Dette innlegget er fra kajakkturen til Midfjorden og området rundt siste dagen ei August 2020. Jeg var med venner og vi hadde en flott tur under varierende forhold.
Kajakkene ble lempet av og bilene parkert i Leirvågen et stykke fra Vestnes. I lav ettermiddags sol gikk turen ut fjorden til Futholmen ved den historiske øya Tautra.
Det er ikke alltid lett å finne plass til syv telt på en liten holme der terrenget er nokså kupert. Men til slutt finner alle en liten bot for kvelden og det oppblåsbare liggeunderlaget kompenserer godt for kuler og stein.
En liten mygg, «knott» er svært aktiv her ute, og millionvis av de ønsker svette padlere velkommen. Til tross for størrelsen biter de små krypene skikkelig fra seg.
Når bålet også ble fyrt opp måtte knotten rømme og resten av kvelden kunne nytes med gode historier og løsning av verdensproblemer.
Neste morgen lovet godt med blå himmel og sol. Jeg var tidlig oppe og ruslet en tur rundt holmen mens morgensola steg opp i øst.
Snart luktet det egg og bacon over holmen og pakking til neste etappe var like etter i gang.
Midt på fjorden under kryssing til Otrøya dukket det opp et lasteskip i det fjerne. Spørsmålet som melder seg ved hver slik situasjon dukket opp igjen. Vente, eller padle raskere og passere foran?
Vi valgte å samle oss og vente, som viste seg å være lurt. Disse skipene kommer gjerne med rundt 20 knops fart og det beste er ofte å vente istedenfor å prøve, og kanskje komme på kollisjonskurs.
Da kan det fort bli panikk og dårlige beslutninger både hos styrmannen på broen og padlere som kanskje padler i alle retninger. Den store propellen suger vannet ned langs skroget før den akselererer det akterover for å gi skipet fremdrift. Å komme inntil skutesiden med en liten kajakk blir antakelig lite trivelig.
Vel over fjorden glir vi videre langs Otrøya mens praten går livlig. Et gammelt torpedobatteri passeres. Det ser ikke ut til å ha tatt skade av årene siden 2. verdenskrig da det ble bygget som en del av «Festung Norwegen». Betongen er uten sprekker og mørke glugger speider fortsatt utover fjorden gjennom solide murer.
Årneset ved innløpet til Midsundet var et passende sted for å strekke på beina og innta lunsjen. Lene var den eneste som våget å bade mens vi karene satt på land og hadde nok med kaffe og matpakken. Vinden kom plutselig fra Nord og like etter bar det hvitt i Midsundet.
Pausen med påfyll av mat og drikke kom godt med der vinden rett imot gav en frisk tur til Midsund. Der fikk vi nye krefter med god mottakelse og is i sola på den lokale kroa.
På tilbaketuren under broa over Midsundet var humøret høyt mens vinden gjorde at vi nesten slapp å padle for å holde god fart mens vi passerte under Midsund broa.
Dårlig vær og kald vind gjorde at ruten ble endret og teltene ble i stedet satt opp på Storholmen ved Dryna. Hit kom også den åttende padleren som hadde reist fra jobb og hjem for å få et par dager på fjorden.
Frisk vind holdt i alle fall knotten borte, og ei lun vik bidro til nok en trivelig kveld.
Flåtten trives på holmer der hjort svømmer i land og sauer beiter. Mange av denne lille edderkoppen ble oppdaget og plukket av både underveis og da turen var ferdig.
Neste morgen var det fortsatt nordavind og vi gjorde unna frokosten raskere enn vanlig for å komme av gårde før vinden frisket på.
Etter å ha pakket kajakken et par dager begynner ting å gå seg til og jobben blir mer rutinepreget.
Lene hadde funnet et Norsk flagg på holmen som nå var festet på flytevesten og vaiet flott i vinden. Nå var vi klare!
På utsiden av Drynja øket vinden gradvis og sjøen ble grovere. Kajakken min, en Tahe Marine Wind 555 ligger godt i sjøen med lite vindfang.
Roret er kjekt å ha ved siden av senkekjølen under slike forhold for å enkelt justere kursen. Høyere fribord hadde vært bra, men den bærer seg likevel godt selv med såpass tung last. Joda, absolutt fornøyd til tross for at tauet tauet til dekksukene har en latterlig dårlig innfesting. Her må jeg til med nye fester av et materiale som ikke ruster.
Tre bukker beitet på øya og var tydelig skeptiske til nye innbyggere da vi steg i land på Storholmen etter dagens økt. De glodde på kajakkene og på teltene da jeg kikket ut av teltet neste morgen, men ellers ikke å se. Kanskje var de redde for å bli grillet på bålet kvelden i forveien.
Siste dagen padler vi rundt Tautra og krysser igjen fjorden tilbake til bilene. Eventyret er over for denne gang.
Spesiell takk til Øystein og Fredrik som stod for planlegging av denne flotte turen!