Kategorier
Møre og Romsdal Risiko og sikkerhet

Primusulykken ved Eikesdalsvatnet

Oppdatert 26.07.24

9.7.24:No har jeg ferie og er jeg lei av å vente på neste høytrykk. Alt er med i bilen, fjellsko, kajakk tørrdrakt, stilongs, solkrem, kamera og alt mulig.

I dag går turen fra Ålesund mot Eikesdalsvatnet 🙂.

Været er skiftende og etter middagen ser jeg at det blir sol og lite vind fra kl. 04 og utover formiddagen. Legger meg derfor kl. 21.

10.7:Desverre tok turen ei beklagelig og uventa vending. Jeg fikk nokså alvorlig brannskade etter primus uhell og er på  Haukeland brannskadeavdeling hvor jeg er i de  beste hender. Bandasje på begge armer.

Hendelseforløp:

03.30:Våkner av meg selv og kikker ut. Sola skinner på toppene rundt vannet og himmelen er blå. Vindstille. Kajakken ligger klar nede ved vannet. Kanskje rekker jeg også å rigge opp fotoutstyret og ta noen bilder mens morgendisen hviler over landskapet.

03.45:Kryper ut av posen og setter meg opp på benken i bilen. Setter frem primusen slik jeg bruker og fyller på rødsprit. Uten briller og i lite lys. Søler litt og tørker det vekk med papir. Bruker å åpne sidedøra og bakdøra for lufting, men ikke denne gangen. Skjønner ikke hvorfor.

Ser at brenneren blir for full med rødsprit. Dette vet jeg er feil bruk. Øynene ser men det går ikke inn.

Rødsprit består for det meste av etanol som er svært lettantennelig og brenner med flammetemp. på 1920 gr. C.

Igjen vanskelig å forstå hvorfor jeg likevel tente fyrstikken.

04.00: Jeg tenner på primusen. Rødspriten utvider seg av varmen og renner over kanten. Like etter er det fyr på isopor luggeunderlaget der den står og en høy flamme slår opp. Den skulle jeg ha kvelt med soveposen, men etterpåklokskap hjelper lite. Underlaget som allerede hadde rødspitsøl brant som krutt. Mener tanken slo meg at det som brenner må ut. Kom meg ut døra i ei fart og fikk tak i underlaget, soveposen, klær og papir som brente.

Jeg hørte lyden av brann og kjente sterk varme. Antakelig var det her primusen fulgte med ut mens brennende rødsprit sprutet omkring.

Etter at alt var ute brant det fortsatt rødsprit på plastgulvet og jeg visste det bare var sekunder før plasten her tok fyr også.

Kunne ikke godta at bilen brente, så jeg slo ned flammene med flate hender.

Brannskader var helt ute av tankene. Det hele var reflekshandling og fokus på å slukke.

Hadde jeg bare hatt brannslukker og brannteppe i bilen kunne utfallet blitt mye bedre.

Etter brannen ved Eikesdalsvatnet.

Jeg blir nokså fort oppmerksom på brannskaden og hiver meg over kaikanten ut i Eikesdalsvatnet. Ligger der ei stund og holder hendene i vannet til jeg går på land.

På land går jeg til toalettet på kaihuset og surrer papir rundt nevene. Går litt rundt og virrer. Jeg trenger iallefall hjelp, den konklusjonen ble klar etter hvert.

Hiver den våte trusa jeg hadde på og får på meg noe tørre klær.

04.33:Jeg får ringt etter ambulanse. Det er ikke så enkelt med sveipeskjerm på mobilen og svidde fingre. De får ikke inn min posisjon. Antakelig på grunn av høye fjell rundt. Etter ei stund finner jeg et husnummer og gatenavn og formidler på tlf.

Kajakk på Eikesdalsvatnet ble det ikke denne gangen.

Ambulansen ble første møte med fantastiske mennesker i helsevesenet. Der ble jeg overvåket og beroliget mens sårene ble nedkjølt. Ei stund sank kroppstemp. mot 35.4 før den begynte å stige. Kanskje på grunn av kroppens reaksjon på skaden. Silje passer på meg i bilen, beroliger og følger alle regler til pungt og prikke mens blålysene haster avgårde i sommernatten.

06.30: Ankommer Molde sykehus (ca). Her er et lag med mange slags spesialister og overlege klare. Lur føler jeg meg ikke, men ellers fungerer alt det viktige. Sårene blir tatt hånd om mens jeg ligger i narkose, og klargjort for videre behandling.

Nevene er oppblåste på grunn av væske kroppen tar fra blodbanen og pumper ut i hudlaget. Væske blir tilført intravenøst for å erstatte dette. Mange brannofre omkommer på grunn av denne typen av væsketap.

Sykehuset organiserer henting av bilen, og Trond med følge stiller opp og kjører bilen hjem. Tusen takk!

15.00:(ca) Ambulanseflyet lander på Flesland. Turen i lufta var en god opplevelse under disse omstendighetene.

På flyet med tilføring av væske og godt tilsyn.
I ambulanseflyet underveis til brannskade avdlingen på Haukeland universitetssykehus.

En ny ambulanse frakter meg fra Flesland flyplass til Haukeland universietssykehus hvor jeg blir lagt inn på brannskade avdelingen. Ei ung pleiererske, Marte, sitter ved min side bake i bilen. Vi kommer i prat og hun forteller at hun har valgt helse studiet etter å ha prøvd både Ingeniør og Jus. Jeg sier at det viktigste er å havne på rett plass til slutt, og det er lett å se at hun er skapt til å hjelpe mennesker.

11.7:Bedøvelse av nerver i begge hender for å fjerne brent hud med ekstrat. Nye bandasjer som inneholder væske. Undersøkelse av øyelege og heldigvis ingen øyeskader. Øyevipper er borte.

Flytting til nytt rom. Lånt penn for å bruke på mobilskjerm. Marianne og Anne går skift, passer på og pleier etter alle kunstens regler. Spøk og galgenhumor hjelper til å holde motet oppe.

Pålegging av donorhud og kunstig ytterhud på venstre hånd som hadde mest skade mens bedøvelsen enda virker. Ny bandasje på venstre hånd. No er det ferdig bandasje på begge hender. Her jobber de effektivt.

12.7:Flytting til avdelingen for plastikkirurgi.

Det var ikke slik ferien skulle starte.

13.7:Flytting til  sjukehushotellet. Fiskekaker og karbonader. Proteiner er viktig for at sårene skal gro.

14.7:Tur til avdelingen for bandasjesjekk. Fikk dusjet delvis og vasket håret. Torsk til middag.

Ruslet tur ute rundt Årstad kirke. Englevakt tror jeg definitivt at jeg hadde. Prøver å summere opp siste dagene.

Spasertur ved Årstad kirke som ligger like ved hotellet.

17.7: No kjenner jeg at det gror. Tok en Oksykondon tablett i natt og sov etterpå. Det er et opium som ligner morfinen jeg tar morgen og kveld. Disse stoffene er naturlige smertedempere og ikke vanedannende om de kun brukes mot smerte. Var hos fysio for trening.

15.7:Venter på opersjon for hudtransparasjon, så har litt tid her no til å se bakover og oppdatere.

22.45: Rullet ut av operasjonsstuen. Det nede var de svært hyggelige og flinke. Roet meg ned før bedøvelsen. Så nå er en hudflikk fra låret flyttet til venstre hånd som erstatning for donorhuden. Endatil hadde kantinen satt av middag jeg fikk på senga etterpå!

16.7: Var redd narkosesøvn ville ødelegge nattesøvnen, men det ble ei god natt likevel. Frokost på sengen av Natalya, ei blid pleierske, den typen som skaper fest i hverdagen og ro i sjelen.

Å beskrive alle som har pleiet meg blir for mye. Men de har mange fellestrekk. Stolte og opptatte av sitt fag, blide, omsorgsfulle og flotte på hver sin måte. Engler på jorden og limet i det gode arbeidsmiljøet. Blant andre Silje, og Monika som ikke har fast stilling enda, men elsker sitt arbeid.

Hilste på kirurgen som kom for å sjekke at alt var vel. Ei svært hyggelig ung dame som helt sikkert ikke setter fyr på bilen sin. Operasjonen hadde gått fint.

11.30:Møte med fysioteraput. Nyutdannet og allerede svært dyktig. Posetiv vurdering og øvelser som jeg skal gjøre selv. Etter lunch tilbake til hotellet. Kyllingryte smakte godt og gir bra med proteiner.

I morgen er det b.l.a sjekk av bandasjer. Noe av det viktigste nå er at sårene ikke blir betent.

17.7: Var på avdelingen og fikk fysioterapi og sjekk av bandasjer. Alt ser fint ut. Når jeg får av en del bandasjer må jeg få tak i noe ledige sivile klær. Slik at det ikke ser ut som jeg har rømt fra en institusjon når jeg er utenfor og lufter meg 🤪. Kjøttkaker, kalkunskiver. Dropper desserten.

18.7: I dag har jeg fått rensing av sår, fysioterapi og nye lettere bandasjer. Dette innlegget startet som en ferietur så jeg må kankje finne en ny tittel snart. Det var ikke slike feriedager jeg ønsket. Men når det først har skjedd finnes det ikke bedre sted å være. Fiskegrateng, poteter og champignong på sykehushotellet i dag.

En innlagt lærer her forklarer at det er mange handlinger vi gjør uten å tenke. Kanskje tenninga av fyrstikken var ren automatikk?

Etter sårrens og nye bandasjer

19.7: En Oksykondon kl. 02. Sov til 06.30. Møte avd. for fysio og hente medisiner. Ny fysioterapeut siden min faste hadde fri. Dyktig og nøyaktig dame. Etter dette blir det hvile til i kveld før jeg tar en ny runde med øvelser på egenhånd. Det gjør godt men er helt oppe i smertegrensen og tapper utrolig med energi. Tar morfintablett en time før trening. Går også en runde ute og griper rundt rekkverk, skiltstenger og sparkesykkelhåndtak for å trene opp grepet. Pizza til middag.

20.7: Utvilsomt en av sommerens varmeste dager i Bergen. Var hos Overlege Hai med søster på sykehuset for sjekk og ny bandasje på venstre hånd.
Fingrene hadde rød farge som er et godt tegn. Fjernet stifter som den gamle innerbandasjen var festet i huden med. Ikke behagelig, men Hai gir meg et par tabletter og snart er jeg i en god sus. Disse folkene liker ikke at jeg lider unødvendig.
Neven er mer bevegelig og med mindre smerte uten disse stiftene.
En kar i resepsjonen hadde 3000kr som jeg fikk kjøpe med Vipps. Ikke mange går rundt med lommebok og sedler, så her var jeg igjen ufattelig heldig!. Den vise mann får jeg kalle han siden mobiltelefon og klærne jeg gikk i var det eneste jeg rakk å ta med fra ulykkesstedet.

Ovnsbakt sei til middag. Kokkene og betjeningen på hotellet må få en stor del av æren for fremgangen min. Velger fisk om jeg kan, tross alt er jeg i Bergen.

21.7: En Oksykondon utpå natten, men ellers sov jeg godt. Frokost og en prat med andre pasientet før trening og tur til avdelingen for å hente nye tabletter. Fikk moderlig stell av bandasjen på høyre hånd i samme ærend. Det klør under bandasjene ved sengetid og jeg tar det som et tegn på at det gror.

22.07: Fortsetter med 10mg. morfin morgen og kveld sammen med Parscept. En Oksynorm også i natt. En nokså vanlig dag med henting av medisin, fysio og egentrening. Morgenkaffe med to kreftpasienter jeg har blitt kjent med hjelper på en ellers litt ensformig hverdag.
Jeg sitter ute ei stund i det flotte været og tenker på at det blir godt å bli ferdig og reise hjem. Dagens nydelige middag var laks og kylling, poteter og grønnsaker.

23.07: Det klødde en del i natt og i dag har jeg fått Aniramin tabletter mot kløe. Fra i dag av er det halvering av morfindosene og Oksynorm i bakhånd hvis det trengs. Fysio behandling kl. 11.

Et lite rift på en finger ender ender med fullt sårstell og nye bandasjer på begge hender. Ingen liten jobb, men Helle lever og ånder for dette. Føler meg som en laks med lus som blir plukket på av en leppefisk. Ytterst profesjonelt og med stor omhu skjer det mens ei nyutdannet søster følger med for å lære.

Jeg sitter med en kaffe i kantina og ser utover urtehagen i 3.etg. der noen ansatte på sykehuset spiser sin lunsj.
Vi er priviligerte i Norge med et slikt helsevesen. Uvurderlige goder som onde tyranner sender sine raketter mot i krigsherjede land mens de selv hviler trygt i sine gullforgylte palasser.

Slettensentetet har jeg hørt om siden jeg kom hit. Ser for meg at folk kommer hit i sine sukehusklær og går ut som smilende sivilister. Gamle og unge, halte og skakke. Med sol fra skyfri himmel er dette er dagen for en slik spasertur. En halvtime senere er jeg på senteret og står i en butikk med ei t-skjorte i hånden.

Har du rømt?

Spørsmålet kommer på ren bergensdialekt fra en Securitas vakt på kjøpesentetet som plutselig står ved siden av meg. En spøk tenkte jeg først..men nei det er alvorlig ment. Mens jeg forsøker å forklare situasjonen tenker jeg at de snart kommer med ei sprøyte og legger meg inn på ei ny avdeling.
Men etter en telefon roer det seg og jeg får handle ferdig. Jeg fortsetter til neste etasje for å kjøpe en shorts. Der møter jeg tre politibetjenter i uniform, som jeg gir samme forklaring og forsikrer  at jeg ikke kommer fra psykriatisk avdeling.

Systemet fungerer, og det er godt å vite at jeg blir passet på. Sykehuset har ansvar for sine pasienter også når de er ute. Sover godt etter en dag med friskluft. Ellers beklager jeg virkelig hendelsen på Sletten senter.

Underveis til Sletten senter og sivil bekledning.

24.07: Henting av medisiner og bilett for en tur hjem!

25.07: Henting av 5mg Oksycondone tabletter som skal taes ved behov. Nå blir det å hvile og la sårene gro frem til Tirsdag.

26.07: En 5mg. Okycondone kl.02, 08 og 20. Behovet for smertestillende bør begynne å avta etterhvert som sårene blir mindre.

30.07: Skal tilbake til Haukeland for å fjerne bandasjer.

Oppsummering

Ulykken

Andre å skylde på enn meg selv har jeg ikke. Heller ikke onde makter vil jeg bebreide for ulykken. Ofte skjer ulykker når flere risikofaktorer opptrer samtidig. Søvndrukken, lite lys og ivrighet tror jeg er noen viktige momenter.

Jeg trodde jeg hadde lært, men nei. Er der risiko så vil ulykken inntreffe før eller siden. Å være forutseende og fjerne risikomomenter i forkant kan forhindre mye elendighet. Og ulykken skjer som oftes svært fort, da er det som for sent å tenke.

At jeg hadde kaldt vann like ved har hatt stor betydning for å begrense skaden. Helst skulle jeg brukt mer tid i vannet.

Det kunne ha gått mye verre. Hadde jeg ikke fått åpnet sidedøren så hadde jeg omkommet inne i bilen.

Helsevesenet

I slike tilfeller var det en utrolig god følelse å bli tatt hånd om av Helsevesenet. Kald, forbrent og delvis i sjokk kan jeg ikke forestille meg hvordan det kunne endt uten de. Blide og profesjonelle folk hele veien fra ambulansen på NordMøre til operasjonen på Haukeland. At jeg fikk komme hit til Brannskade avdelingen på Haukeland universitetssykehus er jeg svært takknemmelig for.

Det sies at denne avdelingen er best i verden når det gjelder brannskader. Om det lemner jeg ingen tvil.

Fremover

Turlivet skal ikke slutte etter dette, snarere tvert imot. Men det blir ikke uten brannslukker og brannduk i bilen. Helt sikkert bytter jeg til gassbrenner og lager mat utendørs når det er mulig.

Etterord og takk

Brannskade er noe av det værste vi kan utsette oss for. Kan dette innlegget forhindre bare ei ulykke i fremtiden så er jeg fornøyd. Det å skrive om hendelsen hjelper til å få tankene bort fra smerte og sortere tankene.
En spesiell og sterk opplevelse er all støtten jeg får og som har kommet fra langt flere enn jeg trodde var mulig. Både fra gamle og nye venner, kollegaer og via sosiale media.

At en av Guds engler var ved min side denne natten er jeg også overbevist om. Livet heretter er en ren gave med budskap om å gjøre godt for andre mennesker.

Alle navn på de jeg møtte underveis klarer jeg ikke å huske, men alle er de like viktige i jobben med å få meg tilbake til hverdagen.

Kategorier
Risiko og sikkerhet Tur relatert

Pass deg for flåtten!

Ei natt våknet jeg plutselig av plagsom kløe på en fot. Fra en fjelltur for noen dager siden hadde en flått klart å gjemme seg, og i nattens mulm og mørke sluppet taket i foten, god og mett mens den etterlot seg et rødt kløende arr.
Heldigvis endte det godt også denne gangen, men våketimene i sengen etterpå fikk meg til å studere og begynne å skrive et innlegg om denne blodtørstige krabaten. Ikke for å skremme, men heller for å dele noe av det jeg fant slik at vi kan ferdes tryggere på flåttens jaktmarker.

En flått er en av svært mange forskjellige middarter som er ett av de første dyr som levde på land. Alle voksne midder har åtte bein og tilhører en underart av edderkoppdyrene. Den kan bli opptil to år gammel og skogflåtten kan bli ca.15mm lang når den er mett på blod, som er det eneste den har på menyen.

Flåtten kan skille mellom lys og mørke, men den ser deg ikke når du kommer gående på stien. Istedet har den svært gode sanseorganer som oppfatter varme og lukt.
Det blir ofte sagt at den bedøver bittet, men det er nok ikke tilfelle så langt jeg har forstått.

I Norge finnes det ca. 10 til 15 forskjellige typer flått, hvor skogflåtten er den mest kjente. Skogflåtten suger blod fra mange forskjellige dyr og er den som oftest overfører sykdom til mennesker.

Jaktflåtten er tre ganger så stor som skogflåtten og er kjent for å løpe etter byttet sitt. Den kan registrere CO2 og varme fra byttet sitt. Heldigvis er den sjelden i nord på grunn av vårt kjølige klima.

På verdensbasis finnes omtrent 900 ulike arter av flått.

Så stor som dette er Jaktflåtten heldigvis ikke, men særlig hyggelig turfølge er den neppe. Den kan bevege seg i en fart av ca. 1 km/t og jage byttet opptill ca.10 minutter.
  • Flåtten er del av økosystemet og er mat for blant annet edderkopper og fugler.
  • I naturen er spredning av virus og bakterier med på å begrense utbredelse av andre arter, og dette er flåtten svært flink til. Så selv om den er en plage for oss mennesker så har den faktisk en funksjon.
  • Utenom å begrense utbredelse av dominerende arter trengs det virus og bakterier til å overføre gener mellom organsimer for å spre genetisk mangfold.
  • Nedbryting av døde planter og dyr er en annen viktig oppgave for bakteriene.

Flåtten trives best i fukige busker og kratt langs kysten og er mest aktiv vår, sommer og høst når snøen har forsvunnet. Den trives best i lavlandet og er mindre vanlig i høyfjellet. I områder med beitedyr og områder der det ferdes ville dyr er den spesielt utbredt. Den trives også i lyngen på holmer og skjær, og kan finnes i store mengder der det er sau.

Enkelte år kan det være mer flått enn andre år som antakelig henger sammen med temperatur og god tilgang til byttedyr.

Flåtten finnes i dag fra Svenskegrensen i sør og til Nordland, men klimaendringer og økt temperatur gjør at den gradvis forflytter deg lengre mot Nord.
Fugler og dyr fører ofte med seg flått til nye områder, og nye arter kan også følge med reisende fra andre verdensdeler.

Arter fra andre verdensdeler overlever kanskje ikke så lenge i norsk natur, men varmere klima og tilpassing vil kanskje føre til flere arter av flått i Norge i fremtiden.

Flåtten er hardfør og når den har etablert seg er den svært vanskelig å fjærne fra naturen. Har du flått i hagen kan det hjelpe å fjerne høyt gress og kratt.

Det finnes flere ulike sykdommer som sprees av flåtten, men TBE og Borelliose er de mest vanlige i Norge. Dette er virus og bakterier som finnes i byttedyrene og overføres til mennesker gjennom bittet. Blir du bitt er sjansen for å bli smittet omtrent to prosent, så det er ingen grunn til overdreven frykt eller panikk.

Big Tick
Flåtten bærer med seg virus og bakterier som kan føre til en rekke sykdommer og plager.

TBE

Rundt om i verden finnes det ulike typer av TBE (skogflåttencefalitt), som er et virus som angriper sentralnervesystemet og kan forårsake flere forskjellige alvorlige plager og skade viktige kroppsfunksjoner.
Viruset kan overføres idet flåtten biter seg fast. Heldigvis er denne fremdeles nokså sjelden i Norge.

Borelliose

Borellia bakterier av forskjellige slag forårsaker borelliose som er den mest vanlige flåttsykdommen i Norge. Det er denne som gir det røde utslettet som kan oppstå opptill en hel måned etter selve bittet. Verdt å merke seg er at noen også kan få denne sykdommen uten at det blir rød farge rundt bittstedet.

Ferdes du i flått-terreng er det ulike tiltak som kan redusere sjansen for flåttbitt.

  • Høye sko og heldekkende klær.
  • Ha sokkene utenpå buksene.
  • Gå på stier og unngå høyt gress.
  • Innsektmiddel holder flåtten på avstand.
  • Lyse farge på klær gjør det lettere å oppdage flåtten før den kommer seg frem til hud.
  • Flåtten hater hvitløk, så litt hvitløk i kostholdet er ikke dumt. Antakelig kjenner den lukta på lang avstand.
  • Det finnes vaksine mot TBE, men enda ikke mot Borelliose.
  • Sjekk utsatte steder på kroppen.
    Flåtten leter etter tynn hud og biter seg ofte fast steder på kroppen som er vanskelig å oppdage. Godt lys og et håndholt speil er til god hjelp for å finne flåttens lure gjemmesteder.
  • Det aller beste er å få hjelp til å finne og fjerne flåtten.

Når flåtten har bitt seg fast

For å hindre at den lett blir fjernet lager flåtten et slags sekret som fungerer som et lim som fester den godt fast i såret. Som om det ikke er nok har den mothaker på beina som ekstra sikring.

På grunn av dette er det naturligvis best om flåtten fjernes før den får festet seg skikkelig, men hvis så har skjedd må hele flåtten draes forsiktig ut ved hjelp av flåttfjerner eller pinsett uten å vri.
Såret bør renses med sprit e.l. Selv bruker jeg også å klemme såret for å få ut så mye væske og urenheter som mulig.

Følg med bittstedet og kontakt lege om rød farge brer seg utover eller om du får feber, hodepine eller muskelsmerter.

Oppsummering

Flåtten er liten, men ikke uskyldig. Er du uheldig kan du få TBE virus i blodet direkte etter et bitt. Heldigvis finnes det vaksine mot TBE, men ikke mot borielliose som kommer fra bakteriene flåtten gir fra seg.

Selv om flåtten sprer sykdom og elendighet gjør den nettopp det den er designet for. Den er spesialist på spredning av bakterier og virus som også har sine viktige oppgaver i naturen, som regulering av bestander, forråtnelse og spredning av gener.

Med gode forhåndsregler og kunnskap er det ingen grunn til å frykte flåtten eller å la den stoppe oss fra å nyte livet i skog og mark.

Har du egne erfaringer eller kommentarer, skriv gjerne noen ord i kommentarfeltet under.

Kilder

Flått – ett bitt kan være nok | Flåttvett.no (pfizer.no)

Skogflått – Wikipedia

Søkeresultat – FHI

Om Jaktflåtten

Kategorier
Teori og praksis

Frikjøring-et eventyr i urørte bakker

Å sveve på ski nedover ei urørt fjellside er toppen av livet for mange. Dette er en form for skisport som takket være nytt og lett utstyr har blitt svært populær de siste årene. Risikomomenter finnes, men med god kunnskap og riktig utstyr kan dette bli en hobby du kan ha glede av langt opp i pensjonsalderen.

Hva er frikjøring?

Frikjøring er ikke noen ny sport. Vi har jaktet, gått og rent på ski i Norge minst 5000 år.
På 1800 tallet erobret gode skiløpere fjelltopper der nedkjøringen ble en naturlig følge, og Sondre Nordheim utviklet telemarksvingen. TV var sikkert en drivkraft da denne sporten tok seg opp igjen på 1970 tallet.
Som navnet tilsier handler dette om frihet uten bestemte regler, ofte i uberørt terreng og i dyp snø.

Sikkerheten først

I fjellet er snøskred ett av de største faremomentene. Få overlever mere enn femten minutter i et slikt. Skredkurs er viktig både for å unngå farlig terreng, og for å kunne berge andre på kortest mulig tid.
Studer alltid kart, varsom.no og værmeldingen på forhånd.

Vanlige farer i vinterfjellet:

  • Snøskred
  • Svake snøbroer og skavler som ikke tåler din vekt
  • Dårlig vær
  • Snøfokk
  • Lite sikt
  • Nedkjøling

Husk at disse gjerne opptrer sammen.

Nødvendig utstyr

  • Ski og staver: Finnes i mange prisklasser og varianter. Også snøbrett og telemark ski brukes i frikjøring.
  • Støvler: Dette er nok den viktigste investeringen for en behagelig tur. Vekt betyr mye for energibruken hvis du vil gå mange høydemeter på tur. Sjekk at støvlene passer for bindingen om du kjøper de seperat. Skistøvler kan blokkes ut av fagfolk hvis de gnager.
  • Hjelm: En god hjelm er viktig og beskytter mot harde slag fra stein, is, trær o.l.
  • En god Ryggsekk/skredsekk med plass til klær, mat og annet utstyr.
  • Skredsøker, søkestang og spade.
  • Vindtett jakke og bukse, ekstra ulltrøye, evt. dunjakke, lue og votter.
  • Husk også en god matpakke og nok væske i ryggsekken.

    Se også egen artikkel for valg av utstyr til topptur.
Et par gode randonee ski med skifeller og staver er viktig for  en god opplevelse.

Teknikk

Slipper du et eple fra taket ditt en vindstille dag så faller det rett ned. Også i skibakken er det tyngdekraften som forsøker å dra oss nedover i en rett linje, som kalles fall-linjen.

Mye handler om riktig plassering av kroppens tyngdepungt, og å forskyve dette mot svingens innside. Mest vekt legges på ytterskien mens skiene kantres for å lage en buet sving.

Det handler også om vinkelmomentet som er konstant gjennom svingen. Et søk på Wikipedia gir at vinkelmomentet finnes med denne formelen.

L=r^2*m*w
r=svingradius skiene dreier rundt
m=masse av alpinist og utstyr (kg)
w=vinkelhastighet

Ved å forskyve tungdepungtet inn mot senter av svingen blir radius mindre og hastigheten i svingen vil øke (w). Trykket fra skiene mot snøen vil øke siden hastigheten akselererer. Det er viktig å være klar over at denne kraften fra skiene kan bli stor nok til å utløse ras.

Bevegelsen nedover langs fallinjen bli en dans, etter samme prinsippet som planetenes bevegelse i verdensrommet. Fysikkens lover gjelder overalt.

Det er også viktig å være i aktiv bevegelse og bruke leddene i både ankler, knær og hofte. Med øvelse kommer mestring og den fine følelsen av flyt!

Ta et kurs i frikjøring!

Erfaring er vel og bra, men det viktigste er å vite hvordan rett teknikk best kan innøves. Uten kunnskap om dette blir det vanskeligere å vite hva en skal trene på.

Hos Ålesund skiklubb finnes det ypperste av ekspertise og kunnskap både når det gjelder teknikk, sikkerhet og utstyr.
De arrangerer også kurs i frikjøring som absolutt kan anbefales.

Oppkjørt skibakke. Skiløpere og fjell i bakgrunnen.
Bilde fra frikjøringskurs hos Aask med øving i skitrekket på Ørsta skisenter.

Oppsummering

Topptur og frikjøring blir stadig mer populært i alle aldre. Med god kunnskap og trening er dette en sport med mye glede og utfordringer. Sikkerheten må alltid stå i fremste rekke.

Om du går få toppturer i året blir det begrenset med øving. Da er et godt råd er å bruke noen dager i skitrekket der du kan fokusere utelukkende på teknikk.

Har du innspill eller kommentarer, skriv gjene noen ord i kommentarfeltet!.

Kategorier
Teori og praksis Tur relatert

Kajakkens fart og motstand i vann

Innledning

Når vi er ute og padler er fart, last og kajakktype/skrogform et ofte diskutert og interesant emne. Spesielt på langtur.
For å forsøke å finne svar på noen spørsmål har jeg gravd litt i gamle bøker og leita litt rundt på nettet.
I alle fall ble det et forsøk på å samle noen tråder og trekke frem noen faktorer som virker inn på kajakkens motstand.

For et skip kan det grovt regnes med at det vil forbruke en tredjedel så my drivstoff som en lastebil dersom den skulle transportere samme last over tilvarende strekning på land.
På samme måte kan det nok antaes at en fotturist med ryggsekk vil trenge tre ganger så mye energi om denne skulle gå samme strekning som padleren tilbakelegger forutsatt at de frakter samme antall kilo.

Dette skyldes at kajakken har lite friksjon i vannet så lenge hastigheten holdes rimelig lav.

Teoretisk vannmotstand

Den totale motstanden et skrog har i vannet måles i Newton og kan beregnes fra formelen under.

Rt=0.5*ϱ*V^2*Ct*S

ϱ=Vannets tetthet i kg/m^3
V=kajakkens hastighet i m/s
Ct=Koeffisient for kajakkens totale motstand
S=Kajakkens overflate under vannlinjen i m^2

I formelen over er koeffisieienten for den totale motstanden Ct videre delt inn i tre ledd.

Ct=(1+k)*Cf+Cw+Ca

(1+k)=Dette er skrogets formfaktor som ofte bestemmes av skrogets blokk koeffisient. Dvs. hvor stor del skroget utgjør sammelignet med ei rektangulær kasse. Denne vil ofte ligge mellom 0,6 og 0,8.

Cf=Koeffisient for motstand som skyldes friksjon mellom vann og skroget. Denne kan beregnes fra formelen under.
Cf=0.075(log10(Rn)-2)^2. Denne vil være lavere for en kajakk i glassfiber/karbon enn for en plastkajakk, men har normalt liten praktisk betydning.

Rn er Reynolds tallet som beregnes fra denne formelen:
Rn=V*Lwl/ʋ
Lwl=Lengde av kajakkens vannlinje målt langs skroget.
ʋ=Vannets kinetiske viskositet

Cw=Koeffisient for motstand som skyldes bølgene som kajakken lager. Denne kan finnes fra modell forsøk når k og Cf er beregnet.

Ca=Koeffisient for korreksjon fra modell til fullskala skrog. Denne blir ofte beregnet med den empiriske formelen under.

Ca=0.006*(Lwl+100)^-0.16-0.00205

Spring og motstand

Spring er skrogets krumming i lengderetning fra baug til akter. Generelt har kajakkskrog med lite spring (rett kjøl) mindre motstand ved høy hastighet, mens kajakker med mye spring (bananform) har mindre motstand ved lave hastigheter.
Teorien bak dette er mere uklar, men jeg antar at bølgelengde vs. kajakkens spring har en viss betydning. En lang kajakk uten spring møter motstand fra flere bølger samtidig, mens en kajak med «bananform» i større grad vil jobbe med enkeltbølger.

Kajakk lengde og hastighet

Kajakk og bølge med samme lengde
Kajakk i skrogfart

Når kajakk skroget kommer opp i en viss hastigehet er det motstand fra bølger skroget lager som får størst betydning. Den største hastigheten skroget kan oppnå uten betydelig økning i effekt kalles ofte skroghastighet. Denne oppnåes når bølgelengden er like lang som skrogets lende målt i vannlinjen.
Froudes tall er et forholdstall mellom vannets hastighet og skrogets lengde i vannlinjen. Skroghastigheten oppnåes når dette tallet er 0,4.

Fn=υ/(g*L)^0.5

υ=Vannets relative hastighet langs skroget

L=Skrogets lengde i vannlinjen

Fra dette gir økt lengde mulighet for en større skroghastighet som i praksis er maksimal energieffektiv hastighet.

Større hastighet enn skrogfart er mulig å oppnå, men bare ved veldig høyt energiforbruk.

Bredde og motstand

Kajakkens bredde virker også inn på motstand i vannet og økt bredde vil generelt gi mere motstand.
Men det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye siden motstand også avhenger av skrogtype.
Økt bredde gir også bedre manøvrerings egenskaper og stabilitet, så bredden blir en avveining mellom disse egenskapene og noe redusert fart.

Lastens innvirkning på hastighet

Et interessant spørsmål, spesielt for langtur og konkuranse padling er hva økt vekt betyr for hastigheten. Dette er antakelig også noe av det som er mest vanskelig å finne et konkret svar på siden det avhenger av mange faktorer.

En tommelfinger regel er at farten reduseres med 1/6% for hver prosent øking av vekt. (se ref. link under)

Oppsummering

Motstand og fart ved padling er avhengig av svært mange faktorer og vanskelig å beregne nøyaktig ved bruk av formler. For skip brukes det derfor modelltester og CFD beregninginger.

Men fysikkens lover gjelder her som alle andre steder så noen punkter er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet.

  • Mest energieffektiv padling oppnåes ved rimelig lave hastigheter siden vannmotstanden øker med hastigheten i annen potens.
  • Forskjellige materiealer som plast, glassfiber og karbon har ulik overflate og friksjon. Siden motstanden øker med kvadratet av hastigheten gir dette utslag ved konkurransepadling, men får mindre betydning ved vanlig turpadling.
  • En lang kajakk kan holde en høyere maxfart enn en kortere kajakk. Men det betyr ikke at en lang kajakk har mindre vannmotstand enn en kort kajakk ved lave hastigheter.
  • Avhengig av skrogformen vil økt last gi større overflate under vann (S), som gir økt totalmotstand. Dette vil gi større utslag for en kajakk med rundt eller v-formet tverrsnitt enn for rektangulært tverrsnitt med flat bunn. Økt last kan også gi lengre vannlinje som vil virke i posetiv retning.
  • Siden det er totalvekt (padler+kajakk) som er avgjørende vil en lettere tom kajakk kunne padles raskere av samme person.
    Vekt av selve kajakken har mindre betydning for fart ved turpadling. Da er det vekt av padler og last som betyr mest, og vekt av kajakken utgjør en mindre andel av totalvekten.

Reseranser

Offshore hydromechanics, J.M.J Journee and W.W Massie, Delft University of Technology

Vektens innvirkning på fart

Froudes tall

Her er det sikkert mye som kan diskuteres, så har du spørsmål eller kommentarer, skriv gjerne i feltet under.

Kategorier
Foto tur Møre og Romsdal Til fots Turmat

Bynært teltliv med fjellørret og Nordlys

Det er sent i Oktober og snøen har lagt seg langt nedover toppane i Sunnmørsalpane. Men her ute i havgapet er det fortsatt mulig å gå på barmark, prøve fiskelykken og kanskje få med nokre gode bilder heim. Denne gangen går turen til Store Hestevatnet ved Brattvåg på Sunnmøre.

Sekken er full av utstyr og vekten merkes i motbakken opp fra vassverket. Men det er ikke langt opp til vatnet og teltet kommer opp uten store problemer. Big Agnes teltet er lite og lett å bære med seg på fjellet.

Flere lag med klær trengs i den iskalde austavinden. Målet er å lage mat på bål istedenfor primus, kanskje en stekt ørret hvis jeg er heldig.

Jeg lager til bålet og henter fiskestanga i skumringen. Dagene har blitt korte. Etter noen kast hugger en fisk til og jeg sveiver den inn i stor spenning. Men nei..der kom den seg løs. Også senen vaset seg i mørket så ørreten fikk være i fred i kveld.

Det får bli en pakke med turmat tilsatt varmt vann til middag tenker jeg og fyrer opp ei fyrstikk for å tenne bålet. Jeg har jukset litt og tatt med tennbriketter. Men nei, de er sikkert for gamle og brenner ikke, det virker mere som de er flammesikre.
Flere fyrstikker fyres opp under tynne kvister, prøver å lage le men stikkene slukner like fort i den friske austavinden. Det er mørkt og kaldt og gode råd er dyre.

Det ble turmix til middag og fotografering av stjernehimmel med et beskjedent nordlys før jeg kryper ned i soveposen mens vinden rusker godt i teltet. Vintertelt er dette ikke, men forhåpentligvis står det ei natt med frisk vind.

Et nytt Exped liggeunderlag er med på denne turen og skal visstnok fungere også på snø. Men dynposen min for sommer og høst var litt kald denne natten og jeg våkner grytidlig.
En lys ide dykker opp i hodet og får meg ut av posen, bjørkenever!. Jeg må finne ei gammel bjørk!
No koker en kaffen på bålet og livet er staks litt bedre. Mens kaffen gjør underverker og bålet varmer tenker jeg på den store kontrasten mellom dette og krig og terror på tv-skjermen hjemme. Hvor heldig jeg er som kan sitte her og ha det godt.

kaffikjele på bålet.
En kaffekopp smaker ekstra godt når den lages på bål og drikkes i kjølig høstluft.

Mye kan tilsettes i havregrøten. Turmixen med frukt og nøtteblanding fikk her enda et nytt bruksområde. Melkepulver gir næring men har lett for å brenne seg fast i aluminiums gryten min. Da tilsetter jeg heller en god bit med meierismør.

Etter frokost er målet Synnalandsnipa, en lett tur som er populær å gå fra Brattvågen.

Jeg sitter ved varden og ser utover havet.
Varden på Synnalandsnipa. Solen har såvidt klatret over fjellene og kaster lys utover øyane.

Tilbake til teltet forsøker jeg fiskelykken men ørreten sover visst om dagen ser det ut til. Etter noe døsing i teltet tar jeg turen opp til «Hestehaudet». En topp med flott utsikt og godt sti fra Store hestevatnet.

Nesten oppe er utsikten til Haramsøya utmerket. På toppen av fjellet står vindmøllene som kom opp dit etter store protester. Det er nok litt farlig å mene noe om møllene, men vi må nok leve med de. En god ting er i alle fall at de lager ren energi, og på avstand er de ikke fullt så ruvende.
Jeg synes det er vanskelig å konkludere, men kanskje må vi godta noen endringer hvis de kan bidra til å redde klimaet. Min gamle lærer brukte å si at «summen av lastene er konstant». Kanskje er det slik med denne saken også.

Stor øy med vindmøller øverst
Harøya med de mye omstridte vindmøllene oppe på fjellet.
Utsikt mot Nordøyane
Fra Hildrehesten er det fin utsikt mot Nordøyane. Lengre ute ligger Sandøya med Husøya (som også er forbundet med Ona) i bakrunnen.

Tilbake ved vannet og teltet prøver jeg fiskestangen igjen. Denne kvelden går det bedre og jeg får landet to fisker. Nokså små, men det holder til middag.

Trange sko er ikke bra. Det blir ikke plass til isolerene luft rundt foten og heller ikke plass til to sokker. Sterk varme er nok ikke særlig bra for fjellskoene, men jeg tørker de ved bålet. Sokkene beholdes på og tørker fort foran bålet. Tærne får også tilbake varmen.

To grønne blomster som er belagt med is.
Fukt fra elva i bakgrunnen og nattefrosten har laget iskappe på plantene. Et tydelig tegn på at vinteren og snø plutselig kan melde sin ankomst.

Ei ny natt kommer og denne gangen lar jeg de innerste kleslagene være på kroppen. Luen trekkes godt nedover ørene og posen snøres godt igjen. Det er viktig å ikke puste inn kald luft under søvnen, den vil bidra til å kjøle ned kroppen og øke energiforbruket.
Denne natten sover jeg godt og kl.04 har jeg fått timene som trengs. Bålfyring, kaffe og rekordtidlig frokost blir det i dag.

Nordlyset har blitt sterkere, det danser på himmelen og lager et fint lysshow i mørket. Bortsett fra de røde lysene på vindmøllene er det ingen andre lyskilder her som forstyrrer.

Å trakke rundt og prøve å finne gode foto-motiver er mye av meningen og målet med turen. Nordlyset blir en flott bakgrunn helt til det forsvinner i grålysningen.

Teltet fungerer både som bolig og motiv. Med lys innvendig er det også lett i finne det igjen når jeg rangler ute på jakt med kameraet.

Jeg sitter ved vannet og ser utover mot nordlyset.
Nordlyset og vindmøllene på Haramsøya konkurerer om oppmerksomheten ute i havgapet.
Gammelt furutre med et fjellvann og nordlys i bakgrunnen.
Nordlys i de siste minuttene før dagen begynner å gry.
Det ble mange forsøk på fotografering av nordlyset. Dette med furutrær i forgrunnen og vannet er kanskje ett av de mest vellykka.

Det er blitt Lørdag og dagslyset begynner såvidt å bli synlig. Først blåaktig og gradvis over til mere rødt. Noen bilder til blir det før turen går tilbake til teltet, men ikke noen som kan konkurrere med nordlyset.

Et tre og et fjell i silhuett mot blå og rød himmel.
Det blå lyset like før soloppgang og det røde lyset etter soloppgang kalles ofte blåtimen og gultimen. Magiske minutter for alle fotografer.

På veien hjem er det mange opplevelser som er med i bagasjen. Ofte trenger vi ikke reise så langt for å få de, og i vårt fylke ligger fine pærler ofte rett utenfor stuedøra.

Kategorier
Alle artikler Utstyrs erfaringer og valg

Okaki-Xsharp fritidssko

I dag kom jeg over disse skoene fra Okaki på salg som blir mine nye sko for småturer og til/fra jobb. De skal være vanntette og virker nokså solide.

Som med alle andre sko vil nok eventuelle svakheter komme til syne etter en viss brukstid og jeg vil oppdatere innlegget når skoene er testet i forskjellig slags miljø.

Sålene av gummi virker nokså solide.

Dette innlegget er kun laget for egen interesse, og for de som leter etter uavhengig informasjon om dette produktet.

Kategorier
Ukategorisert Utstyrs erfaringer og valg

Bergans Letto skallbekledning

Det er August i Norge, og da trenger vi gode regnklær. I 2022 kjøpte jeg ny regndress av merket Bergans Letto og lager et lite innlegg etter å ha prøvd denne i vått terreng denne sommeren.

Funksjon og detaljer

Bergans Letto er behagelig å bevege seg i og puster godt. De holdt meg tørr selv i tungt regnvær og tar lite plass i sekken når det er oppholdsvær. Det er to store lommer med gode glidelås. Det er også glidelåser under armene og i beina for lufting.
Hetten er god og behagelig og kan strammes med snor. Den har også plass til ei god lue under.

Bilde av meg med blå regndress
Bilde av meg med blå regndress

Det er nødvendig med en viss høyde på skoene. Buksen er smal nederst og vann kan renne direkte ned i skoene. Men vide buksebein som henger utenpå skoene blir fort slitt og ødelagt i tøft terreng, så det er forståelig at dette må bli et kompromiss.

Justerbar stramming rundt anklene, men mangler overlapp rundt skoene.

Foret i lommene virker noe tynt og det kan tenkes at spisse gjenstander, nøkler o.l. vil lage hull over tid.

Konklusjon

Totalt sett er jeg godt fornøyd med kjøpet. Dette er lett og god skallbekledning. Litt mere solid for i lommene og bedre beskyttelse ved bruk av lave sko kan mulig gjøre den enda bedre.

Kategorier
Turmat

Mat for lange og korte turer

For meg er valg av mat ett av de største hindrene for å få pakket ryggsekken eller kajakken. Det mangler i alle fall ikke på utvalg og muligheter og å bestemme seg blir fort et tiltak i seg selv. Løsningen er å ha mest mulig klart på forhånd, og derfor vil jeg prøve å skrive ned ett oppsett jeg kan bruke som standard.

Mange faktorer kommer inn når maten skal fraktes manuelt. Stort energi innhold og lav vekt er som regel ønskelig. En fjelltur med ryggsekk stiller høyere krav til vekt enn kajakk på flatt hav. Kravet til lav vekt vil også øke med lengde på turen og hvor mange porsjoner som skal være med.

Kan en fiske underveis vil det få stor innvirkning på hvor mye vekt som trengs å pakkes med. Vakum-pakking er også en metode som er ideell for turmat.

Frokost

Varighet/tur type2-3 dagerOver 3 dager
Fjelltur
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Risgrøt hurtigris
Medbrakt pannekakerøre
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Risgrøt hurtigris
Toro pannekaker
KajakkBrød/knekkebrød med pålegg
Egg og bacon
Selvfanget fisk
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Selvfanget fisk
Pannekaker med bacon

Mellom-måltid

Nøtteblanding, tørket kjøtt, tørrfisk, sjokolade

Middag

Varighet/tur type2-3 dagerOver 3 dager
FjellturGryte m. ris og tørket kjøtt
Tørkede grønnsaker
Potetstappe med mør
Forhånds stekt kylling med ris
Selvfanget fisk stekt/kokt
Real gryterett
Kajakk,
Skitur m. pulk
Selvfanget fisk stekt/kokt
Forhånds stekt kylling med ris
Fiskesuppe
Selvfanget fisk stekt/kokt
Gryte m. ris og tørket kjøtt
Fiskesuppe
Kategorier
Alle artikler Tur relatert Utstyrs erfaringer og valg

Salomon Rinjani gore-tex

Test og erfaring med lette tursko

Denne Søndagen 17.10.21 siler regnet ned fra en blågrå himmel mens snøen ligger langt ned i fjella i Storfjorden. Bedre forhold til å teste mine nye gore-tex sko kan vel knapt finnes.

Grå skyer og fjell med snø
En våt Oktoberdag på Aksla i Ålesund.
Sko i overflatevann
Testing i vann.

Skoene er gode å gå med og har godt grep. På vått berg hadde sålene bra grep. God friksjon er nok vanskelig å oppnå med gummisåler på vått fjell, men disse var i alle fall ikke spesielt glatte. Skoene holdt tett under hele turen og gjennom våte gater på vei hjem.

Normalt vil nok lav vekt og soliditet ofte være motstridende gode egenskaper, men det gjenstår å se etter en tids bruk.
Solid søm er erstattet av lim av forskjellig kvalitet i moderne sko produksjon.
Jeg vurderte også lave fjellsko, men ifølge fagfolk så er ikke knottene på disse laget for asfalt, og vil derfor slites fort ned.

Oppdatering 08.08.23

Skoene etter nesten to år

Det er August 2023, ferie, og tette sko kan virkelig trengs i vårt land. Jeg har ikke brukt skoene hver dag, men i fuktig vær og på nokså mange småturer.
Skoene og sålen er fortsatt gode, med moderat slitasje.
Men sålene har løsnet fra skoen, og da hjelper det ikke mye med Gore-tex :).

Konklusjon

Skoene med sin vekt på 440gr. er behagelige å på foten og gode å gå med. Gore-tex materialet holder skoene tette selv ved lang tid i vått terreng. For ett tusen kroner kan en vel ikke regne med at de varer i årevis. Men svakheten er limingen av sålene. Den ryker lenge før skoene er utslitt ellers.
Et tips for reparasjon kan være å lime med plastlim der sålen har løsnet.

Kategorier
Utstyrs erfaringer og valg

ABU Cardinal Vildmark 7

Når jeg skriver dette innlegget har jeg vært eier av dette fiske settet i omtrent en måned. Kjøpt på Jula for 349 kroner fordi jeg trengte noe å fiske med og ikke hadde tid til å vurdere alternativer.

Spørsmålet er ofte hva man får til denne prisen og hvilken kvalitet. Det har jeg god anledning til teste å finne ut. Settet var med på kajakktur til Smøla og fikk opp en bra Lyr underveis. Senere har jeg også brukt det på land for kasting med sluk.

Erfaring så langt:

Stangen er passelig lang til saltvannsfiske langs land og gir god føling med fisken. Den kaster bra og virker nokså solid. Tuppen er ofte det første som knekker selv på ei dyrere stang.

Snellen har fått prøve seg i saltvann og etter det ble den tung å sveive rundt. Antakelig fordi hele snellen noen ganger var under overflaten. Skruene ruster litt, omtrent som forventet. Alt stål korroderer mer eller mindre i saltvann og høylegert stål kan en neppe forvente til en slik pris.

Snellen ble ok etter at jeg skrudde av justeringsskruen bake på snellen og sprayet rustløser/smøremiddel inn i mekanismen. Jeg bør nok også smøre med tykkere smøremiddel eller fett.

Konklusjon så langt

Utstyret er greit til lettere bruk som ferie og småturer. Men det er viktig å skylle snellen godt med ferskvann etter bruk og ikke la utstyret ligge i solen. Med forsiktig bruk og litt smøring vil du helt sikkert ha glede av denne i lang tid.
Feil bruk og dårlig vedlikehold vil motsatt fort gjøre utstyret kortlivet. Det gamle ordtaket gjelder fortsatt. Du får det du betaler for.

Å ta med denne langt ut i vildmarken som eneste fiskeredskap er heller tvilsomt. Men for en kveld eller weekend langs sjøkanten gjør den helt sikkert jobben.