Kategorier
Foto tur Møre og Romsdal Til fots Turmat

Bynært teltliv med fjellørret og Nordlys

Det er sent i Oktober og snøen har lagt seg langt nedover toppane i Sunnmørsalpane. Men her ute i havgapet er det fortsatt mulig å gå på barmark, prøve fiskelykken og kanskje få med nokre gode bilder heim. Denne gangen går turen til Store Hestevatnet ved Brattvåg på Sunnmøre.

Sekken er full av utstyr og vekten merkes i motbakken opp fra vassverket. Men det er ikke langt opp til vatnet og teltet kommer opp uten store problemer. Big Agnes teltet er lite og lett å bære med seg på fjellet.

Flere lag med klær trengs i den iskalde austavinden. Målet er å lage mat på bål istedenfor primus, kanskje en stekt ørret hvis jeg er heldig.

Jeg lager til bålet og henter fiskestanga i skumringen. Dagene har blitt korte. Etter noen kast hugger en fisk til og jeg sveiver den inn i stor spenning. Men nei..der kom den seg løs. Også senen vaset seg i mørket så ørreten fikk være i fred i kveld.

Det får bli en pakke med turmat tilsatt varmt vann til middag tenker jeg og fyrer opp ei fyrstikk for å tenne bålet. Jeg har jukset litt og tatt med tennbriketter. Men nei, de er sikkert for gamle og brenner ikke, det virker mere som de er flammesikre.
Flere fyrstikker fyres opp under tynne kvister, prøver å lage le men stikkene slukner like fort i den friske austavinden. Det er mørkt og kaldt og gode råd er dyre.

Det ble turmix til middag og fotografering av stjernehimmel med et beskjedent nordlys før jeg kryper ned i soveposen mens vinden rusker godt i teltet. Vintertelt er dette ikke, men forhåpentligvis står det ei natt med frisk vind.

Et nytt Exped liggeunderlag er med på denne turen og skal visstnok fungere også på snø. Men dynposen min for sommer og høst var litt kald denne natten og jeg våkner grytidlig.
En lys ide dykker opp i hodet og får meg ut av posen, bjørkenever!. Jeg må finne ei gammel bjørk!
No koker en kaffen på bålet og livet er staks litt bedre. Mens kaffen gjør underverker og bålet varmer tenker jeg på den store kontrasten mellom dette og krig og terror på tv-skjermen hjemme. Hvor heldig jeg er som kan sitte her og ha det godt.

kaffikjele på bålet.
En kaffekopp smaker ekstra godt når den lages på bål og drikkes i kjølig høstluft.

Mye kan tilsettes i havregrøten. Turmixen med frukt og nøtteblanding fikk her enda et nytt bruksområde. Melkepulver gir næring men har lett for å brenne seg fast i aluminiums gryten min. Da tilsetter jeg heller en god bit med meierismør.

Etter frokost er målet Synnalandsnipa, en lett tur som er populær å gå fra Brattvågen.

Jeg sitter ved varden og ser utover havet.
Varden på Synnalandsnipa. Solen har såvidt klatret over fjellene og kaster lys utover øyane.

Tilbake til teltet forsøker jeg fiskelykken men ørreten sover visst om dagen ser det ut til. Etter noe døsing i teltet tar jeg turen opp til «Hestehaudet». En topp med flott utsikt og godt sti fra Store hestevatnet.

Nesten oppe er utsikten til Haramsøya utmerket. På toppen av fjellet står vindmøllene som kom opp dit etter store protester. Det er nok litt farlig å mene noe om møllene, men vi må nok leve med de. En god ting er i alle fall at de lager ren energi, og på avstand er de ikke fullt så ruvende.
Jeg synes det er vanskelig å konkludere, men kanskje må vi godta noen endringer hvis de kan bidra til å redde klimaet. Min gamle lærer brukte å si at «summen av lastene er konstant». Kanskje er det slik med denne saken også.

Stor øy med vindmøller øverst
Harøya med de mye omstridte vindmøllene oppe på fjellet.
Utsikt mot Nordøyane
Fra Hildrehesten er det fin utsikt mot Nordøyane. Lengre ute ligger Sandøya med Husøya (som også er forbundet med Ona) i bakrunnen.

Tilbake ved vannet og teltet prøver jeg fiskestangen igjen. Denne kvelden går det bedre og jeg får landet to fisker. Nokså små, men det holder til middag.

Trange sko er ikke bra. Det blir ikke plass til isolerene luft rundt foten og heller ikke plass til to sokker. Sterk varme er nok ikke særlig bra for fjellskoene, men jeg tørker de ved bålet. Sokkene beholdes på og tørker fort foran bålet. Tærne får også tilbake varmen.

To grønne blomster som er belagt med is.
Fukt fra elva i bakgrunnen og nattefrosten har laget iskappe på plantene. Et tydelig tegn på at vinteren og snø plutselig kan melde sin ankomst.

Ei ny natt kommer og denne gangen lar jeg de innerste kleslagene være på kroppen. Luen trekkes godt nedover ørene og posen snøres godt igjen. Det er viktig å ikke puste inn kald luft under søvnen, den vil bidra til å kjøle ned kroppen og øke energiforbruket.
Denne natten sover jeg godt og kl.04 har jeg fått timene som trengs. Bålfyring, kaffe og rekordtidlig frokost blir det i dag.

Nordlyset har blitt sterkere, det danser på himmelen og lager et fint lysshow i mørket. Bortsett fra de røde lysene på vindmøllene er det ingen andre lyskilder her som forstyrrer.

Å trakke rundt og prøve å finne gode foto-motiver er mye av meningen og målet med turen. Nordlyset blir en flott bakgrunn helt til det forsvinner i grålysningen.

Teltet fungerer både som bolig og motiv. Med lys innvendig er det også lett i finne det igjen når jeg rangler ute på jakt med kameraet.

Jeg sitter ved vannet og ser utover mot nordlyset.
Nordlyset og vindmøllene på Haramsøya konkurerer om oppmerksomheten ute i havgapet.
Gammelt furutre med et fjellvann og nordlys i bakgrunnen.
Nordlys i de siste minuttene før dagen begynner å gry.
Det ble mange forsøk på fotografering av nordlyset. Dette med furutrær i forgrunnen og vannet er kanskje ett av de mest vellykka.

Det er blitt Lørdag og dagslyset begynner såvidt å bli synlig. Først blåaktig og gradvis over til mere rødt. Noen bilder til blir det før turen går tilbake til teltet, men ikke noen som kan konkurrere med nordlyset.

Et tre og et fjell i silhuett mot blå og rød himmel.
Det blå lyset like før soloppgang og det røde lyset etter soloppgang kalles ofte blåtimen og gultimen. Magiske minutter for alle fotografer.

På veien hjem er det mange opplevelser som er med i bagasjen. Ofte trenger vi ikke reise så langt for å få de, og i vårt fylke ligger fine pærler ofte rett utenfor stuedøra.

Kategorier
Utstyrs erfaringer og valg

Om å velge kajakk

Innledning

Det er mye å tenke på ved valg av kajakk, og med alle varianter som finnes på markedet kan det være vanskelig å orientere seg, spesielt for en nybegynner.

Bruksområde

Hva kajakken skal brukes til er avgjørende og det stilles andre krav til en kajakk for ekspedisjoner enn en kajakk som sjøsettes fra bryggen for en mosjons-runde etter jobb. Skal en på langtur med telt, sovepose, mat og annet utstyr kreves tilstrekkelig lastekapasitet og store nok luker i dekket. En slik kajakk bør også være solig bygget og har ofte både ror og senkekjøl.

Vekt og materiale

Styrke og vekt henger som oftest sammen. En plast kajakk er noe tyngre enn glassfiber kompositt, og betyr en del om den skal løftes opp på f.eks.et biltak. Til gjengjeld tåler den mye både av slag og andre påkjenninger.
Dagens plast skrog er også lettere og stivere enn tidligere, så forskjell i fart merkes kanskje ikke i praksis før turen begynner å bli lang. Karbon skrog er øverste hylle når det gjelder vekt og kan selvsagt bli fristende om prisen betyr mindre.
Det ender til slutt opp med en avveining mellom vekt, pris og funksjon.

Pris og kvalitet

Det finnes plastkajakker til noen tusen kroner til karbonfiber skrog til mange titusen kroner. Etter hva jeg har sett så henger pris og kvalitet ofte sammen, og som med mye annet får en oftest det en betaler for. Det er nok riktig at høyere pris også gir høyere padleglede. Generelt er det viktig å kjøpe en kajakk en er fornøyd med, og som varer i mange år.

Ror og/eller senkekjøl

Den hengslede finnen som er plassert under skroget bak padleren kalles for senkekjøl. Padleren kan svinge den opp med en snor slik at den blir innfelt i skroget. Senkekjølens oppgave er å medvirke til stabil kurs, samt motvirke at kajakken svinger opp mot vinden når det blåser fra siden.

Senkekjøl som svinges ned med en hendel på siden av cocpiten.

Roret brukes hovedsakelig til å korrigere kursen underveis slik at padleren kan justere kursen underveis og bruke all energi på fremdriften. Roret er spesielt nyttig på langtur og justeres med fotpedaler.

Typer av kajakker

Havkajakk

En havkajakk er konstruert for å brukes i åpent hav forutsatt at padleren har nødvendig erfaring og kunnskap. Skroget er laget for å ha lite vindfang, god fart og tilstrekkelig stabilitet. Bakdekket er ofte lavt for å gjøre det enklere å foreta en rulle. Disse kajakkene har også flere vanntette skott og godt med sikkerhets-liner strukket over dekket.

Kjell i kajakk 2020
Havkajakk/turkajakk fra Tahe Marine.

Rekreasjonskajakk

Disse er kortere, høyere og bredere enn en havkajakk og laget for noe kortere turer i mere skjermet farvann. En slik kan være et riktig valg for en typisk ettermiddags, eller helge tur på noen kilometer i rolig tempo.

Surf-ski

Disse er lange, smale og konstruert for fart og mosjonspadling. Den gode farten gir mulighet til å kunne holde følge med, og surfe på bølger og havdønninger.

Sit on top kajakk

Disse finnes i forskjellige varianter og lengder for treningspadling, rekreasjon, elvepadling og fisking. En åpenbar fordel med disse er at kajakken ikke blir full av sjø ved en velt og antakeligvis  er det enklere å berge seg opp etter en velt. Men en har ikke den beskyttelsen som i en tradisjonell kajakk der underkroppen er beskyttet under sprut trekket.

Padlerens vekt og størrelse


Som oftest gir produsenten informasjon om hva slags vektklasse padler kajakken er beregnet for og ofte trenger damer og barn en kajakk med lavere volum enn menn. En kajakk som er for stor for brukeren får mye vindfang og blir lite behagelig å bruke. Å prøve kajakken før kjøp er absolutt en fordel for å kjenne om man sitter godt og båten passer.

Oppdatert 23.10.23. Rettet opp noen skrivefeil o.l.

Kategorier
Ukategorisert

Seabird designs expedition glassfiberkajakk

Seabirden var min første kajakk som jeg kjøpte i 2009, og med litt stell og reparasjon så varer den enda. Det er en stor kajakk med volum på 350 liter som egner seg best til voksne personer. Den rommer alt som trengs til langtur og enda litt til.

Den er laget for å ha last, og å padle den tom i mye vind er slitsomt da vindfanget blir stort og den ikke har senkekjøl.
Høyt dekk bak cocpiten gjør at sjø ikke skyller over dekket. Det gir bedre stabilitet, men gjør også at rullen vanskeligere å lykkes med.

Til å være en rimelig kajakk produsert i Kina har den holdt stand mange lange turer og gitt mange fine opplevelser. Byttet fotpedal på ene siden og fikset litt skader på skroget.

Fra Flåm til Gudvangen 2012, med Øystein, Fredrik og Trond.
På tur i Bohuslen 2013.
På ferskvann i Fagre Stryn i 2016.

02.10.23: Laget posten på nytt på grunn av problem med wp-editor.

Den som venter får se. Men det er ikke alltid han får se den han venter.

Lars Saabye Christensen