fra Ålesund til Skotet.

Kategorier
Møre og Romsdal Til fots

Hellandshornet

Å våkne en slik morgen uten å ha planlagt dagen på forhånd er vel nesten utilgivelig. Men da er det i grunnen bare å ta på seg skoene og kaste pil på kartet. For så heldige er vi Sunnmøringer, med turterreng og fjell omtrent rett utenfor døren.

Denne flotte dagen, og kanskje årets varmeste, landet pilen på Hellandshornet som ligger en times biltur fra Ålesund og 866 meter over havet.
Stien fra parkeringen på Helland går nokså bratt opp gjennom skogen, men flater ut når en kommer over tregrensen.

Parkering på Helland
Stien starter like ved parkeringsplassen på Helland som har bra med plass.
Sti mot Ramnfloget på vei til Hellandshornet
Stien går langs kanten opp til Ramnfloget der den flater ut før ny oppstigning mot toppen.
Utsikt fra Ramnfloget mot Dryna og Midøya
Ramnfloget lever opp til navnet og gir flott utsikt nordover fjorden. Dryna og Midøya kan sees f.v.

Ved Ramnfloget går stien helt på kanten, og gir en sval bris og flott utsikt mot landskapet før siste etappe over sletten og til høyre og opp steinura mot toppen. Det er lurt å ha med drikkevann, jeg fant ikke elver på vei oppover denne stien på en slik tørr dag.

Utsikten fra toppen er spesiell her helt ute mot havet, og spesielt øyene som ligger på rekke og rad gir øyet noe å studere på. De grønne slettene ute på Haramsøya skinner i kontrast mot det mørke havet, slik de har gjort siden istiden.

Nå skal det bygges en vindmølle park der oppe på fjellet, i sterk motsetning til hva folk ønsker. De store møllene vil skade fugler og dominere utsikten fra både sjø og land i dette spesielle landskapet. Er det virkelig nødvendig, og verdt prisen?

Utsikt fra Hellandshornet mot Helland og Brattvåg
Flott utsikt fra varden og ned mot Helland og Brattvåg rett over vågen. Nordøyane kan sees i bakgrunnen.
Steinhytte på Hellandshornet
Et lite stykke fra toppen ligger denne Steinhytta som kan gi ly om man blir overrasket av dårlig vær.

Oppsummering

Dette er en av de mange topper på Sunnmøre med spetakulær havutsikt. Turen går i variert terreng og er nokså krevende for de fleste. Om man vil ha en lengre tur er det også flott å fortsette videre til Keipen og Storfjellet (950 m.o.h.).
Jeg glemte å få med bilde av den flotte varden på toppen så det blir i allefall minst en tur til opp hit.

Kart med mitt GPS spor opp til Hellandshornet.
Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Høgsvora

Vaksvikfjellet camping har god parkering for en tur til Høgsvora som jeg hadde bestemt meg for å bestige denne dagen. Parkeringen betales med Vipps (50kr i 2024). Her finnes det også toalett.

Etter et par kilometer i slakk motbakke fra Sollisætra fjellet ligger der med blå himmel i bakgrunnen. Geitenibba på andre siden av dalen er også en spennende tur herfra, men det må bli en annen gang.

Vaksvikfjellet camping

Et stykke etter kryssingen av elva begynner stigningen. Pulsen stiger, men utsikten blir flottere til høyere man kommer. Snart ser jeg Ålesund og øyene ute i havet som er snøfrie og i sterk kontrast med de hvite fjellene rundt. En må nesten bare stoppe og la det sige inn mens pulsen roer seg litt. Høgsvora ligger 1163 meter over havet og oppstigningen er nokså seig før selve toppen.

Utsikt fra Høgsvora mot havet
Utsikt mot Storfjorden og havet der Sukkertoppen og Godøya så vidt kan sees.

Utsikten er formidabel i alle retninger og Storfjorden er også synlig der den bukter seg innover mot Geiranger mellom hvite fjelltopper.

Siste biten opp til Høgsvora . Tanken på utsikt, matpakken og termosen gir ny motivasjon.

En Ravn svever forbi mens jeg sitter her og jeg lurer på om den kan finne mat her oppe. Nede i den bratte dalen på motsatt side av oppstigningen har et snøskred brøytet seg vei gjennom skogen.
I slikt vær går det an å sitte på toppene nokså lenge og studere utsikten, men snart er skiene på beina igjen og nedover venter flotte bakker.

Rute fra min gps. Hold god avstand fra bratt terreng.

Tur-rapport , Høgsvora 10.02.24

Hvit snøvidde med tre skigåere i motbakken.
Bilde fra de flotte forholdene 10.02.24. Omtrent 50cm totalt med snø og tykt lag med nysnø øverst. Noe hardt og lite snø oppe ved varden.
Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Aspøya og Hessa rundt


Å padle rundt Hessa og Aspøya er kajakk turen jeg gjør aller flest ganger i løpet av en sesong. Noen ganger for å mosjonere og andre ganger rett og slett for turen sin del.
Denne gangen var det litt begge deler og været var innbydende for å sjøsette kajakken.

Det er mye å studere mens man padler i det blikkstille brosundet, mens på Tueneset kan vær og sjø til tider være mer utfordrende.

Krykkjene har allerede funnet sine hekkeplasser på utsiden av de gamle sjøbuene i dør og vinduskarmer i molo-vegen. Her får de være i fred og dette er tydeligvis en ettertraktet reirplass med kort avstand til naboen. Fremover ser det ut som de får nok å gjøre med å bygge reir, passe på eggene og fø opp neste generasjon krykkjer.

Kursen settes vestover og sjøen ligger nesten speilblank. Det har vært ustabilt vær siste tiden så lengre ute vil det nok likevel være dønninger som kommer inn gjennom Breisundet fra storhavet.

De gjentakende åretakene gjør at en kommer inn en rytme som nesten fjerner følelse av tid. Som oftest tenker jeg ikke på noe når jeg sitter i kajakken, og har nok med å registrere og alt som skjer rundt båten og studere landskapet. Og plutselig er man fremme.

På Tueneset, ytterst ute på Hessa hadde Tyskerene mye tungt artilleri under okkupasjonstiden og tuneller gikk mellom kanoner og boplasser. I dag er tunellene murt igjen, men stillingene står igjen som flotte utsiktspunkter mot havet.

Her ute ligger også akvariet som er vel verdt et besøk hvis man er i Ålesund og har noen timer å slå i hel. All slags havfisk, skalldyr og annet som lever i sjøen på våre kanter finnes her. Pingvinene i utebassenget er populære krabater.
Tueneset er også en populær badeplass om sommeren med mulighet å gå de trehundre meterne opp til Sukkertoppen og ta et kjølig sjøbad etterpå.

Mest eksponert mot havet her er Stavneset der det mektige Breisundet ligger utenfor, og Runde kan sees i det fjerne. Det er sjelden sjøen er helt rolig rundt dette neset. Ei nise kommer motsatt vei, men jeg rekker å se den sorte ryggfinnen bare en gang før den passerer og forsvinner under overflaten.

Sulafjorden gir storslagen utsikt innover Sunnmørs-alpene og hvite topper minner om at mange flotte skiturer venter videre denne våren.
Videre innover fjorden passerer jeg sørsiden av Hessa. Nye hus har kommet til, og det er nesten blitt som en egen liten by. Forståelig med så flott utsikt!

Det er et bra langt strekk til Slinningsodden der det tradisjonsrike Slinningsbålet bygges og brennes hver Jonsok, men omsider kommer byens sørside til syne.

Å padle gjennom Brosundet er alltid et høydepunkt på turene rundtomkring Ålesund.
Når jeg kommer til fyret er runden fullført nok en gang, og beina skal få strekke seg på fast grunn til neste padletur.

Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Sandtinden og Sprovstind

Sandtinden

Sandtinden ligger 1065 meter over havet i Ålesund kommune.
Man kan parkerte ved skitrekket på Ørskogfjellet og gå opp langs den slakeste ryggen fra Måslia før en kommer til Jutevatnet.
Å gå opp langs skitrekket er også et alternativ.
Oppstigningen fra parkeringen er omtrent 780 meter og ikke spesielt bratt. Fjellet gir fin utsikt både mot fjellene i sør og havet mot vest.
Herfra er det også mulig å fortsette et par kilometer til Sprovstinden (1194 m.o.h). I dag var vinden økende så jeg valgte å ikke gå dit.

Vinden tok vottene mine i et sekund jeg var uoppmerksom. Det siste jeg så av de var at de fløy over snøskavlene på toppen. De ligger nok fortsatt i den bratte hellingen mot nord.

Varden på toppen av Sandtinden
Sandtinden med Sprovstinden (1194 m.o.h) i bakgrunnen.

Det var en mild dag med tolv grader, så snøen var kram og nokså tung å svinge i på vei ned. Det er April, så våren er nok i anmarsj.

Vinden var likevel lunefull med omtrent vindstille nede i dalen, men såpass sterk sønnavind på toppen at jakke, lue og votter absolutt ble nødvendig.
På vei hjem viste temperatur måleren i bilen nitten grader celsius i lavlandet.

Sprovstind

30.04.2020 gikk jeg til Sandtinden igjen. Denne gangen var målet Sprovstind som kan nåes ved å følge ryggen videre mot øst. Været var flott i dag og det var nesten vindstille.

Bildet under er fra dagens tur på Sprovstinden. Denne gangen gikk jeg opp langs skitrekket som også en en fin tur.

Utsikt mot Vestnes fra Sprovstind
En klar dag med fantastisk utsikt mot Vestnes.

Oppsummering

To fine topper som kan nåes med en liten times kjøring fra Ålesund. I perioder med sterk vind kan snøen på toppene blåse bort slik at det kommer frem stein. Utsikt mot både havet og Sunnmørsalpene er meget flott, så dette er turer som kan besøkes mere enn en gang. Fjellene er de samme, men vær og lys vil garantert gi en variert utsikt.

Heretter vil jeg feste vottene med ei snor eller lignende til skistavene slik at vinden ikke tar de med seg.

Kart med rute fra starten på skitrekket på Ørskogfjellet