UnderSolen TurlivEgne erfaringer med turutstyr og noen råd basert på dette
I dag kom jeg over disse skoene fra Okaki på salg som blir mine nye sko for småturer og til/fra jobb. De skal være vanntette og virker nokså solide.
Som med alle andre sko vil nok eventuelle svakheter komme til syne etter en viss brukstid og jeg vil oppdatere innlegget når skoene er testet i forskjellig slags miljø.
Dette innlegget er kun laget for egen interesse, og for de som leter etter uavhengig informasjon om dette produktet.
Det er August i Norge, og da trenger vi gode regnklær. I 2022 kjøpte jeg ny regndress av merket Bergans Letto og lager et lite innlegg etter å ha prøvd denne i vått terreng denne sommeren.
Bergans Letto er behagelig å bevege seg i og puster godt. De holdt meg tørr selv i tungt regnvær og tar lite plass i sekken når det er oppholdsvær. Det er to store lommer med gode glidelås. Det er også glidelåser under armene og i beina for lufting.
Hetten er god og behagelig og kan strammes med snor. Den har også plass til ei god lue under.
Det er nødvendig med en viss høyde på skoene. Buksen er smal nederst og vann kan renne direkte ned i skoene. Men vide buksebein som henger utenpå skoene blir fort slitt og ødelagt i tøft terreng, så det er forståelig at dette må bli et kompromiss.
Foret i lommene virker noe tynt og det kan tenkes at spisse gjenstander, nøkler o.l. vil lage hull over tid.
Totalt sett er jeg godt fornøyd med kjøpet. Dette er lett og god skallbekledning. Litt mere solid for i lommene og bedre beskyttelse ved bruk av lave sko kan mulig gjøre den enda bedre.
Denne Søndagen 17.10.21 siler regnet ned fra en blågrå himmel mens snøen ligger langt ned i fjella i Storfjorden. Bedre forhold til å teste mine nye gore-tex sko kan vel knapt finnes.
Skoene er gode å gå med og har godt grep. På vått berg hadde sålene bra grep. God friksjon er nok vanskelig å oppnå med gummisåler på vått fjell, men disse var i alle fall ikke spesielt glatte. Skoene holdt tett under hele turen og gjennom våte gater på vei hjem.
Normalt vil nok lav vekt og soliditet ofte være motstridende gode egenskaper, men det gjenstår å se etter en tids bruk.
Solid søm er erstattet av lim av forskjellig kvalitet i moderne sko produksjon.
Jeg vurderte også lave fjellsko, men ifølge fagfolk så er ikke knottene på disse laget for asfalt, og vil derfor slites fort ned.
Det er August 2023, ferie, og tette sko kan virkelig trengs i vårt land. Jeg har ikke brukt skoene hver dag, men i fuktig vær og på nokså mange småturer.
Skoene og sålen er fortsatt gode, med moderat slitasje.
Men sålene har løsnet fra skoen, og da hjelper det ikke mye med Gore-tex :).
Skoene med sin vekt på 440gr. er behagelige å på foten og gode å gå med. Gore-tex materialet holder skoene tette selv ved lang tid i vått terreng. For ett tusen kroner kan en vel ikke regne med at de varer i årevis. Men svakheten er limingen av sålene. Den ryker lenge før skoene er utslitt ellers.
Et tips for reparasjon kan være å lime med plastlim der sålen har løsnet.
Når jeg skriver dette innlegget har jeg vært eier av dette fiske settet i omtrent en måned. Kjøpt på Jula for 349 kroner fordi jeg trengte noe å fiske med og ikke hadde tid til å vurdere alternativer.
Spørsmålet er ofte hva man får til denne prisen og hvilken kvalitet. Det har jeg god anledning til teste å finne ut. Settet var med på kajakktur til Smøla og fikk opp en bra Lyr underveis. Senere har jeg også brukt det på land for kasting med sluk.
Stangen er passelig lang til saltvannsfiske langs land og gir god føling med fisken. Den kaster bra og virker nokså solid. Tuppen er ofte det første som knekker selv på ei dyrere stang.
Snellen har fått prøve seg i saltvann og etter det ble den tung å sveive rundt. Antakelig fordi hele snellen noen ganger var under overflaten. Skruene ruster litt, omtrent som forventet. Alt stål korroderer mer eller mindre i saltvann og høylegert stål kan en neppe forvente til en slik pris.
Snellen ble ok etter at jeg skrudde av justeringsskruen bake på snellen og sprayet rustløser/smøremiddel inn i mekanismen. Jeg bør nok også smøre med tykkere smøremiddel eller fett.
Utstyret er greit til lettere bruk som ferie og småturer. Men det er viktig å skylle snellen godt med ferskvann etter bruk og ikke la utstyret ligge i solen. Med forsiktig bruk og litt smøring vil du helt sikkert ha glede av denne i lang tid.
Feil bruk og dårlig vedlikehold vil motsatt fort gjøre utstyret kortlivet. Det gamle ordtaket gjelder fortsatt. Du får det du betaler for.
Å ta med denne langt ut i vildmarken som eneste fiskeredskap er heller tvilsomt. Men for en kveld eller weekend langs sjøkanten gjør den helt sikkert jobben.
Har en bil og kajakk så er ofte takstativ med kajakkholder det neste på ønskelisten. Det gir mulighet for å sjøsette og utforske mer fjerntliggende steder.
Selv monterte jeg Thule 751 rapid system og lastestenger av typen Wingbar evo på min Pequot partner -17 modell. Holderen for kajakken er Thule K-Guard. Det er ikke nødvendig å sette bilen på verksted og monteringen er gjort på en kveld eller to.
Bildene over tok jeg underveis og håper det kan supplere den medfølgende monteringsanvisningen. Studer for all den anvisningen nøye før arbeidet starter. Jeg har prøvd å legge til noe beskrivelse på bildene.
Gummilistene på toppen av stativet fikk jeg greie på skal deles på langs og deretter føres inn i sporet. Å prøve å tre inn disse hele viste seg å ikke være mulig.
Så langt er jeg meget fornøyd med stativ og kajakkholderen. Å løfte kajakken opp på en såpass høy bil er vanskelig alene. Men det gamle teppetrikset fungerer utmerket. Ved å legge et lite teppe rundt den bakerste lastestangen og over bakdøren går det fint å løfte opp baugen først og skyve kajakken fremover til den er i riktig posisjon.
Det er kjekt å kunne låse fast kajakken med de låsbare stroppene. Jeg bestilte en ekstra nøkkel, men stativet ble faktisk levert med fire nøkler.
Artikkelen er oppdatert 20.02.24.
Snart starter en ny topptur sesong, og under er noen av mine egne erfaringer med innkjøp og bruk av alpint topptur utstyr som jeg gjerne deler med andre.
Ekspert er jeg ikke, men forhåpentligvis kan det være informasjon i artikkelen som er nyttig når kostbart utstyr skal anskaffes.
Stikkordet for topptur utstyr som med mye annet sports utstyr er vekt. Lavere vekt betyr som regel dyrere materialer, men ikke nødvendigvis mere solid utstyr.
Lengde på turene og hvor høye topper du vil bestige er viktige momenter.
Min erfaring er at valget til slutt blir en balanse mellom vekt, styrke og pris. Utstyret skal brukes og gi turglede i mange år, så et godt råd er å investere i kvalitet som varer.
At vekt er viktig, spesielt for ski, bindinger og støvler er utvilsomt sant, men personlig ville jeg bytte noen hundre gram i vekt mot solid utstyr.
Man er tross alt ofte høyt til fjells og kanskje alene om vinteren, og da bør alt fungere.
Når det gjelder vekt så mener jeg at det finnes en fornuftig grense der videre reduksjon ikke har praktisk betydning.
Kommer en seg til toppen uten alt for mye slit så gjør litt vekt ingen skade og du blir både sterkere og får bedre kondisjon av det.
Topptur utstyr er kostbart, men det finnes mye godt og lite brukt utstyr på brukt markedet, og fullt mulig å finne flott utstyr uten å måtte selge skjorten. Gjenbruk tjener også miljøet.
Å låne eller leie for å prøve kan også være smart, for ingenting er så lærerikt som egne erfaringer.
Toppturski finnes med ulik utforming og vekt. En bred ski fordeler vekten over større flate og gir mer oppdrift ved kjøring i løs snø, spesielt når det gjelder fremste delen av skiene.
Smalere ski er lettere og egner seg bedre for lengre turer og under oppstigning. Skibredden måles midt på skien der den er smalest.
På grunn av at skiløperens vekt vil bøye skiene ved svinging, så lages skiene lages som regel med innsving slik at de retter seg ut ved belastning.
Kortere ski er lettere å svinge med, mens lengre ski egner seg bedre for fart og lengre turer. Fem centimeter kortere enn kroppshøyde skal være et greit utgangspunkt for skilengde, men varier nok alt etter hva en foretrekker og bruksområde ellers.
Tyngre ski gir lavt tyngdepungt og mere stabil nedkjøring. For skianlegg med trekk kan nok slike ski være et godt valg.
Etter å ha brukt lengre fjellski var min første erfaring med topptur ski at det er fort gjort å tråkke den ene skien over tuppen på motsatt ski, men dette gikk seg til etter et par turer.
Kvasse stålkanter på slike ski lager fort sår i overflaten på motsatt ski om en tråkker over.
Det sies at en kilo på beina tilsvarer fem kilo i sekken som det sikkert er mye sant i. Sikkert er det i alle fall at kiloen uansett må være med til topps, og det krever en viss mengde energi.
Selv fant jeg mine støvler på brukt markedet, et par Atomic Backland carbon. De trykket veldig på leggbeinet i starten og måtte blokkes ut med spesialutstyr. Etter denne utbedringen fungerer de fint og er behagelige på foten. Sko som gnager er et mye større problem enn sko som veier noen ekstra gram.
På leting etter å få slutt på gnagsårene kjøpte jeg nye såler som skal gi bedre støtte for foten. Det hjalp nok ikke så mye når utblokking måtte til, men de har bedre form enn de opprinnelige og er avlastende for fotsålen.
Min erfaring med Dynafit radical ST2 er meget god. De er lette nok og er en gjennomprøvd og solid konstruksjon. Skal en bestige toppen på tid eller i konkurranse finnes det lettere bindinger, men de fleste går nok toppturer for å få trening og gode opplevelser.
Også for staver er det utallige varianter i glassfiber, aluminium og karbon. Fast lengde, sammenleggbare og teleskopstaver.
Stavene utsettes ofte for stor belastning, spesielt om en har ryggsekk og ved fall. Jeg har også sett folk knekke teleskopstaven på vei til toppen, så velg for all del staver som tåler belastning.
Det er også viktig at trinsen er godt festet så den ikke står igjen når staven er kjørt så godt ned i snøen at den må trekkes opp.
Skifellene sin funksjon er å sørge for at skiene får feste i motbakkene, og må tas av før nedturen fra toppen starter. Om det ikke er helt flatt terreng, eller litt nedoverbakke bør nok fellene være på også i lavlandet.
Limet på fellene har ikke godt at varme tørkerom og limen skal vare lengre hvis de oppbevares i fryseren til neste sesong.
En erfaring jeg gjorde med mine Dynafit «speedski» feller var at gummi tappen som skal tres inn i sporet fremme på skien er laget i plast som sprakk allerede etter et halvt års bruk.
De nye jeg fikk varer fortsatt i 2024, så det var antakelig noe som har gått feil i produksjonen.
En skredsøker gir signaler slik at den som er begravd kan spores opp av andre som har skredsøker. Det er derfor viktig at alle har skredsøker festet til kroppen under jakken med reimer.
Ligger den i sekken, og sekken forsvinner i raset er den til liten hjelp. Husk å slå på søkeren i sendemodus når turen starter.
En god søkestang er et annet viktig sikkerhets redskap og må være med i sekken sammen med snøspaden og eventuelt isøks.
Jeg trodde at disse må en absolutt ha, men jeg har ikke brukt de enda. Men det kommer sikkert en dag da de ligger hjemme og jeg skulle ønske de var med i sekken.
Uten gode briller blir en fort snøblind, og det er en risiko som kan få større konsekvenser på enn fjelltopp enn i langrenn løypen. Jeg har glass for overskyet vær, men har likevel opplevd at konturer i landskapet forsvinner når det er overskyet og lite kontraster. God lufting er viktig så ikke brillene dugger når en blir varm og svett i motbakkene. Min erfaring i motbakkene er at det likevel som oftest blir kondens på innsiden av glasset som må fjernes med tørkepapir underveis.
En god skihjelm er viktig. Når nedkjøring foregår i stor fart er det ofte hodet som får lide når uhellet er ute. Trær, steiner o.l. kan gi alvorlige og livstruende skader.
En god ryggsekk med nok plass til klær, mat, drikke, spade, (evt. isøks) og annet utstyr er en viktig del av utrustningen og bør ikke undervurderes.
Min erfaring er at sekken fort blir full selv om den er på 45 liter, så finn en sekk som er komfortabel å bære og stor nok slik at den også kan brukes på andre typer tur.
Skulle jeg kjøpt sekk i dag (2024) ville jeg vurdert en skredsekk. Har du en slik kan du utløse en ballong som gjør at du flyter høyere opp i skredet. Det kan være forkjellen på liv og død.
Av innerbekledning mot kroppen er selvsagt ull uerstattelig. Ull varmer litt selv om en blir svett og våt. Å ha et skift i sekken for å kunne skifte til ei tørr trøye på toppen gjør underverker.
Det blir fort kaldt når en er kommet til topps og kroppen ikke lengre produserer varme i motbakken, så ekstra trøye eller genser er også viktig sammen med vindtett lue og votter.
Selv har jeg opplevd at vottene ble tatt av vinden på toppen, så ekstra votter og lue er lurt å ha med.
Ei god vindtett jakke med hette og skibukse er selvsagt viktig, og jeg har hatt stor glede av glidelåser under jakkeermer og i buksen som kan åpnes for å lufte og kjøle i motbakker når kanskje også sola kikker frem.
Utstyr til topptur og frikjøring er kostbart, men en investering du kan ha glede av i mange år. Å lære seg å bruke ski, og ikke minst skredutstyret er meget viktig for både deg selv og andre.
Skredkurs og teknikk-kurs er verdt pengene. Ålesund skiklubb arrangerer slike kurs som absolutt kan anbefales.
Dette inlegget er laget mest ut fra egne erfaringer. Er det noe jeg har glemt, eller noe du mener er viktig å få med er kommentarer velkommen i feltet under.
På de første turene jeg hadde med de nye randonee støvlene merket jeg at de klemte hardt på innsiden av anklene, men regnet med at de ville gå seg til og forme seg etter foten med tiden.
Men det gjorde de ikke, og løsningen ble å blokke ut skoene hos en forhandler som hadde kunnskap og utstyr til dette.
Støvlene og inner-sko varmes opp i en spesial ovn og puter limes på foten der støvlene klemmer. Deretter spennes støvlene stramt rundt foten mens de er varme og putene vil presse ut områdene på skoen der det trykker slik at materialet i støvelen får ny form i de områdene. Støvlene være på foten til de kjølner så form endringen blir varig. Ikke behagelig fotbehandling, men mot å lide på tur er dette et lite problem.
Etter dette har støvlene vært meget gode. Godt utført jobb av XXL i Ålesund!
