Kategorier
Teori og praksis

Frikjøring-et eventyr i urørte bakker

Å sveve på ski nedover ei urørt fjellside er toppen av livet for mange. Dette er en form for skisport som takket være nytt og lett utstyr har blitt svært populær de siste årene. Risikomomenter finnes, men med god kunnskap og riktig utstyr kan dette bli en hobby du kan ha glede av langt opp i pensjonsalderen.

Hva er frikjøring?

Frikjøring er ikke noen ny sport. Vi har jaktet, gått og rent på ski i Norge minst 5000 år.
På 1800 tallet erobret gode skiløpere fjelltopper der nedkjøringen ble en naturlig følge, og Sondre Nordheim utviklet telemarksvingen. TV var sikkert en drivkraft da denne sporten tok seg opp igjen på 1970 tallet.
Som navnet tilsier handler dette om frihet uten bestemte regler, ofte i uberørt terreng og i dyp snø.

Sikkerheten først

I fjellet er snøskred ett av de største faremomentene. Få overlever mere enn femten minutter i et slikt. Skredkurs er viktig både for å unngå farlig terreng, og for å kunne berge andre på kortest mulig tid.
Studer alltid kart, varsom.no og værmeldingen på forhånd.

Vanlige farer i vinterfjellet:

  • Snøskred
  • Svake snøbroer og skavler som ikke tåler din vekt
  • Dårlig vær
  • Snøfokk
  • Lite sikt
  • Nedkjøling

Husk at disse gjerne opptrer sammen.

Nødvendig utstyr

  • Ski og staver: Finnes i mange prisklasser og varianter. Også snøbrett og telemark ski brukes i frikjøring.
  • Støvler: Dette er nok den viktigste investeringen for en behagelig tur. Vekt betyr mye for energibruken hvis du vil gå mange høydemeter på tur. Sjekk at støvlene passer for bindingen om du kjøper de seperat. Skistøvler kan blokkes ut av fagfolk hvis de gnager.
  • Hjelm: En god hjelm er viktig og beskytter mot harde slag fra stein, is, trær o.l.
  • En god Ryggsekk/skredsekk med plass til klær, mat og annet utstyr.
  • Skredsøker, søkestang og spade.
  • Vindtett jakke og bukse, ekstra ulltrøye, evt. dunjakke, lue og votter.
  • Husk også en god matpakke og nok væske i ryggsekken.

    Se også egen artikkel for valg av utstyr til topptur.
Et par gode randonee ski med skifeller og staver er viktig for  en god opplevelse.

Teknikk

Slipper du et eple fra taket ditt en vindstille dag så faller det rett ned. Også i skibakken er det tyngdekraften som forsøker å dra oss nedover i en rett linje, som kalles fall-linjen.

Mye handler om riktig plassering av kroppens tyngdepungt, og å forskyve dette mot svingens innside. Mest vekt legges på ytterskien mens skiene kantres for å lage en buet sving.

Det handler også om vinkelmomentet som er konstant gjennom svingen. Et søk på Wikipedia gir at vinkelmomentet finnes med denne formelen.

L=r^2*m*w
r=svingradius skiene dreier rundt
m=masse av alpinist og utstyr (kg)
w=vinkelhastighet

Ved å forskyve tungdepungtet inn mot senter av svingen blir radius mindre og hastigheten i svingen vil øke (w). Trykket fra skiene mot snøen vil øke siden hastigheten akselererer. Det er viktig å være klar over at denne kraften fra skiene kan bli stor nok til å utløse ras.

Bevegelsen nedover langs fallinjen bli en dans, etter samme prinsippet som planetenes bevegelse i verdensrommet. Fysikkens lover gjelder overalt.

Det er også viktig å være i aktiv bevegelse og bruke leddene i både ankler, knær og hofte. Med øvelse kommer mestring og den fine følelsen av flyt!

Ta et kurs i frikjøring!

Erfaring er vel og bra, men det viktigste er å vite hvordan rett teknikk best kan innøves. Uten kunnskap om dette blir det vanskeligere å vite hva en skal trene på.

Hos Ålesund skiklubb finnes det ypperste av ekspertise og kunnskap både når det gjelder teknikk, sikkerhet og utstyr.
De arrangerer også kurs i frikjøring som absolutt kan anbefales.

Oppkjørt skibakke. Skiløpere og fjell i bakgrunnen.
Bilde fra frikjøringskurs hos Aask med øving i skitrekket på Ørsta skisenter.

Oppsummering

Topptur og frikjøring blir stadig mer populært i alle aldre. Med god kunnskap og trening er dette en sport med mye glede og utfordringer. Sikkerheten må alltid stå i fremste rekke.

Om du går få toppturer i året blir det begrenset med øving. Da er et godt råd er å bruke noen dager i skitrekket der du kan fokusere utelukkende på teknikk.

Har du innspill eller kommentarer, skriv gjene noen ord i kommentarfeltet!.

Kategorier
Teori og praksis Tur relatert

Kajakkens fart og motstand i vann

Innledning

Når vi er ute og padler er fart, last og kajakktype/skrogform et ofte diskutert og interesant emne. Spesielt på langtur.
For å forsøke å finne svar på noen spørsmål har jeg gravd litt i gamle bøker og leita litt rundt på nettet.
I alle fall ble det et forsøk på å samle noen tråder og trekke frem noen faktorer som virker inn på kajakkens motstand.

For et skip kan det grovt regnes med at det vil forbruke en tredjedel så my drivstoff som en lastebil dersom den skulle transportere samme last over tilvarende strekning på land.
På samme måte kan det nok antaes at en fotturist med ryggsekk vil trenge tre ganger så mye energi om denne skulle gå samme strekning som padleren tilbakelegger forutsatt at de frakter samme antall kilo.

Dette skyldes at kajakken har lite friksjon i vannet så lenge hastigheten holdes rimelig lav.

Teoretisk vannmotstand

Den totale motstanden et skrog har i vannet måles i Newton og kan beregnes fra formelen under.

Rt=0.5*ϱ*V^2*Ct*S

ϱ=Vannets tetthet i kg/m^3
V=kajakkens hastighet i m/s
Ct=Koeffisient for kajakkens totale motstand
S=Kajakkens overflate under vannlinjen i m^2

I formelen over er koeffisieienten for den totale motstanden Ct videre delt inn i tre ledd.

Ct=(1+k)*Cf+Cw+Ca

(1+k)=Dette er skrogets formfaktor som ofte bestemmes av skrogets blokk koeffisient. Dvs. hvor stor del skroget utgjør sammelignet med ei rektangulær kasse. Denne vil ofte ligge mellom 0,6 og 0,8.

Cf=Koeffisient for motstand som skyldes friksjon mellom vann og skroget. Denne kan beregnes fra formelen under.
Cf=0.075(log10(Rn)-2)^2. Denne vil være lavere for en kajakk i glassfiber/karbon enn for en plastkajakk, men har normalt liten praktisk betydning.

Rn er Reynolds tallet som beregnes fra denne formelen:
Rn=V*Lwl/ʋ
Lwl=Lengde av kajakkens vannlinje målt langs skroget.
ʋ=Vannets kinetiske viskositet

Cw=Koeffisient for motstand som skyldes bølgene som kajakken lager. Denne kan finnes fra modell forsøk når k og Cf er beregnet.

Ca=Koeffisient for korreksjon fra modell til fullskala skrog. Denne blir ofte beregnet med den empiriske formelen under.

Ca=0.006*(Lwl+100)^-0.16-0.00205

Spring og motstand

Spring er skrogets krumming i lengderetning fra baug til akter. Generelt har kajakkskrog med lite spring (rett kjøl) mindre motstand ved høy hastighet, mens kajakker med mye spring (bananform) har mindre motstand ved lave hastigheter.
Teorien bak dette er mere uklar, men jeg antar at bølgelengde vs. kajakkens spring har en viss betydning. En lang kajakk uten spring møter motstand fra flere bølger samtidig, mens en kajak med «bananform» i større grad vil jobbe med enkeltbølger.

Kajakk lengde og hastighet

Kajakk og bølge med samme lengde
Kajakk i skrogfart

Når kajakk skroget kommer opp i en viss hastigehet er det motstand fra bølger skroget lager som får størst betydning. Den største hastigheten skroget kan oppnå uten betydelig økning i effekt kalles ofte skroghastighet. Denne oppnåes når bølgelengden er like lang som skrogets lende målt i vannlinjen.
Froudes tall er et forholdstall mellom vannets hastighet og skrogets lengde i vannlinjen. Skroghastigheten oppnåes når dette tallet er 0,4.

Fn=υ/(g*L)^0.5

υ=Vannets relative hastighet langs skroget

L=Skrogets lengde i vannlinjen

Fra dette gir økt lengde mulighet for en større skroghastighet som i praksis er maksimal energieffektiv hastighet.

Større hastighet enn skrogfart er mulig å oppnå, men bare ved veldig høyt energiforbruk.

Bredde og motstand

Kajakkens bredde virker også inn på motstand i vannet og økt bredde vil generelt gi mere motstand.
Men det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye siden motstand også avhenger av skrogtype.
Økt bredde gir også bedre manøvrerings egenskaper og stabilitet, så bredden blir en avveining mellom disse egenskapene og noe redusert fart.

Lastens innvirkning på hastighet

Et interessant spørsmål, spesielt for langtur og konkuranse padling er hva økt vekt betyr for hastigheten. Dette er antakelig også noe av det som er mest vanskelig å finne et konkret svar på siden det avhenger av mange faktorer.

En tommelfinger regel er at farten reduseres med 1/6% for hver prosent øking av vekt. (se ref. link under)

Oppsummering

Motstand og fart ved padling er avhengig av svært mange faktorer og vanskelig å beregne nøyaktig ved bruk av formler. For skip brukes det derfor modelltester og CFD beregninginger.

Men fysikkens lover gjelder her som alle andre steder så noen punkter er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet.

  • Mest energieffektiv padling oppnåes ved rimelig lave hastigheter siden vannmotstanden øker med hastigheten i annen potens.
  • Forskjellige materiealer som plast, glassfiber og karbon har ulik overflate og friksjon. Siden motstanden øker med kvadratet av hastigheten gir dette utslag ved konkurransepadling, men får mindre betydning ved vanlig turpadling.
  • En lang kajakk kan holde en høyere maxfart enn en kortere kajakk. Men det betyr ikke at en lang kajakk har mindre vannmotstand enn en kort kajakk ved lave hastigheter.
  • Avhengig av skrogformen vil økt last gi større overflate under vann (S), som gir økt totalmotstand. Dette vil gi større utslag for en kajakk med rundt eller v-formet tverrsnitt enn for rektangulært tverrsnitt med flat bunn. Økt last kan også gi lengre vannlinje som vil virke i posetiv retning.
  • Siden det er totalvekt (padler+kajakk) som er avgjørende vil en lettere tom kajakk kunne padles raskere av samme person.
    Vekt av selve kajakken har mindre betydning for fart ved turpadling. Da er det vekt av padler og last som betyr mest, og vekt av kajakken utgjør en mindre andel av totalvekten.

Reseranser

Offshore hydromechanics, J.M.J Journee and W.W Massie, Delft University of Technology

Vektens innvirkning på fart

Froudes tall

Her er det sikkert mye som kan diskuteres, så har du spørsmål eller kommentarer, skriv gjerne i feltet under.

Kategorier
Foto tur Møre og Romsdal Til fots Turmat

Bynært teltliv med fjellørret og Nordlys

Det er sent i Oktober og snøen har lagt seg langt nedover toppane i Sunnmørsalpane. Men her ute i havgapet er det fortsatt mulig å gå på barmark, prøve fiskelykken og kanskje få med nokre gode bilder heim. Denne gangen går turen til Store Hestevatnet ved Brattvåg på Sunnmøre.

Sekken er full av utstyr og vekten merkes i motbakken opp fra vassverket. Men det er ikke langt opp til vatnet og teltet kommer opp uten store problemer. Big Agnes teltet er lite og lett å bære med seg på fjellet.

Flere lag med klær trengs i den iskalde austavinden. Målet er å lage mat på bål istedenfor primus, kanskje en stekt ørret hvis jeg er heldig.

Jeg lager til bålet og henter fiskestanga i skumringen. Dagene har blitt korte. Etter noen kast hugger en fisk til og jeg sveiver den inn i stor spenning. Men nei..der kom den seg løs. Også senen vaset seg i mørket så ørreten fikk være i fred i kveld.

Det får bli en pakke med turmat tilsatt varmt vann til middag tenker jeg og fyrer opp ei fyrstikk for å tenne bålet. Jeg har jukset litt og tatt med tennbriketter. Men nei, de er sikkert for gamle og brenner ikke, det virker mere som de er flammesikre.
Flere fyrstikker fyres opp under tynne kvister, prøver å lage le men stikkene slukner like fort i den friske austavinden. Det er mørkt og kaldt og gode råd er dyre.

Det ble turmix til middag og fotografering av stjernehimmel med et beskjedent nordlys før jeg kryper ned i soveposen mens vinden rusker godt i teltet. Vintertelt er dette ikke, men forhåpentligvis står det ei natt med frisk vind.

Et nytt Exped liggeunderlag er med på denne turen og skal visstnok fungere også på snø. Men dynposen min for sommer og høst var litt kald denne natten og jeg våkner grytidlig.
En lys ide dykker opp i hodet og får meg ut av posen, bjørkenever!. Jeg må finne ei gammel bjørk!
No koker en kaffen på bålet og livet er staks litt bedre. Mens kaffen gjør underverker og bålet varmer tenker jeg på den store kontrasten mellom dette og krig og terror på tv-skjermen hjemme. Hvor heldig jeg er som kan sitte her og ha det godt.

kaffikjele på bålet.
En kaffekopp smaker ekstra godt når den lages på bål og drikkes i kjølig høstluft.

Mye kan tilsettes i havregrøten. Turmixen med frukt og nøtteblanding fikk her enda et nytt bruksområde. Melkepulver gir næring men har lett for å brenne seg fast i aluminiums gryten min. Da tilsetter jeg heller en god bit med meierismør.

Etter frokost er målet Synnalandsnipa, en lett tur som er populær å gå fra Brattvågen.

Jeg sitter ved varden og ser utover havet.
Varden på Synnalandsnipa. Solen har såvidt klatret over fjellene og kaster lys utover øyane.

Tilbake til teltet forsøker jeg fiskelykken men ørreten sover visst om dagen ser det ut til. Etter noe døsing i teltet tar jeg turen opp til «Hestehaudet». En topp med flott utsikt og godt sti fra Store hestevatnet.

Nesten oppe er utsikten til Haramsøya utmerket. På toppen av fjellet står vindmøllene som kom opp dit etter store protester. Det er nok litt farlig å mene noe om møllene, men vi må nok leve med de. En god ting er i alle fall at de lager ren energi, og på avstand er de ikke fullt så ruvende.
Jeg synes det er vanskelig å konkludere, men kanskje må vi godta noen endringer hvis de kan bidra til å redde klimaet. Min gamle lærer brukte å si at «summen av lastene er konstant». Kanskje er det slik med denne saken også.

Stor øy med vindmøller øverst
Harøya med de mye omstridte vindmøllene oppe på fjellet.
Utsikt mot Nordøyane
Fra Hildrehesten er det fin utsikt mot Nordøyane. Lengre ute ligger Sandøya med Husøya (som også er forbundet med Ona) i bakrunnen.

Tilbake ved vannet og teltet prøver jeg fiskestangen igjen. Denne kvelden går det bedre og jeg får landet to fisker. Nokså små, men det holder til middag.

Trange sko er ikke bra. Det blir ikke plass til isolerene luft rundt foten og heller ikke plass til to sokker. Sterk varme er nok ikke særlig bra for fjellskoene, men jeg tørker de ved bålet. Sokkene beholdes på og tørker fort foran bålet. Tærne får også tilbake varmen.

To grønne blomster som er belagt med is.
Fukt fra elva i bakgrunnen og nattefrosten har laget iskappe på plantene. Et tydelig tegn på at vinteren og snø plutselig kan melde sin ankomst.

Ei ny natt kommer og denne gangen lar jeg de innerste kleslagene være på kroppen. Luen trekkes godt nedover ørene og posen snøres godt igjen. Det er viktig å ikke puste inn kald luft under søvnen, den vil bidra til å kjøle ned kroppen og øke energiforbruket.
Denne natten sover jeg godt og kl.04 har jeg fått timene som trengs. Bålfyring, kaffe og rekordtidlig frokost blir det i dag.

Nordlyset har blitt sterkere, det danser på himmelen og lager et fint lysshow i mørket. Bortsett fra de røde lysene på vindmøllene er det ingen andre lyskilder her som forstyrrer.

Å trakke rundt og prøve å finne gode foto-motiver er mye av meningen og målet med turen. Nordlyset blir en flott bakgrunn helt til det forsvinner i grålysningen.

Teltet fungerer både som bolig og motiv. Med lys innvendig er det også lett i finne det igjen når jeg rangler ute på jakt med kameraet.

Jeg sitter ved vannet og ser utover mot nordlyset.
Nordlyset og vindmøllene på Haramsøya konkurerer om oppmerksomheten ute i havgapet.
Gammelt furutre med et fjellvann og nordlys i bakgrunnen.
Nordlys i de siste minuttene før dagen begynner å gry.
Det ble mange forsøk på fotografering av nordlyset. Dette med furutrær i forgrunnen og vannet er kanskje ett av de mest vellykka.

Det er blitt Lørdag og dagslyset begynner såvidt å bli synlig. Først blåaktig og gradvis over til mere rødt. Noen bilder til blir det før turen går tilbake til teltet, men ikke noen som kan konkurrere med nordlyset.

Et tre og et fjell i silhuett mot blå og rød himmel.
Det blå lyset like før soloppgang og det røde lyset etter soloppgang kalles ofte blåtimen og gultimen. Magiske minutter for alle fotografer.

På veien hjem er det mange opplevelser som er med i bagasjen. Ofte trenger vi ikke reise så langt for å få de, og i vårt fylke ligger fine pærler ofte rett utenfor stuedøra.

Kategorier
Alle artikler Utstyrs erfaringer og valg

Okaki-Xsharp fritidssko

I dag kom jeg over disse skoene fra Okaki på salg som blir mine nye sko for småturer og til/fra jobb. De skal være vanntette og virker nokså solide.

Som med alle andre sko vil nok eventuelle svakheter komme til syne etter en viss brukstid og jeg vil oppdatere innlegget når skoene er testet i forskjellig slags miljø.

Sålene av gummi virker nokså solide.

Dette innlegget er kun laget for egen interesse, og for de som leter etter uavhengig informasjon om dette produktet.

Kategorier
Ukategorisert Utstyrs erfaringer og valg

Bergans Letto skallbekledning

Det er August i Norge, og da trenger vi gode regnklær. I 2022 kjøpte jeg ny regndress av merket Bergans Letto og lager et lite innlegg etter å ha prøvd denne i vått terreng denne sommeren.

Funksjon og detaljer

Bergans Letto er behagelig å bevege seg i og puster godt. De holdt meg tørr selv i tungt regnvær og tar lite plass i sekken når det er oppholdsvær. Det er to store lommer med gode glidelås. Det er også glidelåser under armene og i beina for lufting.
Hetten er god og behagelig og kan strammes med snor. Den har også plass til ei god lue under.

Bilde av meg med blå regndress
Bilde av meg med blå regndress

Det er nødvendig med en viss høyde på skoene. Buksen er smal nederst og vann kan renne direkte ned i skoene. Men vide buksebein som henger utenpå skoene blir fort slitt og ødelagt i tøft terreng, så det er forståelig at dette må bli et kompromiss.

Justerbar stramming rundt anklene, men mangler overlapp rundt skoene.

Foret i lommene virker noe tynt og det kan tenkes at spisse gjenstander, nøkler o.l. vil lage hull over tid.

Konklusjon

Totalt sett er jeg godt fornøyd med kjøpet. Dette er lett og god skallbekledning. Litt mere solid for i lommene og bedre beskyttelse ved bruk av lave sko kan mulig gjøre den enda bedre.

Kategorier
Turmat

Mat for lange og korte turer

For meg er valg av mat ett av de største hindrene for å få pakket ryggsekken eller kajakken. Det mangler i alle fall ikke på utvalg og muligheter og å bestemme seg blir fort et tiltak i seg selv. Løsningen er å ha mest mulig klart på forhånd, og derfor vil jeg prøve å skrive ned ett oppsett jeg kan bruke som standard.

Mange faktorer kommer inn når maten skal fraktes manuelt. Stort energi innhold og lav vekt er som regel ønskelig. En fjelltur med ryggsekk stiller høyere krav til vekt enn kajakk på flatt hav. Kravet til lav vekt vil også øke med lengde på turen og hvor mange porsjoner som skal være med.

Kan en fiske underveis vil det få stor innvirkning på hvor mye vekt som trengs å pakkes med. Vakum-pakking er også en metode som er ideell for turmat.

Frokost

Varighet/tur type2-3 dagerOver 3 dager
Fjelltur
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Risgrøt hurtigris
Medbrakt pannekakerøre
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Risgrøt hurtigris
Toro pannekaker
KajakkBrød/knekkebrød med pålegg
Egg og bacon
Selvfanget fisk
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Selvfanget fisk
Pannekaker med bacon

Mellom-måltid

Nøtteblanding, tørket kjøtt, tørrfisk, sjokolade

Middag

Varighet/tur type2-3 dagerOver 3 dager
FjellturGryte m. ris og tørket kjøtt
Tørkede grønnsaker
Potetstappe med mør
Forhånds stekt kylling med ris
Selvfanget fisk stekt/kokt
Real gryterett
Kajakk,
Skitur m. pulk
Selvfanget fisk stekt/kokt
Forhånds stekt kylling med ris
Fiskesuppe
Selvfanget fisk stekt/kokt
Gryte m. ris og tørket kjøtt
Fiskesuppe
Kategorier
Alle artikler Tur relatert Utstyrs erfaringer og valg

Salomon Rinjani gore-tex

Test og erfaring med lette tursko

Denne Søndagen 17.10.21 siler regnet ned fra en blågrå himmel mens snøen ligger langt ned i fjella i Storfjorden. Bedre forhold til å teste mine nye gore-tex sko kan vel knapt finnes.

Grå skyer og fjell med snø
En våt Oktoberdag på Aksla i Ålesund.
Sko i overflatevann
Testing i vann.

Skoene er gode å gå med og har godt grep. På vått berg hadde sålene bra grep. God friksjon er nok vanskelig å oppnå med gummisåler på vått fjell, men disse var i alle fall ikke spesielt glatte. Skoene holdt tett under hele turen og gjennom våte gater på vei hjem.

Normalt vil nok lav vekt og soliditet ofte være motstridende gode egenskaper, men det gjenstår å se etter en tids bruk.
Solid søm er erstattet av lim av forskjellig kvalitet i moderne sko produksjon.
Jeg vurderte også lave fjellsko, men ifølge fagfolk så er ikke knottene på disse laget for asfalt, og vil derfor slites fort ned.

Oppdatering 08.08.23

Skoene etter nesten to år

Det er August 2023, ferie, og tette sko kan virkelig trengs i vårt land. Jeg har ikke brukt skoene hver dag, men i fuktig vær og på nokså mange småturer.
Skoene og sålen er fortsatt gode, med moderat slitasje.
Men sålene har løsnet fra skoen, og da hjelper det ikke mye med Gore-tex :).

Konklusjon

Skoene med sin vekt på 440gr. er behagelige å på foten og gode å gå med. Gore-tex materialet holder skoene tette selv ved lang tid i vått terreng. For ett tusen kroner kan en vel ikke regne med at de varer i årevis. Men svakheten er limingen av sålene. Den ryker lenge før skoene er utslitt ellers.
Et tips for reparasjon kan være å lime med plastlim der sålen har løsnet.

Kategorier
Utstyrs erfaringer og valg

ABU Cardinal Vildmark 7

Når jeg skriver dette innlegget har jeg vært eier av dette fiske settet i omtrent en måned. Kjøpt på Jula for 349 kroner fordi jeg trengte noe å fiske med og ikke hadde tid til å vurdere alternativer.

Spørsmålet er ofte hva man får til denne prisen og hvilken kvalitet. Det har jeg god anledning til teste å finne ut. Settet var med på kajakktur til Smøla og fikk opp en bra Lyr underveis. Senere har jeg også brukt det på land for kasting med sluk.

Erfaring så langt:

Stangen er passelig lang til saltvannsfiske langs land og gir god føling med fisken. Den kaster bra og virker nokså solid. Tuppen er ofte det første som knekker selv på ei dyrere stang.

Snellen har fått prøve seg i saltvann og etter det ble den tung å sveive rundt. Antakelig fordi hele snellen noen ganger var under overflaten. Skruene ruster litt, omtrent som forventet. Alt stål korroderer mer eller mindre i saltvann og høylegert stål kan en neppe forvente til en slik pris.

Snellen ble ok etter at jeg skrudde av justeringsskruen bake på snellen og sprayet rustløser/smøremiddel inn i mekanismen. Jeg bør nok også smøre med tykkere smøremiddel eller fett.

Konklusjon så langt

Utstyret er greit til lettere bruk som ferie og småturer. Men det er viktig å skylle snellen godt med ferskvann etter bruk og ikke la utstyret ligge i solen. Med forsiktig bruk og litt smøring vil du helt sikkert ha glede av denne i lang tid.
Feil bruk og dårlig vedlikehold vil motsatt fort gjøre utstyret kortlivet. Det gamle ordtaket gjelder fortsatt. Du får det du betaler for.

Å ta med denne langt ut i vildmarken som eneste fiskeredskap er heller tvilsomt. Men for en kveld eller weekend langs sjøkanten gjør den helt sikkert jobben.

Kategorier
Reparasjon av utstyr Utstyrs erfaringer og valg

Montering av takstativ og kajakkholder

Har en bil og kajakk så er ofte takstativ med kajakkholder det neste på ønskelisten. Det gir mulighet for å sjøsette og utforske mer fjerntliggende steder.

Selv monterte jeg Thule 751 rapid system og lastestenger av typen Wingbar evo på min Pequot partner -17 modell. Holderen for kajakken er Thule K-Guard. Det er ikke nødvendig å sette bilen på verksted og monteringen er gjort på en kveld eller to.

Bildene over tok jeg underveis og håper det kan supplere den medfølgende monteringsanvisningen. Studer for all den anvisningen nøye før arbeidet starter. Jeg har prøvd å legge til noe beskrivelse på bildene.

Gummilistene på toppen av stativet fikk jeg greie på skal deles på langs og deretter føres inn i sporet. Å prøve å tre inn disse hele viste seg å ikke være mulig.

Erfaringer ved bruk av stativet

Så langt er jeg meget fornøyd med stativ og kajakkholderen. Å løfte kajakken opp på en såpass høy bil er vanskelig alene. Men det gamle teppetrikset fungerer utmerket. Ved å legge et lite teppe rundt den bakerste lastestangen og over bakdøren går det fint å løfte opp baugen først og skyve kajakken fremover til den er i riktig posisjon.

Det er kjekt å kunne låse fast kajakken med de låsbare stroppene. Jeg bestilte en ekstra nøkkel, men stativet ble faktisk levert med fire nøkler.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal Plastrydding

Plastrydding med kajakk

Det var nok hvalen som ble funnet utenfor Sotra i 2017 som gjorde folk bevist på et av vår tids største problemer, all plasten som driver rundt i havet. Siden vi begynte å produsere plast for vel hundre år siden (Bakelitt) har den blitt kastet på havet og naturen ellers uten tanke på konsekvensene.

På vei ut til Synesholmen med start fra Synes.

De større plastproduktene brytes ned til stadig mindre biter og blir til slutt mikro og nanoplast som havner i næringskjeden. Disse partiklene blir spist av fisk, fugler, mindre skapninger i havet og til sist av oss mennesker øverst i kjeden. Litt søk på nettet viser at det er mye som fortsatt ikke er kjent når det gjelder hva som skjer videre med disse partiklene.

Mye av plasten i havet synker til bunns og blir oppløst der, kanskje så mye som 90%. Et viktig tiltak er derfor å hindre at plasten havner på sjøen og naturen ellers. Bevissthet, gode holdninger og opplæring av barn og unge er utvilsomt viktige tiltak.

På synesholmen med utsikt mot havet i vest
Vi deler oss i to lag som tar hver sin vei rundt og over holmen for å lete etter plast som har drevet på land det siste året. Monica, Frode og Lene som har ryddet her i flere år kan rapportere om at det heldigvis minker på antall kilo plast for hvert år.

Rydding blir som reparasjon, men hvis flere gjør en innsats vil det hjelpe stort. Det enkleste er å ta med en sekk og rydde i eget nærområde og langs sjøen for de som bor der. Kajakken er som laget for slike operasjoner og kommer til på steder utilgjengelig for annen ferdsel.

Kenneth berger ei plastblåse mens båra dundrer mot utsiden av holmen.
To padlere sleper flere kajakker med last
Taueline kommer til nytte når lastebåtene skal slepes i land. En imponerende godt organisert operasjon!
Fangsten berges trygt til lands!

Omsmelting til gjenbruk er viktig for å redusere avfallet og det forskes på å lage plast med nye egenskaper. Kanskje kan noe av plasten også bli gjenbrukt til brennstoff eller blir spiselig for dyr. Kanskje gjenbruk gir plast avfallet økonomisk verdi, og en slags ordning med belønning for innlevering en mulighet i fremtiden.

Å filosofere er det letteste. Det som betyr mest er hva hver enkelt av oss gjør i hverdagen både når det gjelder rydding og forebygging.

Padlere kommer i land
En vellykket dag der vi fikk både padlet og samtidig gjort en innsats for miljøet. Takk for en trivelig tur :)!

Om plast:
Bestanddelene i plast er hydrogen og karbon atomer som danner lange kjeder når råolje fordampes. Vanndamp brukes til å dele kjedene i små molekyler som er de minste byggeklossene i plast (eks. Eten). Når disse molekylene binder seg sammen dannes den enkleste plast typen som kalles polyetylen som typisk brukes i plastposer.
Molekylene kan også være mer sammensatte enn den enklere Eten, og da får plasten andre egenskaper som styrke mot brudd, slag og glans som eks. ABS plast som det lages bla. plast kajakker av. Tilsetninger av forskjellige stoffer gjør den eks. motstandsdyktig mot brann eller mer elastisk.
Plast kan deles i to typer; den som kan smeltes om og gjenbrukes (Termoplast) og den som ikke kan smeltes om (Herdeplast).

Linker:
https://www.youtube.com/watch?v=fTmQCm9-BgI En flott YouTube video fra Synesholmen 2021 laget av Monica Blindheim.
http://holdnorgerent.no
https://www.facebook.com/plastfritt/