Kajakken var selvsagt med da jeg jobbet en periode hos Simek AS i Flekkefjord. Etter lange dager på verftet var det flott å kunne ta seg en runde på fjorden.
MS Antares bygging hos skipsverftet Simek i Flekkefjord. Designet av Skipsteknisk AS i Ålesund.
Her er det også egen kajakk-klubb og mange som padler raske konkurranse båter. Ikke så rart siden dette er hjembyen til Erik Verås Larsen som har flere OL-gull i padling.
Flekkefjord har også en flott og velbevart bydel med gamle trehus som absolutt er verdt et besøk. En trapp herfra fører opp til en høyde med flott utsikt over fjorden og byen.
Den gamle trehusbebyggelsen fra seilskutetiden er flott og gir byen særpreg.
Her er også flere mål for turpadling som Hildra og øyene inne i Stols-fjorden, Lafjorden og Flekkefjorden. Hildra ligger sentralt i skipsleia og har en flott sørlandsidyll. Padler en gjennom det idylliske Hildrasundet er det åpent hav på utsiden av øyene.
Fra Hildra som ligger ytterst ute i Flekkefjord.Hildrasundet deler Hildra fra Kirkehamn og er omgitt av flott bebyggelse og sjøhus.
Flere ganger padlet jeg de smale kanalene innover til Lavoll, og da kan det være godt å avpasse med tidevannet slik at en har strømmen med seg.
Fra Flekkefjord kan man padle gjennom de trange kanalene helt til Lavoll.
Oppe i fjellsiden ved Loia ligger jernbanen fra den gangen det gikk tog til Flekkefjord. Den ble nedlagt når folk begynte å bruke bil og fly.
Bilde fra Lavoll. Hit kan en padle gjennom de smale kanalene «Løgene» fra Flekkefjord by.Bilde fra Abelnes i Flekkefjord.Abelnes.Skarv som varmer seg på skjæret i vårsolen.Et motiv fra Flekkefjord.
Hadde jeg hatt mer tid ville jeg utforsket mye mer av sørlands-skjærgårdens kanaler og innsjøer. Her er det fortsatt mye upløyd padlemark.
Gjennom det trange sundet mellom Grøtøya og Morøya ved Steigen.
Med Lagun til Sørvær 2016
Sommeren 2016 var jeg heldig og fikk være med min Far langs kysten fra Giske og opp til Sørvær i Finnmark. Vi brukte fire uker på denne reisen og jeg fikk sett kysten fra småbåtleia. Den går nærmere land enn der hurtigruten og større skip seiler. Her har også våre forfedre rodd og seilet til torskefiske i eldre tider. Reisen startet på saga øya Giske utenfor Ålesund og vi besøkte mange flotte og historiske steder langs leia.
Fra turen har jeg mange bilder, men har sortert ut de beste og her, og laget en link til alle bildene nederst i posten.
På første del opp til Kristiansund besøkte vi Bjørnsund og Grip. Begge er gamle fiskevær ute i havet. Her ble det fisket og tørket klippfisk i store mengder og gav levebrød til innbyggerne her ute på den tiden.
Vi besøkte også den flotte kystbyen Kristiansund før vi satte kursen nordover Trondheimsleia og tok kvelden på Magretun der det idag er gjestgiveri. Her er også fint å ta seg en runde på gamle stier langsmed sjøen. En naturhavn i gamle dager, og her er fortsatt jernringer som seilskutene fortøyde i når de ankret opp her.
Herfra gikk reisen til Uthaug på Ørlandet. Her lånte vi sykler og syklet til Austrått fort. Flere markante personer har regjert på fortet, b.l.a. Ingerd av Austrott som eide mye land i tiden adelen regjerte. Ikke rart de ble velstående med slike store jorder og gratis arbeidskraft.
Oppover kysten er det mange strekninger som er ubeskyttet mot storhavet. Et av disse er Folla. Men før vi seilte over folla overnattet vi på Sandvikberget. Lugaren ombord er ikke noe luksushotell, men køya gjorde jobben, og det er fint å våkne til lyden av pyroen som varmer og suser. Under kveldsturen i fjæra fant vi noe som lignet veldig på ei steinøks. Kanskje fra steinalderen (Se bilde i samlingen under). Vi plasserte den på en stein, så forhåpentligvis har de som har greie på slikt tatt seg av den.
Været var fint så Folla bød ikke på problemer, og vi kom til Abelsvær. Dette er også et svært gammelt handelssted og har nok huset mang en frossen fisker på vei opp til Lofoten i åpen båt. Hoved huset er idag privat eid. Vi trodde først det var et museum og tok en liten runde i huset. Husfruen var heldigvis svært hyggelig og fortalte litt om bygget før vi vandret videre på kvelds runden her ute.
Et annet spesielt sted før Rørvik er Nærøya. Her er også mye historie og spor etter hus, og en slette som antakelig er brukt til kappridning. En gammel kirke er her også og vitner om at det har vært et sentralt sted den tiden all trafikk langs kysten gikk sjøveien.
Rørvik er også verdt et stopp og en runde for å se på de gamle trehusene og Hurigruten som anløper her.
Tjøtta var Hårek sitt bosted i vikingetiden og har i mere enn to tusen år fungert som senter for de som eide jorden, både her og vide områder omkring.
Underveis hadde vi en flott tur bla. forbi skjærene Melsteinen og Helgelandsflæsa. Det siste har et flott og veldig spesielt sjømerke formet som en kjegle. Når det er storm og bølgene bryter der det er ti meter dypt ligger nok disse badet i et inferno av hvitt skum.
Det ble også tid til et stopp på Vevelstad. Der har de et flott museum som viser levemåten folk hadde før strøm og drivstoff var oppfunnet. Blant annet Interessan lesing om skårungene som rodde lofotfiske. Peder Olsen rodde lofotfiske i 36 år i åpen båt og ble 94 år gammel. Han ble beæret med medalje, men uten at han mente medalje hadde noe for seg.
På Tjøtta brukte vi noe tid til å besøke Hårek sin gård, samt monumentet på krigskirkegården fra andre verdenskrig der 2500 omkom ved senkingen av lasteskipet «Rigel». Måtte slikt aldri hende igjen. Hårek sin øy må vel nesten spanderes et par bilder.
Petter Dass hadde sikkert holdt en tordentale hvis vi ikke hadde stoppet på Alstadhaug. Her hadde han sitt bosted og foruten kirken og museum er her også en statue av denne kjente presten.
Videre nordover reiste vi gjennom det gjennom det smale sundet mellom Lurøya og Stigen. Her er det smalt, og bare mindre båter kan passere.
Svartisen var et av de store høydepunktene. Vi var opp til breen og studerte den blå isen. Bilder av skip på fjorden her viste at den tydelig at isen har minket mye siden den gangen. Båtturen inn den smale fjorden er en opplevelse i seg selv og det er ikke rart breen har vært et mål for både grever og konglige. I dag arrangeres det turer på breen fra turistsenteret.
På Rødøya gikk vi tur og jeg var på fjellet Rødøyløven. Utsikten derfra er utrolig flott utover hundrevis av holmer mot sørvest og nordover mot Loftveggen. Øya har i alle tider vært sentral med beliggenhet i skipsleia. Folk har bodd og levd her i minst fem tusen År. En sølvskatt har blitt funnet på Havnøya like ved. Her fikk vi kjøpe etterlengtet kaffe, og været ser ut til å bedre seg.
Etter en stopp på Inndyr passerte vi Landegode og skjæret «Kjøpmannen» på vei mot Lødingen i Lofoten. Kjøpmannen måtte skårungen hilse på når båtene rodde på Torskefiske i gamle dager. Ellers ble det ikke godt fiskeri mente de.
Lødingen ligger sentralt til i leia og siste stopp før Tjeldsundet som bukter seg som en kanal oppover mot Harstad. Her renner strømmen stridt, så det er viktig å avpasse gjennomfarten sammen med tidevannet.
Harstad en en fin by. Her er mye gammel trehusbebyggelse og kort vei til flotte turområder på Hinnøya og havet utenfor med øyer og holmer. Trondenes var boplassen til Asbjørn Selsbane i vikingtiden og Trondenes historiske senter er absolutt verdt et besøk for den som er innteressert.
Bjarkøya nord for Harstad er en fredelig øy. Her var det ingen biltrafikk og flott å rusle rundt for å strekke på beina. En gang gikk Tore Hund på stiene her. Vikingene seilte langt mot nord og dette var hjemplassen til denne høvdingen som har fått en minnestein her ute. Strid var det mye av også den tiden, og hans siste slag var på Stiklestad i 1030 mot Olav den Hellige sin hær.
Fra Bjarkøy gikk ferden nordover, gjennom Finnsrenna mellom Finnsnes og Senja.
En dag blir for lite i Tromsø, men vi rakk å gå over broen og se på Ishavskatedralen og polarmuseet. Tromsø har mange flotte gamle trehus og trivelig sentrum.
Mellom Tromsø og Sørøya er kysten åpen og mange strekk er lange og utsatte mot storhavet. Det er langt mellom folk, og en får følelse av villmark. Landskapet er vidstrakt og tynt befolket. Man får god tid til å sitte å filosofere og studere småsteder som glir forbi når en reiser på denne måten. Omsider dukket Loppa opp ute på Lopphavet og det ble siste stopp før vi ankom Sørvær. På Loppa ingen biler og noen har feriehus her. En lang tur måtte til, etter all stillesittingen ombord. Etter å ha ruslet gjennom det som var av bebyggelse og pratet litt med noen loppværinger gikk vi så langt veien rakk mot nord og over fjellet tilbake til båten. Loppa har et spesielt landskap av sandjord og store områder med skiferheller langs sjøen.
Sørvær er som et klondike for sjark fiskere som jakter på torsken ute på Lopphavet. Havet her oppe er barskt og værhardt, men ofte rikt på fisk når torsken siger inn om våren. Sørøya består av eldgamle fjell, en steil og opprevet kystlinje og store vidder med beitemarker for rein. Vill og vakker, akkurat som havet.
Geirangerfjorden kan vel neppe oppleves på bedre måte enn fra en kajakk. Denne dagen var perfekt for en slik tur der vi tok kajakkene på fergen til Hellesylt og padlet tilbake til Geiranger. I Mai er det fortsatt kaldt i sjøen så tørrdrakt var passende antrekk. Etter sjøsetting i Hellesylt padlet vi på speilblank sjø med Matvika som første mål.
Fjorden kan overraske også i slikt vær, og et brak hørtes oppe i fjellsiden. En enorm grå blanding av snø og stein kom i stor fart fra høyden. Jeg tenkte at dette er min siste dag og bråsnudde kajakken mens jeg ropte «snu» til Jill som kom padlende rett bak.
Heldigvis stoppet raset før det nådde sjøen så denne gangen gikk det bra. Men vi lærte i allefall å holde god avstand til fjellveggene etter dette.
Matvika på andre siden av fjorden har opplevd dette mange ganger, og mye verre en dette når stabbefonna raser om våren. Et gammelt bilde viser at snøføyk strekker seg tvers over fjorden og glassvinduene i huset i Matvika har visstnok knust på grunn av lufttrykket. Da ville jeg ikke vært på fjorden i kajakk eller noen annen båt. Også mindre steinsprang har tidligere tatt liv i fjorden og selv små steiner blir livsfarlige når de kommer i fritt fall.
Pause trengs etter strekket fra Hellesylt og her så vi også nye ras som buldret på andre siden av fjorden.Et snøras har stor fart nedover fjellsiden men stopper før det når fjorden. Bildet er tatt fra Matvika og ligner det vi opplevde på andre siden av fjorden.Den gamle fjellgården Matvika ligger lunt til mot sør og er en eldgammel boplass. Her er det gode forhold for å dyrke frukt.
Resten av turen ble heldigvis mindre spennende og vi fikk oppleve den speilblanke fjorden fra sin beste side helt frem til Geiranger.
Jill i fint sig innover speilblank fjord. Å padle her slike dager er en utrolig opplevelse.Fossen «De syv søstre» i Geirangerfjorden. Et imponerende skue fra kajakken!En drømmedag på fjorden.Fra Matvika og videre innover mot Geiranger. Fortsatt vindstille og flott padlevær.Underveis tilbake til Geiranger.Homlung ligger høyt oppe i den bratte fjellsiden. Hit er det mulig å komme seg ved å følge sti fra Geiranger sentrum.
Oppsummering
Geirangerfjorden er et verdensarv område med svært mye båt og skipstrafikk i den lyse årstiden. I slikt vær var denne turen en uforglemmelig opplevelse. I fjordene kan det også blåse, og da kan bølger og fallvinder fra fjellene være lumske. For sikkerheten er det også viktig å holde god avstand til bratte fjellsider da steiner og ras kan kommer fra fjellveggene over.
Når sikkerheten er ivaretatt så er det å gli lydløst langs land i en kajakk er den ultimate måten å oppleve fjorden på.
Tilbake i Harald Haråde sin tid på 1000 tallet var Båhuslen Norsk og ble avgitt til Sverige etter freden i Roskilde i 1658. Om sommeren myldrer det av både Svensker og Nordmenn på denne flotte kyst-strekningen mellom Strømstad og Gøteborg.
Denne sommeren sjøsatte jeg kajakken i Grebbestad og padlet sørover mellom holmer og skjær til Hamburgsund og Dannemarken.
På øya Dannemark er det flott å telte og bade.
Været gjorde det også mulig å ta turen ut til Vaderøyene. Utenom disse øyene som er Sveriges vestligste punkt er strekningen for det meste beskyttet av hundrevis av holmer og skjær som også gjør det mulig å legge ruten litt utenom trafikken i småbåtleia.
Vaderøarna ligger ca. 10km utenfor Hamburgsund og krever godt vær i kajakk.Fra Vaderøarna. Været kan skifte så god planlegging er viktig om en skal padle hit.
Det blåser ofte en solgangsbris om dagen hvis det er varmt i været. Flotteste tidspunktene i kajakken er utvilsomt tidlig morgen og kveld da det ofte er vindstille. God temperatur og lite nedbør gjorde det også mulig å klare seg uten teltet og sove under åpen himmel. Men blir det trykkende varmt og vindstille kan det komme uvær, som jeg også fikk oppleve underveis.
Det er nokså tett mellom havner så jeg pakket bare det viktigste i kajakken og skaffet vannpåfylling og mat underveis.
Mye av handlingen til krimforfatteren Camilla Läckberg foregår her i Fjallbacka.Det var greit å finne teltplasser de fleste plasser. Unntak var steder som Hankøsundet der det er tett med hytter og ikke alle ønsket et telt som nabo.
En spesiell opplevelse på denne turen var uværet som feiet over kysten med lyn og torden. Heldigvis var det kveld og jeg hadde fått opp teltet og kunne sitte i det mens uværet herjet ute.
«Oskvederet» som fikk stor overskrift i avisene. Å ligge i teltet denne natten var spennende med torden, lyn og voldomme vindkast.Svaner, et flott syn fra teltåpningen.
Å padle kajakk i Båhuslen er absolutt en opplevelse som er verdt å få med seg. Det er ikke vanskelig å finne flotte teltplasser siden her er mange flate øyer og lune viker. Men noen steder kan det være fuglefreding og forbud mot lilandstigning.
Havet har god temperatur om sommeren, så det er ofte mulig å padle med noe lettere bekledning. Mange steder kan man padle i skjærgård som ligger beskyttet fra havet, men her er også åpne strekninger som kan være krevende.
Å fiske her er mulig, men dette er ikke det beste området jeg har prøvd fiskelykken i. Kanskje er havet for varmt slik at fisken står lengre ute, på dypere vann.
Morgen og kveld er ofte vindstille, mens solgangsbrisen kan blåse friskt på dagtid, så sjekk alltid værmeldingen.
Denne turen ble i meste laget for kameraet så jeg har få bilder fra denne ferden fra Skjeløya til Strømstad. Men minnene har jeg likevel som jeg kan ta frem uten å trenge å trykke på knapper.
En god kollega, Willy, mente denne turen var spennende og hadde latt meg bruke huset sitt som startpunkt for kajakkturen til Strømstad. Jeg kunne nok overnattet, men iveren etter å komme i gang satte meg i gang samme ettermiddag med pakking av kajakken.
En båteier i havnen var tvilende, men fersk som jeg var hadde jeg ikke betenkeligheter med å sette av gårde ut i Rauøy-fjorden så sent på dagen. Underveis frisket vinden på fra sørvest og laget både stor sjø som rullet inn fra Skagerak og tung motvind. Det var nesten mørkt da jeg kom meg inn til Engelsviken og krøp inn i teltet.
Padleklar fra Skjeløy.Slik motvind blir slitsom å padle mot i lengden. Ofte spakner det mot kvelden, men ikke denne dagen.
Neste morgen hadde vinden løyet og jeg kom meg rundt Smaugstangen og inn i Hankesundet og beskyttet farvann. Utenfor Torgauten padlet jeg gjennom en smal kanal i Dragsundet for å unngå det åpne farvannet rundt Strømtangen og videre langs Langøya opp til kanalen som fører til Fredrikstad. Innløpet er grunt og de slakke dønningene fra havet bygget seg høye i møte med den utgående strømmen fra sundet.
Gamlebyen er verdt en god pause, så jeg stoppet her og vandret i de gamle gatene før ferden gikk videre gjennom Skjærhalden til Strømstad.
På tilbaketuren padlet jeg på innsiden av Skjærhalden og ellers samme rute som tidligere. Tilbake på Skjeløya ventet en god dusj og en god pause i Willy’s godstol før kajakken ble surret på taket og hjemturen kunne ta til.
En gammel drøm om å padle lydløst på sjøen mellom holmer og skjær er i ferd med å bli oppfylt. Med splitter ny kajakk på taket og telt, sovepose og fiskestang skal denne sommerferien tilbringes i øyriket utenfor Sandnessjøen mellom Vega og Dønna. Området med tusenvis av holmer og skjær er som skapt for kajakk padling. Området som står oppført på UNESCO verdensarvliste har det ferdes fangstfolk siden istiden og har fortsatt gode muligheter for å få fisk på kroken.
Kajakken får plass til mye, men det kan være lurt å begrense seg til det mest nødvendige.Teltplasser er det ikke vanskelig å finne her ute. Verre er det med drikkevann, men muligheter finnes alltid der det bor folk.
Petter Dass museet på Alstahaug er absolutt verdt et besøk om man er i området, og her fikk jeg også parkere bilen. Kajakken ble tung når alt utstyret var kommet om bord og underveis fant jeg vel ut at noe kunne blitt hjemme, blant annet vel mye mat. Med litt fiskelykke er det lite kan måle seg med fersk torsk.
Fiskestang og en god sluk sikrer middagen.Oteren luktet fisken min og kom svømmende mens jeg satt ved stille. Den oppdaget meg først da jeg tok bildet.
Vann er lite av ute på holmene, men på øyer med litt folk går det som regel greit å fylle opp underveis. Gjestfrihet og hjelpsomhet som her i nord er sjelden og spesiell.
Den gamle trekirken på Skålvær. Et samlingssted folket på øyene rodde til ved bryllup og andre viktige begivenheter.Med kajakk kan en ferdes der større båter ville stått på grunn. Klart og rent hav gjør det til en spesiell opplevelse å padle i dette flotte området her ute.Padler som stoppet og slo av en prat under prøvetur med lånt kajakk.
Havnomaden kajakksenter ligger ute på Husvær og ble neste mål på turen. Boken om paret som startet virksomhet med bl.a. kajakk bygging og overnatting hadde jeg lest og en tur hit måtte jeg som fersk kajakkpadler. Her kan man ha et trivelig opphold og få opplæring i bruk av kajakken. De imponerende flotte kajakkene bygget i tre her ute er også verdt å studere.
Hyggelig kveld med padlere fra fjern og nær.Disse flotte tre-kajakkene er håndlaget her på Havnomaden.Bernt instruerer i kajakk rulle.
Fiskeri og dun fra ærfugl er i hovedsak det folk har levd av her ute i havgapet og en tur til Utværet Lånan er nok verdt en avstikker. Så langt kom jeg ikke denne gangen, men Måsvær og Skogsholmen ble neste stopp på ferden. Også om sommeren kan været fort skifte her ute så ektra ull og tørrdrakt bør absolutt være med i pakksekken.
Fra en svunnen tid.Kvelds stemning i midnatt sol.Hundrevis av øyer, holmer og skjær så langt øyet rekker.
Et par uker er i alle fall nødvendig om man vil få med alt som er å se her ute, og i når været er fint er her et eventyr med midnatt sol, fersk fisk, fred og ro.
Å leve av havet i dag krever god båt og vegn. Her bor det utvilsomt en fisker.Bilde fra Skogsholmen Gjestegiveri. Et flott sted for overnatting med mat og drikke. Kjentfolk var her også denne dagen. Sunnmøringen finnes overalt!
