En lørdag i April slår jeg følge med venner for å padle Lepsøya rundt med start fra Roald. Lavtrykkene står i kø ute i havet, men denne dagen ligger sjøen rolig og med gode klær ligger ingenting i veien for turen.
Kajakken min har ligget i ro hele vinteren, og det godt å få saltvann under kjølen igjen og teste om padleformen er bra. Grønnlandsåra jeg skaffet for en tid tilbake har både jeg og skuldrene mine blitt glad i.
Den gir faktisk god fremdrift, er lite påvirket av vind og mindre belastende for skuldrene.
Når vi runder moloen på Roald havn kommer første mål, Innholmen til syne rett utenfor ytterste Lepsøyna. Vi krysser rett over Vigrafjorden og velger å padle langs land forbi Rønstadhelleren og alle dei gamle steingravene mot sjøen nedenfor.
Omtrent 150 gravrøyser er funnet her, så mye har nok foregått her hvis man padlet forbi her for femten hundre år siden. Helleren og landskapet er i alle fall spesielt og mystisk her ute mot havet.
Ute på Innholmen er det nokså tett med sjøfugl, så vi holder god avstand og heller kjenne litt på dønningene på utsiden. Etter lang tid med dårlig vær ute i havet kommer dønninger rullende og treffer holmen med stor kraft. Dette er noe av det fasinerende med kajakk, det å kjenne havet beveger seg og man registrere alle lyder og lukter uten forstyrrelser.
Rundt neset ytterst ute er det grunt og enkelte steder kan jeg se bunnen under meg. Dønningene vokser i høyden og knuses mot land. Stemningen er høy.
Omsider kommer vi til Hellevika, der det ytterst ute også er spor etter eldre tider. En gang bodde det folk som levde av fiskeri her. Det kort vei til havet og en liten huk i berget som gav ly for båter. I dag står det igjen hus murer som vitner om den gang. Den gang var båtene var laget av tre og folket av stål.
Videre padler vi langs land med Haramsøya på babord side. Det flotte fyret i Hellevika ruver majestetisk over oss.
Etter passering av noen frittliggende gårder er det på tide med matpause. Medbrakt tørr ved sørger for at et bål raskt er på plass og grillpølsene finnes fram.
Det er adskillig kaldere å sitte på land enn nede i kajakken, og etter noen pølser og gamle skrøner gå ferden videre forbi Kjerstad og tilbake mot Roald.
Praten avtar en stund, jeg tenker det er middagen og alle inntrykkene som må fordøyes. Om ikke lenge er fastlandet tilknyttet også denne flotte øya. Det er det nok mange som ser frem til.
Klarer de å beholde idyllen og roen som er her ute i dag?. Ikke godt å si, men det blir ei ny tid med alt som følger med den.
