Har en bil og kajakk så er ofte takstativ med kajakkholder det neste på ønskelisten. Det gir mulighet for å sjøsette og utforske mer fjerntliggende steder.
Selv monterte jeg Thule 751 rapid system og lastestenger av typen Wingbar evo på min Pequot partner -17 modell. Holderen for kajakken er Thule K-Guard. Det er ikke nødvendig å sette bilen på verksted og monteringen er gjort på en kveld eller to.
Bildene over tok jeg underveis og håper det kan supplere den medfølgende monteringsanvisningen. Studer for all den anvisningen nøye før arbeidet starter. Jeg har prøvd å legge til noe beskrivelse på bildene.
Gummilistene på toppen av stativet fikk jeg greie på skal deles på langs og deretter føres inn i sporet. Å prøve å tre inn disse hele viste seg å ikke være mulig.
Erfaringer ved bruk av stativet
Så langt er jeg meget fornøyd med stativ og kajakkholderen. Å løfte kajakken opp på en såpass høy bil er vanskelig alene. Men det gamle teppetrikset fungerer utmerket. Ved å legge et lite teppe rundt den bakerste lastestangen og over bakdøren går det fint å løfte opp baugen først og skyve kajakken fremover til den er i riktig posisjon.
Det er kjekt å kunne låse fast kajakken med de låsbare stroppene. Jeg bestilte en ekstra nøkkel, men stativet ble faktisk levert med fire nøkler.
Tauing er effektivt for å få med all plasten til fastlandet.
Det var nok hvalen som ble funnet utenfor Sotra i 2017 som gjorde folk bevist på et av vår tids største problemer, all plasten som driver rundt i havet. Siden vi begynte å produsere plast for vel hundre år siden (Bakelitt) har den blitt kastet på havet og naturen ellers uten tanke på konsekvensene.
På vei ut til Synesholmen med start fra Synes.
De større plastproduktene brytes ned til stadig mindre biter og blir til slutt mikro og nanoplast som havner i næringskjeden. Disse partiklene blir spist av fisk, fugler, mindre skapninger i havet og til sist av oss mennesker øverst i kjeden. Litt søk på nettet viser at det er mye som fortsatt ikke er kjent når det gjelder hva som skjer videre med disse partiklene.
Mye av plasten i havet synker til bunns og blir oppløst der, kanskje så mye som 90%. Et viktig tiltak er derfor å hindre at plasten havner på sjøen og naturen ellers. Bevissthet, gode holdninger og opplæring av barn og unge er utvilsomt viktige tiltak.
Vi deler oss i to lag som tar hver sin vei rundt og over holmen for å lete etter plast som har drevet på land det siste året. Monica, Frode og Lene som har ryddet her i flere år kan rapportere om at det heldigvis minker på antall kilo plast for hvert år.
Rydding blir som reparasjon, men hvis flere gjør en innsats vil det hjelpe stort. Det enkleste er å ta med en sekk og rydde i eget nærområde og langs sjøen for de som bor der. Kajakken er som laget for slike operasjoner og kommer til på steder utilgjengelig for annen ferdsel.
Kenneth berger ei plastblåse mens båra dundrer mot utsiden av holmen.Taueline kommer til nytte når lastebåtene skal slepes i land. En imponerende godt organisert operasjon!Fangsten berges trygt til lands!
Omsmelting til gjenbruk er viktig for å redusere avfallet og det forskes på å lage plast med nye egenskaper. Kanskje kan noe av plasten også bli gjenbrukt til brennstoff eller blir spiselig for dyr. Kanskje gjenbruk gir plast avfallet økonomisk verdi, og en slags ordning med belønning for innlevering en mulighet i fremtiden.
Å filosofere er det letteste. Det som betyr mest er hva hver enkelt av oss gjør i hverdagen både når det gjelder rydding og forebygging.
En vellykket dag der vi fikk både padlet og samtidig gjort en innsats for miljøet. Takk for en trivelig tur :)!
Om plast: Bestanddelene i plast er hydrogen og karbon atomer som danner lange kjeder når råolje fordampes. Vanndamp brukes til å dele kjedene i små molekyler som er de minste byggeklossene i plast (eks. Eten). Når disse molekylene binder seg sammen dannes den enkleste plast typen som kalles polyetylen som typisk brukes i plastposer. Molekylene kan også være mer sammensatte enn den enklere Eten, og da får plasten andre egenskaper som styrke mot brudd, slag og glans som eks. ABS plast som det lages bla. plast kajakker av. Tilsetninger av forskjellige stoffer gjør den eks. motstandsdyktig mot brann eller mer elastisk. Plast kan deles i to typer; den som kan smeltes om og gjenbrukes (Termoplast) og den som ikke kan smeltes om (Herdeplast).
Snart starter en ny topptur sesong, og under er noen av mine egne erfaringer med innkjøp og bruk av alpint topptur utstyr som jeg gjerne deler med andre. Ekspert er jeg ikke, men forhåpentligvis kan det være informasjon i artikkelen som er nyttig når kostbart utstyr skal anskaffes.
Generelt
Stikkordet for topptur utstyr som med mye annet sports utstyr er vekt. Lavere vekt betyr som regel dyrere materialer, men ikke nødvendigvis mere solid utstyr. Lengde på turene og hvor høye topper du vil bestige er viktige momenter. Min erfaring er at valget til slutt blir en balanse mellom vekt, styrke og pris. Utstyret skal brukes og gi turglede i mange år, så et godt råd er å investere i kvalitet som varer.
At vekt er viktig, spesielt for ski, bindinger og støvler er utvilsomt sant, men personlig ville jeg bytte noen hundre gram i vekt mot solid utstyr. Man er tross alt ofte høyt til fjells og kanskje alene om vinteren, og da bør alt fungere. Når det gjelder vekt så mener jeg at det finnes en fornuftig grense der videre reduksjon ikke har praktisk betydning. Kommer en seg til toppen uten alt for mye slit så gjør litt vekt ingen skade og du blir både sterkere og får bedre kondisjon av det.
Topptur utstyr er kostbart, men det finnes mye godt og lite brukt utstyr på brukt markedet, og fullt mulig å finne flott utstyr uten å måtte selge skjorten. Gjenbruk tjener også miljøet. Å låne eller leie for å prøve kan også være smart, for ingenting er så lærerikt som egne erfaringer.
Ski
Toppturski finnes med ulik utforming og vekt. En bred ski fordeler vekten over større flate og gir mer oppdrift ved kjøring i løs snø, spesielt når det gjelder fremste delen av skiene. Smalere ski er lettere og egner seg bedre for lengre turer og under oppstigning. Skibredden måles midt på skien der den er smalest. På grunn av at skiløperens vekt vil bøye skiene ved svinging, så lages skiene lages som regel med innsving slik at de retter seg ut ved belastning.
Kortere ski er lettere å svinge med, mens lengre ski egner seg bedre for fart og lengre turer. Fem centimeter kortere enn kroppshøyde skal være et greit utgangspunkt for skilengde, men varier nok alt etter hva en foretrekker og bruksområde ellers.
Tyngre ski gir lavt tyngdepungt og mere stabil nedkjøring. For skianlegg med trekk kan nok slike ski være et godt valg.
Etter å ha brukt lengre fjellski var min første erfaring med topptur ski at det er fort gjort å tråkke den ene skien over tuppen på motsatt ski, men dette gikk seg til etter et par turer. Kvasse stålkanter på slike ski lager fort sår i overflaten på motsatt ski om en tråkker over.
Støvler
Det sies at en kilo på beina tilsvarer fem kilo i sekken som det sikkert er mye sant i. Sikkert er det i alle fall at kiloen uansett må være med til topps, og det krever en viss mengde energi.
Selv fant jeg mine støvler på brukt markedet, et par Atomic Backland carbon. De trykket veldig på leggbeinet i starten og måtte blokkes ut med spesialutstyr. Etter denne utbedringen fungerer de fint og er behagelige på foten. Sko som gnager er et mye større problem enn sko som veier noen ekstra gram.
På leting etter å få slutt på gnagsårene kjøpte jeg nye såler som skal gi bedre støtte for foten. Det hjalp nok ikke så mye når utblokking måtte til, men de har bedre form enn de opprinnelige og er avlastende for fotsålen.
Ny såle øverst
Bindinger
Min erfaring med Dynafit radical ST2 er meget god. De er lette nok og er en gjennomprøvd og solid konstruksjon. Skal en bestige toppen på tid eller i konkurranse finnes det lettere bindinger, men de fleste går nok toppturer for å få trening og gode opplevelser.
Staver
Også for staver er det utallige varianter i glassfiber, aluminium og karbon. Fast lengde, sammenleggbare og teleskopstaver. Stavene utsettes ofte for stor belastning, spesielt om en har ryggsekk og ved fall. Jeg har også sett folk knekke teleskopstaven på vei til toppen, så velg for all del staver som tåler belastning. Det er også viktig at trinsen er godt festet så den ikke står igjen når staven er kjørt så godt ned i snøen at den må trekkes opp.
Skifeller
Skifellene sin funksjon er å sørge for at skiene får feste i motbakkene, og må tas av før nedturen fra toppen starter. Om det ikke er helt flatt terreng, eller litt nedoverbakke bør nok fellene være på også i lavlandet. Limet på fellene har ikke godt at varme tørkerom og limen skal vare lengre hvis de oppbevares i fryseren til neste sesong.
En erfaring jeg gjorde med mine Dynafit «speedski» feller var at gummi tappen som skal tres inn i sporet fremme på skien er laget i plast som sprakk allerede etter et halvt års bruk. De nye jeg fikk varer fortsatt i 2024, så det var antakelig noe som har gått feil i produksjonen.
Sprekk i gummi feste som skal tres i spor fremme på skien
Skredsøker, søkestang og snøspade
Barryvox skredsøker. Egen erfaring med denne er god. Det merkes ikke at den er festet under jakken og batteriet har vart en hel sesong.
En skredsøker gir signaler slik at den som er begravd kan spores opp av andre som har skredsøker. Det er derfor viktig at alle har skredsøker festet til kroppen under jakken med reimer. Ligger den i sekken, og sekken forsvinner i raset er den til liten hjelp. Husk å slå på søkeren i sendemodus når turen starter.
En god søkestang er et annet viktig sikkerhets redskap og må være med i sekken sammen med snøspaden og eventuelt isøks.
Skarejern
Skarejern for toppturski
Jeg trodde at disse må en absolutt ha, men jeg har ikke brukt de enda. Men det kommer sikkert en dag da de ligger hjemme og jeg skulle ønske de var med i sekken.
Skibriller
Uten gode briller blir en fort snøblind, og det er en risiko som kan få større konsekvenser på enn fjelltopp enn i langrenn løypen. Jeg har glass for overskyet vær, men har likevel opplevd at konturer i landskapet forsvinner når det er overskyet og lite kontraster. God lufting er viktig så ikke brillene dugger når en blir varm og svett i motbakkene. Min erfaring i motbakkene er at det likevel som oftest blir kondens på innsiden av glasset som må fjernes med tørkepapir underveis.
Hjelm
En god skihjelm er viktig. Når nedkjøring foregår i stor fart er det ofte hodet som får lide når uhellet er ute. Trær, steiner o.l. kan gi alvorlige og livstruende skader.
Ryggsekk
En god ryggsekk med nok plass til klær, mat, drikke, spade, (evt. isøks) og annet utstyr er en viktig del av utrustningen og bør ikke undervurderes. Min erfaring er at sekken fort blir full selv om den er på 45 liter, så finn en sekk som er komfortabel å bære og stor nok slik at den også kan brukes på andre typer tur. Skulle jeg kjøpt sekk i dag (2024) ville jeg vurdert en skredsekk. Har du en slik kan du utløse en ballong som gjør at du flyter høyere opp i skredet. Det kan være forkjellen på liv og død.
Bekledning
Av innerbekledning mot kroppen er selvsagt ull uerstattelig. Ull varmer litt selv om en blir svett og våt. Å ha et skift i sekken for å kunne skifte til ei tørr trøye på toppen gjør underverker. Det blir fort kaldt når en er kommet til topps og kroppen ikke lengre produserer varme i motbakken, så ekstra trøye eller genser er også viktig sammen med vindtett lue og votter. Selv har jeg opplevd at vottene ble tatt av vinden på toppen, så ekstra votter og lue er lurt å ha med.
Ei god vindtett jakke med hette og skibukse er selvsagt viktig, og jeg har hatt stor glede av glidelåser under jakkeermer og i buksen som kan åpnes for å lufte og kjøle i motbakker når kanskje også sola kikker frem.
Oppsummering
Utstyr til topptur og frikjøring er kostbart, men en investering du kan ha glede av i mange år. Å lære seg å bruke ski, og ikke minst skredutstyret er meget viktig for både deg selv og andre. Skredkurs og teknikk-kurs er verdt pengene. Ålesund skiklubb arrangerer slike kurs som absolutt kan anbefales.
Dette inlegget er laget mest ut fra egne erfaringer. Er det noe jeg har glemt, eller noe du mener er viktig å få med er kommentarer velkommen i feltet under.
På de første turene jeg hadde med de nye randonee støvlene merket jeg at de klemte hardt på innsiden av anklene, men regnet med at de ville gå seg til og forme seg etter foten med tiden.
Men det gjorde de ikke, og løsningen ble å blokke ut skoene hos en forhandler som hadde kunnskap og utstyr til dette.
Støvlene og inner-sko varmes opp i en spesial ovn og puter limes på foten der støvlene klemmer. Deretter spennes støvlene stramt rundt foten mens de er varme og putene vil presse ut områdene på skoen der det trykker slik at materialet i støvelen får ny form i de områdene. Støvlene være på foten til de kjølner så form endringen blir varig. Ikke behagelig fotbehandling, men mot å lide på tur er dette et lite problem.
Etter dette har støvlene vært meget gode. Godt utført jobb av XXL i Ålesund!
Isolasjon som festes utenpå de oppvarmede støvlene
Glassfiber kompositt er sterkt og lett, men den største trusselen er dype skrammer og slag. Skrammer er lett å lage og oftest skjer det ved grunnstøting på skarpe steiner. Skrammer som går gjennom polyester laget og inn på glassfiber kjernen må repareres så snart som mulig, både for å stoppe lekkasje og forhindre at sjøvann trekker inn i skroget og ødelegger materialet.
En vakker dag falt kajakken min halvannen meter ned på en betong kai og slo hull i skroget ved akterenden, før den spratt opp igjen, landet opp ned og laget en skramme også på den grønne gelcoaten på dekket ved baugen. En lite hyggelig opplevelse var det, men når det først har skjedd er det lite annet å gjøre enn å reparere.
Den største skaden var i akterenden der det i tillegg til hull også var flere sprekker i overflaten gelcoat laget fra hullet og helt opp til dekket.
Reparasjon:
Så langt akter på kajakken klarte jeg ikke å komme til fra innsiden, så jeg startet med å skjære et større hull rundt skaden og fjerne all skadet glassfiber.
Når hullet var renset med Aceton laget jeg et par bøter av glassfibermatte noen centimeter større enn hullet laget til noen sytråder slik at bøtene kunne stikkes ned i hullet fra utsiden og stammes mot skroget ved hjelp at trådene. Polyester og herder ble blandet og smurt på innsiden av hullet og glassfiber bøtene når alt var klart. Når dette hadde tørket en stund ble trådene fjernet. Jeg fylte på med Polyester og forsterket med små glassfiber remser fra utsiden i flere lag.
Bildet under er tatt etter at polyesteren er størknet.
Etter reparasjon av hullet
Neste steg var å slipe opp alle de små sprekkene i overflaten og fylle både de og selve skade stedet opp med ny gelcoat. Blanding av gelcoat og herder bør gjøres nøyaktig. Egentlig burde jeg nok ha brukt en gramvekt, men det gikk greit med øyemål. Jeg blandet også i litt parafinløsning som gjør at luft ikke kommer til under herdeprosessen. Da blir gelcoat blandingen til toppcoat som blir hardere.
For å slippe å pusse for mye tapet jeg over reparasjonen og glattet over tapen med fingeren. På dette stadiet innså jeg at det ville bli svært omfattende å fylle og pusse alle merkene i overflaten i tillegg til at gelcoaten heller ikke var helt riktig farge.
Løsningen min ble å fylle riper og pusse området så godt som mulig. Deretter mattet jeg ned hele skroget og malte to strøk med epoxy primer.
Deretter pusset jeg med stadig finere sandpapir og påførte to strøk med polyuretan maling med en fin rulle. Malingen har lett for å renne hvis det legges for tykt på, og da er det vanskelig å få overflaten fin, spesielt etter at den har begynt å herde.
Skaden på dekket ved baugen gikk fint å reparere ved å slipe opp skrammen, blande topp coat og fylle opp skaden med dette og legge tape over. Deretter pusset jeg med stadig finere sandpapir og avsluttet med våtslipepapir fuktet i vann til overflaten ble blank og glatt. Her hadde jeg fått kjøpe topp coat i riktig farge.
Reparasjon på baug før pussing
Resultat:
Epoxy grunning og polyuretan maling dannet en sterk og glatt overflate
Konklusjon:
Min erfaring fra denne operasjonen er at overflaten ble både glatt og sterk. Epoxy er sterkere enn polyester, så skulle jeg gjort dette igjen hadde jeg nok vurdert å bruke epoxy sparkel til reparasjon av hullet.
Med riktig farge på toppcoat hadde alternativet hadde vært å fortsette å fylle rifter og pusse med stadig finere papir til overflaten blir blank. Men ved så mye skade tror jeg metoden som beskrevet kan være et godt og raskere alternativ. Polyuretan malingen er laget for båtskrog og beskytter bra mot riper. Epoxy grunningen blir et hardt underlag som også hindrer vann i å trenge gjennom til glassfiber skroget.
Pussestøvet fra glassfiber reparasjon er svært helseskadelig så det er viktig å beskytte seg så godt som mulig med skikkelig støvmaske og helst også støvavsug.
