I Sykkylven finnes mange av toppene i området rundt Hjørundfjorden som kalles Sunnmørsalpene. Ystevasshornet er en av disse, en middels krevende tur med grei tilkomst fra R.V.60 mellom Stranda og Sykkylven.
En god sti ved siden av autovernet leder meg fra den store parkeringen lengst nord, og til den mindre plassen der turen begynner.
Turen starter ved den minste parkeringen ved kommunegrensen og skiltet til Tindeskarvatnet.
Etter grusveien opp mot drikkevannskilden der stien tar til trekker jeg pusten gjennom nesen og kjenner lukten av høst. Det er noe spesielt med høstluften, en anelse av at sommeren er over og vinteren lurer oppe i høyden. Et tre står i silhuett mot den blå himmelen. Det er hvitt i lyset fra solen og jeg undres om det er frost der oppe.
Et nokså merkvedig syn med tre som så ut som de var frosset og med snø i lufta.
Den første stigningen går greit med stedvis tillagede trinn av stein. Når det flater ut kommer det til syne et nydelig fjellandskap. Elven til høyre som renner fra det lille vannet må passeres før stien går over til steinur videre oppover. Noen små varder viser veien oppover.
Stien leder ned til elven, og etter at elven er krysset går den videre opp til høyre ledsaget av noen oppreiste steiner og små varder.
I dette landskapet får tankene uforstyrret leve i hodet mens pulsen kommer opp i et godt mosjonsnivå. Den friske luften og lyset gjør godt for kropp og sinn etter sykehusoppholdet og flere uker uten trening.
Fra der stien slutter et stykke over vannet er det steinur videre opp mot toppen. Utsikt sørover mot Tindeskarvatnet.På toppen med flott utsikt og ei bratt fjellside ned mot Holebotnen.Utsikt til Velledalen og havet langt der ute.Slogen på 1564 m.o.h. ruver bakom de nærmeste fjellene.
Fotografiske utskeielser på vei ned i lav ettermiddagssol.
9.7.24:No har jeg ferie og er jeg lei av å vente på neste høytrykk. Alt er med i bilen, fjellsko, kajakk tørrdrakt, stilongs, solkrem, kamera og alt mulig.
I dag går turen fra Ålesund mot Eikesdalsvatnet 🙂.
Været er skiftende og etter middagen ser jeg at det blir sol og lite vind fra kl. 04 og utover formiddagen. Legger meg derfor kl. 21.
Brannen
10.7:Desverre tok turen ei beklagelig og uventa vending. Jeg fikk nokså alvorlig brannskade etter primus uhell og er på Haukeland brannskadeavdeling hvor jeg er i de beste hender. Bandasje på begge armer.
Hendelsesforløp denne dagen:
03.30:Våkner av meg selv etter en tidlig kveld i soveposen og kikker ut. Sola skinner på toppene rundt vannet og himmelen er blå.Vindstille. Kajakken ligger klar nede ved vannet. Kanskje rekker jeg også å rigge opp fotoutstyret og ta noen bilder mens morgendisen hviler over landskapet.
03.45:Kryper ut av posen og setter meg opp på benken i bilen. Setter frem primusen slik jeg bruker og fyller på rødsprit. Uten briller og i lite lys. Søler litt og tørker det vekk med papir. Bruker å åpne sidedøra og bakdøra for lufting, men ikke denne gangen. Skjønner ikke hvorfor.
I lyset fra fyrstikken ser jeg at brenneren er for full med rødsprit. Dette vet jeg er feil bruk. Øynene ser men hånden med fyrstikken er nok for rask til at synsintrykket rekker å utløse alarm i hodet.
Først nå, tre uker senere kom jeg fram til at det var slik det skjedde. Dette dunkle bildet av den fulle brenneren som oppsto i brøkdelen av et sekund har surret i bakhodet og vært vanskelig å plassere før nå.
Rødsprit består for det meste av etanol som er svært lettantennelig og brenner med flammetemp. på 1920 gr. C. Det skal ikke mere enn 45 gr.C til for å skade kroppsvev.
Feriestart
04.00: Jeg tenner på primusen. Rødspriten utvider seg av varmen og renner over kanten på brenneren. Like etter er det fyr på isopor luggeunderlaget der den står og en høy flamme slår opp. Den skulle jeg ha kvelt med soveposen, men etterpåklokskap hjelper lite. Underlaget som allerede hadde rødspitsøl brant som krutt. Mener tanken slo meg at det som brenner må ut. Kom meg ut døra i ei fart og fikk tak i underlaget, soveposen, klær og papir som brente.
Jeg hørte lyden av brann og kjente sterk varme. I den skremmende opplevelsen når brannen tar overtaket blir vi små. Et rasende uhyre som fortærer alt i dets vei. Antakelig var det her primusen fulgte med ut mens den veltet og brennende rødsprit sprutet omkring.
Etter at alt var ute brant det fortsatt rødsprit på plastgulvet i bilen og jeg visste det bare var sekunder før plasten her tok fyr.
Kunne ikke godta at bilen brente, så jeg slo ned flammene med flate hender.
Brannskader var helt ute av tankene. Det hele var reflekshandling og med fokus på å slukke.
Hadde jeg bare hatt brannslukker og brannteppe i bilen kunne utfallet blitt mye bedre.
Etter brannen ved Eikesdalsvatnet.
Jeg blir nokså fort oppmerksom på brannskaden og hiver meg over kaikanten ut i Eikesdalsvatnet. Ligger der ei stund og holder hendene i vannet til jeg går på land.
På land går jeg til toalettet på kaihuset og surrer papir rundt nevene. Går litt rundt og virrer. Jeg trenger iallefall hjelp, den konklusjonen ble klar etter hvert.
Hiver den våte trusa jeg hadde på og får på meg noe tørre klær.
Hjelpen kommer
04.33:Jeg får ringt 113 etter ambulanse. Det er ikke så enkelt med sveipeskjerm på mobilen og svidde fingre. De får ikke inn min posisjon. Antakelig på grunn av høye fjell rundt. Etter ei stund finner jeg et husnummer og gatenavn og formidler på tlf.
Kajakk på Eikesdalsvatnet ble det ikke denne gangen.
Ambulansen ble første møte med fantastiske mennesker i helsevesenet. Der ble jeg overvåket og beroliget mens sårene ble nedkjølt. Ei stund sank kroppstemp. mot 35.4 før den begynte å stige. Kanskje på grunn av kroppens reaksjon på skaden. Silje passer på meg i bilen, beroliger og følger alle regler til pungt og prikke mens blålysene haster avgårde i sommernatten.
I Molde
06.30: Ankommer Molde sykehus (ca). Her er et lag med mange slags spesialister og overlege klare. Lur føler jeg meg ikke, men ellers fungerer alt det viktige. Sårene blir tatt hånd om mens jeg ligger i narkose, og klargjort for videre behandling.
Nevene er oppblåste på grunn av væske kroppen tar fra blodbanen og pumper ut i hudlaget. Væske blir tilført intravenøst for å erstatte dette. Mange brannofre omkommer på grunn av denne typen av væsketap.
Sykehuset organiserer henting av bilen, og Trond med følge stiller opp og henter bilen hjem. Rørende med slik hjelp i en vanskelig situasjon. Tusen takk!
15.00:(ca) Ambulanseflyet lander på Flesland. Turen i lufta var en god opplevelse under disse omstendighetene.
På flyet med tilføring av væske og godt tilsyn.I ambulanseflyet underveis til brannskade avdlingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen.
Til Haukeland
En ny ambulanse frakter meg fra Flesland flyplass til Haukeland universietssykehus hvor jeg blir lagt inn på brannskade avdelingen. Ei ung sykepleierske, Marte, sitter ved min side bake i bilen. Vi kommer i prat og hun forteller at hun har valgt helse studiet etter å ha prøvd både Ingeniør og Jus. Jeg sier at det viktigste er å havne på rett plass til slutt, og det er lett å se at hun er skapt til å hjelpe mennesker.
Enerom på Haukeland er luksus, men godt for en nyankommet pasient. Marianne passer på meg og andre kommer innom. Også Olav, en ivrig kajakkpadler på min alder. Litt kajakkprat lyser opp i sinnet og gir nytt mot.
11.7:Bedøvelse av nerver i begge hender for å fjerne brent hud med ekstrat. Nye bandasjer som inneholder væske. Undersøkelse av øyelege og heldigvis ingen øyeskader. Øyevipper er borte.
Flytting til nytt rom. Lånt penn for å bruke på mobilskjerm. Marianne og Anne går skift, passer på og pleier etter alle kunstens regler. Litt spøk og galgenhumor hjelper til med å holde motet oppe.
Pålegging av donorhud og kunstig ytterhud på venstre hånd som hadde mest skade mens bedøvelsen enda virker. Ny bandasje på venstre hånd. No er det ferdig bandasje på begge hender. Her jobber de effektivt.
12.7:Flytting til avdelingen for plastikkirurgi.
Det var ikke slik ferien skulle starte.
13.7:Flytting til sjukehushotellet. Fiskekaker og karbonader. Proteiner er viktig for at sårene skal gro.
14.7:Tur til avdelingen for bandasjesjekk. Fikk dusjet delvis og vasket håret. Torsk til middag.
Ruslet tur ute rundt Årstad kirke. Englevakt tror jeg definitivt at jeg hadde. Prøver å summere opp siste dagene.
Spasertur ved Årstad kirke som ligger like ved hotellet.
17.7: No kjenner jeg at det gror. Tok en Oksykondon tablett i natt og sov etterpå. Det er et opium som ligner morfinen jeg tar morgen og kveld. Disse stoffene er naturlige smertedempere og ikke vanedannende om de kun brukes mot smerte. Var hos Fysioterapeut for trening.
15.7:Venter på opersjon for hudtransparasjon, så har litt tid her no til å se bakover og oppdatere.
22.45: Rullet ut av operasjonsstuen. Det nede var de svært hyggelige og flinke. Roet meg ned før bedøvelsen. Så nå er en hudflikk fra låret flyttet til venstre hånd som erstatning for donorhuden. Endatil hadde kantinen satt av middag jeg fikk på senga etterpå!
16.7: Var redd narkosesøvn ville ødelegge nattesøvnen, men det ble ei god natt likevel. Frokost på sengen av Natalia, ei blid Sykepleierske, den typen som skaper fest i hverdagen og ro i sjelen.
Å beskrive alle som har pleiet meg blir for mye. Men de har mange fellestrekk. Stolte og opptatte av sitt fag, blide, omsorgsfulle og flotte på hver sin måte. Engler på jorden og limet i det gode arbeidsmiljøet. Blant andre Silje, og Monica som ikke har fast stilling enda, men elsker sitt arbeid.
Hilste på Maria som hadde operert meg og som kom for å sjekke at alt var vel. Ei svært hyggelig ung dame som helt sikkert ikke setter fyr på bilen sin. Operasjonen hadde gått fint fortalte hun med de samme vennlige og skarpe øyne som mottok meg kvelden før i operasjonssalen. Hva jeg sa husker jeg ikke, men det kunne umulig være noe lurt siden det sto nokså stille i hodet.
11.30:Møte med fysioteraput Bernt Marius. Snart nyutdannet turnus og allerede svært dyktig. Posetiv vurdering og øvelser som jeg skal gjøre selv. Etter lunch tilbake til hotellet. Kyllingryte smakte godt og gir bra med proteiner.
I morgen er det bl.a. sjekk av bandasjer. Noe av det viktigste nå er at sårene ikke blir betent.
17.7: Var på avdelingen og fikk fysioterapi og sjekk av bandasjer. Alt ser fint ut. Når jeg får av en del bandasjer må jeg få tak i noe romslige sivile klær. Slik at det ikke ser ut som jeg har rømt fra en institusjon når jeg er utenfor og lufter meg. Kjøttkaker, kalkunskiver. Dropper desserten.
18.7: I dag har jeg fått rensing av sår, fysioterapi og nye lettere bandasjer. Dette innlegget startet som en ferietur så jeg må kankje finne en ny tittel snart. Det var ikke slike feriedager jeg ønsket. Men når det først har skjedd finnes det ikke bedre sted å være. Fiskegrateng, poteter og champignong på sykehushotellet i dag.
En innlagt lærer her forklarer at det er mange handlinger vi gjør uten å tenke. Jeg antar at oppfyringen av brenneren gikk halvveis på automatikk morgenen da ulykken inntraff.
Etter sårrens og nye bandasjer
19.7: En Oksykondon kl. 02. Sov til 06.30. Møte på avd. for fysio og henting av medisiner. Kristine er fysioterapeut siden min faste hadde fri. Dyktig og nøyaktig dame. Etter dette blir det hvile til i kveld før jeg tar en ny runde med øvelser på egenhånd. Det gjør godt men er helt oppe i smertegrensen og tapper utrolig med energi. Tar morfintablett en time før trening. Går også en runde ute og griper rundt rekkverk, skiltstenger og sparkesykkelhåndtak for å trene opp grepet. Pizza til middag.
20.7: Utvilsomt en av sommerens varmeste dager i Bergen. Var hos Overlege Hai med søster på sykehuset for sjekk og ny bandasje på venstre hånd. Fingrene hadde rød farge som er et godt tegn. Fjernet stifter som den gamle innerbandasjen var festet i huden med. Ikke behagelig men Hai som er en human og jordnær kar gir meg et par tabletter, og snart er jeg i en god sus. Her er både midlene og ekspertisen til også å dempe unødvendig lidelse. Neven er mer bevegelig og med mindre smerte uten disse stiftene. En kar i resepsjonen hadde tre tusen kroner som jeg fikk kjøpe med Vipps. Ikke mange går rundt med lommebok og sedler, så her var jeg igjen ufattelig heldig!. Den vise mann får jeg kalle han siden mobiltelefon og noen få klesplagg var det eneste jeg rakk å ta med fra ulykkesstedet.
Ovnsbakt sei til middag. Kokkene og betjeningen på hotellet må få en stor del av æren for fremgangen min. Velger fisk om jeg kan, tross alt er jeg i Bergen.
21.7: En Oksykondon utpå natten, men ellers sov jeg godt. Frokost og en prat med andre pasienter før trening og tur til avdelingen for å hente nye tabletter. Fikk moderlig stell av bandasjen på høyre hånd i samme ærend. Det klør under bandasjene ved sengetid og jeg tar det som et tegn på at det gror.
22.7: Fortsetter med 10mg. morfin morgen og kveld sammen med Parscept. En Oksynorm også i natt. En nokså vanlig dag med henting av medisin, fysio og egentrening. Morgenkaffe med to kreftpasienter jeg har blitt kjent med hjelper på en ellers litt ensformig hverdag. Jeg sitter ute ei stund i det flotte været og tenker på at det blir godt å bli ferdig og reise hjem. Dagens nydelige middag var laks og kylling, poteter og grønnsaker.
23.7: Det klødde en del i natt og i dag har jeg fått Aniramin tabletter mot kløe. Fra i dag av er det halvering av morfindosene og Oksynorm i bakhånd hvis det trengs. Fysio behandling kl. 11.
Et lite rift på en finger ender ender med fullt sårstell og nye bandasjer på begge hender. Ingen liten jobb, men Helle lever og ånder for dette. Føler meg som en laks med lakselus som blir plukket på av en leppefisk. Ytterst profesjonelt og med stor omhu skjer det mens ei nyutdannet Sykepleier følger med for å lære.
Jeg sitter med en kaffe i kantina og ser utover urtehagen i 3.etg. der noen ansatte på sykehuset spiser sin lunsj. Vi er priviligerte i Norge med et slikt helsevesen. Uvurderlige goder som onde tyranner sender sine raketter mot i krigsherjede land mens de selv hviler og kuer sitt folk i sine gullforgylte palasser.
Utendørs
Sletten senteret har jeg hørt om siden jeg kom hit. Ser for meg at folk kommer hit i sine sykehusklær og går ut smilende og glade i sitt nye antrekk . Gamle og unge, halte og skakke. Med sol fra skyfri himmel er dette er dagen for en slik spasertur. En halvtime senere er jeg på senteret og står i en butikk med ei t-skjorte i hånden.
Har du rømt?
Spørsmålet kommer på ren bergensdialekt fra en Securitas vakt på kjøpesentetet som plutselig står ved siden av meg. En spøk tenker jeg først..men nei det er alvorlig ment. Mens jeg forsøker å forklare situasjonen tenker jeg at de snart kommer med ei sprøyte og legger meg inn på ei ny avdeling. Men etter en telefon roer det seg og jeg får handle ferdig. Jeg fortsetter til neste etasje for å kjøpe en shorts. Der møter jeg tre politibetjenter i uniform, som jeg gir samme forklaring og forsikrer at jeg ikke kommer fra psykriatisk avdeling.
Systemet fungerer, og det er godt å vite at jeg blir passet på. Sykehuset har ansvar for sine pasienter også når de er ute. Sover godt etter en dag med friskluft. Ellers beklager jeg virkelig hendelsen på kjøpesenteret.
Underveis til Sletten senter og sivil bekledning.
24.7: Henting av medisiner og billett for en tur hjem!
25.7: Henting av 5 mg Oksycondon tabletter som skal taes ved behov. Nå blir det å hvile og la sårene gro frem til Tirsdag.
26.7: En 5mg. Okycondon kl.02, 08 og 20. Behovet for smertestillende bør begynne å avta etterhvert som sårene blir mindre.
27.7: Øvelser går nokså smertefritt. Å strekke ut albuen er verst. Noe væske trekker ut i bandasjen på innsiden av albue.
Infeksjon
30.7: Første fly til Bergen og ny jobb for Helle som plukker av alle bandasjer. Sjekk og stell av sår og ny bandasje på v. h. Stafylokokk infeksjon ble funnet og jeg blir værende her til den er borte. Det forklarer hvorfor det har vært vondt å rette ut albuen siste dagene. Påsmurt antibakteriell krem. Måltaking for kompresjonstrekk på v. h. Fortsetter med 3x5mg Oksykondon+paracept.
Ny bandasje på venstre hånd i dag.
31.7: Nytt sårstell og bandasje på v.h. Det blir bestemt at det trengs å transpatere hud til innsiden av hånden ved albuen. Med det unngåes det at bevegeligheten blir redusert på grunn av at huden krymper litt når sårene gror. Også gir det mulighet til å fjerne betent vev. Flamaszin salven har ellers virket godt og satt en stopper for steptokokkene. Dette er runde bakterier som formerer seg i sårene og lager smerte og rødfarge. Jeg skjønner at helbereding av brannskade ofte byr på overaskelser og ofte krever tilpassing underveis. Det er ledig kapasitet nede i operasjonssalen, så det skjer nok i hvert øyeblikk 👍.
17.00: Operasjonen er ferdig og har gått fint. Glad det er gjort så slipper jeg å ligge her å tenke på det.
På firemannsrom igjen og håper på god søvn til natta. En dose med antibiotika er også innabords, så nå får vi håpe at infeksjoner er historie. Flere på rommet ligger her med infeksjon som har oppstått i relativt små sår, så det er skumle saker å undervurdere.
1.8: Cassandra med flott Hardangerdialekt og fra selveste Jon Fosse si heimbygd passer på meg i dag med flid og stor omhu. Fortsatt intravenøs antibiotika fire ganger i døgnet for å ta knekken på de farlige bakteriene. En luftetur ut i urtehagen ved cafeen i 3.etg.
Utsikt mot sentrum med noen av de gamle sykehusbyggene i forgrunnen.
No er det viktig at ingen bakterier overlever antibiotika behandlingen så jeg må stå løpet ut. De sterkeste bakteriene lever lengst, og får de sjansen tar de gjerne et nachspiel i sårene og formerer seg videre der.
2.8: Finevær hjemme og instagram poster fra flotte fjellturer. Da er det ikke her jeg helst vil være. Etter frokost blir jeg liggende og døse i sengen mens jeg hører en kar på rommet fortelle spinnville historier fra Sotra i gamle dager, d.v.s. nitti tallet.
Det er blitt ettermiddag og endelig er slanger fjernet fra hånden. No skal antibiotika nivået holdes oppe med tabletter istedenfor intravenøst, og jeg flytter tilbake til sykehushotellet.
Antibiotika gjør at huden ikke tåler sol så ettermiddagsturen blir på stiene i Møllendal gravlund. Her ligger skipsredere og fiskere, fattige og rike, alle helt like. Innser at livet er en ferdsel på tynn is, der kursen kan endre retning når som helst, og med et lite feiltrinn kan ende blant alle de som hviler under mine skosåler her. Hva betyr mest, er alt tilfeldig, og hvorfor er vi her?
Istedenfor å grave meg ned i vanskelige spørsmål velger jeg å kjenne på lykken som velter opp og takke helsevesenet og min skaper. Jeg lever!
Møllendal gravlund gir ro til dype tanker.
3.8: 5mg oksykondon kl. 02.30. Var på avd. i dag og fikk ny bandasje på donorsted på begge bein. Gårsdagens vandring oppover trappene til Ulriken var nok i tøffeste laget. Bandasjer på beina hadde sklidd ned, så fikk pålegg om kortere turer siden det er i donorstedet det er størst sjeanse for infeksjon. Legen sier strabasene nok også er forklaringen på smertene i natt, og heldigvis går jeg på antibiotika. Skarpsindig diagnose fra en kommende sympatisk versjon av «Dr.House» på Haukeland. En ny infeksjon nå er det aller siste jeg vil ha, og Sindre spøker med å finne en rullestol for å sikre at bandasjene forblir der de skal.
Livet er ofte en kamp, men verdt å kjempe for!
4.8: Helg på sykehus kan være kjedelig, så det hjelper med en tur for sårsjekk og medisin henting.
Blir sittende en stund nede ved inngangen og se på syke i alle varianter. Noen ser ut som krokete bandasjerte spøkelser der de sakte siger over det svære flislagde gulvet og triller på infusjonsstativet sitt. Undres på hva som skjedde de ute i livet og tenker at jeg er heldig.
Paracept og dicloxacilin (antibiotika). Det regner og jeg har funnet ei bok i biblioteket. Det hjelper også. «Laks opp og skjemt i mente» av Oluf Kjukum.
Høyre hånd er fin, mens den venstre blir klar for kompresjons hanske
5.8: I dag har v.hånd fått på kompresjonshanske. Denne skal hindre at det blir arr etterhvert som sårene gror. Spesiallaget hanske på vei fra Spania skal etterhvert erstatte denne.
Også operasjonen ved albue leddet har fått grundig sjekk og ny bandasje av Karoline. Det ser fint ut og ingen tegn til infeksjon. Sølvbandasjen som dreper bakterier og er stiftet til huden der skal være på til Torsdag. Endelig er jeg ferdig med all smertestillende medisin. I alt en god dag på alle områder.
6.8: En tur innom avdelingen og fikk ny sjekk og bandasje på donorsåret. Det verket i natt og gul væske kom ut.
Bandasjen hadde sklidd ned og irritert såret. Hogne som er halvt Ålesunder renser og legger ny bandasje. Taper istedenfor å surre den rundt foten, slik det er gjort på venstre fot. Gode greier!
Ny spasertur til Sletten senter, i sivile klær denne gangen. Hos Sport1 fikk jeg ny t-skjorte som erstatning for den som revnet da jeg skulle dra den av. Bambus er et fint materiale, men antakelig litt svakt når det blir fuktig. Flott service!
7.8: Etter frokosten sitter jeg i entreen og ser ut på plaskregnet. Ei sommerkledd jente med gullfarget væske, antakelig østlending, spaserer freidig ut skyvedøren og forsvinner rundt hjørnet. Ett minutt senere kommer hun i retur mens det drypper fra de lange gylne hårlokkene. Gjennom det åpne vinduet på rommet roper en liten fra barnehagen utenfor. Mamma! Nei! Jeg vil ikke!
Jeg må bare si meg enig og utsetter turen til Sjøfartsmuseet.
Da kortene forsvant
Et uhell kommer sjelden alene sies det. Uten plastkortene kommer jeg ikke langt, og en ringerunde avslører at kortholderen min ligger hos Securitas på Sletten senteret der jeg var i går. Underveis får jeg oppleve skikkelig regnvær men er godt kledd.
Bergen uten regn ville ikke være bra tenker jeg og trekker inn den friske luften mens Ulriken leker gjemsel oppe i skodden.
Ulriken er et kjent landemerke og yndet turmål her i Bergen.
Ei smilende ung securitas dame på sentetet gir meg kortene uten å ville ha noe i retur.
Det må være klimaet som har formet bergenserene slik. Like varme og hjertegode som regnet kan være kaldt og utrøstelig.
Ufortjent heldig igjen tenker jeg, og er dette flaks så har jeg brukt opp kvoten nå.
Over den strie elva i Christieparken etter regnskyllen.
8.8: Ny tur til avd. for sårstell. Desverre ingen hjemtur fordi ny sjekk trengs på Søndag. Mest for å være sikker på at det ikke blir ny infeksjon. Anne skiftet bandasjer og kirurg fjernet stifter på v.h. ved albuen. Ny sølvbandasje her.
En god ting i dag var at jeg får slutte med antibiotika dicloxacillin tabletter. Magen likte de dårlig, og dette stoffer dreper også de gode bakteriene. Byttet i seksten paracept mot litt smerte i donorstedet på hørefoten. Måtte love å ikke ta alle på en gang.
Når jeg kommer ut i det fri må jeg huske å bruke femti-faktor solkrem på områdene som har vært skadet. Helst også dekke de til. Noterer her så jeg husker det, og andre kan minne meg på det.
En tur i biblioteket og leser om Lasse Gustavson. Brannmannen som overlevde gasseksplosjon i oljehavnen i Gøteborg og ble liggende tre måneder i koma. Da blir mine skader små i sammenligning.
9.8: Ei nokså regntung helg på sjukehus trenger en oppkvikker, så i dag spaserte jeg til Sjøfartsmuseet. Skip og båter fra vi padlet i uthulte stokker og frem til moderne skip er vel verdt et besøk om du er i Bergen!
Dagen går fort på Sjøfartsmuseet i Bergen.
10.8: I dag er det en mnd. siden ulykken skjedde. Lite å feire kanskje, men jeg får være glad det har gått så bra. Regnfull og lite spennende dag med tur opp til sjukehuset for å pløye gjennom nokre aviser.
Kokken bakker opp med kjøttkaker til middag og høytefoten er bedre når jeg spaserer rundt i nabolaget.
Ei lita jente er ute og lærer å sykle. Så flink du er! sier jeg. Hvor mange år tror du jeg er? kommer det kjapt tilbake. Tolv sier jeg. Syv sier hun. Jeg håper det går bra med henne og at moren kan trøste.
Magen er glad for at antibiotikaen forsvinner ut av systemet. Lyspunkter å gå mot gjør livet lettere. Fantastisk gullseier av Jakob Ingebrigsten på 5000m!
11.8: Formen føles god og jeg går ned til Vågen i det flotte været denne formiddagen. Tidligere arbeidsoppdrag og ikke minst dagene denne sommeren har gjort på en slags måte Bergen til mitt andre hjem. Flott er den når solen tørker opp regnet fra gatene i de trange smauene. Besøkte Fotograf Reidar Storaker og fikk se på hans flotte utstilling av kunstfoto.
Ei Nordlandsjekt seiler inn på Vågen i Bergen by.
12.8: Nytt sårstell. Ei blemme har sprukket og etterlatt seg en litt hissig rødfarge. Den trenger et par dager før den er utenfor fare. Ikke annet å gjøte enn å være grei og lydig her.
Ettermiddagen tilbringes på Ulriken i lag med Sørlendingen jeg ble kjent med på hotellet. Ulriksbanen opp og de 1333 sherpa lagede trappetrinnene ned.
13.3: Fridag med spasertur langs fjellveien med besøk på Bergenhus festning. Jeg sitter lenge i Håkonshallen og kjenner på historiens sus. God fish&chips på fisketorget som deles med en måke som har lært seg tiggerkunsten. Retur går gjennom Nygårdsparken som er fylt av studenter som arrangerer bli kjent fest før høstsemesteret.
Fra fjellveien med tordenvær i horisonten.
Jeg stopper ved ei bro i parken. Et fint motiv tenker jeg og plukker mobilen opp av lommen. Den får duge mens Canon kameraet ligger hjemme.
En ballong ligger ved kanten. Kanskje den ville live opp litt i bildet. Forsøker å kaste den utpå men gir opp. Mens jeg sitter ved kanten kommer et svakt vindpust fra riktig retning og fører ballongen over vannet. Ikke fortere enn at jeg rekker å fryse øyeblikket omtrent akkurat der jeg vil ha den. Andre vindpust kjente jeg ikke den kvelden hverken før eller siden.
Den magenta ballongen i Nygårdsparken.
14.3: Det er fortsatt noen små rifter og jeg får nye bandasjer. Fredag blir nok siste sårstell og utskriving.
15.8: Fjella i Bergen bader i regnskyer, så i dag reker jeg gatelangs iført regnklær. Et sårt tiltrengt frisørbesøk gir dagens spasertur et konkret mål. Det blir godt å få komme tilbake til hverdagen hjemme.
På rommet etter en regnværsdag i Bergen.
16.8: Maria tar det siste sårstellet. No ser det fint ut og bare ei sprukken blemme og småsår ved albuen gjenstår. Jeg får opplæring i å stelle sårene selv og blir skrevet ut. Den store dagen er kommet!
17.08: Jeg sitter på Bybanen på vei til flyplassen. Nesten uvirkelige minner fra siste måned opptar tankene.
På et sekund kan det uhyggelige skje og livet stå på hodet. Men du verden for et apparat vi har som står klare til å hjelpe.
Noen timer senere sitter jeg på verandaen hjemme og ser utover havet.
Men er dette slutten på historien? Blemmer kommer enda opp til hudoverflaten og truer med å sprekke.
26.8: Første dag på jobb er alltid spennende, spesielt er jeg spent på hånden. Helst burde kompresjonshansken vært på nå, men noen blemmer har etterlatt seg røde sår som må gro først. Ringer sykehuset som ber meg la fastlegen se på det. Det hele ender nokså fort med en ny runde antibiotika tabletter, salve og ei uke med sykemelding. Det var et skritt tilbake, men jeg er glad for at jeg tok kontakt med legen denne formiddagen.
27.8: No er jeg lei av sår og setter all fokus på pleie. Og det er nok å passe på med fire tabletter daglig, salve og fuktighetskrem som ikke må komme på sårene. Strekk øvelser fire ganger for dag. Vil etterhvert forsøke med plaster på sårene slik at jeg kan ta på hansken.
Begynnende infeksjon stoppes med flammazine salve og antibiotika.
En stikkut tur på byfjellet blir det tid til. Det 1419m høye Jønshornet er såvidt synlig bak regnværet inne i Sunnmørsalpene mens den milde søraust brisen truer med å sende uværet til jugendbyen vår. Jeg rekker hjem med dråpene i nakken og turen er berget!
28.8: Det ser ut som sårene etter blemmene har grodd bra og er mindre røde. Dermed er det på tide å få på den mye omtalte kompresjonshansken.
Den todelte kompresjonshansken er endelig på plass.
29.8: Gleden ble mindre da jeg våknet i natt av verk og blod fra et av sårene. Trykket fra hansken ble nok for stort og etter rens og salve vil jeg vente ei stund til før neste forsøk.
3.9: Nytt forsøk med hansken i går, men våknet i natt av at den presser blod ut av et tørt sår. Jeg får vente et par dager til med hansken. Plaster fester dårlig og løsner når hanske taes på.
8.9: Alle sår er lukket og jeg prøver å bruke kompresjons hanske hele døgnet som foreskrevet. Jeg våkner om natten på grunn av hansken og må ta den av frem til morgenen. Forhåpentligvis et forbigående problem.
2.11: Denne Lørdagen var jeg på Haukeland for kontroll. Alt ser fint ut og til sommeren vil nok behandlingen ansees som ferdig. Det kommer ingen flere blemmer og det viktigste fremover er å huske å strekke fem ganger om dagen slik at huden ikke skal bli stram.
Oppsummering
Ulykken
Andre å skylde på enn meg selv har jeg ikke. Heller ikke onde makter vil jeg bebreide for ulykken. Ofte skjer ulykker når flere risikofaktorer opptrer samtidig. Søvndrukken, lite lys og ivrighet tror jeg er noen avgjørene momenter.
Jeg trodde jeg hadde lært, men nei. Er der risiko så vil ulykken inntreffe før eller siden. Å være forutseende og fjerne risikomomenter i forkant kan forhindre mye elendighet. Og ulykken skjer som oftes svært fort, da er det som regel for sent å tenke.
At jeg hadde kaldt vann like ved har hatt stor betydning for å begrense skaden. Helst skulle jeg brukt mer tid i vannet.
Det kunne ha gått mye verre. Hadde jeg ikke fått åpnet sidedøren så hadde jeg omkommet der inne i bilen.
Helsevesenet
I et slikt tilfelle er det en utrolig god følelse å bli tatt hånd om av Helsevesenet. Kald, forbrent og delvis i sjokk kan jeg ikke forestille meg hvordan dette kunne endt uten de. Blide og profesjonelle folk hele veien fra ambulansen på NordMøre til operasjonen på Haukeland. At jeg fikk komme hit til Brannskade avdelingen på Haukeland universitetssykehus er jeg svært takknemmelig for.
Det sies at denne avdelingen er best i verden når det gjelder brannskader. Om det lemner jeg ingen tvil.
En ting er i alle fall sikkert. Jeg betaler min skatt med stor glede!
Fremover
Turlivet skal ikke slutte etter dette, snarere tvert imot. Men det blir ikke uten brannslukker og brannduk i bilen. Helt sikkert bytter jeg til gassbrenner og lager mat utendørs når det er mulig.
Etterord og takk
Brannskade er noe av det værste vi kan utsette oss for. Kan dette innlegget forhindre bare ei ulykke i fremtiden så er jeg fornøyd. Det å skrive om hendelsen hjelper til å få tankene bort fra smerte og sortere inntrykkene. En spesiell og sterk opplevelse er all støtten jeg får, og som har kommet fra langt flere enn jeg trodde var mulig. Både fra gamle og nye venner, kollegaer og via sosiale media.
At en av Guds engler var ved min side denne natten er jeg også overbevist om. Livet heretter er en ren gave med budskap om å sette pris på det og gjøre godt for andre mennesker.
Alle navn på de jeg møtte underveis klarer jeg ikke å huske og kanskje har jeg blandet navn. Kommenter gjerne i så fall!. Men alle er de like viktige i jobben med å få meg tilbake til hverdagen.
Når det gjelder brenneren, en Trangia med rødspritbrenner vil jeg heller ikke si et vondt ord om denne. Denne er gjennomprøvd i både friluftsliv og militært bruk. Den har tjent meg godt i årevis, er lydløs og soter ikke. Problemet er feil bruk som inntraff i et mer eller mindre ubevist øyeblikk denne gangen. Akkurat da er den livsfarlig, og spesielt i små rom som bil, båt og telt.
Ved siden av overfylling er en annen vanlig feil å forsøke å fylle på brenneren mens den er varm. Rødspriten selvantenner ved svært lav temperatur, og da er det kort vei til ulykken.
Juni er en fin årstid for fjellturer ved kysten. Her er det bart mens snøen fortsatt dekker toppene i Sunnmørsalpane. Gamlemsveten med sine 790 m.o.h. er en slik topp som jeg denne gangen kombinerte med et par andre turmål i nærheten.
Kanskje er jeg en av de siste gjenlevende turbloggere i disse dager, men det får så være. Jeg får sitte og lese og humre hvis jeg blir gammel og dårlig til beins.
Opptur med opplevelser
Jeg startet turen ved hundepensjonatet ved Gamlemselva der det er plass til noen få biler. Det er også andre stier til toppen, som fra Hildre eller grusveien fra Søvika som er kjørbar helt til topps når det ikke er snø.
Oppover langs elva er stien god, og stedvis er det lagt stein som er gode å gå på.
Gamle murer av et slags byggverk ved elven står igjen fra gamle dager. «Tyskedammen»- kanskje det har vært et lite vannkraftverk eller en demning?
Stien oppover er godt tillaget og bukter seg gjennom en jungel av bjørketrær
Litt lengre oppe ligger «Uksebakken». Et skilt forteller at en okse skal ha ramla ned i elva og slått seg ihel her. Det er nok ei sann historie, for det er bratt ned og lett å miste fotfestet. Jeg passer godt på hvor jeg tråkker, for jeg har ikke lyst til å bli ukse nummer to i elva.
Over tregrensen flater det ut et stykke. Elva krysses der det står et dødt tre og det blir gradvis blir mer stein og lyng oppover. Stien blir vanskeligere å se, men det går greit å følge kabeltraseen oppover.
Over tregrensen på vei oppover langs elva er det god sti til elven passeres.
Hurlaveten
Jeg tar til venstre og følger et traktorspor oppover mot Hurlaveten som på avstand minner litt om ei pyramide av gråstein.
Disse vetene finnes på de fleste fjelltopper og markerer grenser, men fungerer også som veimerker på fjellet. Fiskere bruker de også som godt synlige landmerker sett fra sjøen.
På Hurlaveten med god utikt til Nordøyane. Masta på Gamlemsveten stikker opp i bagrunnen.
Et par hundre meter mot Nordvest står det en annen varde med god utsikt ned mot Lepsøybrua og fyret. Underveis passeres flere store steinheller som en eller annen gang har blitt reist opp slik at de nesten ligner gravstøtter. Men det er vel heller noen som har villet etterlate seg et spor her.
Den 800m lange Lepsøybrua som strekker seg over over Lepsøyrevet ble åpnet i 2021.
Videre opp til veten
Herfra er det lett å fortsette opp til Gamlemsveten. Underveis passerer jeg ei slette der en slags spove-fugl holder til. Antakelig hekker den her oppe. Den gir fra seg en hul ensom lyd, og ingen andre lyder høres.
Den siste bakken forseres, og straks er jeg på Veten. Her kan man finne en lun vegg ved ett av byggene for radio og tv-senderen.
Nedoverbakker
Fra veten følger jeg grusveien nedover et stykke til fjellryggen og følger denne nedover mot Reinhausen. Litt merkelig med disse navnene som har «Rein» i navnet. Kanskje er de eldgamle og fra den tiden det ble jaktet rein i fjellene.
Turens høyeste pungt er Gamlemsveten med storslagen utsikt over havet, øyene, fjell og fjord.Grusveien nedover fra toppen.Neste etappe gikk jeg litt utenfor allfarvei og fulgte ryggen nedover mot Reinhausen.Ålesund blir nokså liten i disse omgivelsene. Men flott er den i kveldssola!
Fuglen i solnedgangen
Sola nærmer seg horisonten og lager en enestående flott gullfarge på himmel og sjø.
Gullhav.Ei lerke stiller seg opp som et fint motiv i kveldssola.
I nedoverbakkene går beina nesten av seg selv og tankene får frihet til å surre rundt i hodet. Ofte løser jeg problemer på denne måten, borte fra de daglige gjøremål og rutiner, og sett fra et nytt perspektiv.
Kart og stigning
Kart over området med rute.Stigningsdiagram med de to bratteste bakkene oppover avmerket.
Oppsummering
I alt var dette en meget flott og overkommelig tur med utsikt over hav og land med flere severdigheter underveis, også i motbakken langs elva.
Fire timer på hele runden brukte jeg i noenlunde normalt tempo. Bor du i Ålesund behøver du ikke reise så langt for å finne flotte fotturer.
Husk å ta med gode gode vanntette sko, klær for skiftende vær og nok mat.
På en godværsdag kan Kvitegga by på en utrolig utsikt i alle retninger.
Tett opp mot 1500 m.o.h. ruver Kvitegga over Synnylvsfjorden, omtrent der fjorden deler seg og fjordarmene fortsetter mot Geiranger og Hellesylt. Sent i April må du regne med å bære skiene noen hundre høydemeter, men du verden. Det er verdt det!
Gårdagens tur til Blæja sitter fortsatt i beina, men denne dagen som er en av de siste i April vil jeg opp på Kvitegga. Flere dager med høytrykk har gitt stabile snøforhold og solen skinner fra skyfri himmel.
Bilparkering ved Ljøen er ved utsiktspunktet t.v. i bildet. Her er det også toalett. Camping er ikke tillatt, men det koster ikke noe å parkere her.
På slike turer er det smart å ta en ekstra sjekk ved bilen for å være sikker på at alt nødvendig utstyr er med, slik som varme klær, solbriller, skredutstyr, telefon og matpakke.
Oppstigning i solskinn og varme
Omtrent 860 høydemeter med stigning til toppen tar ca. 3 timer men avhenger mye av form og føre. Det er fint opparbeidet gangsti opp til Ljøsetra hvor du også krysser den historiske Trondhemske postvei underveis.
Denne veien ble bygget på slutten av 1700 tallet mellom Bergen og Molde, og de som reiste her den tiden risikerte å treffe på både ville dyr og landeveisrøvere.
Ved Ljøsetra løsner jeg skiene fra sekken og spenner de på skistøvlene. Turskoene jeg brukte opp får hvile og lufte seg noen timer sammen med mange andre skopar her. Idet jeg starter på den første snøflekken ser jeg ei boks med Coca-Cola er godt plantet ned snøen. Eieren gleder seg nok til denne!
Oppstigning med spetakulær utsikt innover mot Geirangerfjorden.
Solen står på sitt høyeste under oppstigningen av de bratteste bakkene og vannflasken er virkelig god å ha for å erstatte væsketapet. Å tenke på at svetting ellers gjør gode ting for helsen, som å kvitte seg med tungmetaller hjelper til med å holde motivasjonen oppe. Oppe ved Egga er utsikten innover mot Geirangerfjorden virkelig verdt å nyte ei god stund. Bildet over et fra turen nedover.
På toppen
På en godværsdag kan Kvitegga by på en utrolig utsikt i alle retninger.Panorama mot Sørvest, i retming mot Grodas og Horningdal.Panorama mot Nord. Etter et nokså bratt parti er det flatt terreng videre til toppen.
Det er blitt sent på dag og jeg føler meg ikke stor når jeg sitter alene på toppen og skuer utover dette mektige landskapet. Men det er vindstille og solen varmer. Matpakke og termos. Nå kan jeg ikke ha det bedre! Mot sør i Stryn kan jeg se Skåla som strekker seg mot himmelen, og i Nord mektige topper i retning mot Sykkylven.
Den spisse Nokkenibba peker opp mot skyene t.v. i bildet. Skåla 1800 m.o.h. viser omtrent midt på bildet.
Turen ned på hardt føre
Over det spisseste partiet over egga fant jeg det tryggest å ta av skiene for å passere et litt bratt parti, omtrent der sporene slutter midt på bildet under.
Et kort stykke over egga er det nokså smalt.
Temperaturen synker fort når solen kommer lavere på himmelen, og det skal ikke mye til før det fryser en tynn hinne på snøen som gir gjennomslagsføre. Da blir det blir vanskeligere å svinge, og det kreves fart og mere kraft i svingene for å trenge gjennom den harde overflaten.
Sen ettermiddag med synkende tempetatur og gjennomslagsføre.En liten pause på vei nedover for å studere den flotte utsikten innover mot Geirangerfjorden. Snøgrensen kryper fort oppover fjellsidene.
Rute og stigning
Kart med omtrentlig rute til toppen. Fra rv.60 følges gangveien opp til Ljøsetra.Moderat stigning med et kort parti ved 2,5km der stigningen er ca.35gr. Kneika like før toppen har ca.25gr. stigning og kan være litt glatt hvis snøoverflaten er frosset.
Oppsummering
En ny topp i samlingen, og denne er en av de flotteste så langt, mye på grunn av det fine været med god sikt. Det er lange dager på denne årstiden, men temperaturen faller fort under null grader i denne høyden slik at snøoverflaten og føret kan bli hardt. Jeg gikk denne turen på Randonee ski, med fjellski med og gode skifeller og stålkanter vil nok fungere fint også.
Siste dagene i April er vel sent å starte topptursesongen, men slik ble det i år. Men bedre sent enn aldri.
Mange fjelltopper har ofte flere navn, og slik er det også med Lisjenibba og Blæja er nok et mere unikt navn på denne populære toppen .
Turen startet fra Fivelstadhaugen ved «Villa Nordangdal»
På r.v. 655 mellom Øye og Hellesylt er det skiltet til Nibbedalsveien. Starten på løypa følger samme rute som sommerruten til Tyssenaustet og ved gården like ved Villa Nordangdal er det parkering (Vipps 50kr i 2024).
Snøgrensen kryper fort oppover i April/Mai, men med litt bæring kan du fortsatt få flotte ski-toppturer også på denne tiden. På ca.500 m.o.h. kunne ski og sko løsnes fra sekken. Turskoene plasserte jeg ved et stort gjenkjennelig tre. Da er det lettere å finne de på vei ned.
Oppstigningen fra Fivelstadhaugen er ikke spesielt bratt og byr på nedkjøring som er overkommelig for de fleste.Utsikt utover den langstrakte Hjørundfjorden med Fjelltoppen Jakta nede t.h. og Maratind nede t.v.Antakelig er det Storhornet 1540 m.o.h. som ruver litt t.v. i bildet.En ny topp som lenge har stått på ønskelisten er endelig på plass i samlingen.
Det var vindstille og kjølig på toppen mens noen snøflak dalte sakte ned fra skyene. Da går tiden fort mens du sitter her oppe og studerer alle toppene og landskapet rundtom.
Omtrent kl.20 startet jeg nedkjøringen samme rute som jeg gikk opp. Solen hadde kommet lavt så det hadde frosset på et tynt islag på snøen.Det ble gjennomslagsføre nesten hele veien ned, som er ofte ulempen med å starte turen såpass sent på dagen. Da blir det vanskeligere å få til gode svinger.
Jeg gikk turen med randonee ski, men fjellski burde også egne seg godt siden stigningen er moderat mellom ca.7 og 30 grader.
En flott og trivelig tur fra den ville Nordangdalen. En utrolig utsikt, spesielt mot Hjørundfjorden og fjellene mot Sør. En del bæring av ski og utstyr må til sent i sesongen, men det er det absolutt verdt.
Ei helg i Februar 2024 bestemte jeg meg for å bli med på Skiklubbens kurs i frikjøring på ski. Kurset varte fra Fredag kveld til Søndag ettermiddag, og prisen på 1700kr inkluderte mat og overnatting på hytta.
Standalhytta, hvor kurset holdes ligger 380 m.o.h med topper som Sætretind og Kolåstind like utenfor døra. Hytta har en lang og interessant historie fra tiden Ålesundere reiste til Store Standal med båt og gikk på ski hit opp, og frem til vår tid hvor vi lett kommer hit etter et par timer med bil og en fergetur fra Ålesund.
Vinter på Standalhytta.
Etter en Fredagskveld med nydelig blåskjellsuppe og orientering om kurset i frikjøring tilbragte vi Lørdagen i skianlegget på Ørsta skisenter, omtrent tyve minutter med bil fra Standalhytta. Her startet dagen med gruppeinndeling og teknikk trening i preparerte bakker. Senere fikk vi prøve oss i dypere snø og i oppkjørte bakker.
Etter grunnleggende instruksjon i oppkjørte bakker får vi prøve oss i løssnøen.En nokså kulete og oppkjørt skibakke gir nok av utfordringer.
Etter lunch oppe på «kafe Vidsyn» hvor de også serverte baccalao for sultne alpinister gikk vi topptur til Veirahaldet. Herfra er det flotte bakker tilbake til heisen og utprøving av nylært teknikk.
Spetakulær utsikt i retning mot Ørsta med Kyrkjetinden og Saudehornet lengst til høyre.
Lørdags kvelden tilbake på hytta var det god stemning i matsalen. Etter en nydelig middag med Gulash og pudding til dessert gav «planken» stor underholdning og mye moro.
Arne er mesteren bak denne fantastiske Gulash retten på Lørdags kvelden.Ut på kvelden ble planken funnet frem og de mykeste kom seg under uten berøring. Til stor jubel og applaus fra tilskuerene.Peisen varmer godt i matsalen mens den forteller litt av skiklubbens historie.
På søndag fikk vi prøve våre nye ski-ferdigheter med tur til «Fingeren» som gir en lang og fin nedkjøring tilbake til hytta.
Mange historier har blitt til her, og på vei oppover fikk vi høre om hvor lett det er å komme inn i skredfarlig område når det er vær med dårlig sikt.
De spreke damene må bremses litt før de forsvinner fra oss andre. Arne forteller om ruten videre, og vurderer skredfaren.I god driv opp til lunsjpausen ved fjellveggen. Fingeren er toppen som stikker opp litt til venstre i bildet.
På nedturen får vi gode muligheter til å øve på det vi lærte dagen i forveien. God kjørestilling og riktig vektfordelig er viktig for å lage fine svinger og spare på kreftene.
Føstemann setter utfor den bratteste biten av turen. Langt der nede ser vi også litt av Hjørundfjorden.
Tilbake på hytten satte vi til livs restene av Gulash gryten, ordnet rommene og pratet om løst og fast, om kurset, og ikke minst om hvor heldige vi var med været denne helgen.
Oppsummering
Det er svært mye å plukke opp på en helg som denne. Gamle uvaner på ski kan erstattes med riktig teknikk, og et stort miljø som dette kan gi mange innspill og råd når det gjelder skisporten. Standalhytta og områdene rundt er enestående og været viste seg også fra sin gode side. Sammen med trivelige folk og nydelig mat ble totalopplevelsen et minne for livet. Takk for ei flott og lærerik helg!
Det er sent i Oktober og snøen har lagt seg langt nedover toppane i Sunnmørsalpane. Men her ute i havgapet er det fortsatt mulig å gå på barmark, prøve fiskelykken og kanskje få med nokre gode bilder heim. Denne gangen går turen til Store Hestevatnet ved Brattvåg på Sunnmøre.
Sekken er full av utstyr og vekten merkes i motbakken opp fra vassverket. Men det er ikke langt opp til vatnet og teltet kommer opp uten store problemer. Big Agnes teltet er lite og lett å bære med seg på fjellet.
Flere lag med klær trengs i den iskalde austavinden. Målet er å lage mat på bål istedenfor primus, kanskje en stekt ørret hvis jeg er heldig.
Jeg lager til bålet og henter fiskestanga i skumringen. Dagene har blitt korte. Etter noen kast hugger en fisk til og jeg sveiver den inn i stor spenning. Men nei..der kom den seg løs. Også senen vaset seg i mørket så ørreten fikk være i fred i kveld.
Det får bli en pakke med turmat tilsatt varmt vann til middag tenker jeg og fyrer opp ei fyrstikk for å tenne bålet. Jeg har jukset litt og tatt med tennbriketter. Men nei, de er sikkert for gamle og brenner ikke, det virker mere som de er flammesikre. Flere fyrstikker fyres opp under tynne kvister, prøver å lage le men stikkene slukner like fort i den friske austavinden. Det er mørkt og kaldt og gode råd er dyre.
Det ble turmix til middag og fotografering av stjernehimmel med et beskjedent nordlys før jeg kryper ned i soveposen mens vinden rusker godt i teltet. Vintertelt er dette ikke, men forhåpentligvis står det ei natt med frisk vind.
Et nytt Exped liggeunderlag er med på denne turen og skal visstnok fungere også på snø. Men dynposen min for sommer og høst var litt kald denne natten og jeg våkner grytidlig. En lys ide dykker opp i hodet og får meg ut av posen, bjørkenever!. Jeg må finne ei gammel bjørk! No koker en kaffen på bålet og livet er staks litt bedre. Mens kaffen gjør underverker og bålet varmer tenker jeg på den store kontrasten mellom dette og krig og terror på tv-skjermen hjemme. Hvor heldig jeg er som kan sitte her og ha det godt.
En kaffekopp smaker ekstra godt når den lages på bål og drikkes i kjølig høstluft.
Mye kan tilsettes i havregrøten. Turmixen med frukt og nøtteblanding fikk her enda et nytt bruksområde. Melkepulver gir næring men har lett for å brenne seg fast i aluminiums gryten min. Da tilsetter jeg heller en god bit med meierismør.
Etter frokost er målet Synnalandsnipa, en lett tur som er populær å gå fra Brattvågen.
Varden på Synnalandsnipa. Solen har såvidt klatret over fjellene og kaster lys utover øyane.
Tilbake til teltet forsøker jeg fiskelykken men ørreten sover visst om dagen ser det ut til. Etter noe døsing i teltet tar jeg turen opp til «Hestehaudet». En topp med flott utsikt og godt sti fra Store hestevatnet.
Nesten oppe er utsikten til Haramsøya utmerket. På toppen av fjellet står vindmøllene som kom opp dit etter store protester. Det er nok litt farlig å mene noe om møllene, men vi må nok leve med de. En god ting er i alle fall at de lager ren energi, og på avstand er de ikke fullt så ruvende. Jeg synes det er vanskelig å konkludere, men kanskje må vi godta noen endringer hvis de kan bidra til å redde klimaet. Min gamle lærer brukte å si at «summen av lastene er konstant». Kanskje er det slik med denne saken også.
Harøya med de mye omstridte vindmøllene oppe på fjellet.Fra Hildrehesten er det fin utsikt mot Nordøyane. Lengre ute ligger Sandøya med Husøya (som også er forbundet med Ona) i bakrunnen.
Tilbake ved vannet og teltet prøver jeg fiskestangen igjen. Denne kvelden går det bedre og jeg får landet to fisker. Nokså små, men det holder til middag.
Trange sko er ikke bra. Det blir ikke plass til isolerene luft rundt foten og heller ikke plass til to sokker. Sterk varme er nok ikke særlig bra for fjellskoene, men jeg tørker de ved bålet. Sokkene beholdes på og tørker fort foran bålet. Tærne får også tilbake varmen.
Fukt fra elva i bakgrunnen og nattefrosten har laget iskappe på plantene. Et tydelig tegn på at vinteren og snø plutselig kan melde sin ankomst.
Ei ny natt kommer og denne gangen lar jeg de innerste kleslagene være på kroppen. Luen trekkes godt nedover ørene og posen snøres godt igjen. Det er viktig å ikke puste inn kald luft under søvnen, den vil bidra til å kjøle ned kroppen og øke energiforbruket. Denne natten sover jeg godt og kl.04 har jeg fått timene som trengs. Bålfyring, kaffe og rekordtidlig frokost blir det i dag.
Nordlyset har blitt sterkere, det danser på himmelen og lager et fint lysshow i mørket. Bortsett fra de røde lysene på vindmøllene er det ingen andre lyskilder her som forstyrrer.
Å trakke rundt og prøve å finne gode foto-motiver er mye av meningen og målet med turen. Nordlyset blir en flott bakgrunn helt til det forsvinner i grålysningen.
Teltet fungerer både som bolig og motiv. Med lys innvendig er det også lett i finne det igjen når jeg rangler ute på jakt med kameraet.
Nordlyset og vindmøllene på Haramsøya konkurerer om oppmerksomheten ute i havgapet.Nordlys i de siste minuttene før dagen begynner å gry.Det ble mange forsøk på fotografering av nordlyset. Dette med furutrær i forgrunnen og vannet er kanskje ett av de mest vellykka.
Det er blitt Lørdag og dagslyset begynner såvidt å bli synlig. Først blåaktig og gradvis over til mere rødt. Noen bilder til blir det før turen går tilbake til teltet, men ikke noen som kan konkurrere med nordlyset.
Det blå lyset like før soloppgang og det røde lyset etter soloppgang kalles ofte blåtimen og gultimen. Magiske minutter for alle fotografer.
På veien hjem er det mange opplevelser som er med i bagasjen. Ofte trenger vi ikke reise så langt for å få de, og i vårt fylke ligger fine pærler ofte rett utenfor stuedøra.
Det er sommerferie og jeg har sittet hjemme ei uke mens tidenes uvær og flom har herjet i vårt land. Tørrdrakt er et godt antrekk i ruskevær, så hvorfor ikke planlegge en tur i nærområdet. I kajakk gjør ikke regnet så mye, bare den verste vinden kan ta seg ta en pause. Turen starter i morgen fra Hellesundet utenfor Vatne og jeg skal prøve å oppdatere dette innlegget underveis. Turvenner fra kajakkgruppen PØV er invitert, så det blir spennende om noen har tid til å bli med. Om jeg blir alene går det også fint.
Planlagt rute. Men vær og form avgjør hvordan den endelige turen blir.
11.08.23: Da er jeg i gang med en tur undersolen. Teltet er kommet opp på Harøya som er første leirplass.
Det er godt å få opp teltet etter en så lang strekning i kajakken.
Det er et godt stykke å padle fra Hellevika og hit ut, men jeg fikk oppleve havblikk over fjorden. En storslagen opplevelse der jeg kan skimte Runde mot sør og Hitra mot nord. Det ble en solotur, men ute i slik natur er jeg aldri alene.
Det er godt å gå når mye av dagen er tilbragt i kajakken og på øyens topp var solnedgangen virkelig flott!.
Solnedgangen på Harøyburet er flott.
12.08: I dag har jeg padlet videre, under broen til Finnøya og gjennom skjærgården utenfor. Vindstille i formiddag og pause på Kvaløya. No har jeg fått opp teltet på Store håværet rett utenfor Sandøya.
Disse blir middag, fisket fra berga.
Makrell er god middag etter en dag i kajakken. Ekstra god blir den på primusen utendørs!
her er det virkelig åpent landskap med et spesielt lys. Mot kvelden dukker knotten opp, men jeg svir litt lyng på primusen. Da blir de bedøvet ellet flykter. Klokken elleve er jeg i soveposen og slokner øyeblikkelig, mettet på makrell og gode opplevelser.
13.08:
Nok en flott dag med nydelig vær ute i havgapet. Padlet fra Store Håværet og rundt Sandøya. Skjærgården utenfor var meget flott med sandbunn og forskjellige sjøfugler.
Utenfor ligger Ona, Jeg kunne ha padlet dit men jeg er alene og tar ikke sjanser. Plutselig kan det bli væromslag ellet komme havtåke. En gåtur på Sandøya etterpå var utmerket for å løse opp litt i kroppen. Ei fredelig og sjarmerende øy som kan absolutt konkurere med den populære Ona.
No ligger jeg i teltet på Hestholmen utenfor Otra mens nyfisket kokt makrell putrer på primusen. Den beit villig på sluken og jeg fisket fra kajkken i dag. Nokre regndråper drypper på teltduken. Det er veldig greit å telte på holmen. Fredelig, og jeg slipper å tenke på 150 m. avstand til hus og hytter som allemannsretten krever. I morgen blir det nok å ta et besøk til Orten og vurdere vær og forhold for neste etappe.
Morgenstund.
14.08:
I dag var jeg oppe omtrent samtidig med sola. Kanskje var det hanen inne på Orten som vekket meg, den gol iallefall energisk utover morgenen. Mens jeg spiste frokost i teltet hørte jeg plutselig noe stort som landet på taket. Det var en falk, og like etterpå satte den seg på en stein.
Tannpussen og morgenvasken gjør jeg i sjøen for å spare på medbragt ferskvann.
På Orten vat det bare hanen som laget litt spetakkel, alt annet var meget rolig. Damen i postkontoret ruslet ned på kaia med ei tralle laget av øyas sveiseverksted hver gang ferga anløp. En fredelig perle og her bor folk som vil ha det slik. Vi får virkelig håpe de får beholde fergeforbindelsen her ute, uten den blir det nesten litt for stille.
I havna på Orten er det stille og rolig, som på resten av øya.Fra øyas høyeste pungt er det panoramautsikt over øyer, holmer og skjær så langt øyet rekker.
Fra Orten padlet jeg over fjorden til Kvaløya ved Magerøy der jeg har tatt kvelden. Utenfor teltet hører jeg milionvis av mygg. Foruten teltet er øyens høyeste pungt med litt vind et fint oppholdssted. Ellers hjelper det med langbukse, jakke og lua langt nedom ørene.
Makrell er det også mye av i sjøen og jeg fisket tre stykker underveis hit på en stingsild sluk. Makrellen sluker det meste. I dag stekte jeg fileter på pannen. Da blir den nydelig. Proteiner trengs når en padler og forflytter seg slik hele tiden.
Stekt nyfisket makrell.
Stekt makrell smaker ekstra godt på primus!
15.08:
I natt sov jeg godt. Fant ikke hodeputen i går kveld, men rullet sammen klær og la de under liggeundetlaget. Det fungerer utmerket. All vekt og plass som kan spares er gull verdt på tur, så kanskje jeg gjør det slik på nye turer også.
På øya er det en gravhaug, kanskje flere tusen år gammel. Slett ikke så verst utsikt for den som hviler her!.
Solnedgang over gravhaugen med Midøya i bakgrunnen.
Fra Kvaløya er det ikke langt til Misund, og etter pause med is her gjenstår Midfjorden før jeg er tilbake til bilen i Hellevika.
Dette gamle handels stedet er en fin attraksjon i havna.
Med litt vind i ryggen var jeg snart over fjorden. Utlært blir man aldri og for bedre sikkerhet burde jeg skiftet til tørrdrakt. Denne gangen var det ikke noe problem, men det er ikke bra å krysse en fjord med drakten nedpakket. Været kan skifte fort og Midfjorden kan være lumsk med strømsjø og fallvind fra fjellene.
Nå ligger jeg på sofaen og lar inntrykkene synke inn. For de ble mange og gode.
Med egen bil er parkeringsplassen i Venjesdalen et fint utgangspungt for en fottur over Romsdalseggen. Det smaleste partiet over egga er bare åpen for ferdsel i retning mot Åndalsnes, så returen til bilen må gå på merket sti via Høgnosa og kaffebua. Det er en nokså lang tur som tok meg syv timer med pauser. Runden er absolutt å anbefale, og et fint alternativ til den vanlige turen fra Venjesdalen til Åndalsnes.
Parkeringen har toalett og elva Glutra renner like ved hvis du vil skylle skoene eller fylle drikkeflasken. Parkeringsautomaten var litt vanskelig å bli venn med, men ba meg til slutt om å sette inn bankkortet. Det er også mulig å betale på nett.
Parkering for personbil koster 100kr i 2023.
Om du vil gå i fred i egne tanker er det fint å begynne å gå tidlig. Denne dagen begynte med klar himmel og flott sensommervær.
Hvem skulle tro at være ble slik etter skybruddet kvelden før.
Med frokost ved bilen er jeg klar for den populære Romsdalseggen.
Nedre del av stien består av steintrapper som gir en flott start på oppstigningen.
Etter omtrent 500m stigning svinger stien mot venstre videre oppover mot et flatt parti med en storslagen utsikt mot Trollveggen og Rauma som slynger seg nedover Romsdalen.
Hvis beina og pusten fortsatt fungerer bra så er også Blånebba innen rekkevidde herfra.
Romsdalen med Romsdalshorn t.v. og Trollveggen på motsatt side. Åndalsnes sett fra Mjelvafjellet.De mektige Trolltindane var innhyllet i skyer denne morgenen. Mange klatrere har besteget Trollveggen, men også mange har omkommet underveis mot toppene.
Turen går videre over eggen og opp til Mjelvafjellet. Selve eggen er nokså smal men nokså grei å spasere over. Partiene før og etter kan oppleves som litt mere krevende, men her er det laget kjetting til å holde seg i.
Etter nedstigningen fra Mjelvafjellet følger jeg skiltingen og tar av til høyre mot Høgnosa.
Åndalsnes sett ifra Høgnosa.
Stien fører videre ned i Jamnåbotn, og her ligger Kaffikjelbua som er åpen. På en slik solrik dag er det godt å sette seg inn her for en liten pause og studere bildene på veggen.
Kaffikjelbua er bygget av lokale ildsjeler og fraktet hit opp med helikopter i 1988.
På vei ned treffes ofte Vikingsau. De liker seg på stien, men kan klare seg ute hele året i alt slags terreng. De har dobbelt lag med pels og kjøttet er spesielt smakfult.
Gammalnorsk sau er også kalt Vikingsau. Den er hardfør og klarer seg ute hele året.Kart over området
Etter gårdagens tur til Liahornet vil jeg idag prøve meg på Blåtinden i Stranda. Jeg skriver litt om disse turene, mest for å ha en viss oversikt og notater. Å samle topper er vel også blitt en hobby etter hvert. Om andre finner noe interessant er det enda bedre :).
Parkeringen ved Stordal apartments hadde god plass og kort vei til løypen.
Oppstigning
Etter er en fin oppstigning i bjørkeskog langs kraftlinja kom jeg over tregrensen og ser mot toppen. Det er varmt så i dag har jeg går i shorts. Himmelen er skyfri med sol.
Siste etappe opp mot toppen. Ei humle suser forbi i den varme sola.
Turen går videre over den flate sletten og videre sørover langs åskammen opp skaret til der ryggen til toppen begynner.
Denne dagen var det godt synlig løype oppover.
Det eneste som bryter stillheten er ei fjellrype oppe i fjellsiden. Mennesker eller ville dyr er ikke å se.
Snøen er fast og kjennes som betong. Det har vært en lang periode med sol og god dagtemperatur. Antakelig har svake snølag med skarpe krystaller smeltet sammen til ett dekke som fryser til om natten.
Men Monsens råd om å følge rygg og være trygg er kloke ord. Også i vinterfjellet.
Oppover ryggen er det nokså bratt et stykke, men fellene har godt feste. Jeg vender ofte og går i rolig tempo. Helstøttene på ski støvlene hjelper godt i slike motbakker.
Speilrefleks kameraet ligger i bilen og det hjelper også veldig. Mobilen i lomma gjør en god nok jobb i dagslys. En fantastisk oppfinnelse!
Solfest på toppen
Etter en sjokoladepause er jeg oppe. Selve Blåtind varden ligger litt lengre borte, men denne som brukes som stikk Ut! turmål er lettest tilgjengelig.
Nede i Dalene er det brunt og grønt med mye snø lengre oppe i fjellet. Som ei stor kake med melis på toppen.
Ei utrolig flott utsikt mot Stranda og Sunnmørsalpane.
Fra gårsdagen har jeg lært å ta med nok mat, og timen på toppen med matpakke, egg, appelsin og termos blir en solfest.
Appelsin og termos ved varden.
Variert nedkjøring
Nedkjøringen er fin, jeg velger omtrent samme rute som oppover og får varierte bakker å øve svinger på. Prøver å legge vekten og styre med ytterskien og bruke staven og knebøy i svingene.
På toppen oppdaget jeg rust på stålkantene på skiene. Det må pusses bort før det omdanner seg til gravrust som spiser opp stålet.
Vel nede løsnet håndreimen på staven fordi stiften som skal feste den hadde forsvunnet ut av hullet! Sikkert en Ingeniør som hadde en dårlig dag når dette ble konstruert.
Oppsummering
Dette er en av de flotteste randonee turer jeg så langt har gått på Sunnmøre. Været bidro nok også sterkt til akkurat det. Siste etappen før toppen var nokså bratt, så ski med stålkanter er nødvendig.
