Ei natt våknet jeg plutselig av plagsom kløe på en fot. Fra en fjelltur for noen dager siden hadde en flått klart å gjemme seg, og i nattens mulm og mørke sluppet taket i foten, god og mett mens den etterlot seg et rødt kløende arr.
Heldigvis endte det godt også denne gangen, men våketimene i sengen etterpå fikk meg til å studere og begynne å skrive et innlegg om denne blodtørstige krabaten. Ikke for å skremme, men heller for å dele noe av det jeg fant slik at vi kan ferdes tryggere på flåttens jaktmarker.
Hva er en flått?
En flått er en av svært mange forskjellige middarter som er ett av de første dyr som levde på land. Alle voksne midder har åtte bein og tilhører en underart av edderkoppdyrene. Den kan bli opptil to år gammel og skogflåtten kan bli ca.15mm lang når den er mett på blod, som er det eneste den har på menyen.
Flåtten kan skille mellom lys og mørke, men den ser deg ikke når du kommer gående på stien. Istedet har den svært gode sanseorganer som oppfatter varme og lukt.
Det blir ofte sagt at den bedøver bittet, men det er nok ikke tilfelle så langt jeg har forstått.
Ulige typer flått
I Norge finnes det ca. 10 til 15 forskjellige typer flått, hvor skogflåtten er den mest kjente. Skogflåtten suger blod fra mange forskjellige dyr og er den som oftest overfører sykdom til mennesker.
Jaktflåtten er tre ganger så stor som skogflåtten og er kjent for å løpe etter byttet sitt. Den kan registrere CO2 og varme fra byttet sitt. Heldigvis er den sjelden i nord på grunn av vårt kjølige klima.
På verdensbasis finnes omtrent 900 ulike arter av flått.
Hvorfor eksisterer flåtten?
- Flåtten er del av økosystemet og er mat for blant annet edderkopper og fugler.
- I naturen er spredning av virus og bakterier med på å begrense utbredelse av andre arter, og dette er flåtten svært flink til. Så selv om den er en plage for oss mennesker så har den faktisk en funksjon.
- Utenom å begrense utbredelse av dominerende arter trengs det virus og bakterier til å overføre gener mellom organsimer for å spre genetisk mangfold.
- Nedbryting av døde planter og dyr er en annen viktig oppgave for bakteriene.
Tilholdssted og utbredelse
Flåtten trives best i fukige busker og kratt langs kysten og er mest aktiv vår, sommer og høst når snøen har forsvunnet. Den trives best i lavlandet og er mindre vanlig i høyfjellet. I områder med beitedyr og områder der det ferdes ville dyr er den spesielt utbredt. Den trives også i lyngen på holmer og skjær, og kan finnes i store mengder der det er sau.
Enkelte år kan det være mer flått enn andre år som antakelig henger sammen med temperatur og god tilgang til byttedyr.
Flåtten finnes i dag fra Svenskegrensen i sør og til Nordland, men klimaendringer og økt temperatur gjør at den gradvis forflytter deg lengre mot Nord.
Fugler og dyr fører ofte med seg flått til nye områder, og nye arter kan også følge med reisende fra andre verdensdeler.
Arter fra andre verdensdeler overlever kanskje ikke så lenge i norsk natur, men varmere klima og tilpassing vil kanskje føre til flere arter av flått i Norge i fremtiden.
Flåtten er hardfør og når den har etablert seg er den svært vanskelig å fjærne fra naturen. Har du flått i hagen kan det hjelpe å fjerne høyt gress og kratt.
Sykdommer vi kan få fra flåtten
Det finnes flere ulike sykdommer som sprees av flåtten, men TBE og Borelliose er de mest vanlige i Norge. Dette er virus og bakterier som finnes i byttedyrene og overføres til mennesker gjennom bittet. Blir du bitt er sjansen for å bli smittet omtrent to prosent, så det er ingen grunn til overdreven frykt eller panikk.
TBE
Rundt om i verden finnes det ulike typer av TBE (skogflåttencefalitt), som er et virus som angriper sentralnervesystemet og kan forårsake flere forskjellige alvorlige plager og skade viktige kroppsfunksjoner.
Viruset kan overføres idet flåtten biter seg fast. Heldigvis er denne fremdeles nokså sjelden i Norge.
Borelliose
Borellia bakterier av forskjellige slag forårsaker borelliose som er den mest vanlige flåttsykdommen i Norge. Det er denne som gir det røde utslettet som kan oppstå opptill en hel måned etter selve bittet. Verdt å merke seg er at noen også kan få denne sykdommen uten at det blir rød farge rundt bittstedet.
Forebyggende tiltak
Ferdes du i flått-terreng er det ulike tiltak som kan redusere sjansen for flåttbitt.
- Høye sko og heldekkende klær.
- Ha sokkene utenpå buksene.
- Gå på stier og unngå høyt gress.
- Innsektmiddel holder flåtten på avstand.
- Lyse farge på klær gjør det lettere å oppdage flåtten før den kommer seg frem til hud.
- Flåtten hater hvitløk, så litt hvitløk i kostholdet er ikke dumt. Antakelig kjenner den lukta på lang avstand.
- Det finnes vaksine mot TBE, men enda ikke mot Borelliose.
- Sjekk utsatte steder på kroppen.
Flåtten leter etter tynn hud og biter seg ofte fast steder på kroppen som er vanskelig å oppdage. Godt lys og et håndholt speil er til god hjelp for å finne flåttens lure gjemmesteder. - Det aller beste er å få hjelp til å finne og fjerne flåtten.
Når flåtten har bitt seg fast
For å hindre at den lett blir fjernet lager flåtten et slags sekret som fungerer som et lim som fester den godt fast i såret. Som om det ikke er nok har den mothaker på beina som ekstra sikring.
På grunn av dette er det naturligvis best om flåtten fjernes før den får festet seg skikkelig, men hvis så har skjedd må hele flåtten draes forsiktig ut ved hjelp av flåttfjerner eller pinsett uten å vri.
Såret bør renses med sprit e.l. Selv bruker jeg også å klemme såret for å få ut så mye væske og urenheter som mulig.
Følg med bittstedet og kontakt lege om rød farge brer seg utover eller om du får feber, hodepine eller muskelsmerter.
Oppsummering
Flåtten er liten, men ikke uskyldig. Er du uheldig kan du få TBE virus i blodet direkte etter et bitt. Heldigvis finnes det vaksine mot TBE, men ikke mot borielliose som kommer fra bakteriene flåtten gir fra seg.
Selv om flåtten sprer sykdom og elendighet gjør den nettopp det den er designet for. Den er spesialist på spredning av bakterier og virus som også har sine viktige oppgaver i naturen, som regulering av bestander, forråtnelse og spredning av gener.
Med gode forhåndsregler og kunnskap er det ingen grunn til å frykte flåtten eller å la den stoppe oss fra å nyte livet i skog og mark.
Har du egne erfaringer eller kommentarer, skriv gjerne noen ord i kommentarfeltet under.
Kilder
Flått – ett bitt kan være nok | Flåttvett.no (pfizer.no)
