Kategorier
Utstyrs erfaringer og valg

Ski og utstyr til vinter toppturer

Artikkelen er oppdatert 20.02.24.

Snart starter en ny topptur sesong, og under er noen av mine egne erfaringer med innkjøp og bruk av alpint topptur utstyr som jeg gjerne deler med andre.
Ekspert er jeg ikke, men forhåpentligvis kan det være informasjon i artikkelen som er nyttig når kostbart utstyr skal anskaffes.

Generelt

Stikkordet for topptur utstyr som med mye annet sports utstyr er vekt. Lavere vekt betyr som regel dyrere materialer, men ikke nødvendigvis mere solid utstyr.
Lengde på turene og hvor høye topper du vil bestige er viktige momenter.
Min erfaring er at valget til slutt blir en balanse mellom vekt, styrke og pris. Utstyret skal brukes og gi turglede i mange år, så et godt råd er å investere i kvalitet som varer.

At vekt er viktig, spesielt for ski, bindinger og støvler er utvilsomt sant, men personlig ville jeg bytte noen hundre gram i vekt mot solid utstyr.
Man er tross alt ofte høyt til fjells og kanskje alene om vinteren, og da bør alt fungere.
Når det gjelder vekt så mener jeg at det finnes en fornuftig grense der videre reduksjon ikke har praktisk betydning.
Kommer en seg til toppen uten alt for mye slit så gjør litt vekt ingen skade og du blir både sterkere og får bedre kondisjon av det.

Topptur utstyr er kostbart, men det finnes mye godt og lite brukt utstyr på brukt markedet, og fullt mulig å finne flott utstyr uten å måtte selge skjorten. Gjenbruk tjener også miljøet.
Å låne eller leie for å prøve kan også være smart, for ingenting er så lærerikt som egne erfaringer.

Ski

Toppturski finnes med ulik utforming og vekt. En bred ski fordeler vekten over større flate og gir mer oppdrift ved kjøring i løs snø, spesielt når det gjelder fremste delen av skiene.
Smalere ski er lettere og egner seg bedre for lengre turer og under oppstigning. Skibredden måles midt på skien der den er smalest.
På grunn av at skiløperens vekt vil bøye skiene ved svinging, så lages skiene lages som regel med innsving slik at de retter seg ut ved belastning.

Kortere ski er lettere å svinge med, mens lengre ski egner seg bedre for fart og lengre turer. Fem centimeter kortere enn kroppshøyde skal være et greit utgangspunkt for skilengde, men varier nok alt etter hva en foretrekker og bruksområde ellers.

Tyngre ski gir lavt tyngdepungt og mere stabil nedkjøring. For skianlegg med trekk kan nok slike ski være et godt valg.

Etter å ha brukt lengre fjellski var min første erfaring med topptur ski at det er fort gjort å tråkke den ene skien over tuppen på motsatt ski, men dette gikk seg til etter et par turer.
Kvasse stålkanter på slike ski lager fort sår i overflaten på motsatt ski om en tråkker over.

Støvler

Det sies at en kilo på beina tilsvarer fem kilo i sekken som det sikkert er mye sant i. Sikkert er det i alle fall at kiloen uansett må være med til topps, og det krever en viss mengde energi.

Selv fant jeg mine støvler på brukt markedet, et par Atomic Backland carbon. De trykket veldig på leggbeinet i starten og måtte blokkes ut med spesialutstyr. Etter denne utbedringen fungerer de fint og er behagelige på foten. Sko som gnager er et mye større problem enn sko som veier noen ekstra gram.

På leting etter å få slutt på gnagsårene kjøpte jeg nye såler som skal gi bedre støtte for foten. Det hjalp nok ikke så mye når utblokking måtte til, men de har bedre form enn de opprinnelige og er avlastende for fotsålen.

Ny såle øverst

Bindinger

Min erfaring med Dynafit radical ST2 er meget god. De er lette nok og er en gjennomprøvd og solid konstruksjon. Skal en bestige toppen på tid eller i konkurranse finnes det lettere bindinger, men de fleste går nok toppturer for å få trening og gode opplevelser.

Staver

Også for staver er det utallige varianter i glassfiber, aluminium og karbon. Fast lengde, sammenleggbare og teleskopstaver.
Stavene utsettes ofte for stor belastning, spesielt om en har ryggsekk og ved fall. Jeg har også sett folk knekke teleskopstaven på vei til toppen, så velg for all del staver som tåler belastning.
Det er også viktig at trinsen er godt festet så den ikke står igjen når staven er kjørt så godt ned i snøen at den må trekkes opp.

Skifeller

Skifellene sin funksjon er å sørge for at skiene får feste i motbakkene, og må tas av før nedturen fra toppen starter. Om det ikke er helt flatt terreng, eller litt nedoverbakke bør nok fellene være på også i lavlandet.
Limet på fellene har ikke godt at varme tørkerom og limen skal vare lengre hvis de oppbevares i fryseren til neste sesong.

En erfaring jeg gjorde med mine Dynafit «speedski» feller var at gummi tappen som skal tres inn i sporet fremme på skien er laget i plast som sprakk allerede etter et halvt års bruk.
De nye jeg fikk varer fortsatt i 2024, så det var antakelig noe som har gått feil i produksjonen.

Sprekk i gummi feste som skal tres i spor fremme på skien

Skredsøker, søkestang og snøspade

Barryvox skredsøker. Egen erfaring med denne er god. Det merkes ikke at den er festet under jakken og batteriet har vart en hel sesong.

En skredsøker gir signaler slik at den som er begravd kan spores opp av andre som har skredsøker. Det er derfor viktig at alle har skredsøker festet til kroppen under jakken med reimer.
Ligger den i sekken, og sekken forsvinner i raset er den til liten hjelp. Husk å slå på søkeren i sendemodus når turen starter.

En god søkestang er et annet viktig sikkerhets redskap og må være med i sekken sammen med snøspaden og eventuelt isøks.

Skarejern

Skarejern for topptur ski
Skarejern for toppturski

Jeg trodde at disse må en absolutt ha, men jeg har ikke brukt de enda. Men det kommer sikkert en dag da de ligger hjemme og jeg skulle ønske de var med i sekken.

Skibriller

Uten gode briller blir en fort snøblind, og det er en risiko som kan få større konsekvenser på enn fjelltopp enn i langrenn løypen. Jeg har glass for overskyet vær, men har likevel opplevd at konturer i landskapet forsvinner når det er overskyet og lite kontraster. God lufting er viktig så ikke brillene dugger når en blir varm og svett i motbakkene. Min erfaring i motbakkene er at det likevel som oftest blir kondens på innsiden av glasset som må fjernes med tørkepapir underveis.

Hjelm

En god skihjelm er viktig. Når nedkjøring foregår i stor fart er det ofte hodet som får lide når uhellet er ute. Trær, steiner o.l. kan gi alvorlige og livstruende skader.

Ryggsekk

En god ryggsekk med nok plass til klær, mat, drikke, spade, (evt. isøks) og annet utstyr er en viktig del av utrustningen og bør ikke undervurderes.
Min erfaring er at sekken fort blir full selv om den er på 45 liter, så finn en sekk som er komfortabel å bære og stor nok slik at den også kan brukes på andre typer tur.
Skulle jeg kjøpt sekk i dag (2024) ville jeg vurdert en skredsekk. Har du en slik kan du utløse en ballong som gjør at du flyter høyere opp i skredet. Det kan være forkjellen på liv og død.

Bekledning

Av innerbekledning mot kroppen er selvsagt ull uerstattelig. Ull varmer litt selv om en blir svett og våt. Å ha et skift i sekken for å kunne skifte til ei tørr trøye på toppen gjør underverker.
Det blir fort kaldt når en er kommet til topps og kroppen ikke lengre produserer varme i motbakken, så ekstra trøye eller genser er også viktig sammen med vindtett lue og votter.
Selv har jeg opplevd at vottene ble tatt av vinden på toppen, så ekstra votter og lue er lurt å ha med.

Ei god vindtett jakke med hette og skibukse er selvsagt viktig, og jeg har hatt stor glede av glidelåser under jakkeermer og i buksen som kan åpnes for å lufte og kjøle i motbakker når kanskje også sola kikker frem.

Oppsummering

Utstyr til topptur og frikjøring er kostbart, men en investering du kan ha glede av i mange år. Å lære seg å bruke ski, og ikke minst skredutstyret er meget viktig for både deg selv og andre.
Skredkurs og teknikk-kurs er verdt pengene. Ålesund skiklubb arrangerer slike kurs som absolutt kan anbefales.

Dette inlegget er laget mest ut fra egne erfaringer. Er det noe jeg har glemt, eller noe du mener er viktig å få med er kommentarer velkommen i feltet under.

Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Sandtinden og Sprovstind

Sandtinden

Sandtinden ligger 1065 meter over havet i Ålesund kommune.
Man kan parkerte ved skitrekket på Ørskogfjellet og gå opp langs den slakeste ryggen fra Måslia før en kommer til Jutevatnet.
Å gå opp langs skitrekket er også et alternativ.
Oppstigningen fra parkeringen er omtrent 780 meter og ikke spesielt bratt. Fjellet gir fin utsikt både mot fjellene i sør og havet mot vest.
Herfra er det også mulig å fortsette et par kilometer til Sprovstinden (1194 m.o.h). I dag var vinden økende så jeg valgte å ikke gå dit.

Vinden tok vottene mine i et sekund jeg var uoppmerksom. Det siste jeg så av de var at de fløy over snøskavlene på toppen. De ligger nok fortsatt i den bratte hellingen mot nord.

Varden på toppen av Sandtinden
Sandtinden med Sprovstinden (1194 m.o.h) i bakgrunnen.

Det var en mild dag med tolv grader, så snøen var kram og nokså tung å svinge i på vei ned. Det er April, så våren er nok i anmarsj.

Vinden var likevel lunefull med omtrent vindstille nede i dalen, men såpass sterk sønnavind på toppen at jakke, lue og votter absolutt ble nødvendig.
På vei hjem viste temperatur måleren i bilen nitten grader celsius i lavlandet.

Sprovstind

30.04.2020 gikk jeg til Sandtinden igjen. Denne gangen var målet Sprovstind som kan nåes ved å følge ryggen videre mot øst. Været var flott i dag og det var nesten vindstille.

Bildet under er fra dagens tur på Sprovstinden. Denne gangen gikk jeg opp langs skitrekket som også en en fin tur.

Utsikt mot Vestnes fra Sprovstind
En klar dag med fantastisk utsikt mot Vestnes.

Oppsummering

To fine topper som kan nåes med en liten times kjøring fra Ålesund. I perioder med sterk vind kan snøen på toppene blåse bort slik at det kommer frem stein. Utsikt mot både havet og Sunnmørsalpene er meget flott, så dette er turer som kan besøkes mere enn en gang. Fjellene er de samme, men vær og lys vil garantert gi en variert utsikt.

Heretter vil jeg feste vottene med ei snor eller lignende til skistavene slik at vinden ikke tar de med seg.

Kart med rute fra starten på skitrekket på Ørskogfjellet
Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Herda ved Overøye i Stordal

Fjellet Herda ved Overøye i Stordalen er en passende topp for en nybegynner på Randonee ski.
Dalen fra Overøye og innover mot Trollkyrkjegarden er omkranset av fjell i alle retninger så her er det nok topper å velge i, både for meg som nybegynner og sikkert også for viderekomne.

De siste dagene hadde det vært Nysnø og mildvær, og på Varsom.no var det advart mot rasfare i området. Jeg hadde derfor bestemt meg for å planlegge ruten nøye for å unngå utsatte områder.

NVE sitt bratthetskart er et flott verktøy med fargekoder som angir terrengets bratthet og hvilke områder som kan rammes av skred.
Sammen med skredvarsel gir et godt grunnlag for å ferdes trygt. Likevel er egne vurderinger og observasjoner også viktig for vår sikkerhet i vinterfjellet.

Å telte i på vinterstid har jeg gjort en del ganger tidligere og erfart at det blir mye å bære når alt skal være med i en ryggsekk.

Denne gangen hadde jeg derfor skaffet meg en pulk, og var spent på hvordan den ville fungere. Draget har jeg laget av veistikker fra Biltema, og tau som er festet i hoftebeltet.

Pulken fungerte fint i flatt terreng og i motbakker. Utfordringen viste seg å være i nedoverbakke fordi pulken har begrenset styring med et slikt enkelt drag som dette.

På vei til Herda med full pulk på slep
Pulken er noe tung å dra på i motbakke, men det hadde blitt mere slitsomt å ha alt utstyret i ryggsekken.

Innover langs dalen var det slutt på ski sporene, og pulken fikk prøve seg i løssnøen. Overflaten av løs-snøen bærer de brede randonee skiene mine godt, og pulken glir fint etter.

Etter noen hundre meter fant jeg en flate som passet fint for telting. Terrenget videre var avskåret av elver som hadde gravd dype elveleier. Jeg innså fort at det ville bli tungt å ta seg videre innover dalen i slikt kupert terreng. Opp og frem må man, enten det er med ryggsekk eller pulk.

Starten på ruten som jeg hadde planlagt videre opp til toppen var nærme, så beslutningen var enkel å ta. Jeg tråkket snøen hard med skiene og slo opp teltet her.

Ski og staver kan også brukes til bardunering, men det er kjekt å ha nok plugger hvis man vil bruke ski utstyret til en liten kveldstur.

Klargjøring av teltplass
EI flat bot blir til en god teltplass ved Kvitlestølen.
Telt ferdig oppsatt og bardunert i snøen
Hilleberg teltet mitt er lunt og godt ved overnatting på vinterstid.
Trelister spisset i en ende og hull i andre enden
Hjemmelagde snøplugger til teltet fungerer godt.

Natt til Søndag blåste det godt og vindkastene hørtes på lang avstand utenfor teltet når de kom buldrende gjennom dalen. Som om de var rasende på teltet mitt og kom for å ta det.


Da er det godt å ligge i soveposen og vite at teltet står sikkert!
Klok av skade hadde jeg denne gangen med to liggeunderlag. Det er minimum, for det blir fort kaldt under baken selv med en varm sovepose.

Enkel turmat
Stekt ball er ikke letteste type turmat. Men på kortere turer med slede fungerer det bra. Godt når man er sulten er det i alle fall!
Opplyst telt i natten
Ikke mye er så fredelig som overnatting i teltet vinterstid. Varm sovepose og godt liggeunderlag er helt avgjørende for ei behagelig natt.

På toppen er utsikten flott. Man ser både Ausskjeret og mange andre topper i området. Jeg var heldig som var på toppen akkurat idet solen kikket frem og kastet et skarpt lys over de snøkledde toppene.
Men vinden økte på mens jeg satt ved varden og spiste, og snart var jeg på vei nedoverbakke.

Utsikt fra Herda mot øst
Utsikt innover mot Pusken. Mot venstre i bildet ligger fjelltoppen Ørastolen. Dyrdalstinden lengst til høyre.
Utsikt fra Herda mot Vest
Vinterskyer i Vest der solen skinner på Auskjeret (t.v.) og Ørastolen.

Det å svinge med brede randonee ski ser lett ut, men jeg innser at det krever øvelse. Mye ploging og fall på vei nedover. Sikkert til god underholdning for hyttefolket nede i dalen!

Da jeg kom ned til Overøye hadde de mørke skyene laget alvor av trusselen om dårlig vær.
Snøen lavet ned i store flak, og jeg kunne bare så vidt skimte toppen av Herda. Da var jeg glad jeg var kommet i le nede i dalen der bilen ventet ved skitrekket.

Det var noen store snø skavler til venstre langs ruten like før toppen, så det er nok lurt å holde god avstand fra disse. Det hjelper lite å gå i slakt terreng hvis raset kommer ovenfra. Herda skuffer ikke og bød til tross beskjeden høyde på både flott utsikt og fine bakker.

Mn rute til Herda. Til venstre viser også sporene til Auskjeret, fra en tidligere tur.