Å fiske for hånd fra båt ligger nok dypt i våre gener her på kysten så det er ikke rart pulsen stiger når torsken plutselig biter på kroken. Torskefiske på kysten her foregår vanligvis tidlig om våren når torsken kommer inn fra storhavet for å gyte, men kyst-torsk finnes her hele året og denne dagen var vi i Giskesundet for å prøve lykken.
Sjark fiskeren må ofte tidlig opp, og i grålysningen er vi på vei til fiskeplassen og lysende lanterner viser at både krabbefiskere og snurrevad båter allerede er på plass. Jeg speider etter bøyer og flytetau om fort kan snare seg rundt propellen hvis man ikke er oppmerksom. Her er både de som lever av fiskeri og de som jakter på fisk til middag eller for salg på fiskemottak for å spe på pensjonen.
Kyst torsken lever blant annet av Sil som vi finner mange av når tosken kappes og sprettes. Det virker som her er en god bestand i år av denne lille fisken som også kalles for Tobis. Om natten graver silen seg ned i sandbunnen, men om dagen kommer den opp for å jakte på mat og da lever den et utrygt liv.
Lang tid kan gå mellom hver gang en fisk hales om bord, men torsken kan også plutselig bite og flere hales om bord samtidig. En lunefull fisk som det ikke er så lett å bli klok på, og som noen ganger også setter tålmodigheten på prøve. Da er det ikke annet å gjøre enn å studere utsikten og filosofere over stort og smått mens en står der og pilker.
Vi fikk mest mellomstor fisk og noen småtorsk som kalles «kroppung». Men også noen store fisker beit på pilken og da var det stor spenning med å få berget den trygt om bord.
Men nok er nok, og når solen står høyt på himmelen suler vi opp snøret og setter kursen til Ålesund for å selge fangsten. Timelønnen til fiskeren blir neppe særlig stor, men noen får fersk fisk av høy kvalitet på bordet, og vi er noen fine opplevelser der ute i sundet.
Gjennom det trange sundet mellom Grøtøya og Morøya ved Steigen.
Med Lagun til Sørvær 2016
Sommeren 2016 var jeg heldig og fikk være med min Far langs kysten fra Giske og opp til Sørvær i Finnmark. Vi brukte fire uker på denne reisen og jeg fikk sett kysten fra småbåtleia. Den går nærmere land enn der hurtigruten og større skip seiler. Her har også våre forfedre rodd og seilet til torskefiske i eldre tider. Reisen startet på saga øya Giske utenfor Ålesund og vi besøkte mange flotte og historiske steder langs leia.
Fra turen har jeg mange bilder, men har sortert ut de beste og her, og laget en link til alle bildene nederst i posten.
På første del opp til Kristiansund besøkte vi Bjørnsund og Grip. Begge er gamle fiskevær ute i havet. Her ble det fisket og tørket klippfisk i store mengder og gav levebrød til innbyggerne her ute på den tiden.
Vi besøkte også den flotte kystbyen Kristiansund før vi satte kursen nordover Trondheimsleia og tok kvelden på Magretun der det idag er gjestgiveri. Her er også fint å ta seg en runde på gamle stier langsmed sjøen. En naturhavn i gamle dager, og her er fortsatt jernringer som seilskutene fortøyde i når de ankret opp her.
Herfra gikk reisen til Uthaug på Ørlandet. Her lånte vi sykler og syklet til Austrått fort. Flere markante personer har regjert på fortet, b.l.a. Ingerd av Austrott som eide mye land i tiden adelen regjerte. Ikke rart de ble velstående med slike store jorder og gratis arbeidskraft.
Oppover kysten er det mange strekninger som er ubeskyttet mot storhavet. Et av disse er Folla. Men før vi seilte over folla overnattet vi på Sandvikberget. Lugaren ombord er ikke noe luksushotell, men køya gjorde jobben, og det er fint å våkne til lyden av pyroen som varmer og suser. Under kveldsturen i fjæra fant vi noe som lignet veldig på ei steinøks. Kanskje fra steinalderen (Se bilde i samlingen under). Vi plasserte den på en stein, så forhåpentligvis har de som har greie på slikt tatt seg av den.
Været var fint så Folla bød ikke på problemer, og vi kom til Abelsvær. Dette er også et svært gammelt handelssted og har nok huset mang en frossen fisker på vei opp til Lofoten i åpen båt. Hoved huset er idag privat eid. Vi trodde først det var et museum og tok en liten runde i huset. Husfruen var heldigvis svært hyggelig og fortalte litt om bygget før vi vandret videre på kvelds runden her ute.
Et annet spesielt sted før Rørvik er Nærøya. Her er også mye historie og spor etter hus, og en slette som antakelig er brukt til kappridning. En gammel kirke er her også og vitner om at det har vært et sentralt sted den tiden all trafikk langs kysten gikk sjøveien.
Rørvik er også verdt et stopp og en runde for å se på de gamle trehusene og Hurigruten som anløper her.
Tjøtta var Hårek sitt bosted i vikingetiden og har i mere enn to tusen år fungert som senter for de som eide jorden, både her og vide områder omkring.
Underveis hadde vi en flott tur bla. forbi skjærene Melsteinen og Helgelandsflæsa. Det siste har et flott og veldig spesielt sjømerke formet som en kjegle. Når det er storm og bølgene bryter der det er ti meter dypt ligger nok disse badet i et inferno av hvitt skum.
Det ble også tid til et stopp på Vevelstad. Der har de et flott museum som viser levemåten folk hadde før strøm og drivstoff var oppfunnet. Blant annet Interessan lesing om skårungene som rodde lofotfiske. Peder Olsen rodde lofotfiske i 36 år i åpen båt og ble 94 år gammel. Han ble beæret med medalje, men uten at han mente medalje hadde noe for seg.
På Tjøtta brukte vi noe tid til å besøke Hårek sin gård, samt monumentet på krigskirkegården fra andre verdenskrig der 2500 omkom ved senkingen av lasteskipet «Rigel». Måtte slikt aldri hende igjen. Hårek sin øy må vel nesten spanderes et par bilder.
Petter Dass hadde sikkert holdt en tordentale hvis vi ikke hadde stoppet på Alstadhaug. Her hadde han sitt bosted og foruten kirken og museum er her også en statue av denne kjente presten.
Videre nordover reiste vi gjennom det gjennom det smale sundet mellom Lurøya og Stigen. Her er det smalt, og bare mindre båter kan passere.
Svartisen var et av de store høydepunktene. Vi var opp til breen og studerte den blå isen. Bilder av skip på fjorden her viste at den tydelig at isen har minket mye siden den gangen. Båtturen inn den smale fjorden er en opplevelse i seg selv og det er ikke rart breen har vært et mål for både grever og konglige. I dag arrangeres det turer på breen fra turistsenteret.
På Rødøya gikk vi tur og jeg var på fjellet Rødøyløven. Utsikten derfra er utrolig flott utover hundrevis av holmer mot sørvest og nordover mot Loftveggen. Øya har i alle tider vært sentral med beliggenhet i skipsleia. Folk har bodd og levd her i minst fem tusen År. En sølvskatt har blitt funnet på Havnøya like ved. Her fikk vi kjøpe etterlengtet kaffe, og været ser ut til å bedre seg.
Etter en stopp på Inndyr passerte vi Landegode og skjæret «Kjøpmannen» på vei mot Lødingen i Lofoten. Kjøpmannen måtte skårungen hilse på når båtene rodde på Torskefiske i gamle dager. Ellers ble det ikke godt fiskeri mente de.
Lødingen ligger sentralt til i leia og siste stopp før Tjeldsundet som bukter seg som en kanal oppover mot Harstad. Her renner strømmen stridt, så det er viktig å avpasse gjennomfarten sammen med tidevannet.
Harstad en en fin by. Her er mye gammel trehusbebyggelse og kort vei til flotte turområder på Hinnøya og havet utenfor med øyer og holmer. Trondenes var boplassen til Asbjørn Selsbane i vikingtiden og Trondenes historiske senter er absolutt verdt et besøk for den som er innteressert.
Bjarkøya nord for Harstad er en fredelig øy. Her var det ingen biltrafikk og flott å rusle rundt for å strekke på beina. En gang gikk Tore Hund på stiene her. Vikingene seilte langt mot nord og dette var hjemplassen til denne høvdingen som har fått en minnestein her ute. Strid var det mye av også den tiden, og hans siste slag var på Stiklestad i 1030 mot Olav den Hellige sin hær.
Fra Bjarkøy gikk ferden nordover, gjennom Finnsrenna mellom Finnsnes og Senja.
En dag blir for lite i Tromsø, men vi rakk å gå over broen og se på Ishavskatedralen og polarmuseet. Tromsø har mange flotte gamle trehus og trivelig sentrum.
Mellom Tromsø og Sørøya er kysten åpen og mange strekk er lange og utsatte mot storhavet. Det er langt mellom folk, og en får følelse av villmark. Landskapet er vidstrakt og tynt befolket. Man får god tid til å sitte å filosofere og studere småsteder som glir forbi når en reiser på denne måten. Omsider dukket Loppa opp ute på Lopphavet og det ble siste stopp før vi ankom Sørvær. På Loppa ingen biler og noen har feriehus her. En lang tur måtte til, etter all stillesittingen ombord. Etter å ha ruslet gjennom det som var av bebyggelse og pratet litt med noen loppværinger gikk vi så langt veien rakk mot nord og over fjellet tilbake til båten. Loppa har et spesielt landskap av sandjord og store områder med skiferheller langs sjøen.
Sørvær er som et klondike for sjark fiskere som jakter på torsken ute på Lopphavet. Havet her oppe er barskt og værhardt, men ofte rikt på fisk når torsken siger inn om våren. Sørøya består av eldgamle fjell, en steil og opprevet kystlinje og store vidder med beitemarker for rein. Vill og vakker, akkurat som havet.
