Lite er vel så flott som å padle kajakken på et blikkstille fjellvann en tidlig morgen. Jeg parkerte bilen på Hestad. Landtungen med broen skiller Viksdalsvatnet fra Hestadfjorden. Turen fra Hestad til Viksdal tok ca. tre timer. Jeg padlet ut på Hestadfjorden og videre under broen og forbi den flotte trekirken som ligger på ladtungen.
Ofte er det aller finest å padle i morgentimeneLandskapet er spesielt flott ved Hestad med flere viker.Hestad kapell ligger på landtungen fra siste istid og ble gjenreist av lokalbefolkningen i 1805. Fra 1100 tallet lå her en stavkirke.En fraflyttet gård speiler seg i vannet og minner om eldre tider.
På Viksdal er det best å stige på land på sørsiden av elven der butikken ligger. Jeg strandet på andre siden der det var port med lås. Men isen fikk utebli denne gangen, og matpakken gjorde nytten.
Tilbake padlet jeg fra Nes til Nes på sørsiden av vannet som også var en flott opplevelse!.
Ettermiddag og retur til Hestad på speilblankt fjellvann.
Om du er på disse trakter med kajakk på biltaket kan jeg absolutt anbefale en runde på idylliske Viksdalsvatnet.
Å padle rundt Hestadfjorden er også en mulighet med samme utgangspunkt. Men jeg antar det er noe mindre spektakulært enn Viksdalsvatnet.
Ferie med kajakk på taket i Sogn. Da er det muligheter til store opplevelser i all retninger. I dag var jeg tidlig oppe for å utnytte timene med godvær som var meldt. Med skiftende vær må en utnytte mulighetene når de byr seg.
Morgen på fjorden.
Historiske Fimreite ved utløpet av fjorden var dagens mål, og der er flott og idyllisk i godvær. Mer dramatisk var det nok i 1184 da Kong Sverres flåte kjempet mot Magnus Erlingson sine mange skip i fjorden.
Oppløpet til slaget var at en av Kong Sverres leidemenn hadde krevd inn skatt for å holde Julegilde på Leikanger. Dette gjorde fjord folket rasende og førte til videre strid som endte med at Magnus fikk hjelp av Danskekongen til å samle en stor flåte med skip. (Hele historien finnes på et oppslag på Nordnes).
Et historisk sus og en viss uhygge kan kjennes når kajakken glir over den blikkstille bukta.
Her ute var fjorden full av vikingskip da Kong Sverre møtte Magnus Eriksson i det store slage om makten i Norge i 1184.Fjorden innover mot Sogndal.Jordbruk og fiske har vært leveveien også her i alle tider.
Noen teltplasser finnes langs fjorden, men antakelig noe små til mange telt sammen. På en av Fimreite holmene var det fuglefredning. Turen tok meg omtrent 2,5t hver vei, så det er en passelig etappe for dagstur.
Fjorden er nokså smal flere steder og absolutt en flott naturopplevelse. Jeg så ørn og havoter underveis. En roysekatt hadde luktet sjokoladen min da jeg tok en pause, studerte meg på et par meters avstand før den pilte videre. En artig krabat!.
Omtrent tolv kilometer bukter fjorden seg fra Fimreite og innover mot Sogndal.Gode gamle Odda ligger fortøyd ved land.
Bortsett fra hurtig båten var det fritt for andre båter, stilt og fredelig i fjorden.
Værmeldingen stemte nøyaktig og jeg fikk en god bør med vind og regn i nakken siste stykket tilbake til bilen.
Solen kom tilbake, og jeg tillot meg en is i Sogndal med oppsummering av turen. Det var absolutt verd å stå tidlig opp og komme seg av gårde. Et minne for livet!
Det er mye å tenke på ved valg av kajakk, og med alle varianter som finnes på markedet kan det være vanskelig å orientere seg, spesielt om man er nybegynner. Jeg har selv vært gjennom den prosessen og har fra egen erfaring notert noen punkter med betydning for valget.
Bruksområde
Hva kajakken skal brukes til er avgjørende og andre kriterier må legges til grunn for en ekspedisjon enn om båten skal sjøsettes fra bryggen for en mosjons-runde etter jobb. Skal en på langtur med telt, sovepose, mat og annet utstyr kreves tilstrekkelig lastekapasitet og store nok luker i dekket.
Vekt og materiale
Styrke og vekt henger som oftest sammen. En plast kajakk er noe tyngre enn glassfiber kompositt, og betyr en del om den skal løftes opp på f.eks.et biltak. Til gjengjeld tåler den mye både av slag og andre påkjenninger. Dagens plast skrog er også lettere og stivere enn tidligere, så forskjell i fart merkes kanskje ikke i praksis før turen begynner å bli lang. Karbon skrog er øverste hylle når det gjelder vekt og kan selvsagt bli fristende om prisen betyr mindre. Det ender til slutt opp med en avveining mellom vekt, pris og funksjon.
Pris og kvalitet
Det finnes plastkajakker til noen tusen kroner til karbonfiber skrog til mange titusen kroner. Etter hva jeg har sett så henger pris og kvalitet ofte sammen, og som med mye annet får en oftest det en betaler for. Det er nok riktig at høyere pris også gir høyere padleglede. Generelt er det viktig å kjøpe en kajakk en er fornøyd med, og som varer i mange år.
Type kajakk
Skrogform
Generelt er en kajakk med lang rett kjøl ideell for trening og lenge turer. En kortere båt med mer bueformet kjøl svinger lettere og egner seg bedre for leking, surf og kortere turer. Et skrog med knekkformet tverrsnitt vil respondere bedre når båten kantres, og kajakken svinger således hurtigere.
Skeg og ror
Finnen som er plassert under kjølen bak padleren kalles for skeg. Den kan felles ned og dras helt opp med en snor slik at den er helt skjult i skroget. Skeggens oppgave er å holde en stabil kurs, samt motvirke at kajakken svinger opp mot vinden når det blåser fra siden.
Roret brukes hovedsakelig til å korrigere kursen underveis. Uten ror vil båten også dreie litt i motsatt retning av hvert åretak, som vil redusere farten og kreve ekstra energi på langtur.
Kajakker med både skegg og ror drar nytte av begge deler samtidig og kommer spesielt til sin rett på langtur-padling.
Havkajakk
En havkajakk er konstruert for å brukes i åpent hav forutsatt at padleren har nødvendig erfaring og kunnskap. Skroget er laget for å ha lite vindfang, god fart og tilstrekkelig stabilitet. Bakdekket er ofte lavt for å gjøre det enklere å foreta en rulle.
Rekreasjonskajakk
Disse er kortere, høyere og bredere enn en havkajakk og laget for noe kortere turer i skjermet farvann. En slik kan være et riktig valg for en typisk ettermiddags, eller helge tur på noen kilometer i rolig tempo.
Surf-ski
Disse er lange, smale og konstruert for fart og mosjonspadling. Den gode farten gir mulighet til å kunne holde følge med, og surfe på bølger og havdønninger.
Sit on top kajakk
Finnes i forskjellige varianter og lengder for treningspadling, rekreasjon, elvepadling og fisking. En åpenbar fordel med disse er at kajakken ikke blir full av sjø ved en velt og antakeligvis enklere selvberging. Men en har ikke den beskyttelsen som i en tradisjonell kajakk der underkroppen er beskyttet under sprut trekket.
Padlerens vekt og størrelse
Som oftest gir produsenten informasjon om hva slags vektklasse padler kajakken er beregnet for og ofte trenger damer en kajakk med lavere volum enn menn. Å prøve kajakken før kjøp er absolutt en fordel for å kjenne om man sitter godt og båten passer.
Erfaring med mine kajakker
Seabird designs expedition
Seabird designs expedition
Dette var min første kajakk som jeg kjøpte i 2009, og med litt stell og reparasjon faktisk varer den ennå. Den er stor (350 liter) og rommer alt som trengs til langtur og litt til. Men å padle den tom i mye vind er slitsomt da vindfanget blir stort og den ikke har skeg, spesielt for en lett padler. Høyt dekk bak cocpiten gjør at sjø ikke kommer på dekk ved last, men gjør også eskimorulle vanskeligere å lykkes med.
Til å være en rimelig kajakk produsert i Kina har den holdt stand mange lange turer og gitt mange fine opplevelser. Byttet fotpedal på ene siden og fikset litt skader på skroget.
Tahe marine wind 555
Tahe marine wind 555
Etterfølgeren ble en Tahe Marine wind 555. Som navnet antyder er båten 5,55 m lang og bredden er 54 cm mot 59 cm på Seabird kajakken. Dette merkes ved at den er mer lett-padlet og får meget god maks-hastighet. Jeg bruker den på langtur, men også til treningspadling og synes den fungerer fint til begge deler. Den har lavt bakdekk slik at rulling går greit. «Knekkspant» og skeg førte Padlegleden til et høyere nivå.
Festene for tau til dekkslukene var for svake og laget av tynn streng, så jeg måtte lage nye og lime de fast selv. Mister en lukene så synker de, og det kan bli katastrofalt langt ute på havet. Forhåpentligvis bare en dårlig Mandag på fabrikken.
Fabrikanter og modeller
Det finnes utallige fabrikanter av kajakker og et økende antall modeller og typer. Under er noen modeller som jeg har prøvd eller har kjennskap til.
Dette fyret på Lepsøya kan man nå med en dags padling fra Ålesund om man er vandt til litt lengre turer. Sammen med padlevenner var jeg denne dagen igjen på tur.
Fra boken «Norges fyr» kan en lese at fyret har stått her siden 1879, og før den tid ble det brukt spesielle fyrskip som var ankret opp i den grunne passasjen mellom Lepsøya og fastlandet. Fyrlykten på det første skipet ble tent i 1856 og hadde oljelampe, fyrvokter, en matros og en dreng.
På en slik nydelig dag lar jeg meg ikke be to ganger og snart satt jeg i båten med kompassnåla pekende rett mot nord. Fra Ålesund havn krysset jeg over Ellingsøyfjorden og Gryta fjorden og la meg til å vente på de andre ved nordspissen av Kalvøya.
En flokk niser kom fobi mens jeg ventet. Jeg lå helt stille og hørte når de var i vannflaten og pustet mens de passerte nokså nærme. Vanligvis er dette en sky skapning og bruker vanligvis å unngå kajakken, men denne gangen tror jeg ikke de registrerte at jeg var tilstede.
Hele dagen og drøye tretti kilometer tok denne turen, og i dette været og i godt lag var turen en fornøyelse.
Å padle rundt Hessa og Aspøya er kajakk turen jeg gjør aller flest ganger i løpet av en sesong. Noen ganger for å mosjonere og andre ganger rett og slett for turen sin del. Denne gangen var det litt begge deler og været var innbydende for å sjøsette kajakken.
Det er mye å studere mens man padler i det blikkstille brosundet, mens på Tueneset kan vær og sjø til tider være mer utfordrende.
Krykkjene har allerede funnet sine hekkeplasser på utsiden av de gamle sjøbuene i dør og vinduskarmer i molo-vegen. Her får de være i fred og dette er tydeligvis en ettertraktet reirplass med kort avstand til naboen. Fremover ser det ut som de får nok å gjøre med å bygge reir, passe på eggene og fø opp neste generasjon krykkjer.
Kursen settes vestover og sjøen ligger nesten speilblank. Det har vært ustabilt vær siste tiden så lengre ute vil det nok likevel være dønninger som kommer inn gjennom Breisundet fra storhavet.
De gjentakende åretakene gjør at en kommer inn en rytme som nesten fjerner følelse av tid. Som oftest tenker jeg ikke på noe når jeg sitter i kajakken, og har nok med å registrere og alt som skjer rundt båten og studere landskapet. Og plutselig er man fremme.
På Tueneset, ytterst ute på Hessa hadde Tyskerene mye tungt artilleri under okkupasjonstiden og tuneller gikk mellom kanoner og boplasser. I dag er tunellene murt igjen, men stillingene står igjen som flotte utsiktspunkter mot havet.
Her ute ligger også akvariet som er vel verdt et besøk hvis man er i Ålesund og har noen timer å slå i hel. All slags havfisk, skalldyr og annet som lever i sjøen på våre kanter finnes her. Pingvinene i utebassenget er populære krabater. Tueneset er også en populær badeplass om sommeren med mulighet å gå de trehundre meterne opp til Sukkertoppen og ta et kjølig sjøbad etterpå.
Mest eksponert mot havet her er Stavneset der det mektige Breisundet ligger utenfor, og Runde kan sees i det fjerne. Det er sjelden sjøen er helt rolig rundt dette neset. Ei nise kommer motsatt vei, men jeg rekker å se den sorte ryggfinnen bare en gang før den passerer og forsvinner under overflaten.
Sulafjorden gir storslagen utsikt innover Sunnmørs-alpene og hvite topper minner om at mange flotte skiturer venter videre denne våren. Videre innover fjorden passerer jeg sørsiden av Hessa. Nye hus har kommet til, og det er nesten blitt som en egen liten by. Forståelig med så flott utsikt!
Det er et bra langt strekk til Slinningsodden der det tradisjonsrike Slinningsbålet bygges og brennes hver Jonsok, men omsider kommer byens sørside til syne.
Å padle gjennom Brosundet er alltid et høydepunkt på turene rundtomkring Ålesund. Når jeg kommer til fyret er runden fullført nok en gang, og beina skal få strekke seg på fast grunn til neste padletur.
En lørdag i April slår jeg følge med venner for å padle Lepsøya rundt. Lavtrykkene står i kø ute i havet, men denne dagen ligger sjøen rolig og med gode klær ligger ingenting i veien for turen.
Kajakken min har ligget i ro hele vinteren, og det godt å få saltvann under kjølen igjen og teste om padleformen er bra. Grønnlandsåra jeg skaffet for en tid tilbake har både jeg og skuldrene mine blitt glad i. Den gir faktisk god fremdrift, er lite påvirket av vind og mindre belastende for skuldrene.
Når vi runder moloen på Roald havn kommer første mål, Innholmen til syne rett utenfor ytterste Lepsøyna. Vi krysser rett over Vigrafjorden og velger å padle langs land forbi Rønstadhelleren og alle dei gamle steingravene mot sjøen nedenfor.
Omtrent 150 gravrøyser er funnet her, så mye har nok foregått her hvis man padlet forbi her for femten hundre år siden. Helleren og landskapet er i alle fall spesielt og mystisk her ute mot havet.
Ute på Innholmen er det nokså tett med sjøfugl, så vi holder god avstand og heller kjenne litt på dønningene på utsiden. Etter lang tid med dårlig vær ute i havet kommer dønninger rullende og treffer holmen med stor kraft. Dette er noe av det fasinerende med kajakk, det å kjenne havet beveger seg og man registrere alle lyder og lukter uten forstyrrelser.
Rundt neset ytterst ute er det grunt og enkelte steder kan jeg se bunnen under meg. Dønningene vokser i høyden og knuses mot land. Stemningen er høy.
Omsider kommer vi til Hellevika, der det ytterst ute også er spor etter eldre tider. En gang bodde det folk som levde av fiskeri her. Det kort vei til havet og en liten huk i berget som gav ly for båter. I dag står det igjen hus murer som vitner om den gang. Den gang båtene var laget av tre og folket av stål.
Videre padler vi langs land med Haramsøya på babord side. Det flotte fyret i Hellevika ruver majestetisk over oss, og vi passerer noen frittliggende gårder før magen og kroppen finner ut at det er på tide med mat og en pause. Medbrakt tørr ved sørger for at et bål raskt er på plass og grillpølsene finnes fram.
Det er adskillig kaldere å sitte på land enn nede i kajakken, og etter noen pølser og gamle skrøner gå ferden videre forbi Kjerstad og tilbake mot Roald. Praten avtar en stund, jeg tenker det er middagen og alle inntrykkene som må fordøyes. Om ikke lenge er fastlandet tilknyttet også denne flotte øya. Det er det nok mange som ser frem til. Klarer de å beholde idyllen og roen som er her ute i dag?. Ikke godt å si, men det blir ei ny tid med alt som følger med den.
Området rundt Gike er flott for havkajakk og denne turen sammen med DNT Ålesund var en flott opplevelse. En gruppe erfarne padlere møttes på Giske utenfor Ålesund og satte kursen mot Erkna via Fyret på Synes.
Vi padlet rundt Erkna før vi var på land. Farvannet på utsiden er grunt og utsatt mot storhavet. Selv på denne stille dagen laget drag og dønninger noen utfordringer for ilandstigning, spesielt for glassfiber båter med angst for nye skrammer. En plast kajakk gir slik sett større muligheter og tåler mere. På utsiden av Erkna ble noen oppmerksom på en skikkelse som fløt i vannflaten lengre fremme med kontur som lignet skotupper og ansikt mot himmelen. Dønninger og undervannsskjær laget litt ekstra underholdning mens vi rundet ytterste ne. Skikkelsen i havet viste seg å være en trestamme!
Fyret og øya er vill og frodig, og fra eldre tid brukt til saue beite. Fra fyret er utsikten spektakulær både innover Sunnmørs-alpene og utover havet. Turen fortsatte videre til Rauden der noen også var på land og inspiserte sjømerket på toppen.
Der oppe satt en kar som hadde padlet på brett ut fra Alnes! Fra Rauden padlet vi tilbake til Giske. Dette ble en lang strekning etter en lang dag, men ingen klaget da vi steg på land etter en flott dag under solen! Takk for en fin tur :)!.
Hva er vel flottere enn en fjordatur i Mai. Det var en ettermiddag 17. Mai 2018 og solen skinte fra skyfri himmel. Et stabilt høytrykk hadde festet seg over Sunnmøre. Jeg hadde noen fridager, og en tanke om å padle Ellingsøyfjorden, gjennom det strømfulle dragsundet og til den gamle fjellgården Skotet, ble realisert. Ellingsøyfjorden har mange perler og det finnes mange fine steder å telte som her på Vemøya som ble første leirplass på denne turen.
Det stabile været gjorde at jeg tok med bare sovepose denne turen. På denne holmen var det nokså ujevnt og tett skog, men etterhvert fant jeg en flat bot under et tre til soveposen. Når jeg tenker på det i ettertid så kunne nok et vær omslag gjort denne turen langt mindre trivelig.
Etter å ha kommet velberget gjennom strømmen gikk ferden forbi Solnørvika der Solnør Gård ligger, og over fjorden til Røneset der Severin bor fredelig til på den veglause gården. Der ble det en kort kaffepause i båten mens jeg pratet litt med besøkende som var der. Jeg forstår godt den som vil bo slik, et nydelig sted, borte fra maset og nærme naturen. Herfra padlet jeg videre langs land innover fjorden. Fjorden lå stille og det eneste som forstyrret freden var motorbåter som hastet avgårde mot Geiranger.
Det var godt å komme frem til målet og få strekke på beina etter såpass mange timer i båten! En bratt sti fører opp til Yste Skotet og derfra kan man gå videre til Skotet og Me Skotet. Naustvika et par kilometer lengre inne i fjorden og i le for Skothalsen er nok et godt alternativ for iland stigning. I dag var det fint, men litt vind kan nok fort lage problem med å stige på land fra flytebryggene. Også derfra er det sti. Bildene under er fra gårdene her oppe. Å dyrke opp all denne marken for hånd må ha vært et arbeid som har pågått i flere generasjoner, men det er likevel godt forstålig at folk bosatte seg her hvor det er frodig og gode vilkår for dyr og matproduksjon. Å være her en dag det er omvisning ville vært interessant. De gamle husene har nok en lang og spennende historie å fortelle!
Tilbake padlet jeg et stykke forbi Røneset og tok kvelden der. Været var like flott og også denne natten ble tilbragt under et tre. Et løvtre gir iallefall litt beskyttelse mot uventet nedbør og en sovepose trenger ikke store flekken for å bli ei god seng.
En god pause med mat og kaffe i fjøra utenfor Sykkylven ble siste stopp før jeg padlet videre gjennom Vegsundet og mot Ålesund.
Kajakken min på denne turen er en Tahe Marine Wind 555. Jeg er veldig godt fornøyd med den som turbåt. Det lange skroget glir lett og den er god å sitte i. Å ha både ror og skeg er ofte omdiskutert, men roret er fint ved langtur da man enkelt kan korrigere kursen og bruke all energien på fremdrift. Skeg er først og fremst til å korrigere for sidevind slik at kajakken ikke svinger seg for mye opp mot vinden.
Totalt sett var dette en flott tur. Jeg var nok ufortjent heldig med været, men denne gangen klaffet det til gangs!. En hengekøye hadde ikke vært så dumt i slikt landskap. Godt selskap hadde også vært kjekt, og uansett bør man ikke gjøre slike turer alene med hensyn til sikkerhet. Når det gjelder sikkerhet bør man også holde avstand til bratte fjellvegger inne i fjordene. Fallende stein kan treffe en kajakkpadler. Det har faktisk skjedd, med fatalt utfall. Selv har jeg opplevd skred nærme fjelleveggen i kajakk og da blir man nokså skremt. Spesielt om våren når snøen smelter er dette vanlig. Men jeg fikk prøvet nye båten på langtur, og det var nok det sammen med det flotte været som lokket meg avgårde denne gangen!
Ona ligger langt ute i havet utenfor Bud og Harøya og hit padlet vi sommeren 2017 fra Roald. En lang og flott tur fra Roald, ut mellom Haramsøya og Flemsøya og videre nordover langs Fjørtoft, Harøya og Finnøya.
Etter overnatting i telt på Husøya padlet vi til Steinshavn og Finnøy havstuer der vi hadde en trivelig kveld med god middag og god seng.
Noen padlet hele veien tilbake til Roald og satte den ene rekorden etter den andre i antall sjømil.
Geirangerfjorden kan vel neppe oppleves på bedre måte enn fra en kajakk. Denne dagen var perfekt for en slik tur der vi tok kajakkene på fergen til Hellesylt og padlet tilbake til Geiranger. I Mai er det fortsatt kaldt i sjøen så tørrdrakt var passende antrekk. Etter sjøsetting i Hellesylt padlet vi på speilblank sjø med Matvika som første mål.
Fjorden kan overraske også i slikt vær, og et brak hørtes oppe i fjellsiden. En enorm grå blanding av snø og stein kom i stor fart fra høyden. Jeg tenkte at dette er min siste dag og bråsnudde kajakken mens jeg ropte «snu» til min tur venninne som kom padlende bak.
Heldigvis stoppet raset før det nådde sjøen så denne gangen gikk det bra. Men vi lærte i allefall å holde god avstand til fjellveggene etter dette.
Matvika på andre siden av fjorden har opplevd dette mange ganger, og mye verre en dette når stabbefonna raser om våren. Et gammelt bilde viser at snøføyk strekker seg tvers over fjorden og glassvinduene i huset i Matvika har visstnok knust på grunn av lufttrykket. Da ville jeg ikke vært på fjorden i kajakk eller noen annen båt. Også mindre steinsprang har tidligere tatt liv i fjorden og selv små steiner blir livsfarlige når de kommer i fritt fall.
Resten av turen ble heldigvis mindre spennende og vi fikk oppleve den speilblanke fjorden fra sin beste side helt frem til Geiranger.
