Stikkord: Randonee på Sunnmøre

Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Ski topptur til Kvitegga-fra Ljøen ved Hellesylt

Hvite topper så langt øyet kan se. Mine ski og staver i forgrunnen.
På en godværsdag kan Kvitegga by på en utrolig utsikt i alle retninger.


Tett opp mot 1500 m.o.h. ruver Kvitegga over Synnylvsfjorden, omtrent der fjorden deler seg og fjordarmene fortsetter mot Geiranger og Hellesylt. Sent i April må du regne med å bære skiene noen hundre høydemeter, men du verden. Det er verdt det!

Gårdagens tur til Blæja sitter fortsatt i beina, men denne dagen som er en av de siste i April vil jeg opp på Kvitegga. Flere dager med høytrykk har gitt stabile snøforhold og solen skinner fra skyfri himmel.

Bilparkering ved Ljøen er ved utsiktspunktet t.v. i bildet. Her er det også toalett. Camping er ikke tillatt, men det koster ikke noe å parkere her.

På slike turer er det smart å ta en ekstra sjekk ved bilen for å være sikker på at alt nødvendig utstyr er med, slik som varme klær, solbriller, skredutstyr, telefon og matpakke.

Oppstigning i solskinn og varme

Omtrent 860 høydemeter med stigning til toppen tar ca. 3 timer men avhenger mye av form og føre. Det er fint opparbeidet gangsti opp til Ljøsetra hvor du også krysser den historiske Trondhemske postvei underveis.

Denne veien ble bygget på slutten av 1700 tallet mellom Bergen og Molde, og de som reiste her den tiden risikerte å treffe på både ville dyr og landeveisrøvere.

Ved Ljøsetra løsner jeg skiene fra sekken og spenner de på skistøvlene. Turskoene jeg brukte opp får hvile og lufte seg noen timer sammen med mange andre skopar her.
Idet jeg starter på den første snøflekken ser jeg ei boks med Coca-Cola er godt plantet ned snøen. Eieren gleder seg nok til denne!

Hvite topper som speiler seg ned i fjorden.
Oppstigning med spetakulær utsikt innover mot Geirangerfjorden.

Solen står på sitt høyeste under oppstigningen av de bratteste bakkene og vannflasken er virkelig god å ha for å erstatte væsketapet.
Å tenke på at svetting ellers gjør gode ting for helsen, som å kvitte seg med tungmetaller hjelper til med å holde motivasjonen oppe.
Oppe ved Egga er utsikten innover mot Geirangerfjorden virkelig verdt å nyte ei god stund. Bildet over et fra turen nedover.

På toppen

Hvite topper så langt øyet kan se.
På en godværsdag kan Kvitegga by på en utrolig utsikt i alle retninger.
Panorama mot Sør.
Panorama mot Sørvest, i retming mot Grodas og Horningdal.
Panorama mot Nord.
Panorama mot Nord. Etter et nokså bratt parti er det flatt terreng videre til toppen.

Det er blitt sent på dag og jeg føler meg ikke stor når jeg sitter alene på toppen og skuer utover dette mektige landskapet. Men det er vindstille og solen varmer. Matpakke og termos. Nå kan jeg ikke ha det bedre! Mot sør i Stryn kan jeg se Skåla som strekker seg mot himmelen, og i Nord mektige topper i retning mot Sykkylven.

Den spisse Nokkenibba peker opp mot skyene t.v. i bildet. Skåla 1800 m.o.h. viser omtrent midt på bildet.

Turen ned på hardt føre

Over det spisseste partiet over egga fant jeg det tryggest å ta av skiene for å passere et litt bratt parti, omtrent der sporene slutter midt på bildet under.

Et kort stykke over egga er det nokså smalt.

Temperaturen synker fort når solen kommer lavere på himmelen, og det skal ikke mye til før det fryser en tynn hinne på snøen som gir gjennomslagsføre. Da blir det blir vanskeligere å svinge, og det kreves fart og mere kraft i svingene for å trenge gjennom den harde overflaten.

Bakke med lav sol og frossen snø på overflaten.
Sen ettermiddag med synkende tempetatur og gjennomslagsføre.
Jeg står med ski og ruggsekk og studerer utsikten mot Sunnylvsfjorden.
En liten pause på vei nedover for å studere den flotte utsikten innover mot Geirangerfjorden. Snøgrensen kryper fort oppover fjellsidene.

Rute og stigning

Kvitegga fra Kjøen-rute
Kart med omtrentlig rute til toppen. Fra rv.60 følges gangveien opp til Ljøsetra.
Kvitegga fra Kjøen-diagram
Moderat stigning med et kort parti ved 2,5km der stigningen er ca.35gr. Kneika like før toppen har ca.25gr. stigning og kan være litt glatt hvis snøoverflaten er frosset.

Oppsummering

En ny topp i samlingen, og denne er en av de flotteste så langt, mye på grunn av det fine været med god sikt.
Det er lange dager på denne årstiden, men temperaturen faller fort under null grader i denne høyden slik at snøoverflaten og føret kan bli hardt.
Jeg gikk denne turen på Randonee ski, med fjellski med og gode skifeller og stålkanter vil nok fungere fint også.

Turdato:29.04.24

Oppdatert 18.06.24

Kategorier
Teori og praksis

Frikjøring-et eventyr i urørte bakker

Å sveve på ski nedover ei urørt fjellside er toppen av livet for mange. Dette er en form for skisport som takket være nytt og lett utstyr har blitt svært populær de siste årene. Risikomomenter finnes, men med god kunnskap og riktig utstyr kan dette bli en hobby du kan ha glede av langt opp i pensjonsalderen.

Hva er frikjøring?

Frikjøring er ikke noen ny sport. Vi har jaktet, gått og rent på ski i Norge minst 5000 år.
På 1800 tallet erobret gode skiløpere fjelltopper der nedkjøringen ble en naturlig følge, og Sondre Nordheim utviklet telemarksvingen. TV var sikkert en drivkraft da denne sporten tok seg opp igjen på 1970 tallet.
Som navnet tilsier handler dette om frihet uten bestemte regler, ofte i uberørt terreng og i dyp snø.

Sikkerheten først

I fjellet er snøskred ett av de største faremomentene. Få overlever mere enn femten minutter i et slikt. Skredkurs er viktig både for å unngå farlig terreng, og for å kunne berge andre på kortest mulig tid.
Studer alltid kart, varsom.no og værmeldingen på forhånd.

Vanlige farer i vinterfjellet:

  • Snøskred
  • Svake snøbroer og skavler som ikke tåler din vekt
  • Dårlig vær
  • Snøfokk
  • Lite sikt
  • Nedkjøling

Husk at disse gjerne opptrer sammen.

Nødvendig utstyr

  • Ski og staver: Finnes i mange prisklasser og varianter. Også snøbrett og telemark ski brukes i frikjøring.
  • Støvler: Dette er nok den viktigste investeringen for en behagelig tur. Vekt betyr mye for energibruken hvis du vil gå mange høydemeter på tur. Sjekk at støvlene passer for bindingen om du kjøper de seperat. Skistøvler kan blokkes ut av fagfolk hvis de gnager.
  • Hjelm: En god hjelm er viktig og beskytter mot harde slag fra stein, is, trær o.l.
  • En god Ryggsekk/skredsekk med plass til klær, mat og annet utstyr.
  • Skredsøker, søkestang og spade.
  • Vindtett jakke og bukse, ekstra ulltrøye, evt. dunjakke, lue og votter.
  • Husk også en god matpakke og nok væske i ryggsekken.

    Se også egen artikkel for valg av utstyr til topptur.
Et par gode randonee ski med skifeller og staver er viktig for  en god opplevelse.

Teknikk

Slipper du et eple fra taket ditt en vindstille dag så faller det rett ned. Også i skibakken er det tyngdekraften som forsøker å dra oss nedover i en rett linje, som kalles fall-linjen.

Mye handler om riktig plassering av kroppens tyngdepungt, og å forskyve dette mot svingens innside. Mest vekt legges på ytterskien mens skiene kantres for å lage en buet sving.

Det handler også om vinkelmomentet som er konstant gjennom svingen. Et søk på Wikipedia gir at vinkelmomentet finnes med denne formelen.

L=r^2*m*w
r=svingradius skiene dreier rundt
m=masse av alpinist og utstyr (kg)
w=vinkelhastighet

Ved å forskyve tungdepungtet inn mot senter av svingen blir radius mindre og hastigheten i svingen vil øke (w). Trykket fra skiene mot snøen vil øke siden hastigheten akselererer. Det er viktig å være klar over at denne kraften fra skiene kan bli stor nok til å utløse ras.

Bevegelsen nedover langs fallinjen bli en dans, etter samme prinsippet som planetenes bevegelse i verdensrommet. Fysikkens lover gjelder overalt.

Det er også viktig å være i aktiv bevegelse og bruke leddene i både ankler, knær og hofte. Med øvelse kommer mestring og den fine følelsen av flyt!

Ta et kurs i frikjøring!

Erfaring er vel og bra, men det viktigste er å vite hvordan rett teknikk best kan innøves. Uten kunnskap om dette blir det vanskeligere å vite hva en skal trene på.

Hos Ålesund skiklubb finnes det ypperste av ekspertise og kunnskap både når det gjelder teknikk, sikkerhet og utstyr.
De arrangerer også kurs i frikjøring som absolutt kan anbefales.

Oppkjørt skibakke. Skiløpere og fjell i bakgrunnen.
Bilde fra frikjøringskurs hos Aask med øving i skitrekket på Ørsta skisenter.

Oppsummering

Topptur og frikjøring blir stadig mer populært i alle aldre. Med god kunnskap og trening er dette en sport med mye glede og utfordringer. Sikkerheten må alltid stå i fremste rekke.

Om du går få toppturer i året blir det begrenset med øving. Da er et godt råd er å bruke noen dager i skitrekket der du kan fokusere utelukkende på teknikk.

Har du innspill eller kommentarer, skriv gjene noen ord i kommentarfeltet!.

Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Topptur til Kolåstind Mai 2020

Oppover mot Kolåstinden

Denne turen har vært et turmål helt siden jeg hørte om Kolåstind og denne Søndagen skulle drøm bli til virkelighet. Med sine 1432 meter over havet ruver toppen som en konge blant Sunnmørsalpene der den strekker seg majestetisk opp mot skyene.

Det har ikke vært mer snø i fjellene på over femti år, og turen startet på Søndag etter ei trivelig helg på Standalhytta. Været hadde vært ustabilt i helgen, men solen kom etter hvert frem og turen gikk opp gjennom Kvanndalen der snørasene hadde herjet den siste tiden.
I dag var snøen noe fastere og jeg antok at det meste hadde allerede rast ned fra fjellene.

Oppe på Appelsinhaugen er det tid for pause og jeg studerer ruten videre oppover mot Stretet, den trange passasjen før en kommer ut på breen mot toppen.
Her er det nokså bratt og best å holde seg til venstre mot fjellet og over bresprekkene litt lengre nede.
Fjellsiden vender mot nord så snøen bør være fastere enn partier mot sør som er utsatt for direkte sol om dagen.

Oppe i Stretet kom den ruvende toppen til syne. Et mektig syn som jeg vil huske lenge.

Videre over breen var jeg heldig og fikk følge av lokalkjente. Det er alltid en god regel å lytte til, og rådføre seg med de som har vært her før.
Ferden gikk videre og snart var vi ved foten av Kolåstinden.

En stor sprekk oppe i siden ble vurdert som utrygg og hindret veien videre det siste stykket.
På andre siden av sprekken er den siste stigningen mot toppen skikkelig bratt, og med så mye snø ville vi ikke ta noen sjanse. Det er mildvær og løsner slike mengder med tung snø her oppe i den bratte siden så er man i en nokså dårlig situasjon.

Bresprekk ved Kolåstinden
Vi vurderte denne snøbroen over sprekken til å være nokså utrygg.

Utsikten var likevel allerede formidabel og man kan skue østover mot Sætretind og ned mot Standal ved fjorden. Toppen får vente til en annen gang når snø forholdene er bedre.

Ved Kolåstinden
Utsikt mot Sætretindane i Nord.
Utsikt mot breen ved Kolåstind
Breen ved Kolåstinden er stor etter en spesielt snørik vinter. De andre på vei ned mot Stretet mens jeg stopper for å ta et bilde.
Spor fra min GPS opp til Kolåstinden.