Denne helgen tok jeg med telt og gikk opp Gullmordalen fra Velleseter. Turen ble ble til underveis, men Brunstadhornet og Urkedalsegga var foreløpige mål. På denne tiden av året er det mulig å gå slike turer med en noe lettere sovepose. I alle fall om man ikke er i høyfjellet.
Om en vil slippe å bære for mye utstyr ligger DNT hytten Velleseter nede i dalen. Et flott utgangspunkt for dagsturer til de mange toppene i dette området.
Første dagen gikk jeg fra kraftverket på Brunstad og slo opp teltet oppe ved Gullmordalsvatnet.
Neste moren gikk jeg videre gjennom dalen som fører ned til Langsætra og tok en god pause. Herfra er Urkedalsegga innen rekkevidde, men opp dit ble det ble ikke tur denne gangen.
Gullmorbreen har minket mye siden kartet mitt ble laget og turboken min beskriver dette som en bretur. Det er visst lenge siden.
Neste dag våknet jeg tidlig.Det var rim på ryggsekken ute og tåke i fjelltoppene.
Klokken ni på morgenen var jeg oppe på Brunstadhornet. Tåken er borte og det er vindstille, sol og en utrolig utsikt. Det er flott å få starte turen tidlig før sola begynner å varme. Luften er ren og klar og fjellet er uforstyrret.
Når jeg tenker på min mormor som brukte å gå fra Brunstad til Urke på besøk, så må hun ha vært sprek. De var nok sterke på den tiden og vant til å gå langt i fjellet. Bjørn var det nok også i disse fjellene på den tiden.
Denne helgen tråkket på noen av den samme stiene. Dalen og fjellene rundt byr på store opplevelser, også i vår tid.
Snart er det sommer og ferie! Hva skal jeg bruke den til har surret i bakhodet en stund og en spennende og halvgal ide har begynt å ta form. Jeg er ikke den første som har padlet strekningen Ålesund-Bergen, men nå har jeg muligheten.
Planen er å bruke god tid slik at jeg får sett mest mulig, nyte livet og ha muligheten til å padle utsatte strekninger i godt vær.
Ruten og steder jeg ønsker å stoppe på er foreløpig plottet inn på kartet. Av erfaring vet jeg at turen neppe blir akkurat som planlagt, men å ha en god plan er likevel viktig.
Planen er også å spise mye selvfisket fisk underveis, men båten blir nok full lastet likevel.
Dette innlegget vil bli oppdatert underveis så langt som mulig, forutsatt at jeg har nok strøm. Det blir helt sikkert både flott og spennende!
07.07: Båten er klar, og selv prøver jeg å bli det før den lange ferden. Mange detaljer må klargjøres og forberedes. Men forberedelse er jo også nesten like kjekt som å padle!.
Det verste er å se på havet som har ligget som et speil i dagesvis mens jeg har innspurten på jobb. Kanskje treffer jeg venner underveis sørover. Det gjenstår å pakke klær og en passende mengde med mat. Ei skikkelig tur-kake med havregryn, smør, sukker,egg og mye annet godt er i alle fall laget for påfyll av energi mellom frokost og middag. Lørdag er planen å starte kl.10 med noe slingringsmonn. Det viktigste er å ikke stresse slik at alt kommer ombord :).
10.07: Turen er i gang og no er jeg på Borgarøya som er et handelssted fra 1600 tallet. Turen har gått fint med vindstille over Breisundet og bris langs Flø og hit. På fjorden møtte jeg ms. Polarstar på vei utover og hørte godlyden av den gamle maskinen. Jeg telter her i natt og vurderer været i morgen tidlig. Jeg får lage middag og gå en tur rundt på øya i kveld :).
11.07: I dag har det vært motvind og jeg har tatt pause her ved Moltustranda for å se om det løyer. Antakelig telter jeg her til i morgen. Jeg har strøm, men slår av mobilen når jeg ikke trenger den. Ellers en flott om enn litt kort etappe gjennom Herøy. Flott er det her på holmen også!.
12.07: Er nå i Honningsvåg på Stad. Jeg endret på ruten og padlet utsiden av Kvamsøya så det var i le for vinden. Hadde en god pause der og ventet til det spakna før jeg padlet videre hit. Det er flotte forhold på sjøen så vil prøve å bli ferdig med Stad mens været holder seg slik. Turen hit var storslagen og her er utrolig flott! Jeg får hvile og se hvordan været ser ut i morgen.
13.07: Jeg skulle gjerne sett nærmere på Honningsvåg men det får bli en annen gang. I dag padler jeg herfra ca. kl. 09 med kurs til Selje, Eventuelt Måløy. Det er meldt lett/laber bris.
kl.13.30: jeg har lunsj ved en lun molo ved på Køyla ved ytre Fure. Det er godt å få av seg våte klær og tørke opp. Neopren spruttrekket lekker for mye og det blir fort mye sjø i sittebrønnen. Det blir vått og kaldt, kajakken blir tung og stabiliteten dårligere. Slett ikke bra for sikkerheten i åpen sjø. Jeg angrer på at jeg ikke tok med nylon/plast trekket som sikkert hadde fungert bedre. Heller et tett trekk enn ett som isolerer, men lekker som en sil! Strekket videre til Selje blir i sol og vindstille så da padler jeg dit i shorts. Turen rundt Stad gikk fint, men noravinden er seg selv lik og var frisk rundt Kjerringa med hvite bølgetopper. Akkurat slik at jeg fikk føle på Stad uten at det var truende. Stad har ofte sitt eget vær som kanskje også er påvirket av havstrømmer med ulik temperatur. Det gikk i alle fall fort med vinden i ryggen. Ei båre klarte å hekte løs den lille røde pakksekken som var festet på akterdekket bak sittebrønnen med en dårlig karabinkrok.
Jeg visste fjæren på kroken var defekt, men trodde ikke at dette var mulig. Så lommeboken og brillene flyter der ute et hvis noen finner en rød pakksekk. Jeg får prøve å ordne det i Måløy.
Stadhavet må en ha stor respekt for og helst bør det være minst to erfarne padlere sammen på dette havstykket der været skifter hurtig og mange store skip har forlist opp gjennom historien. En etappe med storslagne opplevelser og mektig natur var det i alle fall!
No er det kveld og jeg sitter ved Selje klosteret og ser tilbake mot Stad. Både kropp, øye og hode har fått mye å fordøye i dag så det skal bli godt å krype i posen. Har funnet en fin teltplass ved sjøen. I morgen går antakelig ferden videre til Måløy. Fisking har jeg ikke prøvd enda for tiden har gått til å padle og tenke på fremdriften. Kanskje blir det mulig senere i smulere farvann. Mat har jeg nok av enda, og har også med reserve briller.
14.07: Det er full sommer her på Selje så har badet. Drikkevann fant jeg i elven ved klosteret , selv i slikt tørt vær. Det var nok drikkevannskilden i gamle dager også. Padler no i ettermiddag til Måløya på flatt hav i lett bris.
Rundt kl.19 passerte jeg under Måløybrua etter en nydelig tur over Sildegapet med matpause med kake på Silda. Hadde ute dorgen og fisket to makreller underveis. Det var godt med fersk fisk etter flere dager med medbrakt turmat!. I morgen skal jeg kjøpe litt forskjellig. Antakelig kan jeg betale med Vipps siden jeg heldigvis har mobilen.
15.07: En rolig dag i Måløy her jeg har sett Dronning Sonja sin utstilling og Måløyraid senteret. Begge deler er absolutt å anbefale! Jeg har fått wook med kylling hos Torget mat som var nydelig. Folket her er tydeligvis vandt med sjøfarende og utrolig hjelpsomme. Vil vurdere å padle et stykke til i kveld hvis det er fint på sjøen. Kaptein Martin Linge padlet Bergen-Ålesund i selvbygger kajakk i 1929 for å besøke sin mor. Siden jeg hørte om dette for mange år siden har tanken om å padle samme strekning vært spennende. Uten sammenligning for øvrig. Jeg får tenke på Martin hvis jeg får mer motvind på turen.
16.07: I dag padlet jeg tidlig fra Måløy og er på vei ned fra Hornelen. Det er ruskevær så jeg telter sikkert her i natt. Det er ikke sikkert det er mobildekning nede ved sjøen, men i alle fall venter teltet der og to store makreller jeg fisket underveis i dag tidlig :).
17.07: Det er kuling fra sør og jeg har ligget lenge og hørt på vinden ute. Laget Bergensk fiskesuppe med småsei og makrellkraft til frokost. Ser ut som uværet skal vare til i morgen kveld . Jeg får rusle en tur til Hunskår som ligger like ved her. Det ser ut som mør pølsen og kjøttpålegget ligger igjen i Måløy der jeg pakket sammen i halvmørke uten briller. Men det gjør ingen ting. I kveld blir det stekt lyr på primusen, fisket fra land :).
Når en ferdes såpass sakte får en ofte god tid til å vurdere vær og forhold. Det er sommer med god temperatur i både sjø og luft. Det gir generelt større margin mot nedkjøling og økt komfort. Men kalt og vått sommervær over tid bør ikke undervurderes. En lærdom så langt er at små detaljer kan lede til større problem. Det som kan gå galt vil oftest gjøre det på ett eller annet tidspunkt.
18.07: Det verste uværet er visst forbi. Vind og regn jeg opplevde i teltet i går var voldsomt. Rednings skøyten passerte forbi her mens det var på det verste. Det er betryggende at dyktige folk passer på. Jeg tviler ikke på at fjordene her fort kan gi heftige padle forhold med sterk strøm og fallvind fra fjellene. I dag har jeg tenkt å padle til Vingen, og kanskje videre hvis været er ok.
I kveld telter jeg i ei fin vik på fastlandet like ved Hennøya. På neset her står en vindmåler, og jeg tror Kalvåg kan sees herfra langt mot sør. Dit har jeg tenkt å padle i morgen.
Det er oppholdsvær så jeg får tørket alt som ble vått i går. Det eneste som holdt tett var det snart tredeve år gamle Helsport teltet. Jeg var innom Vingen, men der var ilandstignings forbud pga. helleristningene Det er forståelig at de ikke ønsker fri ferdsel i et av Norges største slike felt. Men guidet tur fra Kalvåg er mulig. Dagens fangst ble tre makreller så har spist ei solid fiskesuppe til middag . Spekepølse og pålegget dukket også opp i en krok av båten jeg hadde glemt. Så nå kan jeg leve her i sus og dus :).
19.07: No er jeg ved Skarstein i ei lun stø og valgte å krysse fjorden for å komme meg over før brisen som er meldt. Jeg kryper ned i fjellduken, tar meg ei kake og ser om det spakner litt. Det har liten hensikt å slite seg ut selv om det går greit i litt motvind også. Jeg får studere litt på vindmøllene på fjellet imens.
No er det kveld og jeg er i Kalvåg. Vinden frisket på fra sørvest men jeg padlet langs land. Her er campingplass ved sjøen. Her bor også noen dykkere som sier jeg skal få smake kamskjell som de har sanket. Det blir spennende!. Jeg padler ikke videre før det blir bedre vær.
Dykkerne var et par fra Bergen hvor han også var en dyktig kokk. Hans bror var med. Prøvesmakingen endte med fire runder med skjell tilberedt på tre måter. En smak og en opplevelse jeg alltid vil huske. Litt av en velkomst og lykketreff for en nokså sliten og kald kajakkpadler! 🙂
20.07: I dag er været bedre og jeg begynner å padle ca.17 videre langs de ytre øyene mot Florø. Jeg startet dagen med å gå til fyret Kjerringehalsen på vestsiden. Innsiden av Kalvåg virker nokså skjermet av alle holmene i skjærgården. Her er sol og det virker som noravinden spakner mot kvelden, som den ofte bruker å gjøre. Men ikke alltid.
Underveis var jeg på land på Gåsøyna og pratet litt med de som har feriebolig og holder husene fra ved like. Jeg er no i inste Dombesundet og i le. Ved Kvanhovden fyr måtte jeg justere med et par støttetak. Slike steder er sjøen ofte mer urolig en først antatt, ofte på grunn av strøm og returbølger fra land.
Det viktigste er å senke skuldrene, sitte lavt i båten, puste og fortsette å padle. En havkajakk lastet på riktig måte med lavt tungdepunkt er laget for krevende forhold på sjøen, og etter hvert kommer også den gode følelsen av kontroll og mestring. Gode beslutninger og planlegging på forhånd er avgjørende for en vellykket ferd på havet, så vel som andre steder. «Bruk vettet» er det beste rådet jeg har fått, fra redningsskøyta for mange år siden.
21.07: I dag er jeg på øya Vevlingen og været er strålende. Etter frokost med bakevarer fra Kalvåg tenker jeg å følge øyene innover og håper å komme til Svanøya i kveld. Klokken er fire og jeg bader i sjøen på Furøya rett utenfor Florø.
Det er relativt skjermet farvann og fin værmelding videre så jeg pakker ned tørrdrakten og skifter til lettere klær. Brufjorden er likevel åpen nok ved noe vind. Sjøvannet som skal inn og ut av den lange Førdefjorden kan sikkert også lage mye strømsjø. På varme dager blir det fort kondens i pakksekker som ligger på dekk. Det er spesielt et problem for elektronikk og foto utstyr. I solvarmen blir nok utsiden av sekken varmere enn innsiden og luften innvendig vil kondensere. Skjærgården ved Vevlingen var utrolig med trange sund og mye å se. Det er omtrent to timer igjen å padle til Svanøya. No skal jeg spise ei kake :).
Klokken er 21. No har jeg fått opp teltet og laget mat her på Svanøya. Her er flott og dette er utvilsomt Sunnfjords perle, som den også kalles!
22.07: Så langt i dag slapper jeg av her på Svanøya. Jeg ser noen mørke skyer og vil helst slippe å padle rundt Staveneset i hvitsjø fra nordvest. Etter det jeg har sett så langt blir vinden som regel i øvre en del av 5-9 m/s, som er meldt. Jeg går heller en tur her på øya og ser hva som skjer etter hvert.
Klokken er 21 og vinden har faktisk spakner helt. Da lar jeg meg ikke be to ganger og setter kursen videre sørover.
23.07: Jeg er nå på Vardholmen som ligger i et riktig flott område med smale grunne sund mellom små holmer. Har sovet i lyngen og våknet 10.30 til strålende sol. Jeg vil padle videre mot Hardbakke etter frokost.
24.07: Det er Lørdag og turen har vart i to uker. I går kveld kom jeg hit til Hardbakke i Solund i flott sommervær. Her møtte jeg Audun med hunden sin Smokie på tur med seilbåten. Jeg ble invitert om bord og fikk ankerdram og nydelig bacalao. Egen lugar og mitt livs beste dusj fikk jeg også der ombord. Det kunne ikke passet bedre og jeg er evig takknemlig. Audun er en erfaren havpadler jeg kjenner. Velgjører og ildsjel fra gjengen i padlegruppa «PØV» på Valderøy. Det er nok han som har sådd kimen i mitt hode til denne turen, og jeg vet han veldig gjerne ville ha vært med. Fjordene og fjellene ligger der, så flere anledninger byr seg helt sikkert.
Navigasjons systemet i seilbåten viste at jeg har padlet 131 nautiske mil, og har igjen ca.47. Jeg velger nok indre led videre til Bergen når Sognefjorden er passert. Jeg padler etappen over fjorden i ettermiddag.
Her jeg telter i kveld heter det Krosshavn. Det er ei strand i hver ende av teltet så det kan bli vanskelig å velge i morgen tidlig :). Mjåsundbrua kan sees i bakgrunnen. Det var flott over Sognefjorden med flau bris. På vei hit fikk jeg følge av to niser og fisket en makrell og to lyrer underveis. Så stekepannen ble full og jeg mett.
17.15: Jeg forlater Hardbakke og vil padle over Sognefjorden. Det er helt vindstille og overskyet. 19.20: Passerer akkurat fyrlykten i Syllingsvåg og er nå i skjermet farvann.
25.07: Klokken er tolv og jeg padler videre. Det tar rundt en time fra jeg begynner å pakke til jeg sitter i kajakken. Jeg har tenkt på at skuta min mangler et navn og tenker det må bli «Villaksen» som også har noe grønnfarge på ryggen når den er i sjøen. Været er flott så har oppe flagget. Da er jeg også mer synlig for hurtiggående båter. De er jeg livredd for her jeg sitter på havets overflate.
Når en båt kommer i stor fart rett mot kajakken så kan jeg ikke vite om båtføreren har sett meg, eller kanskje koker kaffe mens autopiloten styrer. Om han endrer litt på kursen så er det et tydelig signal om at jeg er observert. Men de fleste er heldigvis flinke båtførere og holder avstand.
Klokken er tre og jeg lager lunch og bader. Blir i Jektholmsundet mens dagen er på sitt varmeste. Tørrdrakten ligger i pakksekk på frem dekket. Her er også god utsikt til Mongstad anlegget på andre siden. For første gang på turen hører jeg gresshopper. Tenker jeg vil ta meg god tid langs leia til Bergen mens været er slik som dette :).
Klokken er 20 og teltet er oppe her på sørspissen av Bakkøyna. Ei fin tid å avslutte padlingen på. I dag har jeg ikke prøvd å fiske for jeg må spise laksekarbonadene jeg kjøpte på Svanøya. Det blir med potetstappe og masse ekte meierismør :).
26.07: I natt mens jeg sov som et fjell, har den utrolige floa vært helt oppe i teltinngangen og kortsluttet batteripakken min. Fyrstikker og mobilen har heldigvis overlevd, men maten er blitt ekstra salt. Kajakken hadde jeg fortøyd da lignende tilfeller tidligere har gitt meg en lekse.
Her, som ellers i livet handler det om å fjerne risikofaktorene før de inntreffer. Altså en ny lærepenge her.
Har no padlet gjennom saltvannslusene ved Lindås som et åpne for fri ferdsel med båt. Bjelkesundet var utrolig fint å padle med trange sund som bukter seg gjennom landskapet. En pensjonist jeg møtte i kajakk hadde padlet her i tjue år og blir aldri lei. Han tipset meg om slusene ved Lindås. Det ser ut som dette er det siste jeg får skrevet før jeg får ordnet med strøm.
27.07: Kom til Bergen kl.15 og har fått mobilen til å lade. Ladekabelen var også defekt. No gjenstår det å prøve å få kajakken med på Hurtigruten tilbake til Ålesund. Jeg teltet på Tvetholmen i natt og hadde en fin tur hit. No er det ei regnbyge her, som på holmen i dag tidlig.
29.07: No sitter jeg om bord i MS Polarlys og drives frem av rundt ti tusen hestekrefter hjem til Ålesund.. Det er litt av en følelse å ha på sandaler og t-skjorte og bare sitte å nyte. Ruten Startet 20.30 og går nært der jeg først hadde tenkt å padle inn til Bergen så da får jeg får sett hvordan det ser ut her også. Hurtigruten var utrolig hjelpsomme og tok kajakken om bord. For en service når det trengs som mest!
Uten all hjelp og støtte jeg har fått underveis ville turen utvilsomt blitt langt mindre trivelig og mye mer komplisert.
Dermed er nok eventyret over for denne gangen. For det har det virkelig vært. Samlet sett var jeg heldig med været, og sommeren er ei fin og mild tid for en slik tur. Det har også vært lærerikt og heldigvis uten alvorlige uhell.
Total distanse ble 381 km padlet på 72 timer og 15 minutter.
Det viktigste er å ha respekt for havet og la været bestemme fremdriften. Da får en også mulighet for noe restitusjon og spise skikkelig underveis. Det er ofte mest vind og småbåt trafikk midt på dagen.
Fra Fiksdalen, omtrent fem kilometer fra Vatne starter stien opp til Tindfjellet. Av turene her ute er dette en favoritt for mange som bor i området, da den er variert og går både gjennom variert terreng opp mot toppen.
En avstikker ned til elva «Sagåna» som renner på venstre side gav mulighet til å fylle opp med drikke.
Den frodige dalen og elva som strekker seg mot Vestre er en fin utsikt og verdt et stopp underveis.
På toppen er utsikten super mot Nordøyane og fjelltoppene i sør om man snur seg den veien. Også Runde kan sees langt i Vest.
Vinden her oppe var kjølig, og selv på denne midtsommer dagen er det godt å få på tørre klær og jakke før matpakken og utsikten nytes i ro og mak.
Lene har dradd i gang langtur med kajakk denne helgen, og ferden går til Smøla. Åtte år er gått siden sist jeg padlet i dette utrolige området som tåler besøk både to og flere ganger i livet. Kajakken blir fullastet og vi er fire padlere på turen- Lene, Kenneth, Jason, som alle er svært erfarne kajakkpadlere, og meg selv.
Etter tre fergereiser og et par timer i bilen ankom vi Smøla kajakk hvor vi overnattet til Lørdag morgen. Her fikk hyggelig mottakelse og en trivelig kveld i det velutstyrte uthuset ved stranden som også gav le for den kjølige nora-vinden.
Vinden blåste også friskt Lørdag men så lenge den kom mest fra siden var fremdriften bra og vi passerte snart Veiholmen før vi gikk i land for en strekk og matpause på Haugjela fyr ytterst ute i Nordvest.
Det var en stor opplevelse å padle rundt i havna på Veiholmen med sine mange avkroker og gamle trehus bebyggelse. En Pistasj is på den lokale kaffebaren smakte nydelig før kursen ble satt mot sørvest. Noravinden i ryggen sørget for god fart og etter hvert surf når vi kom et stykke fra land. I slike forhold langt fra land er det godt å være flere, og slikt turfølge er en betryggelse i seg selv.
I god surf og strømsjø kan en tungt lastet turkajakk periodevis være begravet i sjø så det er viktig å passe på at alle lukedeksler er på og tette.
En gapahuk på Svanøya gav god le og nok en trivelig kveld før ferden videre. Underveis hit prøvde jeg fiskelykken og fikk en lyr på sluken. Da var ikke valget av middag vanskelig og blodfersk lyr på steikepanna smakte nydelig etter en slik dag. Dunjakka glemte jeg i bilen, og fjellduken var god å ha. Den fungerte også helt greit som sovepose.
Lørdag padlet vi videre gjennom skærgården sørover. Underveis så flere sjø-ørreter som var oppe i overflaten, men de lot seg ikke lure til å bite. Kanskje var sluken eller dorgefarten for stor, men muligheten burde absolutt være til stede i de strømfylte sundene.
Søndag gikk turen videre langs sørsiden og gjennom flere sund med nokså sterkt strøm og geiter som tilskuere.
Utover dagen varmet også solen skikkelig og den tar hardt på skinnet når en sitter i en kajakk. Solkrem hadde jeg ikke med, men hetten og kragen på tørrdrakten beskyttet godt.
Denne dagen hadde Kenneth, Hans Kristian og jeg en nydelig topptur til Finnan ved Trollstigen i Rauma. En nokså krevende og variert tur i det flotte vårværet som var denne dagen. Vi teltet ved veien for å komme oss tidlig av gårde Lørdag morgen. Snøen og føret var fint selv om solen varmet nokså godt utover dagen.
Oppstigningen fra breen var en nokså bratt og smal løype, men gikk fint mens snøen var fast nokså tidlig på dagen. Videre mot toppen var stigningen jevn og fin å gå.
Turen fra parkeringen er noe lengre enn til nabofjellet Alnestind, og vi fulgte dalen til enden av breen før løypen svinger til venstre mot Trollbotnen og videre langs ryggen mot toppen.
Ned kjørte vi ikke samme rute som opp, men valgte ruten som går ned mot øst. Nokså bratt før vi kom ned til breen. Herfra var det flotte bakker og fint å renne.
En ny erfaring denne turen var å ta med førstehjelpssett. Da jeg skulle ta av fellene på vei opp laget stålkanten på skien et nokså dypt kutt i en finger. Jeg oppdaget det ikke før det var røde spor i snøen bak meg. Et papir fungerte som midlertidig bandasje. Kenneth hadde heldigvis orden i tursekken og fikk stoppet blødningen oppe på Finnan. Stålkanter kan være livsfarlige hvis en er uheldig.
En stor takk igjen til gutten med turfølge som kom etter oss fant tripod stativet mitt i skisporet. Enda et høydepunkt på denne flotte dagen!:). Ting forsvinner fort når man kaver i fjellet hvis de ikke er godt sikret.
Denne påsken innbød ikke været til topptur eller langtur på ski, men Runde var snøfritt og har mye terreng for fjellskoene. Havsulen var allerede på plass i fjellhyllene selv om det bare så vidt er April og en kald nordvestkuling feier mot fjellveggen.
Jeg hadde med teltet og brukte to dager til å vandre rundt i fjellet og prøve å få noen fugler i kamerasøkeren. Ryggsekken ble så full at jeg måtte henge en pakksekk utenpå for å få med alt. Men det er ikke så lange turen før en er oppe på fjellet og jeg slo opp teltet et stykke fra stien.
Første dagen gikk jeg stien langs fjellveggen og dag to til Vardane som er høyeste punktet på øya med 332 moh. ,før ny tur til fuglefjellet og ned til fyret. Da var det mørkt når jeg kom tilbake til teltet og sovnet som en stein.
Det er veldig mye å se men størst inntrykk gjorde den store havørna som kom glidende majestetisk mens den snudde på hodet og kikket ned på meg.
Litt sørgelig er det å se all plasten fuglene bygger reir av, men vi får håpe og tro at verden går riktig vei etter hvert.
Runde er også velkjent for sølvskatten som dykkere fant fra seilskuten Akerendam som forliste i det farlige farvannet utenfor øya i 1725. Skatten er utstilt på Runde museum.
Det var nok hvalen som ble funnet utenfor Sotra i 2017 som gjorde folk bevist på et av vår tids største problemer, all plasten som driver rundt i havet. Siden vi begynte å produsere plast for vel hundre år siden (Bakelitt) har den blitt kastet på havet og naturen ellers uten tanke på konsekvensene.
De større plastproduktene brytes ned til stadig mindre biter og blir til slutt mikro og nanoplast som havner i næringskjeden. Disse partiklene blir spist av fisk, fugler, mindre skapninger i havet og til sist av oss mennesker øverst i kjeden. Litt søk på nettet viser at det er mye som fortsatt ikke er kjent når det gjelder hva som skjer videre med disse partiklene.
Mye av plasten i havet synker til bunns og blir oppløst der, kanskje så mye som 90%. Et viktig tiltak er derfor å hindre at plasten havner på sjøen og naturen ellers. Bevissthet, gode holdninger og opplæring av barn og unge er utvilsomt viktige tiltak.
Rydding blir som reparasjon, men hvis flere gjør en innsats vil det hjelpe stort. Det enkleste er å ta med en sekk og rydde i eget nærområde og langs sjøen for de som bor der. Kajakken er som laget for slike operasjoner og kommer til på steder utilgjengelig for annen ferdsel.
Omsmelting til gjenbruk er viktig for å redusere avfallet og det forskes på å lage plast med nye egenskaper. Kanskje kan noe av plasten også bli gjenbrukt til brennstoff eller blir spiselig for dyr. Kanskje gjenbruk gir plast avfallet økonomisk verdi, og en slags ordning med belønning for innlevering en mulighet i fremtiden.
Å filosofere er det letteste. Det som betyr mest er hva hver enkelt av oss gjør i hverdagen både når det gjelder rydding og forebygging.
Om plast: Bestanddelene i plast er hydrogen og karbon atomer som danner lange kjeder når råolje fordampes. Vanndamp brukes til å dele kjedene i små molekyler som er de minste byggeklossene i plast (eks. Eten). Når disse molekylene binder seg sammen dannes den enkleste plast typen som kalles polyetylen som typisk brukes i plastposer. Molekylene kan også være mer sammensatte enn den enklere Eten, og da får plasten andre egenskaper som styrke mot brudd, slag og glans som eks. ABS plast som det lages bla. plast kajakker av. Tilsetninger av forskjellige stoffer gjør den eks. motstandsdyktig mot brann eller mer elastisk. Plast kan deles i to typer; den som kan smeltes om og gjenbrukes (Termoplast) og den som ikke kan smeltes om (Herdeplast).
Andre Februar 2020 ble det en ny mulighet til å prøve Randonee utstyret igjen. Snøfall og kaldere vær hadde omsider funnet veien til våre kanter. Og når det snør her så kan det fort bli store mengder i fjellene. Auskjeret i Stordalen er mitt første egentlig mål og skal være en overkommelig tur for en nybegynner på slike ski.
Værmeldingen var ikke særlig god med snø og vind i høyden. Men jeg det ble likevel en tur opp til toppen av skitrekket for å vurdere forholdene derfra. Da får man uansett trim og prøvd seg litt i nedoverbakken etterpå.
For skitrekket var snøen kjærkommen etter en uvanlig mild vinter så langt i år, og mange hadde tatt turen til skitrekket. Etter at ski fellene var satt på og bindingenes hel-støtte justert for motbakke gikk oppturen greit. Høy puls og litt kaving i løssnøen hører med.
På toppen av trekket sto solen på sitt høyeste, og snøværet så et øyeblikk til å lette. Å fortsette videre var ikke aktuelt uten godt vær, og jeg bestemte meg for å ta en kaffepause for å se på forholdene en stund.
Ruten opp til Auskjeret i Stordalen skal normalt være nokså trygg når en følger fjellryggen. Men nysnø som i dag er ustabil og svake lag i snøen kan fort gi etter når tyngden av snø bygger seg opp i skrått terreng. Vinden vil også flytte snøen og bygge den opp i store mengder på le siden av fjellene. Å ferdes alene i rasutsatt terreng er spesielt farlig. Flere i lag kan man kanskje berge hverandre forutsatt at man holder stor nok avstand. Ras kan bli svært store og bevege seg langt og hurtig. Å følge fjellrygger, bruke sunn fornuft og holde god avstand til bratt terreng er nok lurt. DNT holder egne skred kurs der man får lære mye mer om skred og sikkerhet i fjellet.
Lørdag 7.Mars var fridag og været gav mulighet til å utfordre Auskjeret på nytt. Sikten var god men vind på toppen av fjellet krevde nok klær i sekken. 6 minusgrader kjennes fort som dobbelt så mange når vinden blåser friskt. Det kunne sees snø føyk i fjellene lengre sør og noen vindkast kom også hit med god fart.
Tett snø føyk kan som tåke gjøre at en mister sikt, går seg vill, og ikke finner ruten tilbake ned fra fjellet. Spaden var god å ha til å grave en sittegrop for å gi ly for vinden mens termosen og matpakken ble satt til livs. Hvis vinden skulle bli verre var her også nok snø til å lage en hule å krype ned i. Men solen var fremme og kastet sine stråler utover landskapet og gav et snev av varme, selv om det er tidlig i Mars enda.
Både opp og ned gikk jeg med god avstand til skavlene som henger ut fra fjellet mot øst. En slik skavle henger i løse luften og en intetanende skiløper kan fort føre til at skavlen brekker. Da er det for sendt å snu, og mange har endt sine dager på denne måten.
Denne gangen lot fjellet meg kommet til toppen og se på dets fantastiske utsikt. Det er en gave man skal være glad for og en opplevelse som neppe kan beskrives fullt ut med bilder og film.
Denne flotte Februardagen spente Kenneth og jeg på oss skiene ved Ringset. Vi parkerte ved den game fabrikken og gikk opp til Ansoksætra, Ansokhornet, Jolgrøeggene og videre til Jogrøhornet. Turen var variert og relativt lang med både skog og høyfjellsterreng.
Siste motbakkene før Jolgrøthornet kjentes i kroppen og målet var nådd. Mange andre hadde også tatt turen hit denne flotte dagen for å stå på ski og nyte den flotte utsikten.
Nedkjøringen var en fornøyelse på puddersnø fra Jolgrøhornet og ned til Ringsetsætra via Vardebakkane. Vi holdt god avstand til den bratte siden under Jolgrøeggene etter gode råd fra en lokalkjent nede i bygda. Nede i fjellsiden var det også mere snø enn på toppen der snøen ofte blåser bort i sterk vind.
Etter Ringsetsætra fulgte vi løpen som følger veien nedover mot Øygardsnakken og videre tilbake til Ringset.
Etter turen var vi enige om at den var virkelig flott både når det gjelder den lange turen langs egga og nedkjøringen i de lange bakkene ned fra toppen.
Erkna ligger omtrent syv kilometer nordvest i havet fra Giske. Mens innlandet ligger hvitt av snø padlet vi hit ut med start fra Øygardshavna, med en stopp på Synesholmen underveis.
Her ute var det et par grader varmere og snøfritt. Eneste beboere vi fant var noen villsauer som beitet gress også denne kalde januardagen. Landskapet på Erkna kan minne på Færøyane når en ser den fra sjøen i en kajakk.
Etter å ha padlet rundt øya der vi så både ørn og sjøfugler var det tid for en varm lunsj i solveggen oppe ved fyret, og samling av krefter til turen tilbake til Giske. Vinden var rolig, men å ha den imot istedenfor i ryggen senker farten og krever ny energi.
Å padle om vinteren i kald sjø har klart større risiko, men sammen i en erfaren gruppe som dette føler vi oss likevel trygge om noe skulle skje. Trening på redning av hverandre og utstyr som nødpeilesender, nødbluss og varme klær under tørrdrakten gir gode forutsetninger om noen får problem.
Tilbake på Giske var vi alle enig om at Søndagen var brukt på best mulig måte og med unike opplevelser som vil huskes lenge.