Storholmen ligger langt ute i havet utenfor Giske. Hit ut må en ha gode værmeldinger og god sikt for å padle med kajakk. Men denne flotte sommerdagen var muligheten der, og jeg rakk heldigvis å hive kajakken på biltaket og kjøre til Vigra der vi startet turen.
Etter omtrent to timer var havstykket tilbakelagt og fyret kunne studeres nærmere. En padletur rundt gav respekt for holmen.
Strøm sammen med havdønninger på utsiden laget selv på en slik dag nok bevegelse til å skjønne at her er enorme krefter i sving når vinterstormene og storhavet raser mot de bratte klippene.
Fyret står på Storholmen, men det er også to andre holmer her ute, Måseholmen som vi var iland på, og Skarvholmen litt lengre ute.
I det 29 meter høye tårnet der øverste delen er støpejern bodde det i sin tid Fyrvokter og to assistenter. Der hadde de også kjøkken og proviant er det å lese i boken «Norges fyr».
Huset nedenfor fyret var opprinnelig naust, som senere ble bygget på i høyden til å inneholde bla. fellesrom.
Herfra er det også laget skinnegang for småbåt ned til sjøen der den ble løftet med kran.
Før det ble ordning med helikopter i 1970 kunne de som bodde her bli isolert her ute i flere uker i strekk hvis været var dårlig.
Det er ingen havn eller kai for båt, så forsyninger kunne de bare få når været tillot å komme så nærme med båt at mat, avis og annet kunne heises opp med kranen.
Fyret sto ferdig i 1920, og i 1962 fikk det strømforsyning fra aggregat.
I 1980 ble fyret automatisert så nå er det bare sjøfuglene som lever her ute til daglig. Fyret ligger ca.12 km fra Blimsanden på Vigra, og vi brukte omtrent to timer hver vei.
Oppsummering
Ved å padle så langt fra fastlandet er man utvilsomt utsatt for en økt risiko. Å studere værmelding og ha godt følge er desto mere viktig på en slik tur. Denne dagen klaffet alt og det ble en uforglemmelig tur.
I dag sitter jeg hemme og ser fyrlykten blinke langt der ute. En gang må jeg tilbake dit, for holmen, utsikten og den rå lukten av hav er helt spesiell her ute.