Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Med kajakk i Tafjord

Fjordene våre er blant de aller flotteste steder å padle med en havkajakk. Lange og ville, men også lunefulle og skumle om været ikke spiller på lag. Sommeren byr ofte på roligere vindforhold og behagelig temperatur både i luften og sjøen. Tafjord er på UNESCO sin liste over verdensarv-steder, men mindre kjent enn Geirangerfjorden.
Med noen feriedager igjen og kajakk på biltaket tok jeg turen til Valldal og sjøsatte kajakken der.

Sylteormen som Olav den hellige skal ha kastet opp i fjellsiden med ei åre etter en hard kamp ute på fjorden.

Sagnet om sjøormen

En info plansje på Valldal fjordhotell beskriver litt av historien da Olav den hellige kom til Valldal i 1029. Mange historier og sagn finnes i Valldal fra den begivenheten og sylteormen er nok mest kjent. Lett synlig som den er oppe i fjellveggen over fjorden.

Overnatting i det fri

Hengekøyen burde fungere bra i fjorden her det er mye trær og begrenset med teltplasser. Men den var ikke med på denne turen så jeg fant ei flate ved Oksneset som var stor nok til liggeunderlaget og soveposen. I slikt vær og sommer trenger en ikke mye annet om været er godt og stabilt. Det eneste som forstyrret roen var en ferist på andre siden av fjorden som laget en smell for hver bil som passerte der, men etter hvert ble det stille og jeg sovnet til lyden av fosser som bruste ned i fjorden.

Makrell finnes i fjorden på denne årstiden og en fisker sløyer kveldens fangst.

Primus, kaffe og litt mat må også være med, om en ikke vil fylle steikepanna med fersk makrell fra fjorden.

Fjordpadling og klippfisk-middag i Tafjord

Fjorden var blikkstille da jeg padlet videre innover i morgentimene. Oppe i den bratte fjellsiden kunne jeg se en mengde trær med rotvelt, så vinterstormene og fallvinder fra fjellene herjer nok skikkelig i fjorden på den kalde årstiden.

Små og store fosser finnes det flere av langs Tafjorden, som denne ved Geitvika.

Langs fjorden finnes fjellgårder som Kastet og Korsnes. En fottur opp for å se på disse er sikkert spennende. På denne turen ble det ikke, men kanskje en annen gang.

Et par timer går fort i kajakken, og snart var jeg framme i Tafjord bygda. I 1934 ble dette lille stedet rammet av en voldsom tsunami da fjellpartiet «Langhammeren» raste ned i fjorden og mange omkom. Såret etter raset er godt synlig i fjellsiden.

Det er godt å strekke på beina etter lang tid i kajakken. Forskjellig å se er det absolutt i denne flotte bygda. Fundergaten har gamle hus med informasjon om historie og folk som har bodd her.

Fra Taford med de gamle husene i Fundergata til venstre.
I Tafjord er det sommer så snart solen kikker frem.

Etter hvert ble jeg sulten og da jeg fant ut at campingen ved båthavna serverte klippfisk middag med bacon, ertestuing og poteter var ikke valget vanskelig. Den kan absolutt anbefales!.

Turen tilbake til Valldal

Ei lita oppvakt jente badet ved kajakken da jeg skulle starte på tilbaketuren og spurte om det er fint å padle kajakk. Ja, sier jeg, jeg ser veldig mye fint. Hai også? spurte hun. Ja hai også svarte jeg litt for fort. Det stemmer ikke, men kanskje en dag ser jeg haien også. I alle fall så jeg niser som jaktet på makrell i fjorden.

Ville fosser og bratte fjellsider. Er Huldra ute av fjellet dusjer i fossen?.

Da jeg rundet Oksneset på vei tilbake fikk jeg også kjenne litt på brisen som ofte blåser innover fra Norddalsfjorden om ettermiddagen. Fjellveggen under sylteormen sender bølgene i retur, og sammen med tidvis mye strøm i den smale fjorden kan det fort bli nok å hanskes med. Strømsjø oppstår når vind og strøm går hver sin retning. Stillest her er det antakelig morgen/formiddag eller senere på kvelden.

Kategorier
Kajakk Vestlandet

Kajakktur i Dalsfjorden

Litt usikker var jeg på om Dalsfjorden skulle bli en del av denne ferieturen, men med oppholdsvær og gode meldinger var jeg ikke lengre i tvil. Kajakken ble sjøsatt på småbåt havna i Dale, og snart var et nytt eventyr i gang.

Denne gangen hadde jeg med teltet, overnattet, og morgenfugl som jeg er fikk jeg hele Søndagen på fjorden.

Det er godt å få opp teltet og krype ned i soveposen etter en tur på fjorden.

Innover til Bygstad padlet jeg på nordsiden av fjorden som er ubebygde fjellsider med skog helt ned til havflaten. Det smakte ikke mye salt av vannet. Elvene fører store mengder ferskvann ut i fjorden, og ikke minst Gaular vassdraget som ender innerst i fjorden.

Skogkledd fjellside
Fuktig og mildt klima gir god næring til alt grønt som vokser i fjellsiden
Morgenstemning på fjorden.

Etter å passert det trange sundet ved Bygstad kom jeg inn i bassenget der Gaular elva ender ut i fjorden. Her inne er det utrolig flott og en helt annen opplevelse enn å se det fra bilen.

Ved utløpet til Gaular vassdraget innerst i fjorden. Mye laks finner veien opp i elven for å gyte.

Mang en stor laks er blitt halt i land her av fluefiskerne som stod langs elva. Men storfangsten uteble mens jeg spiste lunsjen og fulgte spent med på fisket.

Tilbake stoppet jeg for å studere Laukelandsfossen nærmere. Hvis det ikke hadde begynt å regne ville jeg gjerne ha badet i bassenget nedenfor fossen.

Men et fasinende skue var det likevel å se vannet bli pulverisert til stadig mindre dråper på vei nedover fjellsiden.

Laukelandsfossen er imponerende og endrer i en lagune som skal være fin å bade i.

Det sies at Dalsfjorden er en av Norges flotteste fjorder. Det er ikke vanskelig å være enig i. Det er også et feriehus i Bjørvika som helt sikkert er et fint stoppested om en ikke vil telte underveis. Sprekinger kan nok også padle tur/retur samme dag.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Kajakk Vestlandet

Viksdalsvatnet i kajakk

Lite er vel så flott som å padle kajakken på et blikkstille fjellvann en tidlig morgen. Jeg parkerte bilen på Hestad. Landtungen med broen skiller Viksdalsvatnet fra Hestadfjorden. Turen fra Hestad til Viksdal tok ca. tre timer. Jeg padlet ut på Hestadfjorden og videre under broen og forbi den flotte trekirken som ligger på ladtungen.

Ofte er det aller finest å padle i morgentimene
Landskapet er spesielt flott ved Hestad med flere viker.
Hestad kapell ligger på landtungen fra siste istid og ble gjenreist av lokalbefolkningen i 1805. Fra 1100 tallet lå her en stavkirke.
En fraflyttet gård speiler seg i vannet og minner om eldre tider.

På Viksdal er det best å stige på land på sørsiden av elven der butikken ligger. Jeg strandet på andre siden der det var port med lås. Men isen fikk utebli denne gangen, og matpakken gjorde nytten.

Tilbake padlet jeg fra Nes til Nes på sørsiden av vannet som også var en flott opplevelse!.

Ettermiddag og retur til Hestad på speilblankt fjellvann.

Om du er på disse trakter med kajakk på biltaket kan jeg absolutt anbefale en runde på idylliske Viksdalsvatnet.

Å padle rundt Hestadfjorden er også en mulighet med samme utgangspunkt. Men jeg antar det er noe mindre spektakulært enn Viksdalsvatnet.

Kategorier
Alle artikler Besøkte steder Ukategorisert Vestlandet

Havpadling på Sogndalsfjorden

Ferie med kajakk på taket i Sogn. Da er det muligheter til store opplevelser i all retninger. I dag var jeg tidlig oppe for å utnytte timene med godvær som var meldt. Med skiftende vær må en utnytte mulighetene når de byr seg.

Morgen på fjorden.

Historiske Fimreite ved utløpet av fjorden var dagens mål, og der er flott og idyllisk i godvær. Mer dramatisk var det nok i 1184 da Kong Sverres flåte kjempet mot Magnus Erlingson sine mange skip i fjorden.

Oppløpet til slaget var at en av Kong Sverres leidemenn hadde krevd inn skatt for å holde Julegilde på Leikanger. Dette gjorde fjord folket rasende og førte til videre strid som endte med at Magnus fikk hjelp av Danskekongen til å samle en stor flåte med skip. (Hele historien finnes på et oppslag på Nordnes).

Et historisk sus og en viss uhygge kan kjennes når kajakken glir over den blikkstille bukta.

Her ute var fjorden full av vikingskip da Kong Sverre møtte Magnus Eriksson i det store slage om makten i Norge i 1184.
Fjorden innover mot Sogndal.
Jordbruk og fiske har vært leveveien også her i alle tider.

Noen teltplasser finnes langs fjorden, men antakelig noe små til mange telt sammen. På en av Fimreite holmene var det fuglefredning. Turen tok meg omtrent 2,5t hver vei, så det er en passelig etappe for dagstur.

Fjorden er nokså smal flere steder og absolutt en flott naturopplevelse. Jeg så ørn og havoter underveis. En roysekatt hadde luktet sjokoladen min da jeg tok en pause, studerte meg på et par meters avstand før den pilte videre. En artig krabat!.

Omtrent tolv kilometer bukter fjorden seg fra Fimreite og innover mot Sogndal.
Gode gamle Odda ligger fortøyd ved land.

Bortsett fra hurtig båten var det fritt for andre båter, stilt og fredelig i fjorden.

Værmeldingen stemte nøyaktig og jeg fikk en god bør med vind og regn i nakken siste stykket tilbake til bilen.

Solen kom tilbake, og jeg tillot meg en is i Sogndal med oppsummering av turen. Det var absolutt verd å stå tidlig opp og komme seg av gårde. Et minne for livet!

Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Topptur til Storebua fra Overøyane

Etter flere dager med høytrykk og sol på Sunnmøre kunne jeg ikke motstå å hente topptur skiene ut fra kjellerboden og kjøre til Stordalen. En noe kort planleggingsfase gjorde at det ble tur alene denne gangen.
Kvelden før hadde jeg studert kart for bratthet, skredvarsel og utløpssoner for skred og lagt ruten sikrest mulig i terrenget. Det er 24.April og snøen har satt seg nokså bra etter denne perioden med stabilt og kaldt vær.

Kart
Sporet opp viser i rød farge. Blå strek er mitt spor fra nedkjøringen.

Turen fra Parkeringen ved skitrekket er omtrent 10,5km hver vei og jeg brukte 4t 8min opp, og omtrent 2 timer ned og tilbake til bilen. Stigning er omtrent 1080m om en regner at parkeringen på Overøyane ligger fire hundre meter over havet.

Innover mot Storebua
Den runde Storebua med kan sees rett over mønet på denne gamle bygningen. Foran ligger den spisse Dyrdalstinden med sine 1371 m.o.h.
Fra Overøyane er det oppkjørt løype helt inn til bunnen av Jolbotn og enda videre for den som vil gå på turski.

Det er et bra stykke å gå fra parkeringen. Men Jolbotn er flott dal og absolutt verdt turen. Randonee ski er ikke det beste utstyret i flatt terreng som dette, men med gode støvler og skifeller går det nokså greit.

Gode gamle fjellski med solide bindinger hadde sikkert fungert meget bra denne dagen. Det er ikke nødvendig å bruke en månedslønn på ski for å komme seg på topptur, og med øvelse blir svingteknikken fort bedre.

Selv om det er kaldt og stabilt vær vil solen og stigende dag temperatur gjøre snøen våtere utover dagen. Løs og våt snø har lett for å rase, spesielt i fjellsider som vender mot solen, som på bildet under.

Mange skred har gått ned fra Storlihornet som passeres på venstre side på vei innover Jolbotn.
Det blir fort varmt under trøya i motbakke og sol selv om det enda er tidlig formiddag. I bakgrunnen ligger Jolbotn der jeg fulgte løypen oppover.

Tidlig morgen er et godt tidspunkt å begynne turen på. Stillet, fred og fast fin snø. Litt lengre oppe var det skispor mot toppen. Litt brattere enn der jeg tenkte å gå etter planen, men jeg fulgte disse siden de fulgte ryggen på åsene oppover. Som Monsen sier «følg rygg og vær trygg».

Det ble mange vendinger på vei oppover mot den store buen som toppen danner. Men gradvis ble stigningen slakere, og jeg var oppe. Vindstille, sol og utsikt over mange hundre fjell og topper. Alle stavtak og høydemeter var absolutt verdt dette!.

Fjell og topper i alle retninger. Med fare for å bomme gjetter jeg på at toppen til venstre er Slogen mens Jakta ligger omtrent midt øverst i bildet.
Blå himmel og hvite fjell så langt øyet kan se.

Nedkjøringen var veldig flott og passelig bratt de fleste stedene. Bortsett fra rett under toppen var snøen blitt mykere og fin å svinge i. Jeg rente med dalen der jeg hadde sett at terrenget virket tryggest.

I nedoverbakkene på slike ski har jeg opplevd at det går utrolig fort å komme på vidvanke om en mister stedsansen. Så orientering er minst like viktig da som på vei oppover. Å holde seg til sporene fra turen opp er nok lurt, selv om de kan forsvinne i snødrev og vanskelig å se på hard snø.

Oppsummert var dette en flott og nokså lang tur i terreng for det meste slakere enn tredve grader. Neste gang vil jeg ha med en liter vann og litt snacks å tygge på vei opp i tillegg til matpausen på toppen.

Kategorier
Turmat

Mat for lange og korte turer

For meg er valg av mat ett av de største hindrene for å få pakket ryggsekken eller kajakken. Det mangler i alle fall ikke på utvalg og muligheter og å bestemme seg blir fort et tiltak i seg selv. Løsningen er å ha mest mulig klart på forhånd, og derfor vil jeg prøve å skrive ned ett oppsett jeg kan bruke som standard.

Mange faktorer kommer inn når maten skal fraktes manuelt. Stort energi innhold og lav vekt er som regel ønskelig. En fjelltur med ryggsekk stiller høyere krav til vekt enn kajakk på flatt hav. Kravet til lav vekt vil også øke med lengde på turen og hvor mange porsjoner som skal være med.

Kan en fiske underveis vil det få stor innvirkning på hvor mye vekt som trengs å pakkes med. Vakum-pakking er også en metode som er ideell for turmat.

Frokost

Varighet/tur type2-3 dagerOver 3 dager
Fjelltur
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Risgrøt hurtigris
Medbrakt pannekakerøre
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Risgrøt hurtigris
Toro pannekaker
KajakkBrød/knekkebrød med pålegg
Egg og bacon
Selvfanget fisk
Havregrøt m. melkepulver, nøtter, egg
Selvfanget fisk
Pannekaker med bacon

Mellom-måltid

Nøtteblanding, tørket kjøtt, tørrfisk, sjokolade

Middag

Varighet/tur type2-3 dagerOver 3 dager
FjellturGryte m. ris og tørket kjøtt
Tørkede grønnsaker
Potetstappe med mør
Forhånds stekt kylling med ris
Selvfanget fisk stekt/kokt
Real gryterett
Kajakk,
Skitur m. pulk
Selvfanget fisk stekt/kokt
Forhånds stekt kylling med ris
Fiskesuppe
Selvfanget fisk stekt/kokt
Gryte m. ris og tørket kjøtt
Fiskesuppe
Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

En fjellski tur fra Østrem i Ålesund

Det er flere fjelltopper på denne store øya som strekker seg fra Dragsundet innerst i Skodjevika og vel helt ut til Nørvasundet i vest. Til daglig blir området på toppen av øya populært kalt for Emblemsfjellet.

Østrem er et populært startsted for skifolk takket være en god parkeringsplass og et stort løypenett oppe på fjellet som Emblem idrettslag holder i drift og preparerer.

Løyper fører fra parkeringen på Østrem til fjellet
Etter oppstigningen passeres Skibua før løypene fører videre innover fjellet

Bakken opp veien langs Østremselva får pulsen til å stige litt, men ikke brattere enn at den med god festevoks kan gås uten å lage altfor for mange fiskebein-spor i snøen. «Blå ekstra» fungerte bra denne kalde morgenen. Ved Skibua er det informasjon med løypekart og en populær samlingsplass for å diskutere skismøring og vær. Skibua kan brukes av de som er medlemmer av idrettslaget.

Fjellskiene glir godt også i disse fint preparerte løypene

Denne dagen har jeg ingen fast plan og velger løypen mot Storenakken og rundt Melsvatnet. Solen står lavt enda, og jeg går i skygge en stund mens området opp mot Østremsætra bader i sol og er mer populært. Likevel er det givende å gå her i fred og ro mens solen gløtter inn mellom trærne, og det eneste jeg hører er mine egne ski.

Stille og fredelig midt i langrennsløypen. Solen er velkommen etter en lang vinter

Der løypen vender tilbake tar jeg til høyre og kommer opp til Østremsætra og slår av en liten prat med et eldre par som er ferdig med kaffepausen og er klare for retur og nedoverbakker. Vi synser litt om løypen lengre oppe går rundt kubbane og tilbake til Østrem. Det varierer nok litt fra år til annet, og løypenettet er nok mest utbredt rundt påsketider.

Jeg fortsetter videre oppover og fortsetter mot vest langsmed Langevannet. Her slutter løypen, men fjellskiene flyter fint på snøen i retning mot gamle Emblemssæter. Noen spor i snøen røper at et lite dyr har valgt å gå over isen. Jeg funderer litt og tenker at dette dyret må være litt av en tøffing som bor, sover og spiser her hele vinteren uten telt og primus.

Jeg ser utover isen på Langevatnet
I fint terreng for fjellskiene

Når jeg kommer til demningen ved enden av vannet har den korte Januardagen begynt å skymes, så jeg snur og følger sporene mine tilbake. Turen videre rundt Kubbane blir i kupert og skogkledd terreng. Det får bli en annen gang.

Ved demningen på Langevannet

I går var det like flott vær, og jeg var oppe på Vasstrandegga(561m.o.h.) med fjellskiene. En fin avstikker om en har lyst på en liten topptur med slike ski. «Randonee» skiene er fine til høyere topper og bratte nedkjøringer, men fjellskiene er lettere å bevege seg med og gir etter min mening mer skiglede på turer som dette.

Dag går mot kveld og de siste solstrålene treffer linsen

Mest moro er tilbaketuren med flere fine nedoverbakker under rød himmel og med månen som er på tur over sunnmørs-alpene som selskap. Emblemsfjellet har mye å by på, både for den som vil mosjonere i det opplyste løypenettet, og for de som vil utforske resten av Uksnøya.

Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

November ski-tur til Høgsvora

Endelig skinner solen fra skyfri himmel, og mens nyhetene er preget av omikron virus, sprengkulde og skyhøy strømpris bestemmer jeg meg for å finne frem skiene og få litt frisk og ren luft denne Søndagen.
Det er meldt -14 grader på Høgsvora og måleren i bilen viser -10 når jeg parkerer ved campingen rett over veien for der løypen starter. Førti kroner vipses for parkering, og jeg er på vei oppover gjennom hyttefeltet på Sollisætra og videre opp gjennom dalen.

Høgsvora er en populær topp med kort vei til Ålesund, men i dag møtte jeg bare en håndfull andre på turen.
Kulden og korte dager gjør nok sitt, men når kroppen får begynne på motbakke stiger temperaturen raskt.
Etter noen hundre meter får dunjakka bytte plass med lettere antrekk. Underveis treffer jeg noen andre som er på vei til samme topp og alle gleder seg over det fine været.

Nederst i dalen sildrer det i elver og bekkene også i denne kulden. Etter passering av bekkene og noe kupert terreng nederst i dalen er jeg klar for bakkene oppover mot toppen.

Det er forholdsvis lite snø og kaldt så rasfaren er nok ikke betydelig, men tenker likevel det er best å holde god avstand til fjellsiden og terrengfeller på høyre side på vei oppover.

På toppen er det en svak bris, og når jeg stopper merkes det fort at det er mange effektive kuldegrader. Jeg er glad jeg har med en tørr ulltrøye og bytter i en fart. Lue, votter og dunjakken må igjen på. Noen minutter sittende med termosen og lunsj er et høydepunkt på turen.

Noen andre har også sett seg ut Høgsvora denne iskalde Novemberdagen.

En blir sjelden alene på slike turer og de jeg møter underveis blir en del av opplevelsen.
En spøkefugl spør om jeg har tenkt å renne ned den stupbratte siden mot øst, nei.. så god er jeg ikke på skiene og den ruten er neppe tilrådelig.

Turen ned var flott med gode svinger i puddersnø. Det kan ikke festes til film og bilder, men må oppleves. Litt mer snø ville dekket steiner som stikker opp enkelte steder nedenfor toppen.

Dørstokken hjemme er nok høyere å komme seg over på denne årstiden, men det er sjelden jeg angrer når jeg tråkker over den andre veien etter en dag som dette.

Kategorier
Alle artikler Tur relatert Utstyrs erfaringer og valg

Salomon Rinjani gore-tex

Test og erfaring med lette tursko

Denne Søndagen 17.10.21 siler regnet ned fra en blågrå himmel mens snøen ligger langt ned i fjella i Storfjorden. Bedre forhold til å teste mine nye gore-tex sko kan vel knapt finnes.

Grå skyer og fjell med snø
En våt Oktoberdag på Aksla i Ålesund.
Sko i overflatevann
Testing i vann.

Skoene er gode å gå med og har godt grep. På vått berg hadde sålene bra grep. God friksjon er nok vanskelig å oppnå med gummisåler på vått fjell, men disse var i alle fall ikke spesielt glatte. Skoene holdt tett under hele turen og gjennom våte gater på vei hjem.

Normalt vil nok lav vekt og soliditet ofte være motstridende gode egenskaper, men det gjenstår å se etter en tids bruk.
Solid søm er erstattet av lim av forskjellig kvalitet i moderne sko produksjon.
Jeg vurderte også lave fjellsko, men ifølge fagfolk så er ikke knottene på disse laget for asfalt, og vil derfor slites fort ned.

Oppdatering 08.08.23

Skoene etter nesten to år

Det er August 2023, ferie, og tette sko kan virkelig trengs i vårt land. Jeg har ikke brukt skoene hver dag, men i fuktig vær og på nokså mange småturer.
Skoene og sålen er fortsatt gode, med moderat slitasje.
Men sålene har løsnet fra skoen, og da hjelper det ikke mye med Gore-tex :).

Konklusjon

Skoene med sin vekt på 440gr. er behagelige å på foten og gode å gå med. Gore-tex materialet holder skoene tette selv ved lang tid i vått terreng. For ett tusen kroner kan en vel ikke regne med at de varer i årevis. Men svakheten er limingen av sålene. Den ryker lenge før skoene er utslitt ellers.
Et tips for reparasjon kan være å lime med plastlim der sålen har løsnet.

Kategorier
Møre og Romsdal Til fots

Gullmordalen og Brunstadhornet i Sykkylven

Denne helgen tok jeg med telt og gikk opp Gullmordalen fra Velleseter. Turen ble ble til underveis, men Brunstadhornet og Urkedalsegga var foreløpige mål.
På denne tiden av året er det mulig å gå slike turer med en noe lettere sovepose. I alle fall om man ikke er i høyfjellet.

Om en vil slippe å bære for mye utstyr ligger DNT hytten Velleseter nede i dalen. Et flott utgangspunkt for dagsturer til de mange toppene i dette området.

Første dagen gikk jeg fra kraftverket på Brunstad og slo opp teltet oppe ved Gullmordalsvatnet.

Magisk kveldslys på Brekketindane etter solnedgang
Magisk kveldslys på Brekketindane etter solnedgang
Teltet mitt med høye fjell i bakgrunnen.
Tidlig og kjølig morgen med Brekketindane i bakgrunnen.

Neste moren gikk jeg videre gjennom dalen som fører ned til Langsætra og tok en god pause. Herfra er Urkedalsegga innen rekkevidde, men opp dit ble det ble ikke tur denne gangen.

Velleseterhornet med den gamle Langsetra i forgrunnen
Velleseterhornet med noe av den gamle Langsetra i forgrunnen

Gullmorbreen har minket mye siden kartet mitt ble laget og turboken min beskriver dette som en bretur. Det er visst lenge siden.

Liten isbre over et vann
En del av Gullmorbreen. Denne har minket mye siden turkartet mitt ble laget.
Magisk kveldslys på Brekketindane etter solnedgang
Magisk kveldslys på Brekketindane etter solnedgang
Kveldslys med Straumshornet til høyre
Utsikt fra teltet. Kveldslys med Straumshornet til høyre

Neste dag våknet jeg tidlig.Det var rim på ryggsekken ute og tåke i fjelltoppene.

Spisse og dramatiske fjelltopper i tåke.
Dramatisk landskap med de spisse tindene innhyllet i tåken

Klokken ni på morgenen var jeg oppe på Brunstadhornet. Tåken er borte og det er vindstille, sol og en utrolig utsikt. Det er flott å få starte turen tidlig før sola begynner å varme. Luften er ren og klar og fjellet er uforstyrret.

Fjellet Slogen
Den spisse toppen Slogen ruver i landskapet

Når jeg tenker på min mormor som brukte å gå fra Brunstad til Urke på besøk, så må hun ha vært sprek. De var nok sterke på den tiden og vant til å gå langt i fjellet. Bjørn var det nok også i disse fjellene på den tiden.

Denne helgen tråkket på noen av den samme stiene. Dalen og fjellene rundt byr på store opplevelser, også i vår tid.

Kart over området