Kategorier
Alle artikler Tur relatert Utstyrs erfaringer og valg

ABU Cardinal Vildmark 7

Når jeg skriver dette innlegget har jeg vært eier av dette fiske settet i omtrent en måned. Kjøpt på Jula for 349 kroner fordi jeg trengte noe å fiske med og ikke hadde tid til å vurdere alternativer.

Spørsmålet er ofte hva man får til denne prisen og hvilken kvalitet. Det har jeg god anledning til teste å finne ut. Settet var med på kajakktur til Smøla og fikk opp en bra Lyr underveis. Senere har jeg også brukt det på land for kasting med sluk.

Erfaring så langt:

Stangen er passelig lang til saltvannsfiske langs land og gir god føling med fisken. Den kaster bra og virker nokså solid. Tuppen er ofte det første som knekker selv på ei dyrere stang.

Snellen har fått prøve seg i saltvann og etter det ble den tung å sveive rundt. Antakelig fordi hele snellen noen ganger var under overflaten. Skruene ruster litt, omtrent som forventet. Alt stål korroderer mer eller mindre i saltvann og høylegert stål kan en neppe forvente til en slik pris.

Snellen ble ok etter at jeg skrudde av justeringsskruen bake på snellen og sprayet rustløser/smøremiddel inn i mekanismen. Jeg bør nok også smøre med tykkere smøremiddel eller fett.

Konklusjon så langt

Utstyret er greit til lettere bruk som ferie og småturer. Men det er viktig å skylle snellen godt med ferskvann etter bruk og ikke la utstyret ligge i solen. Med forsiktig bruk og litt smøring vil du helt sikkert ha glede av denne i lang tid.
Feil bruk og dårlig vedlikehold vil motsatt fort gjøre utstyret kortlivet. Det gamle ordtaket gjelder fortsatt. Du får det du betaler for.

Å ta med denne langt ut i vildmarken som eneste fiskeredskap er heller tvilsomt. Men for en kveld eller weekend langs sjøkanten gjør den helt sikkert jobben.

Kategorier
Alle artikler Reparasjon av utstyr Tur relatert Utstyrs erfaringer og valg

Montering av takstativ og kajakkholder

Har en bil og kajakk så er ofte takstativ med kajakkholder det neste på ønskelisten. Det gir mulighet for å sjøsette og utforske mer fjerntliggende steder.

Selv monterte jeg Thule 751 rapid system og lastestenger av typen Wingbar evo på min Pequot partner -17 modell. Holderen for kajakken er Thule K-Guard. Det er ikke nødvendig å sette bilen på verksted og monteringen er gjort på en kveld eller to.

Bildene over tok jeg underveis og håper det kan supplere den medfølgende monteringsanvisningen. Studer for all den anvisningen nøye før arbeidet starter. Jeg har prøvd å legge til noe beskrivelse på bildene.

Gummilistene på toppen av stativet fikk jeg greie på skal deles på langs og deretter føres inn i sporet. Å prøve å tre inn disse hele viste seg å ikke være mulig.

Erfaringer ved bruk av stativet

Så langt er jeg meget fornøyd med stativ og kajakkholderen. Å løfte kajakken opp på en såpass høy bil er vanskelig alene. Men det gamle teppetrikset fungerer utmerket. Ved å legge et lite teppe rundt den bakerste lastestangen og over bakdøren går det fint å løfte opp baugen først og skyve kajakken fremover til den er i riktig posisjon.

Det er kjekt å kunne låse fast kajakken med de låsbare stroppene. Jeg bestilte en ekstra nøkkel, men stativet ble faktisk levert med fire nøkler.

Kategorier
Alle artikler Tur relatert Utstyrs erfaringer og valg

Ski og utstyr til vinter toppturer

Snart starter en ny topptur sesong, og under er noen av mine egne erfaringer med innkjøp og bruk av alpint topptur utstyr som jeg gjerne deler med andre. Ekspert er jeg ikke, men forhåpentligvis kan det være informasjon i artikkelen som er nyttig når kostbart utstyr skal anskaffes.

Generelt

Stikkordet for topptur utstyr som med mye annet sports utstyr er vekt. Lavere vekt betyr som regel dyrere materialer, men ikke nødvendigvis mer solid utstyr. Eget behov er avgjørende, og både lengde på tur og høyde på topper er viktige faktorer.
Min erfaring er at valget til slutt blir en balanse mellom vekt, styrke og pris.
Utstyret skal brukes og gi tur glede i mange år, så et godt råd er å investere i kvalitet som varer.

At vekt er viktig, spesielt for ski, bindinger og støvler er utvilsomt sant, men personlig ville jeg bytte noen hundre gram i vekt mot solid utstyr.
Spesielt når det gjelder bindinger. Man er tross alt ofte høyt til fjells og kanskje alene om vinteren, og da bør alt fungere.
Når det gjelder vekt så mener jeg at det finnes en fornuftig grense der videre reduksjon ikke har praktisk betydning.
Kommer en seg til toppen uten alt for mye slit så gjør litt vekt ingen skade og du blir både sterkere og får bedre kondisjon av det.

Topptur utstyr er kostbart, men det finnes mye godt og lite brukt utstyr på brukt markedet, og fullt mulig å finne flott utstyr uten å måtte selge skjorten. Gjenbruk tjener også miljøet.
Å låne eller leie for å prøve kan også være smart, for ingenting er så lærerikt som egne erfaringer.

Ski

Toppturski finnes med ulik utforming og vekt. En bred ski fordeler vekten over større flate og gir mer oppdrift ved kjøring i løs snø, spesielt når det gjelder fremste delen av skiene.
Smalere ski er lettere og egner seg bedre for lengre turer og under oppstigning. Skibredden måles gjerne midt på skien der den er smalest. På grunn av at skiløperens vekt vil bøye skiene ved sving, så lages skiene lages som regel med innsving slik at de retter seg ut og fungerer bedre i svingen.

Kortere ski er lettere å svinge med, mens lengre ski egner seg bedre for fart og lengre turer. Fem centimeter kortere enn kroppshøyde skal være et greit utgangspunkt for skilengde, men varier nok alt etter hva en foretrekker og bruksområde ellers.

Etter å ha brukt lengre fjellski var min første erfaring med topptur ski at det er fort gjort å tråkke den ene skien over tuppen på motsatt ski, men dette gikk seg til etter et par turer. Kvasse stålkanter på slike ski lager fort sår i overflaten på motsatt ski om en tråkker over.

Støvler

Det sies at en kilo på beina tilsvarer fem kilo i sekken som det sikkert er mye sant i. Sikkert er det i alle fall at kiloen uansett må være med til topps, og det krever en viss mengde energi.

Selv fant jeg mine støvler på brukt markedet, et par Atomic Backland carbon. De trykket veldig på leggbeinet i starten og måtte blokkes ut med spesialutstyr. Etter denne utbedringen fungerer de fint og er behagelige på foten. Sko som gnager er et mye større problem enn sko som veier noen ekstra gram.

På leting etter å få slutt på gnagsårene kjøpte jeg nye såler som skal gi bedre støtte for foten. Det hjalp nok ikke så mye når utblokking måtte til, men de har bedre form enn de opprinnelige og er avlastende for fotsålen.

Ny såle øverst

Bindinger

Min erfaring med Dynafit radical ST2 er meget god. De er lette nok og er en gjennomprøvd og solid konstruksjon. Skal en bestige toppen på tid eller i konkurranse finnes det lettere bindinger, men de fleste går nok toppturer for å få trening og gode opplevelser.

Staver

Også for staver er det utallige varianter i glassfiber, aluminium og karbon. Fast lengde, sammenleggbare og teleskopstaver.
Stavene utsettes ofte for stor belastning, spesielt om en har ryggsekk og ved fall. Jeg har også sett folk knekke teleskopstaven på vei til toppen, så velg for all del staver som tåler belastning.
Det er også viktig at trinsen er godt festet så den ikke står igjen når staven er kjørt så godt ned i snøen at den må trekkes opp.

Skifeller

Skifellene sin funksjon er å sørge for at skiene får feste i motbakkene, og må tas av før nedturen fra toppen starter. Om det ikke er helt flatt terreng, eller litt nedoverbakke bør nok fellene være på også i lavlandet.
Limet på fellene har ikke godt at varme tørkerom og limen skal vare lengre hvis de oppbevares i fryseren til neste sesong.

En erfaring jeg gjorde med mine Dynafit «speedski» feller var at gummi tappen som skal tres inn i sporet fremme på skien er laget i plast som sprakk allerede etter et halvt års bruk.

Sprekk i gummi feste som skal tres i spor fremme på skien

Skredsøker, søkestang og snøspade

Barryvox skredsøker. Egen erfaring med denne er god. Det merkes ikke at den er festet under jakken og batteriet har vart en hel sesong.

En skredsøker gir signaler slik at den som er begravd kan spores opp av andre som har skredsøker. Det er derfor viktig at alle har skredsøker festet til kroppen under jakken med reimer.
Ligger den i sekken, og sekken forsvinner i raset er den til liten hjelp. Husk å slå på søkeren når turen starter.

En god søkestang er et annet viktig sikkerhets redskap og må være med i sekken sammen med snøspaden og eventuelt isøks.

Skarejern

Skarejern for topptur ski
Skarejern for toppturski

Jeg trodde at disse må en absolutt ha, men jeg har ikke brukt de enda. Men det kommer sikkert en dag da de ligger hjemme og jeg skulle ønske de var med i sekken.

Skibriller

Uten gode briller blir en fort snøblind, og det er en risiko som kan få større konsekvenser på enn fjelltopp enn i langrenn løypen. Jeg har glass for overskyet vær, men har likevel opplevd at konturer i landskapet forsvinner når det er overskyet og lite kontraster. God lufting er viktig så ikke brillene dugger når en blir varm og svett i motbakkene. Min erfaring i motbakkene er at det likevel som oftest blir kondens på innsiden av glasset som må fjernes med tørkepapir underveis.

Ryggsekk

En god ryggsekk med nok plass til klær, mat, drikke, spade, isøks og annet utstyr er en viktig del av utrustningen og bør ikke undervurderes. Min erfaring er at sekken fort blir full selv om den er på 45 liter, så finn en sekk som er komfortabel å bære og stor nok slik at den også kan brukes på andre typer tur.

Bekledning

Av innerbekledning mot kroppen er selvsagt ull uerstattelig. Ull varmer litt selv om en blir svett og våt. Å ha et skift i sekken for å kunne skifte til ei tørr trøye på toppen gjør underverker.
Det blir fort kaldt når en er kommet til topps og kroppen ikke lengre produserer varme i motbakken, så ekstra trøye eller genser er også viktig sammen med vindtett lue og votter.
Selv har jeg opplevd at vottene ble tatt av vinden på toppen, så ekstra votter og lue er lurt å ha med.

Ei god vindtett jakke med hette og skibukse er selvsagt viktig, og jeg har hatt stor glede av glidelåser under jakkeermer og i buksen som kan åpnes for å lufte og kjøle i motbakker når kanskje også sola kikker frem.

Kategorier
Alle artikler Tur relatert Utstyrs erfaringer og valg

Om å velge kajakk

Innledning

Det er mye å tenke på ved valg av kajakk, og med alle varianter som finnes på markedet kan det være vanskelig å orientere seg, spesielt om man er nybegynner. Jeg har selv vært gjennom den prosessen og har fra egen erfaring notert noen punkter med betydning for valget.

Bruksområde

Hva kajakken skal brukes til er avgjørende og andre kriterier må legges til grunn for en ekspedisjon enn om båten skal sjøsettes fra bryggen for en mosjons-runde etter jobb. Skal en på langtur med telt, sovepose, mat og annet utstyr kreves tilstrekkelig lastekapasitet og store nok luker i dekket.

Vekt og materiale

Styrke og vekt henger som oftest sammen. En plast kajakk er noe tyngre enn glassfiber kompositt, og betyr en del om den skal løftes opp på f.eks.et biltak. Til gjengjeld tåler den mye både av slag og andre påkjenninger.
Dagens plast skrog er også lettere og stivere enn tidligere, så forskjell i fart merkes kanskje ikke i praksis før turen begynner å bli lang. Karbon skrog er øverste hylle når det gjelder vekt og kan selvsagt bli fristende om prisen betyr mindre.
Det ender til slutt opp med en avveining mellom vekt, pris og funksjon.

Pris og kvalitet

Det finnes plastkajakker til noen tusen kroner til karbonfiber skrog til mange titusen kroner. Etter hva jeg har sett så henger pris og kvalitet ofte sammen, og som med mye annet får en oftest det en betaler for. Det er nok riktig at høyere pris også gir høyere padleglede. Generelt er det viktig å kjøpe en kajakk en er fornøyd med, og som varer i mange år.

Type kajakk

Skrogform

Generelt er en kajakk med lang rett kjøl ideell for trening og lenge turer. En kortere båt med mer bueformet kjøl svinger lettere og egner seg bedre for leking, surf og kortere turer.
Et skrog med knekkformet tverrsnitt vil respondere bedre når båten kantres, og kajakken svinger således hurtigere.

Skeg og ror

Finnen som er plassert under kjølen bak padleren kalles for skeg. Den kan felles ned og dras helt opp med en snor slik at den er helt skjult i skroget. Skeggens oppgave er å holde en stabil kurs, samt motvirke at kajakken svinger opp mot vinden når det blåser fra siden.

Roret brukes hovedsakelig til å korrigere kursen underveis. Uten ror vil båten også dreie litt i motsatt retning av hvert åretak, som vil redusere farten og kreve ekstra energi på langtur.

Kajakker med både skegg og ror drar nytte av begge deler samtidig og kommer spesielt til sin rett på langtur-padling.

Havkajakk

En havkajakk er konstruert for å brukes i åpent hav forutsatt at padleren har nødvendig erfaring og kunnskap. Skroget er laget for å ha lite vindfang, god fart og tilstrekkelig stabilitet. Bakdekket er ofte lavt for å gjøre det enklere å foreta en rulle.

Rekreasjonskajakk

Disse er kortere, høyere og bredere enn en havkajakk og laget for noe kortere turer i skjermet farvann. En slik kan være et riktig valg for en typisk ettermiddags, eller helge tur på noen kilometer i rolig tempo.

Surf-ski

Disse er lange, smale og konstruert for fart og mosjonspadling. Den gode farten gir mulighet til å kunne holde følge med, og surfe på bølger og havdønninger.

Sit on top kajakk

Finnes i forskjellige varianter og lengder for treningspadling, rekreasjon, elvepadling og fisking. En åpenbar fordel med disse er at kajakken ikke blir full av sjø ved en velt og antakeligvis enklere selvberging. Men en har ikke den beskyttelsen som i en tradisjonell kajakk der underkroppen er beskyttet under sprut trekket.

Padlerens vekt og størrelse

Som oftest gir produsenten informasjon om hva slags vektklasse padler kajakken er beregnet for og ofte trenger damer en kajakk med lavere volum enn menn. Å prøve kajakken før kjøp er absolutt en fordel for å kjenne om man sitter godt og båten passer.

Erfaring med mine kajakker

Seabird designs expedition

Seabird designs expedition

Dette var min første kajakk som jeg kjøpte i 2009, og med litt stell og reparasjon faktisk varer den ennå. Den er stor (350 liter) og rommer alt som trengs til langtur og litt til. Men å padle den tom i mye vind er slitsomt da vindfanget blir stort og den ikke har skeg, spesielt for en lett padler.
Høyt dekk bak cocpiten gjør at sjø ikke kommer på dekk ved last, men gjør også eskimorulle vanskeligere å lykkes med.

Til å være en rimelig kajakk produsert i Kina har den holdt stand mange lange turer og gitt mange fine opplevelser. Byttet fotpedal på ene siden og fikset litt skader på skroget.

Tahe marine wind 555

Tahe marine wind 555
Tahe marine wind 555

Etterfølgeren ble en Tahe Marine wind 555. Som navnet antyder er båten 5,55 m lang og bredden er 54 cm mot 59 cm på Seabird kajakken.
Dette merkes ved at den er mer lett-padlet og får meget god maks-hastighet. Jeg bruker den på langtur, men også til treningspadling og synes den fungerer fint til begge deler. Den har lavt bakdekk slik at rulling går greit. «Knekkspant» og skeg førte Padlegleden til et høyere nivå.

Festene for tau til dekkslukene var for svake og laget av tynn streng, så jeg måtte lage nye og lime de fast selv. Mister en lukene så synker de, og det kan bli katastrofalt langt ute på havet. Forhåpentligvis bare en dårlig Mandag på fabrikken.

Fabrikanter og modeller

Det finnes utallige fabrikanter av kajakker og et økende antall modeller og typer. Under er noen modeller som jeg har prøvd eller har kjennskap til.

ModellFabrikantProduksjonsland skrog
Wind 555Tahe MarineEstonia
ExpeditionSeabird designsKina
DelphinP&HUnited Kingdom
Arrow playZegulEstonia