Fjordene våre er blant de aller flotteste steder å padle med en havkajakk. Lange og ville, men også lunefulle og skumle om været ikke spiller på lag. Sommeren byr ofte på roligere vindforhold og behagelig temperatur både i luften og sjøen. Tafjord er på UNESCO sin liste over verdensarv-steder, men mindre kjent enn Geirangerfjorden. Med noen feriedager igjen og kajakk på biltaket tok jeg turen til Valldal og sjøsatte kajakken der.
Sylteormen som Olav den hellige skal ha kastet opp i fjellsiden med ei åre etter en hard kamp ute på fjorden.
Sagnet om sjøormen
En info plansje på Valldal fjordhotell beskriver litt av historien da Olav den hellige kom til Valldal i 1029. Mange historier og sagn finnes i Valldal fra den begivenheten og sylteormen er nok mest kjent. Lett synlig som den er oppe i fjellveggen over fjorden.
Overnatting i det fri
Hengekøyen burde fungere bra i fjorden her det er mye trær og begrenset med teltplasser. Men den var ikke med på denne turen så jeg fant ei flate ved Oksneset som var stor nok til liggeunderlaget og soveposen. I slikt vær og sommer trenger en ikke mye annet om været er godt og stabilt. Det eneste som forstyrret roen var en ferist på andre siden av fjorden som laget en smell for hver bil som passerte der, men etter hvert ble det stille og jeg sovnet til lyden av fosser som bruste ned i fjorden.
Makrell finnes i fjorden på denne årstiden og en fisker sløyer kveldens fangst.
Primus, kaffe og litt mat må også være med, om en ikke vil fylle steikepanna med fersk makrell fra fjorden.
Fjordpadling og klippfisk-middag i Tafjord
Fjorden var blikkstille da jeg padlet videre innover i morgentimene. Oppe i den bratte fjellsiden kunne jeg se en mengde trær med rotvelt, så vinterstormene og fallvinder fra fjellene herjer nok skikkelig i fjorden på den kalde årstiden.
Små og store fosser finnes det flere av langs Tafjorden, som denne ved Geitvika.
Langs fjorden finnes fjellgårder som Kastet og Korsnes. En fottur opp for å se på disse er sikkert spennende. På denne turen ble det ikke, men kanskje en annen gang.
Et par timer går fort i kajakken, og snart var jeg framme i Tafjord bygda. I 1934 ble dette lille stedet rammet av en voldsom tsunami da fjellpartiet «Langhammeren» raste ned i fjorden og mange omkom. Såret etter raset er godt synlig i fjellsiden.
Det er godt å strekke på beina etter lang tid i kajakken. Forskjellig å se er det absolutt i denne flotte bygda. Fundergaten har gamle hus med informasjon om historie og folk som har bodd her.
Fra Taford med de gamle husene i Fundergata til venstre.I Tafjord er det sommer så snart solen kikker frem.
Etter hvert ble jeg sulten og da jeg fant ut at campingen ved båthavna serverte klippfisk middag med bacon, ertestuing og poteter var ikke valget vanskelig. Den kan absolutt anbefales!.
Turen tilbake til Valldal
Ei lita oppvakt jente badet ved kajakken da jeg skulle starte på tilbaketuren og spurte om det er fint å padle kajakk. Ja, sier jeg, jeg ser veldig mye fint. Hai også? spurte hun. Ja hai også svarte jeg litt for fort. Det stemmer ikke, men kanskje en dag ser jeg haien også. I alle fall så jeg niser som jaktet på makrell i fjorden.
Ville fosser og bratte fjellsider. Er Huldra ute av fjellet dusjer i fossen?.
Da jeg rundet Oksneset på vei tilbake fikk jeg også kjenne litt på brisen som ofte blåser innover fra Norddalsfjorden om ettermiddagen. Fjellveggen under sylteormen sender bølgene i retur, og sammen med tidvis mye strøm i den smale fjorden kan det fort bli nok å hanskes med. Strømsjø oppstår når vind og strøm går hver sin retning. Stillest her er det antakelig morgen/formiddag eller senere på kvelden.
Gården Osen ligger fint til ved utløpet. Laksefiske har nok vært en viktig næring her opp gjennom tiden.
Litt usikker var jeg på om Dalsfjorden skulle bli en del av denne ferieturen, men med oppholdsvær og gode meldinger var jeg ikke lengre i tvil. Kajakken ble sjøsatt på småbåt havna i Dale, og snart var et nytt eventyr i gang.
Denne gangen hadde jeg med teltet, overnattet, og morgenfugl som jeg er fikk jeg hele Søndagen på fjorden.
Det er godt å få opp teltet og krype ned i soveposen etter en tur på fjorden.
Innover til Bygstad padlet jeg på nordsiden av fjorden som er ubebygde fjellsider med skog helt ned til havflaten. Det smakte ikke mye salt av vannet. Elvene fører store mengder ferskvann ut i fjorden, og ikke minst Gaular vassdraget som ender innerst i fjorden.
Fuktig og mildt klima gir god næring til alt grønt som vokser i fjellsidenMorgenstemning på fjorden.
Etter å passert det trange sundet ved Bygstad kom jeg inn i bassenget der Gaular elva ender ut i fjorden. Her inne er det utrolig flott og en helt annen opplevelse enn å se det fra bilen.
Ved utløpet til Gaular vassdraget innerst i fjorden. Mye laks finner veien opp i elven for å gyte.
Mang en stor laks er blitt halt i land her av fluefiskerne som stod langs elva. Men storfangsten uteble mens jeg spiste lunsjen og fulgte spent med på fisket.
Tilbake stoppet jeg for å studere Laukelandsfossen nærmere. Hvis det ikke hadde begynt å regne ville jeg gjerne ha badet i bassenget nedenfor fossen.
Men et fasinende skue var det likevel å se vannet bli pulverisert til stadig mindre dråper på vei nedover fjellsiden.
Fossen kan høres på lang avstand i en kajakkLaukelandsfossen er imponerende og endrer i en lagune som skal være fin å bade i.
Det sies at Dalsfjorden er en av Norges flotteste fjorder. Det er ikke vanskelig å være enig i. Det er også et feriehus i Bjørvika som helt sikkert er et fint stoppested om en ikke vil telte underveis. Sprekinger kan nok også padle tur/retur samme dag.
Lite er vel så flott som å padle kajakken på et blikkstille fjellvann en tidlig morgen. Jeg parkerte bilen på Hestad. Landtungen med broen skiller Viksdalsvatnet fra Hestadfjorden. Turen fra Hestad til Viksdal tok ca. tre timer. Jeg padlet ut på Hestadfjorden og videre under broen og forbi den flotte trekirken som ligger på ladtungen.
Ofte er det aller finest å padle i morgentimeneLandskapet er spesielt flott ved Hestad med flere viker.Hestad kapell ligger på landtungen fra siste istid og ble gjenreist av lokalbefolkningen i 1805. Fra 1100 tallet lå her en stavkirke.En fraflyttet gård speiler seg i vannet og minner om eldre tider.
På Viksdal er det best å stige på land på sørsiden av elven der butikken ligger. Jeg strandet på andre siden der det var port med lås. Men isen fikk utebli denne gangen, og matpakken gjorde nytten.
Tilbake padlet jeg fra Nes til Nes på sørsiden av vannet som også var en flott opplevelse!.
Ettermiddag og retur til Hestad på speilblankt fjellvann.
Om du er på disse trakter med kajakk på biltaket kan jeg absolutt anbefale en runde på idylliske Viksdalsvatnet.
Å padle rundt Hestadfjorden er også en mulighet med samme utgangspunkt. Men jeg antar det er noe mindre spektakulært enn Viksdalsvatnet.
Snart er det sommer og ferie! Hva skal jeg bruke den til har surret i bakhodet en stund og en spennende og halvgal ide har begynt å ta form. Jeg er ikke den første som har padlet strekningen Ålesund-Bergen, men nå har jeg muligheten.
Planen er å bruke god tid slik at jeg får sett mest mulig, nyte livet og ha muligheten til å padle utsatte strekninger i godt vær.
Ruten og steder jeg ønsker å stoppe på er foreløpig plottet inn på kartet. Av erfaring vet jeg at turen neppe blir akkurat som planlagt, men å ha en god plan er likevel viktig.
Planen er også å spise mye selvfisket fisk underveis, men båten blir nok full lastet likevel.
Ettermiddagstur ved Ålesund
Dette innlegget vil bli oppdatert underveis så langt som mulig, forutsatt at jeg har nok strøm. Det blir helt sikkert både flott og spennende!
07.07: Båten er klar, og selv prøver jeg å bli det før den lange ferden. Mange detaljer må klargjøres og forberedes. Men forberedelse er jo også nesten like kjekt som å padle!.
Klar for langtur
Det verste er å se på havet som har ligget som et speil i dagesvis mens jeg har innspurten på jobb. Kanskje treffer jeg venner underveis sørover. Det gjenstår å pakke klær og en passende mengde med mat. Ei skikkelig tur-kake med havregryn, smør, sukker,egg og mye annet godt er i alle fall laget for påfyll av energi mellom frokost og middag. Lørdag er planen å starte kl.10 med noe slingringsmonn. Det viktigste er å ikke stresse slik at alt kommer ombord :).
10.07: Turen er i gang og no er jeg på Borgarøya som er et handelssted fra 1600 tallet. Turen har gått fint med vindstille over Breisundet og bris langs Flø og hit. På fjorden møtte jeg ms. Polarstar på vei utover og hørte godlyden av den gamle maskinen. Jeg telter her i natt og vurderer været i morgen tidlig. Jeg får lage middag og gå en tur rundt på øya i kveld :).
Borgarøya
11.07: I dag har det vært motvind og jeg har tatt pause her ved Moltustranda for å se om det løyer. Antakelig telter jeg her til i morgen. Jeg har strøm, men slår av mobilen når jeg ikke trenger den. Ellers en flott om enn litt kort etappe gjennom Herøy. Flott er det her på holmen også!.
Lisje LangholmenFra Langholmen med Skorpesundet i bakgrunnen
12.07: Er nå i Honningsvåg på Stad. Jeg endret på ruten og padlet utsiden av Kvamsøya så det var i le for vinden. Hadde en god pause der og ventet til det spakna før jeg padlet videre hit. Det er flotte forhold på sjøen så vil prøve å bli ferdig med Stad mens været holder seg slik. Turen hit var storslagen og her er utrolig flott! Jeg får hvile og se hvordan været ser ut i morgen.
Honningsvåg
13.07: Jeg skulle gjerne sett nærmere på Honningsvåg men det får bli en annen gang. I dag padler jeg herfra ca. kl. 09 med kurs til Selje, Eventuelt Måløy. Det er meldt lett/laber bris.
kl.13.30: jeg har lunsj ved en lun molo ved på Køyla ved ytre Fure. Det er godt å få av seg våte klær og tørke opp. Neopren spruttrekket lekker for mye og det blir fort mye sjø i sittebrønnen. Det blir vått og kaldt, kajakken blir tung og stabiliteten dårligere. Slett ikke bra for sikkerheten i åpen sjø. Jeg angrer på at jeg ikke tok med nylon/plast trekket som sikkert hadde fungert bedre. Heller et tett trekk enn ett som isolerer, men lekker som en sil! Strekket videre til Selje blir i sol og vindstille så da padler jeg dit i shorts. Turen rundt Stad gikk fint, men noravinden er seg selv lik og var frisk rundt Kjerringa med hvite bølgetopper. Akkurat slik at jeg fikk føle på Stad uten at det var truende. Stad har ofte sitt eget vær som kanskje også er påvirket av havstrømmer med ulik temperatur. Det gikk i alle fall fort med vinden i ryggen. Ei båre klarte å hekte løs den lille røde pakksekken som var festet på akterdekket bak sittebrønnen med en dårlig karabinkrok.
Elendig karabinkrok
Jeg visste fjæren på kroken var defekt, men trodde ikke at dette var mulig. Så lommeboken og brillene flyter der ute et hvis noen finner en rød pakksekk. Jeg får prøve å ordne det i Måløy.
Stadhavet må en ha stor respekt for og helst bør det være minst to erfarne padlere sammen på dette havstykket der været skifter hurtig og mange store skip har forlist opp gjennom historien. En etappe med storslagne opplevelser og mektig natur var det i alle fall!
Gårdene klamrer seg fast i fjellet helt ute mot storhavet på StadOpptørking på Køyla
No er det kveld og jeg sitter ved Selje klosteret og ser tilbake mot Stad. Både kropp, øye og hode har fått mye å fordøye i dag så det skal bli godt å krype i posen. Har funnet en fin teltplass ved sjøen. I morgen går antakelig ferden videre til Måløy. Fisking har jeg ikke prøvd enda for tiden har gått til å padle og tenke på fremdriften. Kanskje blir det mulig senere i smulere farvann. Mat har jeg nok av enda, og har også med reserve briller.
Kveld på SeljeSeljeSt. Sunniva skal ifølge sagnet ha gjemt seg her og blitt begravet i denne hulen av et ras etter å ha flyktet fra Irland rundt år 1000. To bønder på vei med båt til Trondheim så et merkelig lys fra hulen og Sunniva sin kropp ble senere funnet like hel her. Etter dette ble hun vernehelgen for Vestlandet.
14.07: Det er full sommer her på Selje så har badet. Drikkevann fant jeg i elven ved klosteret , selv i slikt tørt vær. Det var nok drikkevannskilden i gamle dager også. Padler no i ettermiddag til Måløya på flatt hav i lett bris.
MåløyMakrell på primusen
Rundt kl.19 passerte jeg under Måløybrua etter en nydelig tur over Sildegapet med matpause med kake på Silda. Hadde ute dorgen og fisket to makreller underveis. Det var godt med fersk fisk etter flere dager med medbrakt turmat!. I morgen skal jeg kjøpe litt forskjellig. Antakelig kan jeg betale med Vipps siden jeg heldigvis har mobilen.
Fra MåløyJohn Churchill med sekkepipen i Måløyraidet
15.07: En rolig dag i Måløy her jeg har sett Dronning Sonja sin utstilling og Måløyraid senteret. Begge deler er absolutt å anbefale! Jeg har fått wook med kylling hos Torget mat som var nydelig. Folket her er tydeligvis vandt med sjøfarende og utrolig hjelpsomme. Vil vurdere å padle et stykke til i kveld hvis det er fint på sjøen. Kaptein Martin Linge padlet Bergen-Ålesund i selvbygger kajakk i 1929 for å besøke sin mor. Siden jeg hørte om dette for mange år siden har tanken om å padle samme strekning vært spennende. Uten sammenligning for øvrig. Jeg får tenke på Martin hvis jeg får mer motvind på turen.
Måløybrua
16.07: I dag padlet jeg tidlig fra Måløy og er på vei ned fra Hornelen. Det er ruskevær så jeg telter sikkert her i natt. Det er ikke sikkert det er mobildekning nede ved sjøen, men i alle fall venter teltet der og to store makreller jeg fisket underveis i dag tidlig :).
17.07: Det er kuling fra sør og jeg har ligget lenge og hørt på vinden ute. Laget Bergensk fiskesuppe med småsei og makrellkraft til frokost. Ser ut som uværet skal vare til i morgen kveld . Jeg får rusle en tur til Hunskår som ligger like ved her. Det ser ut som mør pølsen og kjøttpålegget ligger igjen i Måløy der jeg pakket sammen i halvmørke uten briller. Men det gjør ingen ting. I kveld blir det stekt lyr på primusen, fisket fra land :).
LyrHunskårVed HornelenRegnværet laget mye vann i elvene som fristet til en tur ut av teltet med kameraet
Når en ferdes såpass sakte får en ofte god tid til å vurdere vær og forhold. Det er sommer med god temperatur i både sjø og luft. Det gir generelt større margin mot nedkjøling og økt komfort. Men kalt og vått sommervær over tid bør ikke undervurderes. En lærdom så langt er at små detaljer kan lede til større problem. Det som kan gå galt vil oftest gjøre det på ett eller annet tidspunkt.
18.07: Det verste uværet er visst forbi. Vind og regn jeg opplevde i teltet i går var voldsomt. Rednings skøyten passerte forbi her mens det var på det verste. Det er betryggende at dyktige folk passer på. Jeg tviler ikke på at fjordene her fort kan gi heftige padle forhold med sterk strøm og fallvind fra fjellene. I dag har jeg tenkt å padle til Vingen, og kanskje videre hvis været er ok.
Ved HennøyaTid for middag og hvile
I kveld telter jeg i ei fin vik på fastlandet like ved Hennøya. På neset her står en vindmåler, og jeg tror Kalvåg kan sees herfra langt mot sør. Dit har jeg tenkt å padle i morgen.
Mot Kalvåg
Det er oppholdsvær så jeg får tørket alt som ble vått i går. Det eneste som holdt tett var det snart tredeve år gamle Helsport teltet. Jeg var innom Vingen, men der var ilandstignings forbud pga. helleristningene Det er forståelig at de ikke ønsker fri ferdsel i et av Norges største slike felt. Men guidet tur fra Kalvåg er mulig. Dagens fangst ble tre makreller så har spist ei solid fiskesuppe til middag . Spekepølse og pålegget dukket også opp i en krok av båten jeg hadde glemt. Så nå kan jeg leve her i sus og dus :).
19.07: No er jeg ved Skarstein i ei lun stø og valgte å krysse fjorden for å komme meg over før brisen som er meldt. Jeg kryper ned i fjellduken, tar meg ei kake og ser om det spakner litt. Det har liten hensikt å slite seg ut selv om det går greit i litt motvind også. Jeg får studere litt på vindmøllene på fjellet imens.
Fra Skarstein
No er det kveld og jeg er i Kalvåg. Vinden frisket på fra sørvest men jeg padlet langs land. Her er campingplass ved sjøen. Her bor også noen dykkere som sier jeg skal få smake kamskjell som de har sanket. Det blir spennende!. Jeg padler ikke videre før det blir bedre vær.
Bontlabo camping
Dykkerne var et par fra Bergen hvor han også var en dyktig kokk. Hans bror var med. Prøvesmakingen endte med fire runder med skjell tilberedt på tre måter. En smak og en opplevelse jeg alltid vil huske. Litt av en velkomst og lykketreff for en nokså sliten og kald kajakkpadler! 🙂
Kalvåg
20.07: I dag er været bedre og jeg begynner å padle ca.17 videre langs de ytre øyene mot Florø. Jeg startet dagen med å gå til fyret Kjerringehalsen på vestsiden. Innsiden av Kalvåg virker nokså skjermet av alle holmene i skjærgården. Her er sol og det virker som noravinden spakner mot kvelden, som den ofte bruker å gjøre. Men ikke alltid.
Underveis var jeg på land på Gåsøyna og pratet litt med de som har feriebolig og holder husene fra ved like. Jeg er no i inste Dombesundet og i le. Ved Kvanhovden fyr måtte jeg justere med et par støttetak. Slike steder er sjøen ofte mer urolig en først antatt, ofte på grunn av strøm og returbølger fra land.
Det viktigste er å senke skuldrene, sitte lavt i båten, puste og fortsette å padle. En havkajakk lastet på riktig måte med lavt tungdepunkt er laget for krevende forhold på sjøen, og etter hvert kommer også den gode følelsen av kontroll og mestring. Gode beslutninger og planlegging på forhånd er avgjørende for en vellykket ferd på havet, så vel som andre steder. «Bruk vettet» er det beste rådet jeg har fått, fra redningsskøyta for mange år siden.
21.07: I dag er jeg på øya Vevlingen og været er strålende. Etter frokost med bakevarer fra Kalvåg tenker jeg å følge øyene innover og håper å komme til Svanøya i kveld. Klokken er fire og jeg bader i sjøen på Furøya rett utenfor Florø.
Vevlingen med Kinn i bakgrunnenFra VevlingenFjellet Alden med toppen «Den norske hest»Stabben fyr ved Florø
Det er relativt skjermet farvann og fin værmelding videre så jeg pakker ned tørrdrakten og skifter til lettere klær. Brufjorden er likevel åpen nok ved noe vind. Sjøvannet som skal inn og ut av den lange Førdefjorden kan sikkert også lage mye strømsjø. På varme dager blir det fort kondens i pakksekker som ligger på dekk. Det er spesielt et problem for elektronikk og foto utstyr. I solvarmen blir nok utsiden av sekken varmere enn innsiden og luften innvendig vil kondensere. Skjærgården ved Vevlingen var utrolig med trange sund og mye å se. Det er omtrent to timer igjen å padle til Svanøya. No skal jeg spise ei kake :).
Klokken er 21. No har jeg fått opp teltet og laget mat her på Svanøya. Her er flott og dette er utvilsomt Sunnfjords perle, som den også kalles!
Hovedgården på SvanøyaOlavskrossen. Opprinnelig et seilingsmerke fra Brandøysundet
22.07: Så langt i dag slapper jeg av her på Svanøya. Jeg ser noen mørke skyer og vil helst slippe å padle rundt Staveneset i hvitsjø fra nordvest. Etter det jeg har sett så langt blir vinden som regel i øvre en del av 5-9 m/s, som er meldt. Jeg går heller en tur her på øya og ser hva som skjer etter hvert.
Klokken er 21 og vinden har faktisk spakner helt. Da lar jeg meg ikke be to ganger og setter kursen videre sørover.
Svanøy
23.07: Jeg er nå på Vardholmen som ligger i et riktig flott område med smale grunne sund mellom små holmer. Har sovet i lyngen og våknet 10.30 til strålende sol. Jeg vil padle videre mot Hardbakke etter frokost.
24.07: Det er Lørdag og turen har vart i to uker. I går kveld kom jeg hit til Hardbakke i Solund i flott sommervær. Her møtte jeg Audun med hunden sin Smokie på tur med seilbåten. Jeg ble invitert om bord og fikk ankerdram og nydelig bacalao. Egen lugar og mitt livs beste dusj fikk jeg også der ombord. Det kunne ikke passet bedre og jeg er evig takknemlig. Audun er en erfaren havpadler jeg kjenner. Velgjører og ildsjel fra gjengen i padlegruppa «PØV» på Valderøy. Det er nok han som har sådd kimen i mitt hode til denne turen, og jeg vet han veldig gjerne ville ha vært med. Fjordene og fjellene ligger der, så flere anledninger byr seg helt sikkert.
En ørn unge holder oppsikt i SteinøysundetAudun og Smokie på tur
Navigasjons systemet i seilbåten viste at jeg har padlet 131 nautiske mil, og har igjen ca.47. Jeg velger nok indre led videre til Bergen når Sognefjorden er passert. Jeg padler etappen over fjorden i ettermiddag.
HardbakkeRedning skøyten Gustav Henriksen
Her jeg telter i kveld heter det Krosshavn. Det er ei strand i hver ende av teltet så det kan bli vanskelig å velge i morgen tidlig :). Mjåsundbrua kan sees i bakgrunnen. Det var flott over Sognefjorden med flau bris. På vei hit fikk jeg følge av to niser og fisket en makrell og to lyrer underveis. Så stekepannen ble full og jeg mett.
KrosshavnKrosshavn
17.15: Jeg forlater Hardbakke og vil padle over Sognefjorden. Det er helt vindstille og overskyet. 19.20: Passerer akkurat fyrlykten i Syllingsvåg og er nå i skjermet farvann.
25.07: Klokken er tolv og jeg padler videre. Det tar rundt en time fra jeg begynner å pakke til jeg sitter i kajakken. Jeg har tenkt på at skuta min mangler et navn og tenker det må bli «Villaksen» som også har noe grønnfarge på ryggen når den er i sjøen. Været er flott så har oppe flagget. Da er jeg også mer synlig for hurtiggående båter. De er jeg livredd for her jeg sitter på havets overflate.
Ved Krosshavn
Når en båt kommer i stor fart rett mot kajakken så kan jeg ikke vite om båtføreren har sett meg, eller kanskje koker kaffe mens autopiloten styrer. Om han endrer litt på kursen så er det et tydelig signal om at jeg er observert. Men de fleste er heldigvis flinke båtførere og holder avstand.
Klokken er tre og jeg lager lunch og bader. Blir i Jektholmsundet mens dagen er på sitt varmeste. Tørrdrakten ligger i pakksekk på frem dekket. Her er også god utsikt til Mongstad anlegget på andre siden. For første gang på turen hører jeg gresshopper. Tenker jeg vil ta meg god tid langs leia til Bergen mens været er slik som dette :).
Ved Mongstad
Klokken er 20 og teltet er oppe her på sørspissen av Bakkøyna. Ei fin tid å avslutte padlingen på. I dag har jeg ikke prøvd å fiske for jeg må spise laksekarbonadene jeg kjøpte på Svanøya. Det blir med potetstappe og masse ekte meierismør :).
Breivika på BakkøynaKveld på Bakkøyna
26.07: I natt mens jeg sov som et fjell, har den utrolige floa vært helt oppe i teltinngangen og kortsluttet batteripakken min. Fyrstikker og mobilen har heldigvis overlevd, men maten er blitt ekstra salt. Kajakken hadde jeg fortøyd da lignende tilfeller tidligere har gitt meg en lekse.
Her, som ellers i livet handler det om å fjerne risikofaktorene før de inntreffer. Altså en ny lærepenge her.
Har no padlet gjennom saltvannslusene ved Lindås som et åpne for fri ferdsel med båt. Bjelkesundet var utrolig fint å padle med trange sund som bukter seg gjennom landskapet. En pensjonist jeg møtte i kajakk hadde padlet her i tjue år og blir aldri lei. Han tipset meg om slusene ved Lindås. Det ser ut som dette er det siste jeg får skrevet før jeg får ordnet med strøm.
27.07: Kom til Bergen kl.15 og har fått mobilen til å lade. Ladekabelen var også defekt. No gjenstår det å prøve å få kajakken med på Hurtigruten tilbake til Ålesund. Jeg teltet på Tvetholmen i natt og hadde en fin tur hit. No er det ei regnbyge her, som på holmen i dag tidlig.
Bergen
29.07: No sitter jeg om bord i MS Polarlys og drives frem av rundt ti tusen hestekrefter hjem til Ålesund.. Det er litt av en følelse å ha på sandaler og t-skjorte og bare sitte å nyte. Ruten Startet 20.30 og går nært der jeg først hadde tenkt å padle inn til Bergen så da får jeg får sett hvordan det ser ut her også. Hurtigruten var utrolig hjelpsomme og tok kajakken om bord. For en service når det trengs som mest!
Uten all hjelp og støtte jeg har fått underveis ville turen utvilsomt blitt langt mindre trivelig og mye mer komplisert.
Med MS Polarlys fra BergenMed Hurtigruten over Stad på vei hjem. «Stålet» kan sees på styrbord side
Dermed er nok eventyret over for denne gangen. For det har det virkelig vært. Samlet sett var jeg heldig med været, og sommeren er ei fin og mild tid for en slik tur. Det har også vært lærerikt og heldigvis uten alvorlige uhell.
Total distanse ble 381 km padlet på 72 timer og 15 minutter.
Det viktigste er å ha respekt for havet og la været bestemme fremdriften. Da får en også mulighet for noe restitusjon og spise skikkelig underveis. Det er ofte mest vind og småbåt trafikk midt på dagen.
Lene har dradd i gang langtur med kajakk denne helgen, og ferden går til Smøla. Åtte år er gått siden sist jeg padlet i dette utrolige området som tåler besøk både to og flere ganger i livet. Kajakken blir fullastet og vi er fire padlere på turen- Lene, Kenneth, Jason, som alle er svært erfarne kajakkpadlere, og meg selv.
Etter tre fergereiser og et par timer i bilen ankom vi Smøla kajakk hvor vi overnattet til Lørdag morgen. Her fikk hyggelig mottakelse og en trivelig kveld i det velutstyrte uthuset ved stranden som også gav le for den kjølige nora-vinden.
Fra Smøla kajakk. En hyggelig start på turen med toaletter, dusj i låven og uthus ved stranden
Vinden blåste også friskt Lørdag men så lenge den kom mest fra siden var fremdriften bra og vi passerte snart Veiholmen før vi gikk i land for en strekk og matpause på Haugjela fyr ytterst ute i Nordvest.
Et gammelt sjømerke som har levd over mang en vinterstormHaugjela fyr er 28m høyt og huset fyrbøter frem til det ble automatisert ca.1988.Siesta med god kamuflasje i fjellduken!
Det var en stor opplevelse å padle rundt i havna på Veiholmen med sine mange avkroker og gamle trehus bebyggelse. En Pistasj is på den lokale kaffebaren smakte nydelig før kursen ble satt mot sørvest. Noravinden i ryggen sørget for god fart og etter hvert surf når vi kom et stykke fra land. I slike forhold langt fra land er det godt å være flere, og slikt turfølge er en betryggelse i seg selv.
I god surf og strømsjø kan en tungt lastet turkajakk periodevis være begravet i sjø så det er viktig å passe på at alle lukedeksler er på og tette.
En gapahuk på Svanøya gav god le og nok en trivelig kveld før ferden videre. Underveis hit prøvde jeg fiskelykken og fikk en lyr på sluken. Da var ikke valget av middag vanskelig og blodfersk lyr på steikepanna smakte nydelig etter en slik dag. Dunjakka glemte jeg i bilen, og fjellduken var god å ha. Den fungerte også helt greit som sovepose.
Gapahuken på Svanøya var kjærkommen i den kalde noravinden
Lørdag padlet vi videre gjennom skærgården sørover. Underveis så flere sjø-ørreter som var oppe i overflaten, men de lot seg ikke lure til å bite. Kanskje var sluken eller dorgefarten for stor, men muligheten burde absolutt være til stede i de strømfylte sundene.
Kveld, bål og middag!
Søndag gikk turen videre langs sørsiden og gjennom flere sund med nokså sterkt strøm og geiter som tilskuere.
Geitene er nyskjerrige tilskurere når vi padler forbi.
Utover dagen varmet også solen skikkelig og den tar hardt på skinnet når en sitter i en kajakk. Solkrem hadde jeg ikke med, men hetten og kragen på tørrdrakten beskyttet godt.
Ny dag på havetKenneth i sin Rockpool kajakkJason øver sving teknikkOmtrent 65 kilometer ble turen til sammen etter tre dagers padling
Tauing er effektivt for å få med all plasten til fastlandet.
Det var nok hvalen som ble funnet utenfor Sotra i 2017 som gjorde folk bevist på et av vår tids største problemer, all plasten som driver rundt i havet. Siden vi begynte å produsere plast for vel hundre år siden (Bakelitt) har den blitt kastet på havet og naturen ellers uten tanke på konsekvensene.
På vei ut til Synesholmen med start fra Synes.
De større plastproduktene brytes ned til stadig mindre biter og blir til slutt mikro og nanoplast som havner i næringskjeden. Disse partiklene blir spist av fisk, fugler, mindre skapninger i havet og til sist av oss mennesker øverst i kjeden. Litt søk på nettet viser at det er mye som fortsatt ikke er kjent når det gjelder hva som skjer videre med disse partiklene.
Mye av plasten i havet synker til bunns og blir oppløst der, kanskje så mye som 90%. Et viktig tiltak er derfor å hindre at plasten havner på sjøen og naturen ellers. Bevissthet, gode holdninger og opplæring av barn og unge er utvilsomt viktige tiltak.
Vi deler oss i to lag som tar hver sin vei rundt og over holmen for å lete etter plast som har drevet på land det siste året. Monica, Frode og Lene som har ryddet her i flere år kan rapportere om at det heldigvis minker på antall kilo plast for hvert år.
Rydding blir som reparasjon, men hvis flere gjør en innsats vil det hjelpe stort. Det enkleste er å ta med en sekk og rydde i eget nærområde og langs sjøen for de som bor der. Kajakken er som laget for slike operasjoner og kommer til på steder utilgjengelig for annen ferdsel.
Kenneth berger ei plastblåse mens båra dundrer mot utsiden av holmen.Taueline kommer til nytte når lastebåtene skal slepes i land. En imponerende godt organisert operasjon!Fangsten berges trygt til lands!
Omsmelting til gjenbruk er viktig for å redusere avfallet og det forskes på å lage plast med nye egenskaper. Kanskje kan noe av plasten også bli gjenbrukt til brennstoff eller blir spiselig for dyr. Kanskje gjenbruk gir plast avfallet økonomisk verdi, og en slags ordning med belønning for innlevering en mulighet i fremtiden.
Å filosofere er det letteste. Det som betyr mest er hva hver enkelt av oss gjør i hverdagen både når det gjelder rydding og forebygging.
En vellykket dag der vi fikk både padlet og samtidig gjort en innsats for miljøet. Takk for en trivelig tur :)!
Om plast: Bestanddelene i plast er hydrogen og karbon atomer som danner lange kjeder når råolje fordampes. Vanndamp brukes til å dele kjedene i små molekyler som er de minste byggeklossene i plast (eks. Eten). Når disse molekylene binder seg sammen dannes den enkleste plast typen som kalles polyetylen som typisk brukes i plastposer. Molekylene kan også være mer sammensatte enn den enklere Eten, og da får plasten andre egenskaper som styrke mot brudd, slag og glans som eks. ABS plast som det lages bla. plast kajakker av. Tilsetninger av forskjellige stoffer gjør den eks. motstandsdyktig mot brann eller mer elastisk. Plast kan deles i to typer; den som kan smeltes om og gjenbrukes (Termoplast) og den som ikke kan smeltes om (Herdeplast).
Padling rundt Erkna er en opplevelse utenom det vanlige. Men farvannet er ubeskyttet og med grunner og fall som kan bryte når det kommer havdønninger.
Erkna ligger omtrent syv kilometer nordvest i havet fra Giske. Mens innlandet ligger hvitt av snø padlet vi hit ut med start fra Øygardshavna, med en stopp på Synesholmen underveis.
Med kajakkene pakket og klare gjøres siste forberedelser. Målet er Erkna som kan sees i bakgrunnen mellom moloene. Fra Øygardshamna på Giske. Pause på Synesholmen. Vi går på land for en strekk på beina og en matbit i lav Januar sol.
Her ute var det et par grader varmere og snøfritt. Eneste beboere vi fant var noen villsauer som beitet gress også denne kalde januardagen. Landskapet på Erkna kan minne på Færøyane når en ser den fra sjøen i en kajakk.
Fyret brukes i dag som feriested og øya som sauebeite om sommeren. I dag var det stort sett bare havørn og sjøfugl å se av liv. På vei rundt øya.Tommy og Philip ute ved Erkna.
Etter å ha padlet rundt øya der vi så både ørn og sjøfugler var det tid for en varm lunsj i solveggen oppe ved fyret, og samling av krefter til turen tilbake til Giske. Vinden var rolig, men å ha den imot istedenfor i ryggen senker farten og krever ny energi.
Kajakkene bæres på land og mat og klær pakkes ut for en god pause på land. Slike dager krever flere lag med ull under tørrdraken samt tørre klær for skifte.Oppe ved fyret er det ikke bare fantastisk utsikt. Her er også le for vinden og en liten lunk fra solen mens vi lager til mat.Utsikten fra fyret er storslagen med Giske, Ålesund og de hvite Sunnmørs alpane i bakgrunnen.
Å padle om vinteren i kald sjø har klart større risiko, men sammen i en erfaren gruppe som dette føler vi oss likevel trygge om noe skulle skje. Trening på redning av hverandre og utstyr som nødpeilesender, nødbluss og varme klær under tørrdrakten gir gode forutsetninger om noen får problem.
På vei hjem ved solnedgang. Lyset er fantastisk og sørger for god stemning på turen tilbake til Giske.En fantastisk dag sammen med en enestående gruppe av havpadlere. Takk for turen!
Tilbake på Giske var vi alle enig om at Søndagen var brukt på best mulig måte og med unike opplevelser som vil huskes lenge.
På utsiden av Giske med Synnes til høyre og Erkna lengst til venstre i bildet.
Tretten padlere møter opp og sjøsetter kajakken denne kjølige Desember ettermiddagen. Det kunne være fristene å innta godstolen og tv-skjermen, men denne gjengen vil heller ut å oppleve solnedgang i kajakk om vinteren.
Varme klær og gode padlehansker må til for å padle kajakk i Desember. Giske øya i bakgrunnen.Når solen forsvinner i havet er vi klare for turen rundt Giske.
En skulle tro at det er en kald opplevelse å padle om vinteren, men med bevegelse og varme klær er ikke temperaturen noen stor hindring. I kajakken blir det også litt varme fra den halvdelen av kroppen som er under sprut trekket.
Havet er likevel kaldt og risikoen større om en havner i sjøen, så flere sammen gir også større sikkerhet om noen er uheldig å velte.
Etter solen går ned blir lyset blått før det er helt mørkt og vi opplever den spesielle stemningen vinterpadling kan gi på utsiden av Giske. Sjøen er rolig men dønninger lager likevel bevegelse over det grunne Giskerevet.
Vinterpadling er spesielt og ofte flottere enn andre årstider når det gjelder lys og stemning.Staurneset på Giske.
Det er mye stein under overflaten og lett å padle på grunn, men med hodelykt og lav fart kommer alle greit fram videre sørover langs land.
Snart er det så mørkt at vi ikke kjenner igjen ansiktene og bare lysene viser hvor kajakkene er.
Vinden frisker på og vi lager bål på Giske istedenfor Havstein som var planen opprinnelig. Bein og fingre blir fort kalde på land og bålet sørger for varm mat og opptining av kalde tær før vi inntar kajakken og padler siste etappe til Skjong.
Noen hadde også pyntet kajakken med julelys og lyste godt opp i den kalde vinterkvelden. Beklager at jeg ikke fikk til et bedre bilde!
Femten stykker teller vi nå etter to som hadde ventet på oss på Havstein kom padlende derfra og fikk varmet seg ved bålet. Tross vinden var turen vellykket og vi ønsker God Jul før bilen frakter oss hjem til godstolen.
Ålesund friluftsråd drifter gjeste brygger og toalett her på Storholmen. Husk å rydde opp søppel!
Rett utenfor Langevåg ligger store og små holmer tett, omtrent tretti stykker til sammen. En stille dag tidlig i September bestemte jeg meg for å padle over fjorden og bruke dagen her ute.
Hessafjorden kan være værhard så det er best å sjekke værmeldingen og ta sine forholdsregler. Sikkert er det i allefall at vi som bor her har et svært flott område for havpadling nesten rett utenfor stuedøren!
Rester av en gammel bygning i Urvika. Kanskje et fiskemottak fra den gangen sildefisket førte store rikdommer til land.Geitene kjøler seg ned i fjæra første dagen i September.
Under er et kart over området. Ikke bare holmene er flotte, men også å padle langs land og besøke den gamle Devold fabrikken er absolutt å anbefale. Der kan en få både klær, mat og kaffe, om noe av dette mangler om bord. Ved kaien ligger det flotte dampskipet Thorolf fortøyd.
Skandinavias eldste dampskip bygget i tre ligger fortøyd her ved Devoldfabrikken i Langevåg.
Dette innlegget er fra kajakkturen til Midfjorden og området rundt siste dagen ei August 2020. Jeg var med venner og vi hadde en flott tur under varierende forhold.
Kajakkene ble lempet av og bilene parkert i Leirvågen et stykke fra Vestnes. I lav ettermiddags sol gikk turen ut fjorden til Futholmen ved den historiske øya Tautra.
Det er ikke alltid lett å finne plass til syv telt på en liten holme der terrenget er nokså kupert. Men til slutt finner alle en liten bot for kvelden og det oppblåsbare liggeunderlaget kompenserer godt for kuler og stein.
En liten mygg, «knott» er svært aktiv her ute, og millionvis av de ønsker svette padlere velkommen. Til tross for størrelsen biter de små krypene skikkelig fra seg.
Når bålet også ble fyrt opp måtte knotten rømme og resten av kvelden kunne nytes med gode historier og løsning av verdensproblemer.
Neste morgen lovet godt med blå himmel og sol. Jeg var tidlig oppe og ruslet en tur rundt holmen mens morgensola steg opp i øst. Snart luktet det egg og bacon over holmen og pakking til neste etappe var like etter i gang.
Midt på fjorden under kryssing til Otrøya dukket det opp et lasteskip i det fjerne. Spørsmålet som melder seg ved hver slik situasjon dukket opp igjen. Vente, eller padle raskere og passere foran? Vi valgte å samle oss og vente, som viste seg å være lurt. Disse skipene kommer gjerne med rundt 20 knops fart og det beste er ofte å vente istedenfor å prøve, og kanskje komme på kollisjonskurs. Da kan det fort bli panikk og dårlige beslutninger både hos styrmannen på broen og padlere som kanskje padler i alle retninger. Den store propellen suger vannet ned langs skroget før den akselererer det akterover for å gi skipet fremdrift. Å komme inntil skutesiden med en liten kajakk blir antakelig lite trivelig.
Vel over fjorden glir vi videre langs Otrøya mens praten går livlig. Et gammelt torpedobatteri passeres. Det ser ikke ut til å ha tatt skade av årene siden 2. verdenskrig da det ble bygget som en del av «Festung Norwegen». Betongen er uten sprekker og mørke glugger speider fortsatt utover fjorden gjennom solide murer.
Årneset ved innløpet til Midsundet var et passende sted for å strekke på beina og innta lunsjen. Lene var den eneste som våget å bade mens vi karene satt på land og hadde nok med kaffe og matpakken. Vinden kom plutselig fra Nord og like etter bar det hvitt i Midsundet.
Pausen med påfyll av mat og drikke kom godt med der vinden rett imot gav en frisk tur til Midsund. Der fikk vi nye krefter med god mottakelse og is i sola på den lokale kroa. På tilbaketuren under broa over Midsundet var humøret høyt mens vinden gjorde at vi nesten slapp å padle for å holde god fart mens vi passerte under Midsund broa.
Dårlig vær og kald vind gjorde at ruten ble endret og teltene ble i stedet satt opp på Storholmen ved Dryna. Hit kom også den åttende padleren som hadde reist fra jobb og hjem for å få et par dager på fjorden. Frisk vind holdt i alle fall knotten borte, og ei lun vik bidro til nok en trivelig kveld.
Flåtten trives på holmer der hjort svømmer i land og sauer beiter. Mange av denne lille edderkoppen ble oppdaget og plukket av både underveis og da turen var ferdig.
Neste morgen var det fortsatt nordavind og vi gjorde unna frokosten raskere enn vanlig for å komme av gårde før vinden frisket på. Etter å ha pakket kajakken et par dager begynner ting å gå seg til og jobben blir mer rutinepreget. Lene hadde funnet et Norsk flagg på holmen som nå var festet på flytevesten og vaiet flott i vinden. Nå var vi klare!
På utsiden av Drynja øket vinden gradvis og sjøen ble grovere. Kajakken min, en Tahe Marine Wind 555 ligger godt i sjøen med lite vindfang. Roret er kjekt å ha ved siden av senkekjølen under slike forhold for å enkelt justere kursen. Høyere fribord hadde vært bra, men den bærer seg likevel godt selv med såpass tung last. Joda, absolutt fornøyd til tross for at tauet tauet til dekksukene har en latterlig dårlig innfesting. Her må jeg til med nye fester av et materiale som ikke ruster.
Tre bukker beitet på øya og var tydelig skeptiske til nye innbyggere da vi steg i land på Storholmen etter dagens økt. De glodde på kajakkene og på teltene da jeg kikket ut av teltet neste morgen, men ellers ikke å se. Kanskje var de redde for å bli grillet på bålet kvelden i forveien.
Siste dagen padler vi rundt Tautra og krysser igjen fjorden tilbake til bilene. Eventyret er over for denne gang.
Spesiell takk til Øystein og Fredrik som stod for planlegging av denne flotte turen!