Mann og båt hviler i fjorden. Fredelig morgen i Nærøyfjorden før turisttrafikken begynner å farte forbi.
Denne listen har jeg brukt og justert under mange turer og tenkte å legge den ut her. Alle har sine egne behov og gjenstander med, så dette er ingen fasit. Er den til hjelp eller kan gi gode ideer så er innlegget ikke bortkastet. Har du egne ideer eller forslag så er du velkommen til å kommentere!:).
Yste Skotet i Storfjorden er omgitt av frodig kulturmark som er blitt til gjennom mange generasjoner.
Hva er vel flottere enn en fjordatur i Mai. Det var en ettermiddag 17. Mai 2018 og solen skinte fra skyfri himmel. Et stabilt høytrykk hadde festet seg over Sunnmøre.
Jeg hadde noen fridager, og en tanke om å padle Ellingsøyfjorden, gjennom det strømfulle dragsundet og til den gamle fjellgården Skotet, ble realisert. Ellingsøyfjorden har mange perler og fine teltplasser.
Tidlig morgen i Ellingsøyfjorden. Spesiell bunn med stein. Her bør man padle forsiktig ellers kan det fort bli hull i båten.
Det stabile været gjorde at jeg tok med bare sovepose denne turen. På Vemøya var det nokså ujevnt og tett skog, men etterhvert fant jeg en flat bot under et tre til soveposen den første natten.
Skodjebruene ble åpnet for ferdsel i 1922 og brua på bildet er Europas lengste kvelvingsbru ifølge en tavle ved veien. Ingeniørkunst i ordets rette forstand.Dragsundet har tidvis sterk strøm og her kom jeg så vidt igjennom.
Etter å ha kommet velberget gjennom Skodje strømmen gikk ferden videre forbi Solnørvika der Solnør Gård ligger, og over fjorden til Røneset.
Der ble det en kort kaffepause i båten mens jeg pratet litt med besøkende som var der.
Jeg forstår godt de som vil bo slik, et nydelig sted, borte fra maset og nærme naturen. Herfra padlet jeg videre langs land innover fjorden. Det eneste som forstyrret freden var motorbåter som hastet avgårde innover mot Geiranger.
Det var godt å komme frem til målet og få strekke på beina etter såpass mange timer i kajakken. En bratt sti fører opp til Yste Skotet og derfra kan man gå videre til Me-Skotet og Inste Skotet.
Naustvika som ligger et par kilometer lengre inne i fjorden i le for Skothalsen er nok også et godt alternativ for iland stigning.
Å dyrke opp all jorden på Yste Skotet for hånd må ha vært et arbeid som har pågått i flere generasjoner.
Det er likevel godt forstålig at folk bosatte seg her hvor det er frodig og gode vilkår for dyr og matproduksjon. Å være her en dag det er omvisning ville vært interessant. De gamle husene har nok en lang og spennende historie å fortelle.
Inste Skotet ligger noen minutters gange fra Yste skotet.Ved Me-SKotet som ligger mellom Inste og Yste Skotet.
Tilbake padlet jeg et stykke forbi Røneset og tok kvelden der. Været var like flott og også denne natten ble tilbragt under et tre. Et løvtre gir iallefall litt beskyttelse mot uventet nedbør og en sovepose trenger ikke store flekken for å bli ei god seng.
En god pause med mat og kaffe i fjøra utenfor Sykkylven ble siste stopp før jeg padlet videre gjennom Vegsundet og mot Ålesund.
Kajakken min på denne turen er en Tahe Marine Wind 555. På denne turen fikk jeg testet den på langtur. Det lange skroget glir lett og den er god å sitte i. Både ror og skeg er ofte omdiskutert, men roret er fint ved langtur da man enkelt kan korrigere kursen og bruke all energien på fremdrift. Skeg er først og fremst til å korrigere for sidevind slik at kajakken ikke svinger seg for mye opp mot vinden.
Ei hengekøye hadde ikke vært så dumt i slikt landskap. Godt selskap hadde også vært kjekt.
Når det gjelder sikkerhet bør man også holde avstand til bratte fjellvegger inne i fjordene. Fallende stein kan treffe en kajakkpadler. Det har faktisk skjedd, med fatalt utfall.
Spesielt om våren når snøen smelter er dette vanlig.
I blåtimen har en voksen hav-oter trengt seg inn på en annens område, og en vill slåsskamp finner sted før de med ville skrik havner i sjøen der kampen fortsetter til den ene gir seg og svømmer vekk.
Slikt kan man plutselig oppleve hvis man sitter stille i fjæra her langs den ville kystlinjen her ute i havgapet i Nordvest. Det er ikke sikkert en rekker å ta bilde, men minnet har man likevel for alltid. Naturen er vill, med kupert kyst terreng, sandstrender og frodige øyer.
Hvis den første Sunnmøring kom padlende rundt stad med skinnbåten sin, så er det ikke så rart om øyene her ble valgt som boplass. Historien som følger er fra en kajakktur mellom øyene i August 2020.
Larsnes
Fra Hallebygda
Her startet turen, og kajakken ble sjøsatt fra den flotte småbåthavnen i Grønevika. Larsnes og Hallebygda kjenner jeg godt, for her bodde mine besteforeldre som vi ofte besøkte med båt i min oppvekst. Larsnes mekaniske verksted er kjent for å bygge gode skip, og en fiskebåt står i slippen når jeg glir forbi kommune senteret.
Den sørvendte Hallebygda strekker seg flott utover Sandsfjorden og øyene utenfor. Trange sund og små holmer langs land gir en fin tur langs land, og en avstikker opp til Halleosen. Strømmen er stri og Hallevatnet tømmes for sjø. Hallebygda er slik jeg husker den, og den gamle skolen der min far sprang rundt som gutt står enda, godt bevart nede ved sjøen.
Voksa og Sandsøya
Naust og båter på Sandsøya.
Lengst ute mot Vest ute på Voksa ble kajakken tømt og teltet satt opp på land. I slikt kupert landskap med stein er det ofte litt utfordrende å finne en god teltplass. Men med tiden til hjelp og noe bæring av kajakk og utstyr står teltet tilslutt på fast grunn over flomålet.
Utpå kvelden ble fiskelykken testet og to små lyr halt på land og til steikepanna på primusen. Fersk fisk er utmerket sovemedisin, og det eneste jeg registrerte den natten var bølgeskvulp nedenfor teltet når floa var på sitt høyeste.
I dag er her rundt 30 fastboende og mange har hus her bare som feriebolig. På Sandsøya fant jeg gravstedene til mine til mine oldeforeldre og tippoldeforeldre. I kajakken over vika til Sandsøya var det ikke vanskelig å forstille seg at nettopp her har de seilt og rodd for levebrødet opp gjennom tidene.
Ved Voksa ligger Hestholmen og Flatøyna. De grunne sundene og området rundt øyene ellers er et virkelig flott område å padle i.
På Sandsøya kan en tilbringe hele sommeren, eller minst et par dager om man skal se hele øya. Dolsteinshola som er en heller havet i forhistorisk tid har gravd langt innover i fjellet. Det henger et tau en kan bruke for å komme helt til bunns, men da bør man i alle fall ikke ha på findressen. Fra stien kan en også gå til øyas høyeste punkt «Rinden» og sti langs fjellryggen videre mot øst og ned til bebyggelsen.
Sandshamn var et stort fiskevær på 1800 tallet og er i dag en populær havn å besøke for småbåtfolket. Fiskernes hus som tidligere var plassert på Flåvær selger god middag og er absolutt verdt et besøk.
Kvamsøya
Fra Kvamsøya
Skal en lete etter den første Sunnmøring så er Kvamsøya rett plass å begynne. Her er det funnet de eldste spor etter bosetting på Sunnmøre. De store gravhaugene vitner om at betydningsfulle personer må ha holdt til her ute den gangen.
På en stille dag som jeg var heldig å få, er padle turen rundt vestspissen av øya en mulighet. Farvannet er ubeskyttet og åpent. Havdønning og bølger som bryter over fluder vil reflekteres fra fjellet. Sammen med strøm som kan være sterk her ute vil dette rote opp sjøen og fort gjøre turen mer spennende enn man hadde tenkt. Sikkerhetsutstyr som tørrdrakt, redningsvest, flyte element for åre, lensepumpe og nødpeilesender/vhf må være på plass på slike steder. Selv på en varm sommerdag. Vill og uberørt natur er det i alle fall , med Stad tre-fire sjømil lengre mot vest.
Ved butikken der ferga legger til Kvamsøya kan man låne sykkel og ta en rundtur på øya. Gården Støylen ligger fint plassert mellom hav og fjell ved veien på sørsiden og er en sentral gård med mye historie. Her er også steinstøtte til minne om Bernt Støylen som er oppvokst her.
Nonshornet har flott utsikt mot Riste og Stad og stien dit er lett å finne fra stadion. Rett utenfor moloen på Kvamsøya ble det Tyske lasteskipet «Hans Leonhardt» med tre tusen tonn sprengstoff i lasterommet bombet av allierte fly under 2.verdenskrig. Eksplosjonen laget en flodbølge som kastet flere båter på land og fortsatt finnes det stålbiter fra skipet rundt om på øya (ref. Kvamsøy Sogelag).
Riste
De var tett på naturen og elementene de som bodde her ute på Riste gård.
På utsiden av Kvamsøya ligger Riste, en svært spesiell øy som minner om Færøyene og skinner som en grønn oase i havet. Gamle hus murer vitner om bosetting fra tidlig på 1500 tallet og frem til 1964. Ristegården (bilde) ligger der fortsatt, og blir holdt ved like av en forening i området. Å leve her ute uten strøm og telefon var nok ikke alltid enkelt. Noen ganger i Julen kom de seg ikke over Ristesundet med båt på grunn av storm, og da ble det feiring her ute mens snøfokk og sjøsprøyt ulte rundt pipa.
På utsiden er det steile klipper og rotete hav, så jeg padlet ikke rundt øya. Mang en fisker har omkommet her opp gjennom tidene. Alene i kajakk er det alltid best å holde risikonivået så lavt som mulig.
Frekøyane
Frekøy
Å padle kajakk rundt disse øyene og holmene litt lengre mot vest er virkelig flott. Er det vindstille en tidlig morgen kan en sitte i kajakken og ikke bare se og kjenne den ramsalte havlufta, men også høre lyden av bruset av dønninger som bryter i fludene lengre ute, fisk som vaker i sjøflaten og havsule som stuper etter fisk fra stor høyde.
Kajakk på grunt hav gir god oversikt over havbunnen. Mens jeg glir over den lyse sanden fundrer jeg på om det er like mye liv der som på overflaten. Da jeg vokste mener jeg at det var det mere liv og bevegelse. Små kreps, sjøstjerner og lignende skapninger. Også en og annen sjøhest var å sjå i fjøra den gangen. Forsvinner havets innsekter? Småfisk og maneter svømmer likevel ubekymret rundt i tareskogen denne morgenen ved fyret.
Frekøy fyr var bemannet til 1979 og flere fyrvoktere har hatt fast bolig på fyret i opp til tyve år i strekk. Nå virker fyret litt ensomt og forlatt når jeg glir forbi rett under fyrlykten. Men like flott er det her ute i dag som den gangen.
Storholmen
Fra Storholmen
Her står bygninger fra tiden her var fiskemottak og på toppen av holmen er det flott utsikt til solnedgangen. Gravhauger viser at holmen har vært bebodd også i steinalderen. No blir den brukt til beite for sauer og geiter. En ulempe er at de er oppe grytidlig, og garantert har funnet de flotteste teltplassene lenge før padleren ankommer. Men dette er også morsomme dyr som var svært nyskjerrige på holmens nye beboer.
Haugsholmen
Haugsholmen
På Haugsholmen kan man lese at her bla. har vært tingsted, handelsted og lennsmann sete fra 1600 tallet. Skipene ankret ofte opp her når været var for dårlig til å fortsette rundt Stad. Bygningene er fremdeles velholdte og flotte der de ligger ved sjøen her ytterst ute i Vanylvsfjorden.
Dagene her ute gav opplevelser og minner som vil huskes lenge. Godt vær satte en ekstra spiss på turen, og området i slike forhold er et mekka for havkajakk padling. Knotten kan være plagsom på kveldstid, så husk å ta med myggolje.
Dette fyret på Lepsøya kan man nå med en dags padling fra Ålesund om man er vandt til litt lengre turer. Sammen med padlevenner var jeg denne dagen igjen på tur.
Fra boken «Norges fyr» kan en lese at fyret har stått her siden 1879, og før den tid ble det brukt spesielle fyrskip som var ankret opp i den grunne passasjen mellom Lepsøya og fastlandet. Fyrlykten på det første skipet ble tent i 1856 og hadde oljelampe, fyrvokter, en matros og en dreng.
Jeg padlet fra Ålesund og ventet på de andre ved Kalvøya. En flokk niser kom fobi. Jeg lå helt stille og hørte når de var i vannflaten og pustet mens de passerte nokså nærme. Vanligvis er dette en sky skapning og bruker vanligvis å unngå kajakken, men denne gangen tror jeg ikke de registrerte at jeg var tilstede.
Flott vær og godt humør underveis over Grytafjorden.Fra Kalvøya.Omtrent halvveis ligger Terøya der vi var på land og fyllte på med mat og drikke.Her går ferden langs Gamlem mens praten går livlig om smått og stort.Vår padlerute fra Ålesund til Lepsøyrevet fyr.
Oppsummering
Padler du kajakk er Lepsøyrevet fyr er absolutt verd et besøk. Fyret har åpent siste søndag hver måned og har forskjellige utstillinger og arrangementer. Turen kan legges i beskyttet farvann langs øyene, mens utsiden av Bjørnøya er mere eksponert med Vigrafjorden og åpent hav mot nordvest. Hele dagen brukte vi på denne drøyt tretti kilometer lange turen. I dette været og i godt lag var turen en fornøyelse.
Å padle rundt Hessa og Aspøya er kajakk turen jeg gjør aller flest ganger i løpet av en sesong. Noen ganger for å mosjonere og andre ganger rett og slett for turen sin del. Denne gangen var det litt begge deler og været var innbydende for å sjøsette kajakken.
Det er mye å studere mens man padler i det blikkstille brosundet, mens på Tueneset kan vær og sjø til tider være mer utfordrende.
Krykkjene har allerede funnet sine hekkeplasser på utsiden av de gamle sjøbuene i dør og vinduskarmer i molo-vegen. Her får de være i fred og dette er tydeligvis en ettertraktet reirplass med kort avstand til naboen. Fremover ser det ut som de får nok å gjøre med å bygge reir, passe på eggene og fø opp neste generasjon krykkjer.
Kursen settes vestover og sjøen ligger nesten speilblank. Det har vært ustabilt vær siste tiden så lengre ute vil det nok likevel være dønninger som kommer inn gjennom Breisundet fra storhavet.
De gjentakende åretakene gjør at en kommer inn en rytme som nesten fjerner følelse av tid. Som oftest tenker jeg ikke på noe når jeg sitter i kajakken, og har nok med å registrere og alt som skjer rundt båten og studere landskapet. Og plutselig er man fremme.
På Tueneset, ytterst ute på Hessa hadde Tyskerene mye tungt artilleri under okkupasjonstiden og tuneller gikk mellom kanoner og boplasser. I dag er tunellene murt igjen, men stillingene står igjen som flotte utsiktspunkter mot havet.
Her ute ligger også akvariet som er vel verdt et besøk hvis man er i Ålesund og har noen timer å slå i hel. All slags havfisk, skalldyr og annet som lever i sjøen på våre kanter finnes her. Pingvinene i utebassenget er populære krabater. Tueneset er også en populær badeplass om sommeren med mulighet å gå de trehundre meterne opp til Sukkertoppen og ta et kjølig sjøbad etterpå.
Mest eksponert mot havet her er Stavneset der det mektige Breisundet ligger utenfor, og Runde kan sees i det fjerne. Det er sjelden sjøen er helt rolig rundt dette neset. Ei nise kommer motsatt vei, men jeg rekker å se den sorte ryggfinnen bare en gang før den passerer og forsvinner under overflaten.
Sulafjorden gir storslagen utsikt innover Sunnmørs-alpene og hvite topper minner om at mange flotte skiturer venter videre denne våren. Videre innover fjorden passerer jeg sørsiden av Hessa. Nye hus har kommet til, og det er nesten blitt som en egen liten by. Forståelig med så flott utsikt!
Det er et bra langt strekk til Slinningsodden der det tradisjonsrike Slinningsbålet bygges og brennes hver Jonsok, men omsider kommer byens sørside til syne.
Å padle gjennom Brosundet er alltid et høydepunkt på turene rundtomkring Ålesund. Når jeg kommer til fyret er runden fullført nok en gang, og beina skal få strekke seg på fast grunn til neste padletur.
Området rundt Giske er ideelt for havkajakk, og denne turen sammen med DNT Ålesund og en gruppe av erfarne padlere ble en flott opplevelse. Vi padlet fra Giske utenfor Ålesund og satte kursen mot Erkna via Fyret på Synes.
Turen gikk videre rundt Erkna før vi gikk på land. Farvannet på utsiden er grunt og utsatt mot storhavet. Selv på denne stille dagen laget drag og dønninger noen utfordringer for ilandstigning.
På utsiden av Erkna merkes draget av dønningene.Damene er også med.
En plast kajakk gir slik sett større muligheter og tåler mere. På utsiden av Erkna ble noen oppmerksom på en skikkelse som fløt i vannflaten lengre fremme med kontur som lignet skotupper og ansikt mot skyene. Dønninger og undervannsskjær laget litt ekstra underholdning mens vi rundet det ytterste neset.
Vi kom frem til skikkelsen i havet som viste seg å være en trestamme!
Øya er vill og frodig og fra eldre tid er Erkna mye brukt til saue-beite. Fra fyret er utsikten spektakulær både innover Sunnmørsalpene og utover havet mot Vest. Her er det lunt å sitte i solveggen og innta en god lunsj medbrakt i kajakk.
Vigra, Valderøya og Giske kan sees fra i bakgrunnen fra venstre.Utsikt vestover mot åpent hav.
Turen fortsatte videre til Rauden, eller Raunen som den kalles. En holme som ligger omtrent fire kilometer utenfor Alnes. Her er lite annet enn stein og berg, men også noen planter lever her ute.
Fra Erkna padlet vi hit til Rauden som ligger et stykke utenfor Alnes.Ved Rauden der noen også var på land og besøkte sjømerket på toppen.
Fra Rauden padlet vi tilbake til Giske. Dette ble en lang strekning etter en lang dag, men ingen klaget da vi steg på land etter en flott dag i sol og godt vær.
Vår padlerute fra Giske til Erkna og Raunen.
Oppsummering
Dette er havpadling i åpent farvann og det bør ikke være første turen for en fersk padler. Men i en slik gruppe og med sikkerheten i første rekke kan det bli en svært hyggelig og flott opplevelse.
Disse øyene har en vill og frodig natur med gode muligheter for å se både ørn og sjøfugler av forskjellige arter. Derfor er det viktig å bevare de slik også for fremtiden.
Storholmen ligger langt ute i havet utenfor Giske. Hit ut må en ha gode værmeldinger og god sikt for å padle med kajakk. Men denne flotte sommerdagen var muligheten der, og jeg rakk heldigvis å hive kajakken på biltaket og kjøre til Vigra der vi startet turen.
Lagune ved Langholmen utenfor Vigra.
Etter omtrent to timer var havstykket tilbakelagt og fyret kunne studeres nærmere. En padletur rundt gav respekt for holmen. Strøm sammen med havdønninger på utsiden laget selv på en slik dag nok bevegelse til å skjønne at her er enorme krefter i sving når vinterstormene og storhavet raser mot de bratte klippene.
Storholmen er blant de ytterste og mest eksponerte steder utenfor Vigra.
Fyret står på Storholmen, men det er også to andre holmer her ute, Måseholmen som vi var iland på, og Skarvholmen litt lengre ute. I det 29 meter høye tårnet der øverste delen er støpejern bodde det i sin tid Fyrvokter og to assistenter. Der hadde de også kjøkken og proviant er det å lese i boken «Norges fyr». Huset nedenfor fyret var opprinnelig naust, som senere ble bygget på i høyden til å inneholde bla. fellesrom. Herfra er det også laget skinnegang for småbåt ned til sjøen der den ble løftet med kran.
Å bo her ute som fyrvokter må ha vært meget spesielt. I dag er fyret automatisert.
Før det ble ordning med helikopter i 1970 kunne de som bodde her bli isolert her ute i flere uker i strekk hvis været var dårlig. Det er ingen havn eller kai for båt, så forsyninger kunne de bare få når været tillot å komme så nærme med båt at mat, avis og annet kunne heises opp med kranen. Fyret sto ferdig i 1920, og i 1962 fikk det strømforsyning fra aggregat.
I 1980 ble fyret automatisert så nå er det bare sjøfuglene som lever her ute til daglig. Fyret ligger ca.12 km fra Blimsanden på Vigra, og vi brukte omtrent to timer hver vei.
Måseholmen ligger like på vestsiden av Storholmen. Her er det noe enklere å komme seg i land, hvis havet er rolig.
Oppsummering
Ved å padle så langt fra fastlandet er man utvilsomt utsatt for en økt risiko. Å studere værmelding og ha godt følge er desto mere viktig på en slik tur. Denne dagen klaffet alt og det ble en uforglemmelig tur.
I dag sitter jeg hemme og ser fyrlykten blinke langt der ute. En gang må jeg tilbake dit, for holmen, utsikten og den rå lukten av hav er helt spesiell her ute.
Kajakken var selvsagt med da jeg jobbet en periode hos Simek AS i Flekkefjord. Etter lange dager på verftet var det flott å kunne ta seg en runde på fjorden.
MS Antares bygging hos skipsverftet Simek i Flekkefjord. Designet av Skipsteknisk AS i Ålesund.
Her er det også egen kajakk-klubb og mange som padler raske konkurranse båter. Ikke så rart siden dette er hjembyen til Erik Verås Larsen som har flere OL-gull i padling.
Flekkefjord har også en flott og velbevart bydel med gamle trehus som absolutt er verdt et besøk. En trapp herfra fører opp til en høyde med flott utsikt over fjorden og byen.
Den gamle trehusbebyggelsen fra seilskutetiden er flott og gir byen særpreg.
Her er også flere mål for turpadling som Hildra og øyene inne i Stols-fjorden, Lafjorden og Flekkefjorden. Hildra ligger sentralt i skipsleia og har en flott sørlandsidyll. Padler en gjennom det idylliske Hildrasundet er det åpent hav på utsiden av øyene.
Fra Hildra som ligger ytterst ute i Flekkefjord.Hildrasundet deler Hildra fra Kirkehamn og er omgitt av flott bebyggelse og sjøhus.
Flere ganger padlet jeg de smale kanalene innover til Lavoll, og da kan det være godt å avpasse med tidevannet slik at en har strømmen med seg.
Fra Flekkefjord kan man padle gjennom de trange kanalene helt til Lavoll.
Oppe i fjellsiden ved Loia ligger jernbanen fra den gangen det gikk tog til Flekkefjord. Den ble nedlagt når folk begynte å bruke bil og fly.
Bilde fra Lavoll. Hit kan en padle gjennom de smale kanalene «Løgene» fra Flekkefjord by.Bilde fra Abelnes i Flekkefjord.Abelnes.Skarv som varmer seg på skjæret i vårsolen.Et motiv fra Flekkefjord.
Hadde jeg hatt mer tid ville jeg utforsket mye mer av sørlands-skjærgårdens kanaler og innsjøer. Her er det fortsatt mye upløyd padlemark.
Geirangerfjorden kan vel neppe oppleves på bedre måte enn fra en kajakk. Denne dagen var perfekt for en slik tur der vi tok kajakkene på fergen til Hellesylt og padlet tilbake til Geiranger. I Mai er det fortsatt kaldt i sjøen så tørrdrakt var passende antrekk. Etter sjøsetting i Hellesylt padlet vi på speilblank sjø med Matvika som første mål.
Fjorden kan overraske også i slikt vær, og et brak hørtes oppe i fjellsiden. En enorm grå blanding av snø og stein kom i stor fart fra høyden. Jeg tenkte at dette er min siste dag og bråsnudde kajakken mens jeg ropte «snu» til Jill som kom padlende rett bak.
Heldigvis stoppet raset før det nådde sjøen så denne gangen gikk det bra. Men vi lærte i allefall å holde god avstand til fjellveggene etter dette.
Matvika på andre siden av fjorden har opplevd dette mange ganger, og mye verre en dette når stabbefonna raser om våren. Et gammelt bilde viser at snøføyk strekker seg tvers over fjorden og glassvinduene i huset i Matvika har visstnok knust på grunn av lufttrykket. Da ville jeg ikke vært på fjorden i kajakk eller noen annen båt. Også mindre steinsprang har tidligere tatt liv i fjorden og selv små steiner blir livsfarlige når de kommer i fritt fall.
Pause trengs etter strekket fra Hellesylt og her så vi også nye ras som buldret på andre siden av fjorden.Et snøras har stor fart nedover fjellsiden men stopper før det når fjorden. Bildet er tatt fra Matvika og ligner det vi opplevde på andre siden av fjorden.Den gamle fjellgården Matvika ligger lunt til mot sør og er en eldgammel boplass. Her er det gode forhold for å dyrke frukt.
Resten av turen ble heldigvis mindre spennende og vi fikk oppleve den speilblanke fjorden fra sin beste side helt frem til Geiranger.
Jill i fint sig innover speilblank fjord. Å padle her slike dager er en utrolig opplevelse.Fossen «De syv søstre» i Geirangerfjorden. Et imponerende skue fra kajakken!En drømmedag på fjorden.Fra Matvika og videre innover mot Geiranger. Fortsatt vindstille og flott padlevær.Underveis tilbake til Geiranger.Homlung ligger høyt oppe i den bratte fjellsiden. Hit er det mulig å komme seg ved å følge sti fra Geiranger sentrum.
Oppsummering
Geirangerfjorden er et verdensarv område med svært mye båt og skipstrafikk i den lyse årstiden. I slikt vær var denne turen en uforglemmelig opplevelse. I fjordene kan det også blåse, og da kan bølger og fallvinder fra fjellene være lumske. For sikkerheten er det også viktig å holde god avstand til bratte fjellsider da steiner og ras kan kommer fra fjellveggene over.
Når sikkerheten er ivaretatt så er det å gli lydløst langs land i en kajakk er den ultimate måten å oppleve fjorden på.
En gammel drøm om å padle lydløst på sjøen mellom holmer og skjær er i ferd med å bli oppfylt. Med splitter ny kajakk på taket og telt, sovepose og fiskestang skal denne sommerferien tilbringes i øyriket utenfor Sandnessjøen mellom Vega og Dønna. Området med tusenvis av holmer og skjær er som skapt for kajakk padling. Området som står oppført på UNESCO verdensarvliste har det ferdes fangstfolk siden istiden og har fortsatt gode muligheter for å få fisk på kroken.
Kajakken får plass til mye, men det kan være lurt å begrense seg til det mest nødvendige.Teltplasser er det ikke vanskelig å finne her ute. Verre er det med drikkevann, men muligheter finnes alltid der det bor folk.
Petter Dass museet på Alstahaug er absolutt verdt et besøk om man er i området, og her fikk jeg også parkere bilen. Kajakken ble tung når alt utstyret var kommet om bord og underveis fant jeg vel ut at noe kunne blitt hjemme, blant annet vel mye mat. Med litt fiskelykke er det lite kan måle seg med fersk torsk.
Fiskestang og en god sluk sikrer middagen.Oteren luktet fisken min og kom svømmende mens jeg satt ved stille. Den oppdaget meg først da jeg tok bildet.
Vann er lite av ute på holmene, men på øyer med litt folk går det som regel greit å fylle opp underveis. Gjestfrihet og hjelpsomhet som her i nord er sjelden og spesiell.
Den gamle trekirken på Skålvær. Et samlingssted folket på øyene rodde til ved bryllup og andre viktige begivenheter.Med kajakk kan en ferdes der større båter ville stått på grunn. Klart og rent hav gjør det til en spesiell opplevelse å padle i dette flotte området her ute.Padler som stoppet og slo av en prat under prøvetur med lånt kajakk.
Havnomaden kajakksenter ligger ute på Husvær og ble neste mål på turen. Boken om paret som startet virksomhet med bl.a. kajakk bygging og overnatting hadde jeg lest og en tur hit måtte jeg som fersk kajakkpadler. Her kan man ha et trivelig opphold og få opplæring i bruk av kajakken. De imponerende flotte kajakkene bygget i tre her ute er også verdt å studere.
Hyggelig kveld med padlere fra fjern og nær.Disse flotte tre-kajakkene er håndlaget her på Havnomaden.Bernt instruerer i kajakk rulle.
Fiskeri og dun fra ærfugl er i hovedsak det folk har levd av her ute i havgapet og en tur til Utværet Lånan er nok verdt en avstikker. Så langt kom jeg ikke denne gangen, men Måsvær og Skogsholmen ble neste stopp på ferden. Også om sommeren kan været fort skifte her ute så ektra ull og tørrdrakt bør absolutt være med i pakksekken.
Fra en svunnen tid.Kvelds stemning i midnatt sol.Hundrevis av øyer, holmer og skjær så langt øyet rekker.
Et par uker er i alle fall nødvendig om man vil få med alt som er å se her ute, og i når været er fint er her et eventyr med midnatt sol, fersk fisk, fred og ro.
Å leve av havet i dag krever god båt og vegn. Her bor det utvilsomt en fisker.Bilde fra Skogsholmen Gjestegiveri. Et flott sted for overnatting med mat og drikke. Kjentfolk var her også denne dagen. Sunnmøringen finnes overalt!
