Seabirden var min første kajakk som jeg kjøpte i 2009, og med litt stell og reparasjon så varer den enda. Det er en stor kajakk med volum på 350 liter som egner seg best til voksne personer. Den rommer alt som trengs til langtur og enda litt til.
Den er laget for å ha last, og å padle den tom i mye vind er slitsomt da vindfanget blir stort og den ikke har senkekjøl. Høyt dekk bak cocpiten gjør at sjø ikke skyller over dekket. Det gir bedre stabilitet, men gjør også at rullen vanskeligere å lykkes med.
Til å være en rimelig kajakk produsert i Kina har den holdt stand mange lange turer og gitt mange fine opplevelser. Byttet fotpedal på ene siden og fikset litt skader på skroget.
Fra Flåm til Gudvangen 2012, med Øystein, Fredrik og Trond. På tur i Bohuslen 2013.På ferskvann i Fagre Stryn i 2016.
02.10.23: Laget posten på nytt på grunn av problem med wp-editor.
Den som venter får se. Men det er ikke alltid han får se den han venter.
Etterfølgeren til min trofaste Seabird Expedition kajakk ble en Tahe Marine Wind. Som navnet antyder er denne 5,55m lang og bredden er 54cm, mot 59cm på Seabird kajakken.
Dette merkes ved at den er mer lettpadlet og får meget god fart. Jeg bruker den på langtur, men også til treningspadling og synes den fungerer fint til begge deler. Den har lavt bakdekkslik at rulling går greit, og har forholdsvis lite vindfang som er en fordel i sidevind.
Skroget glir lett i sjøen og får god fart. Treningspadling tidlig vår.Lavt bakdekk gjør kajakken velegnet til å rulle med. Foto Lene Haugen.
Når kajakken er tungt lastet har jeg opplevd at sjø skyller over bakdekket og oppover ryggen, og på den måten forsvinner noe av stabiliteten. Dette er nok en avveining som er gjort av designer, og er ofte laget slik også på andre kajakker av samme type.
Knekk i skroget under vannlinjen gir god start stabilitet og motstand ved krappe bevegelser. Senkekjølen hever også padlegleden til et høyere nivå ved sidevind og surfing på bølgene. Vekten er på ca.21 kilo, og forholdsvis lav vekt kan være viktig også om en er alene på tur og vil bære kajakken over flo-målet.
Festene for tau til dekkslukene var for svake og laget av tynn streng, så jeg laget nye og limte de fast selv med epoxy. Mister en lukene uten at de er festet så synker de, og det kan bli katastofalt langt ute på havet. Forhåpentligvis var det bare en dårlig Mandag på fabrikken. Setet er godt å sitte i selv om det har begynt å få noe slitasje øverst på seteryggen. Seteryggen har også lett for å forskyve seg sideveis, men dette har jeg låst ved å tre ei trelist inn i sporet for reimen som holder setet.
Oppsummering
Jeg har hatt mye glede av denne kajakken, og håper det fortsetter slik i mange år enda. Den er lettpadlet, har lav vekt og har nok lastekapasitet til lange turer. Kvaliteten er jevnt over god bortsett fra de nevnte punktene over.
Det er August i Norge, og da trenger vi gode regnklær. I 2022 kjøpte jeg ny regndress av merket Bergans Letto og lager et lite innlegg etter å ha prøvd denne i vått terreng denne sommeren.
Funksjon og detaljer
Bergans Letto er behagelig å bevege seg i og puster godt. De holdt meg tørr selv i tungt regnvær og tar lite plass i sekken når det er oppholdsvær. Det er to store lommer med gode glidelås. Det er også glidelåser under armene og i beina for lufting. Hetten er god og behagelig og kan strammes med snor. Den har også plass til ei god lue under.
Det er nødvendig med en viss høyde på skoene. Buksen er smal nederst og vann kan renne direkte ned i skoene. Men vide buksebein som henger utenpå skoene blir fort slitt og ødelagt i tøft terreng, så det er forståelig at dette må bli et kompromiss.
Justerbar stramming rundt anklene, men mangler overlapp rundt skoene.
Foret i lommene virker noe tynt og det kan tenkes at spisse gjenstander, nøkler o.l. vil lage hull over tid.
Konklusjon
Totalt sett er jeg godt fornøyd med kjøpet. Dette er lett og god skallbekledning. Litt mere solid for i lommene og bedre beskyttelse ved bruk av lave sko kan mulig gjøre den enda bedre.
Ferie med kajakk på taket i Sogn. Da er det muligheter til store opplevelser i all retninger. I dag var jeg tidlig oppe for å utnytte timene med godvær som var meldt. Med skiftende vær må en utnytte mulighetene når de byr seg.
Morgen på fjorden.
Historiske Fimreite ved utløpet av fjorden var dagens mål, og der er flott og idyllisk i godvær. Mer dramatisk var det nok i 1184 da Kong Sverres flåte kjempet mot Magnus Erlingson sine mange skip i fjorden.
Oppløpet til slaget var at en av Kong Sverres leidemenn hadde krevd inn skatt for å holde Julegilde på Leikanger. Dette gjorde fjord folket rasende og førte til videre strid som endte med at Magnus fikk hjelp av Danskekongen til å samle en stor flåte med skip. (Hele historien finnes på et oppslag på Nordnes).
Et historisk sus og en viss uhygge kan kjennes når kajakken glir over den blikkstille bukta.
Her ute var fjorden full av vikingskip da Kong Sverre møtte Magnus Eriksson i det store slage om makten i Norge i 1184.Fjorden innover mot Sogndal.Jordbruk og fiske har vært leveveien også her i alle tider.
Noen teltplasser finnes langs fjorden, men antakelig noe små til mange telt sammen. På en av Fimreite holmene var det fuglefredning. Turen tok meg omtrent 2,5t hver vei, så det er en passelig etappe for dagstur.
Fjorden er nokså smal flere steder og absolutt en flott naturopplevelse. Jeg så ørn og havoter underveis. En roysekatt hadde luktet sjokoladen min da jeg tok en pause, studerte meg på et par meters avstand før den pilte videre. En artig krabat!.
Omtrent tolv kilometer bukter fjorden seg fra Fimreite og innover mot Sogndal.Gode gamle Odda ligger fortøyd ved land.
Bortsett fra hurtig båten var det fritt for andre båter, stilt og fredelig i fjorden.
Værmeldingen stemte nøyaktig og jeg fikk en god bør med vind og regn i nakken siste stykket tilbake til bilen.
Solen kom tilbake, og jeg tillot meg en is i Sogndal med oppsummering av turen. Det var absolutt verd å stå tidlig opp og komme seg av gårde. Et minne for livet!
Å fiske for hånd fra båt ligger nok dypt i våre gener her på kysten så det er ikke rart pulsen stiger når torsken plutselig biter på kroken. Torskefiske på kysten her foregår vanligvis tidlig om våren når torsken kommer inn fra storhavet for å gyte, men kyst-torsk finnes her hele året og denne dagen var vi i Giskesundet for å prøve lykken.
Sjark fiskeren må ofte tidlig opp, og i grålysningen er vi på vei til fiskeplassen og lysende lanterner viser at både krabbefiskere og snurrevad båter allerede er på plass. Jeg speider etter bøyer og flytetau om fort kan snare seg rundt propellen hvis man ikke er oppmerksom. Her er både de som lever av fiskeri og de som jakter på fisk til middag eller for salg på fiskemottak for å spe på pensjonen.
Kyst torsken lever blant annet av Sil som vi finner mange av når tosken kappes og sprettes. Det virker som her er en god bestand i år av denne lille fisken som også kalles for Tobis. Om natten graver silen seg ned i sandbunnen, men om dagen kommer den opp for å jakte på mat og da lever den et utrygt liv.
Lang tid kan gå mellom hver gang en fisk hales om bord, men torsken kan også plutselig bite og flere hales om bord samtidig. En lunefull fisk som det ikke er så lett å bli klok på, og som noen ganger også setter tålmodigheten på prøve. Da er det ikke annet å gjøre enn å studere utsikten og filosofere over stort og smått mens en står der og pilker.
Vi fikk mest mellomstor fisk og noen småtorsk som kalles «kroppung». Men også noen store fisker beit på pilken og da var det stor spenning med å få berget den trygt om bord.
Men nok er nok, og når solen står høyt på himmelen suler vi opp snøret og setter kursen til Ålesund for å selge fangsten. Timelønnen til fiskeren blir neppe særlig stor, men noen får fersk fisk av høy kvalitet på bordet, og vi er noen fine opplevelser der ute i sundet.
