Kategorier
Alle artikler Møre og Romsdal Skitur Turer med Aask

På frikjøringskurs hos Ålesund skiklubb

Ei helg i Februar 2024 bestemte jeg meg for å bli med på Skiklubbens kurs i frikjøring på ski. Kurset varte fra Fredag kveld til Søndag ettermiddag, og prisen på 1700kr inkluderte mat og overnatting på hytta.

Standalhytta, hvor kurset holdes ligger 380 m.o.h med topper som Sætretind og Kolåstind like utenfor døra. Hytta har en lang og interessant historie fra tiden Ålesundere reiste til Store Standal med båt og gikk på ski hit opp, og frem til vår tid hvor vi lett kommer hit etter et par timer med bil og en fergetur fra Ålesund.

Vinter på Standalhytta.

Etter en Fredagskveld med nydelig blåskjellsuppe og orientering om kurset i frikjøring tilbragte vi Lørdagen i skianlegget på Ørsta skisenter, omtrent tyve minutter med bil fra Standalhytta.
Her startet dagen med gruppeinndeling og teknikk trening i preparerte bakker. Senere fikk vi prøve oss i dypere snø og i oppkjørte bakker.

Tre damer på randonee utstyr i bakke med løssnø.
Etter grunnleggende instruksjon i oppkjørte bakker får vi prøve oss i løssnøen.
Oppkjørt skibakke. Skiløpere og fjell i bakgrunnen.
En nokså kulete og oppkjørt skibakke gir nok av utfordringer.

Etter lunch oppe på «kafe Vidsyn»  hvor de også serverte baccalao for sultne alpinister gikk vi topptur til Veirahaldet. Herfra er det flotte bakker tilbake til heisen og utprøving av nylært teknikk.

Spetakulær utsikt i retning mot Ørsta med Kyrkjetinden og Saudehornet lengst til høyre.
Spetakulær utsikt i retning mot Ørsta med Kyrkjetinden og Saudehornet lengst til høyre.

Lørdags kvelden tilbake på hytta var det god stemning i matsalen. Etter en nydelig middag med Gulash og pudding til dessert gav «planken» stor underholdning og mye moro.

Gryte med nydelig Gulash.
Arne er mesteren bak denne fantastiske Gulash retten på Lørdags kvelden.
To damer holder en planke lavt som deltakerene skal gå under.
Ut på kvelden ble planken funnet frem og de mykeste kom seg under uten berøring. Til stor jubel og applaus fra tilskuerene.
Peis som flammer. Et merke vider ÅSK 18.03.1908.
Peisen varmer godt i matsalen mens den forteller litt av skiklubbens historie.

På søndag fikk vi prøve våre nye ski-ferdigheter med tur til «Fingeren» som gir en lang og fin nedkjøring tilbake til hytta.

Mange historier har blitt til her, og på vei oppover fikk vi høre om hvor lett det er å komme inn i skredfarlig område når det er vær med dårlig sikt.

Fire deltakere står og snakker med fjellene i bakgrunnen.
De spreke damene må bremses litt før de forsvinner fra oss andre. Arne forteller om ruten videre, og vurderer skredfaren.
Syv deltakere på ski oppover Fingersiden.
I god driv opp til lunsjpausen ved fjellveggen. Fingeren er toppen som stikker opp litt til venstre i bildet.

På nedturen får vi gode muligheter til å øve på det vi lærte dagen i forveien. God kjørestilling og riktig vektfordelig er viktig for å lage fine svinger og spare på kreftene.

Deltakere på toppen av bratt bakke.
Føstemann setter utfor den bratteste biten av turen. Langt der nede ser vi også litt av Hjørundfjorden.

Tilbake på hytten satte vi til livs restene av Gulash gryten, ordnet rommene og pratet om løst og fast, om kurset, og ikke minst om hvor heldige vi var med været denne helgen.

Oppsummering

Det er svært mye å plukke opp på en helg som denne. Gamle uvaner på ski kan erstattes med riktig teknikk, og et stort miljø som dette kan gi mange innspill og råd når det gjelder skisporten. Standalhytta og områdene rundt er enestående og været viste seg også fra sin gode side. Sammen med trivelige folk og nydelig mat ble totalopplevelsen et minne for livet. Takk for ei flott og lærerik helg!

Legg inn en kommentar