Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

November ski-tur til Høgsvora

Endelig skinner solen fra skyfri himmel, og mens nyhetene er preget av omikron virus, sprengkulde og skyhøy strømpris bestemmer jeg meg for å finne frem skiene og få litt frisk og ren luft denne Søndagen.
Det er meldt -14 grader på Høgsvora og måleren i bilen viser -10 når jeg parkerer ved campingen rett over veien for der løypen starter. Førti kroner vipses for parkering, og jeg er på vei oppover gjennom hyttefeltet på Sollisætra og videre opp gjennom dalen.

Høgsvora er en populær topp med kort vei til Ålesund, men i dag møtte jeg bare en håndfull andre på turen.
Kulden og korte dager gjør nok sitt, men når kroppen får begynne på motbakke stiger temperaturen raskt.
Etter noen hundre meter får dunjakka bytte plass med lettere antrekk. Underveis treffer jeg noen andre som er på vei til samme topp og alle gleder seg over det fine været.

Nederst i dalen sildrer det i elver og bekkene også i denne kulden. Etter passering av bekkene og noe kupert terreng nederst i dalen er jeg klar for bakkene oppover mot toppen.

Det er forholdsvis lite snø og kaldt så rasfaren er nok ikke betydelig, men tenker likevel det er best å holde god avstand til fjellsiden og terrengfeller på høyre side på vei oppover.

På toppen er det en svak bris, og når jeg stopper merkes det fort at det er mange effektive kuldegrader. Jeg er glad jeg har med en tørr ulltrøye og bytter i en fart. Lue, votter og dunjakken må igjen på. Noen minutter sittende med termosen og lunsj er et høydepunkt på turen.

Noen andre har også sett seg ut Høgsvora denne iskalde Novemberdagen.

En blir sjelden alene på slike turer og de jeg møter underveis blir en del av opplevelsen.
En spøkefugl spør om jeg har tenkt å renne ned den stupbratte siden mot øst, nei.. så god er jeg ikke på skiene og den ruten er neppe tilrådelig.

Turen ned var flott med gode svinger i puddersnø. Det kan ikke festes til film og bilder, men må oppleves. Litt mer snø ville dekket steiner som stikker opp enkelte steder nedenfor toppen.

Dørstokken hjemme er nok høyere å komme seg over på denne årstiden, men det er sjelden jeg angrer når jeg tråkker over den andre veien etter en dag som dette.

Legg inn en kommentar