Artikkelen er oppdatert 20.02.24.
Snart starter en ny topptur sesong, og under er noen av mine egne erfaringer med innkjøp og bruk av alpint topptur utstyr som jeg gjerne deler med andre.
Ekspert er jeg ikke, men forhåpentligvis kan det være informasjon i artikkelen som er nyttig når kostbart utstyr skal anskaffes.
Generelt
Stikkordet for topptur utstyr som med mye annet sports utstyr er vekt. Lavere vekt betyr som regel dyrere materialer, men ikke nødvendigvis mere solid utstyr.
Lengde på turene og hvor høye topper du vil bestige er viktige momenter.
Min erfaring er at valget til slutt blir en balanse mellom vekt, styrke og pris. Utstyret skal brukes og gi turglede i mange år, så et godt råd er å investere i kvalitet som varer.
At vekt er viktig, spesielt for ski, bindinger og støvler er utvilsomt sant, men personlig ville jeg bytte noen hundre gram i vekt mot solid utstyr.
Man er tross alt ofte høyt til fjells og kanskje alene om vinteren, og da bør alt fungere.
Når det gjelder vekt så mener jeg at det finnes en fornuftig grense der videre reduksjon ikke har praktisk betydning.
Kommer en seg til toppen uten alt for mye slit så gjør litt vekt ingen skade og du blir både sterkere og får bedre kondisjon av det.
Topptur utstyr er kostbart, men det finnes mye godt og lite brukt utstyr på brukt markedet, og fullt mulig å finne flott utstyr uten å måtte selge skjorten. Gjenbruk tjener også miljøet.
Å låne eller leie for å prøve kan også være smart, for ingenting er så lærerikt som egne erfaringer.
Ski
Toppturski finnes med ulik utforming og vekt. En bred ski fordeler vekten over større flate og gir mer oppdrift ved kjøring i løs snø, spesielt når det gjelder fremste delen av skiene.
Smalere ski er lettere og egner seg bedre for lengre turer og under oppstigning. Skibredden måles midt på skien der den er smalest.
På grunn av at skiløperens vekt vil bøye skiene ved svinging, så lages skiene lages som regel med innsving slik at de retter seg ut ved belastning.
Kortere ski er lettere å svinge med, mens lengre ski egner seg bedre for fart og lengre turer. Fem centimeter kortere enn kroppshøyde skal være et greit utgangspunkt for skilengde, men varier nok alt etter hva en foretrekker og bruksområde ellers.
Tyngre ski gir lavt tyngdepungt og mere stabil nedkjøring. For skianlegg med trekk kan nok slike ski være et godt valg.
Etter å ha brukt lengre fjellski var min første erfaring med topptur ski at det er fort gjort å tråkke den ene skien over tuppen på motsatt ski, men dette gikk seg til etter et par turer.
Kvasse stålkanter på slike ski lager fort sår i overflaten på motsatt ski om en tråkker over.
Støvler
Det sies at en kilo på beina tilsvarer fem kilo i sekken som det sikkert er mye sant i. Sikkert er det i alle fall at kiloen uansett må være med til topps, og det krever en viss mengde energi.
Selv fant jeg mine støvler på brukt markedet, et par Atomic Backland carbon. De trykket veldig på leggbeinet i starten og måtte blokkes ut med spesialutstyr. Etter denne utbedringen fungerer de fint og er behagelige på foten. Sko som gnager er et mye større problem enn sko som veier noen ekstra gram.
På leting etter å få slutt på gnagsårene kjøpte jeg nye såler som skal gi bedre støtte for foten. Det hjalp nok ikke så mye når utblokking måtte til, men de har bedre form enn de opprinnelige og er avlastende for fotsålen.
Bindinger
Min erfaring med Dynafit radical ST2 er meget god. De er lette nok og er en gjennomprøvd og solid konstruksjon. Skal en bestige toppen på tid eller i konkurranse finnes det lettere bindinger, men de fleste går nok toppturer for å få trening og gode opplevelser.
Staver
Også for staver er det utallige varianter i glassfiber, aluminium og karbon. Fast lengde, sammenleggbare og teleskopstaver.
Stavene utsettes ofte for stor belastning, spesielt om en har ryggsekk og ved fall. Jeg har også sett folk knekke teleskopstaven på vei til toppen, så velg for all del staver som tåler belastning.
Det er også viktig at trinsen er godt festet så den ikke står igjen når staven er kjørt så godt ned i snøen at den må trekkes opp.
Skifeller
Skifellene sin funksjon er å sørge for at skiene får feste i motbakkene, og må tas av før nedturen fra toppen starter. Om det ikke er helt flatt terreng, eller litt nedoverbakke bør nok fellene være på også i lavlandet.
Limet på fellene har ikke godt at varme tørkerom og limen skal vare lengre hvis de oppbevares i fryseren til neste sesong.
En erfaring jeg gjorde med mine Dynafit «speedski» feller var at gummi tappen som skal tres inn i sporet fremme på skien er laget i plast som sprakk allerede etter et halvt års bruk.
De nye jeg fikk varer fortsatt i 2024, så det var antakelig noe som har gått feil i produksjonen.
Skredsøker, søkestang og snøspade
En skredsøker gir signaler slik at den som er begravd kan spores opp av andre som har skredsøker. Det er derfor viktig at alle har skredsøker festet til kroppen under jakken med reimer.
Ligger den i sekken, og sekken forsvinner i raset er den til liten hjelp. Husk å slå på søkeren i sendemodus når turen starter.
En god søkestang er et annet viktig sikkerhets redskap og må være med i sekken sammen med snøspaden og eventuelt isøks.
Skarejern
Jeg trodde at disse må en absolutt ha, men jeg har ikke brukt de enda. Men det kommer sikkert en dag da de ligger hjemme og jeg skulle ønske de var med i sekken.
Skibriller
Uten gode briller blir en fort snøblind, og det er en risiko som kan få større konsekvenser på enn fjelltopp enn i langrenn løypen. Jeg har glass for overskyet vær, men har likevel opplevd at konturer i landskapet forsvinner når det er overskyet og lite kontraster. God lufting er viktig så ikke brillene dugger når en blir varm og svett i motbakkene. Min erfaring i motbakkene er at det likevel som oftest blir kondens på innsiden av glasset som må fjernes med tørkepapir underveis.
Hjelm
En god skihjelm er viktig. Når nedkjøring foregår i stor fart er det ofte hodet som får lide når uhellet er ute. Trær, steiner o.l. kan gi alvorlige og livstruende skader.
Ryggsekk
En god ryggsekk med nok plass til klær, mat, drikke, spade, (evt. isøks) og annet utstyr er en viktig del av utrustningen og bør ikke undervurderes.
Min erfaring er at sekken fort blir full selv om den er på 45 liter, så finn en sekk som er komfortabel å bære og stor nok slik at den også kan brukes på andre typer tur.
Skulle jeg kjøpt sekk i dag (2024) ville jeg vurdert en skredsekk. Har du en slik kan du utløse en ballong som gjør at du flyter høyere opp i skredet. Det kan være forkjellen på liv og død.
Bekledning
Av innerbekledning mot kroppen er selvsagt ull uerstattelig. Ull varmer litt selv om en blir svett og våt. Å ha et skift i sekken for å kunne skifte til ei tørr trøye på toppen gjør underverker.
Det blir fort kaldt når en er kommet til topps og kroppen ikke lengre produserer varme i motbakken, så ekstra trøye eller genser er også viktig sammen med vindtett lue og votter.
Selv har jeg opplevd at vottene ble tatt av vinden på toppen, så ekstra votter og lue er lurt å ha med.
Ei god vindtett jakke med hette og skibukse er selvsagt viktig, og jeg har hatt stor glede av glidelåser under jakkeermer og i buksen som kan åpnes for å lufte og kjøle i motbakker når kanskje også sola kikker frem.
Oppsummering
Utstyr til topptur og frikjøring er kostbart, men en investering du kan ha glede av i mange år. Å lære seg å bruke ski, og ikke minst skredutstyret er meget viktig for både deg selv og andre.
Skredkurs og teknikk-kurs er verdt pengene. Ålesund skiklubb arrangerer slike kurs som absolutt kan anbefales.
Dette inlegget er laget mest ut fra egne erfaringer. Er det noe jeg har glemt, eller noe du mener er viktig å få med er kommentarer velkommen i feltet under.
