Oppdatert 26.07.24
9.7.24:No har jeg ferie og er jeg lei av å vente på neste høytrykk. Alt er med i bilen, fjellsko, kajakk tørrdrakt, stilongs, solkrem, kamera og alt mulig.
I dag går turen fra Ålesund mot Eikesdalsvatnet 🙂.
Været er skiftende og etter middagen ser jeg at det blir sol og lite vind fra kl. 04 og utover formiddagen. Legger meg derfor kl. 21.
10.7:Desverre tok turen ei beklagelig og uventa vending. Jeg fikk nokså alvorlig brannskade etter primus uhell og er på Haukeland brannskadeavdeling hvor jeg er i de beste hender. Bandasje på begge armer.
Hendelseforløp:
03.30:Våkner av meg selv og kikker ut. Sola skinner på toppene rundt vannet og himmelen er blå. Vindstille. Kajakken ligger klar nede ved vannet. Kanskje rekker jeg også å rigge opp fotoutstyret og ta noen bilder mens morgendisen hviler over landskapet.
03.45:Kryper ut av posen og setter meg opp på benken i bilen. Setter frem primusen slik jeg bruker og fyller på rødsprit. Uten briller og i lite lys. Søler litt og tørker det vekk med papir. Bruker å åpne sidedøra og bakdøra for lufting, men ikke denne gangen. Skjønner ikke hvorfor.
Ser at brenneren blir for full med rødsprit. Dette vet jeg er feil bruk. Øynene ser men det går ikke inn.
Rødsprit består for det meste av etanol som er svært lettantennelig og brenner med flammetemp. på 1920 gr. C.
Igjen vanskelig å forstå hvorfor jeg likevel tente fyrstikken.
04.00: Jeg tenner på primusen. Rødspriten utvider seg av varmen og renner over kanten. Like etter er det fyr på isopor luggeunderlaget der den står og en høy flamme slår opp. Den skulle jeg ha kvelt med soveposen, men etterpåklokskap hjelper lite. Underlaget som allerede hadde rødspitsøl brant som krutt. Mener tanken slo meg at det som brenner må ut. Kom meg ut døra i ei fart og fikk tak i underlaget, soveposen, klær og papir som brente.
Jeg hørte lyden av brann og kjente sterk varme. Antakelig var det her primusen fulgte med ut mens brennende rødsprit sprutet omkring.
Etter at alt var ute brant det fortsatt rødsprit på plastgulvet og jeg visste det bare var sekunder før plasten her tok fyr også.
Kunne ikke godta at bilen brente, så jeg slo ned flammene med flate hender.
Brannskader var helt ute av tankene. Det hele var reflekshandling og fokus på å slukke.
Hadde jeg bare hatt brannslukker og brannteppe i bilen kunne utfallet blitt mye bedre.
Jeg blir nokså fort oppmerksom på brannskaden og hiver meg over kaikanten ut i Eikesdalsvatnet. Ligger der ei stund og holder hendene i vannet til jeg går på land.
På land går jeg til toalettet på kaihuset og surrer papir rundt nevene. Går litt rundt og virrer. Jeg trenger iallefall hjelp, den konklusjonen ble klar etter hvert.
Hiver den våte trusa jeg hadde på og får på meg noe tørre klær.
04.33:Jeg får ringt etter ambulanse. Det er ikke så enkelt med sveipeskjerm på mobilen og svidde fingre. De får ikke inn min posisjon. Antakelig på grunn av høye fjell rundt. Etter ei stund finner jeg et husnummer og gatenavn og formidler på tlf.
Ambulansen ble første møte med fantastiske mennesker i helsevesenet. Der ble jeg overvåket og beroliget mens sårene ble nedkjølt. Ei stund sank kroppstemp. mot 35.4 før den begynte å stige. Kanskje på grunn av kroppens reaksjon på skaden. Silje passer på meg i bilen, beroliger og følger alle regler til pungt og prikke mens blålysene haster avgårde i sommernatten.
06.30: Ankommer Molde sykehus (ca). Her er et lag med mange slags spesialister og overlege klare. Lur føler jeg meg ikke, men ellers fungerer alt det viktige. Sårene blir tatt hånd om mens jeg ligger i narkose, og klargjort for videre behandling.
Nevene er oppblåste på grunn av væske kroppen tar fra blodbanen og pumper ut i hudlaget. Væske blir tilført intravenøst for å erstatte dette. Mange brannofre omkommer på grunn av denne typen av væsketap.
Sykehuset organiserer henting av bilen, og Trond med følge stiller opp og kjører bilen hjem. Tusen takk!
15.00:(ca) Ambulanseflyet lander på Flesland. Turen i lufta var en god opplevelse under disse omstendighetene.
En ny ambulanse frakter meg fra Flesland flyplass til Haukeland universietssykehus hvor jeg blir lagt inn på brannskade avdelingen. Ei ung pleiererske, Marte, sitter ved min side bake i bilen. Vi kommer i prat og hun forteller at hun har valgt helse studiet etter å ha prøvd både Ingeniør og Jus. Jeg sier at det viktigste er å havne på rett plass til slutt, og det er lett å se at hun er skapt til å hjelpe mennesker.
11.7:Bedøvelse av nerver i begge hender for å fjerne brent hud med ekstrat. Nye bandasjer som inneholder væske. Undersøkelse av øyelege og heldigvis ingen øyeskader. Øyevipper er borte.
Flytting til nytt rom. Lånt penn for å bruke på mobilskjerm. Marianne og Anne går skift, passer på og pleier etter alle kunstens regler. Spøk og galgenhumor hjelper til å holde motet oppe.
Pålegging av donorhud og kunstig ytterhud på venstre hånd som hadde mest skade mens bedøvelsen enda virker. Ny bandasje på venstre hånd. No er det ferdig bandasje på begge hender. Her jobber de effektivt.
12.7:Flytting til avdelingen for plastikkirurgi.
13.7:Flytting til sjukehushotellet. Fiskekaker og karbonader. Proteiner er viktig for at sårene skal gro.
14.7:Tur til avdelingen for bandasjesjekk. Fikk dusjet delvis og vasket håret. Torsk til middag.
Ruslet tur ute rundt Årstad kirke. Englevakt tror jeg definitivt at jeg hadde. Prøver å summere opp siste dagene.
17.7: No kjenner jeg at det gror. Tok en Oksykondon tablett i natt og sov etterpå. Det er et opium som ligner morfinen jeg tar morgen og kveld. Disse stoffene er naturlige smertedempere og ikke vanedannende om de kun brukes mot smerte. Var hos fysio for trening.
15.7:Venter på opersjon for hudtransparasjon, så har litt tid her no til å se bakover og oppdatere.
22.45: Rullet ut av operasjonsstuen. Det nede var de svært hyggelige og flinke. Roet meg ned før bedøvelsen. Så nå er en hudflikk fra låret flyttet til venstre hånd som erstatning for donorhuden. Endatil hadde kantinen satt av middag jeg fikk på senga etterpå!
16.7: Var redd narkosesøvn ville ødelegge nattesøvnen, men det ble ei god natt likevel. Frokost på sengen av Natalya, ei blid pleierske, den typen som skaper fest i hverdagen og ro i sjelen.
Å beskrive alle som har pleiet meg blir for mye. Men de har mange fellestrekk. Stolte og opptatte av sitt fag, blide, omsorgsfulle og flotte på hver sin måte. Engler på jorden og limet i det gode arbeidsmiljøet. Blant andre Silje, og Monika som ikke har fast stilling enda, men elsker sitt arbeid.
Hilste på kirurgen som kom for å sjekke at alt var vel. Ei svært hyggelig ung dame som helt sikkert ikke setter fyr på bilen sin. Operasjonen hadde gått fint.
11.30:Møte med fysioteraput. Nyutdannet og allerede svært dyktig. Posetiv vurdering og øvelser som jeg skal gjøre selv. Etter lunch tilbake til hotellet. Kyllingryte smakte godt og gir bra med proteiner.
I morgen er det b.l.a sjekk av bandasjer. Noe av det viktigste nå er at sårene ikke blir betent.
17.7: Var på avdelingen og fikk fysioterapi og sjekk av bandasjer. Alt ser fint ut. Når jeg får av en del bandasjer må jeg få tak i noe ledige sivile klær. Slik at det ikke ser ut som jeg har rømt fra en institusjon når jeg er utenfor og lufter meg 🤪. Kjøttkaker, kalkunskiver. Dropper desserten.
18.7: I dag har jeg fått rensing av sår, fysioterapi og nye lettere bandasjer. Dette innlegget startet som en ferietur så jeg må kankje finne en ny tittel snart. Det var ikke slike feriedager jeg ønsket. Men når det først har skjedd finnes det ikke bedre sted å være. Fiskegrateng, poteter og champignong på sykehushotellet i dag.
En innlagt lærer her forklarer at det er mange handlinger vi gjør uten å tenke. Kanskje tenninga av fyrstikken var ren automatikk?
19.7: En Oksykondon kl. 02. Sov til 06.30. Møte avd. for fysio og hente medisiner. Ny fysioterapeut siden min faste hadde fri. Dyktig og nøyaktig dame. Etter dette blir det hvile til i kveld før jeg tar en ny runde med øvelser på egenhånd. Det gjør godt men er helt oppe i smertegrensen og tapper utrolig med energi. Tar morfintablett en time før trening. Går også en runde ute og griper rundt rekkverk, skiltstenger og sparkesykkelhåndtak for å trene opp grepet. Pizza til middag.
20.7: Utvilsomt en av sommerens varmeste dager i Bergen. Var hos Overlege Hai med søster på sykehuset for sjekk og ny bandasje på venstre hånd.
Fingrene hadde rød farge som er et godt tegn. Fjernet stifter som den gamle innerbandasjen var festet i huden med. Ikke behagelig, men Hai gir meg et par tabletter og snart er jeg i en god sus. Disse folkene liker ikke at jeg lider unødvendig.
Neven er mer bevegelig og med mindre smerte uten disse stiftene.
En kar i resepsjonen hadde 3000kr som jeg fikk kjøpe med Vipps. Ikke mange går rundt med lommebok og sedler, så her var jeg igjen ufattelig heldig!. Den vise mann får jeg kalle han siden mobiltelefon og klærne jeg gikk i var det eneste jeg rakk å ta med fra ulykkesstedet.
Ovnsbakt sei til middag. Kokkene og betjeningen på hotellet må få en stor del av æren for fremgangen min. Velger fisk om jeg kan, tross alt er jeg i Bergen.
21.7: En Oksykondon utpå natten, men ellers sov jeg godt. Frokost og en prat med andre pasientet før trening og tur til avdelingen for å hente nye tabletter. Fikk moderlig stell av bandasjen på høyre hånd i samme ærend. Det klør under bandasjene ved sengetid og jeg tar det som et tegn på at det gror.
22.07: Fortsetter med 10mg. morfin morgen og kveld sammen med Parscept. En Oksynorm også i natt. En nokså vanlig dag med henting av medisin, fysio og egentrening. Morgenkaffe med to kreftpasienter jeg har blitt kjent med hjelper på en ellers litt ensformig hverdag.
Jeg sitter ute ei stund i det flotte været og tenker på at det blir godt å bli ferdig og reise hjem. Dagens nydelige middag var laks og kylling, poteter og grønnsaker.
23.07: Det klødde en del i natt og i dag har jeg fått Aniramin tabletter mot kløe. Fra i dag av er det halvering av morfindosene og Oksynorm i bakhånd hvis det trengs. Fysio behandling kl. 11.
Et lite rift på en finger ender ender med fullt sårstell og nye bandasjer på begge hender. Ingen liten jobb, men Helle lever og ånder for dette. Føler meg som en laks med lus som blir plukket på av en leppefisk. Ytterst profesjonelt og med stor omhu skjer det mens ei nyutdannet søster følger med for å lære.
Jeg sitter med en kaffe i kantina og ser utover urtehagen i 3.etg. der noen ansatte på sykehuset spiser sin lunsj.
Vi er priviligerte i Norge med et slikt helsevesen. Uvurderlige goder som onde tyranner sender sine raketter mot i krigsherjede land mens de selv hviler trygt i sine gullforgylte palasser.
Slettensentetet har jeg hørt om siden jeg kom hit. Ser for meg at folk kommer hit i sine sukehusklær og går ut som smilende sivilister. Gamle og unge, halte og skakke. Med sol fra skyfri himmel er dette er dagen for en slik spasertur. En halvtime senere er jeg på senteret og står i en butikk med ei t-skjorte i hånden.
Har du rømt?
Spørsmålet kommer på ren bergensdialekt fra en Securitas vakt på kjøpesentetet som plutselig står ved siden av meg. En spøk tenkte jeg først..men nei det er alvorlig ment. Mens jeg forsøker å forklare situasjonen tenker jeg at de snart kommer med ei sprøyte og legger meg inn på ei ny avdeling.
Men etter en telefon roer det seg og jeg får handle ferdig. Jeg fortsetter til neste etasje for å kjøpe en shorts. Der møter jeg tre politibetjenter i uniform, som jeg gir samme forklaring og forsikrer at jeg ikke kommer fra psykriatisk avdeling.
Systemet fungerer, og det er godt å vite at jeg blir passet på. Sykehuset har ansvar for sine pasienter også når de er ute. Sover godt etter en dag med friskluft. Ellers beklager jeg virkelig hendelsen på Sletten senter.
24.07: Henting av medisiner og bilett for en tur hjem!
25.07: Henting av 5mg Oksycondone tabletter som skal taes ved behov. Nå blir det å hvile og la sårene gro frem til Tirsdag.
26.07: En 5mg. Okycondone kl.02, 08 og 20. Behovet for smertestillende bør begynne å avta etterhvert som sårene blir mindre.
30.07: Skal tilbake til Haukeland for å fjerne bandasjer.
Oppsummering
Ulykken
Andre å skylde på enn meg selv har jeg ikke. Heller ikke onde makter vil jeg bebreide for ulykken. Ofte skjer ulykker når flere risikofaktorer opptrer samtidig. Søvndrukken, lite lys og ivrighet tror jeg er noen viktige momenter.
Jeg trodde jeg hadde lært, men nei. Er der risiko så vil ulykken inntreffe før eller siden. Å være forutseende og fjerne risikomomenter i forkant kan forhindre mye elendighet. Og ulykken skjer som oftes svært fort, da er det som for sent å tenke.
At jeg hadde kaldt vann like ved har hatt stor betydning for å begrense skaden. Helst skulle jeg brukt mer tid i vannet.
Det kunne ha gått mye verre. Hadde jeg ikke fått åpnet sidedøren så hadde jeg omkommet inne i bilen.
Helsevesenet
I slike tilfeller var det en utrolig god følelse å bli tatt hånd om av Helsevesenet. Kald, forbrent og delvis i sjokk kan jeg ikke forestille meg hvordan det kunne endt uten de. Blide og profesjonelle folk hele veien fra ambulansen på NordMøre til operasjonen på Haukeland. At jeg fikk komme hit til Brannskade avdelingen på Haukeland universitetssykehus er jeg svært takknemmelig for.
Det sies at denne avdelingen er best i verden når det gjelder brannskader. Om det lemner jeg ingen tvil.
Fremover
Turlivet skal ikke slutte etter dette, snarere tvert imot. Men det blir ikke uten brannslukker og brannduk i bilen. Helt sikkert bytter jeg til gassbrenner og lager mat utendørs når det er mulig.
Etterord og takk
Brannskade er noe av det værste vi kan utsette oss for. Kan dette innlegget forhindre bare ei ulykke i fremtiden så er jeg fornøyd. Det å skrive om hendelsen hjelper til å få tankene bort fra smerte og sortere tankene.
En spesiell og sterk opplevelse er all støtten jeg får og som har kommet fra langt flere enn jeg trodde var mulig. Både fra gamle og nye venner, kollegaer og via sosiale media.
At en av Guds engler var ved min side denne natten er jeg også overbevist om. Livet heretter er en ren gave med budskap om å gjøre godt for andre mennesker.
Alle navn på de jeg møtte underveis klarer jeg ikke å huske, men alle er de like viktige i jobben med å få meg tilbake til hverdagen.
