Kategorier
Turplanlegging

Pakkliste for langtur med havkajakk

Denne listen har jeg brukt og justert under mange turer og tenkte å legge den ut her. Alle har sine egne behov og gjenstander med, så dette er ingen fasit. Er den til hjelp eller kan gi gode ideer så er innlegget ikke bortkastet. Har du egne ideer eller forslag så er du velkommen til å kommentere!:).

I kajakken
  1. Padleåre
  2. Åresnor
  3. Reserveåre
  4. Flyteelement
  5. Nødpeilesender
  6. Sprutrekk
  7. Flytevest
  8. Tørrdrakt
  9. Padlehansker
  10. Solbriller  m.snor
  11. Mikrofiber klut
  12. Padlesko
  13. Lensepumpe
  14. Svamp
  15. Slepetau
  16. Kart
  17. Dekk kompass
  18. Dekksbag
  19. Stangholder
  20. Drikkeflaske
  21. Gps/minnekort i vanntett etui
I leiren
  1. Telt m. plugger og stenger
  2. Evt. hengekøye
  3. Tørkesnor
  4. Liggeunderlag
  5. Fjellduk
  6. Evt. innerpose
  7. Primus
  8. Treplate under primus
  9. Gass eller parafin/bensin
  10. Kokekar og panne
  11. Spisefat
  12. Bestikk
  13. Kopp
  14. Termos
  15. Plastboks
  16. Fyrstikker i plastboks
  17. Papirmappe
  18. Ferskvann ca. 6 liter
  19. Toalettveske med innhold
  20. Toalettpapir
  21. Solkrem
  22. Filetkniv
  23. Multiverktøy
  24. Hodelykt med batteri for telt og padling
  25. Fiskestang
  26. Sluker, sene, svivler
  27. Batteri til gps
  28. Mobiltelefon med lader
  29. Solcellelader med usb-kabel
  30. Strømpakke/nød-lader
  31. Kamera
  32. Lader for kamera
  33. Actionkamera
  34. Minnekort kamera
  35. Lader til strømpakke
  36. Mikrofiber klut
  37. Bæreposer
  38. Lommebok, sertifikat
  39. Dnt nøkkel+kort
  40. Lesestoff
  41. Lesebriller/linser
  42. Penn og papir
  43. Førstehjelp sett
  44. Sovemaske
  45. Speil for å skifte linser
  46. Kikkert i etui
  47. Dagstur sekk
  48. Gaffa tape
  49. Kraftige gummistrikk
  50. Poseklemmer
  51. Søppelpose
  52. Plastposer
  53. Glidelåsposer for matpakke
Klær
  1. Langt ullundertøy
  2. Ullsokker
  3. Boxer ull
  4. Regndress
  5. Fleece jakke/islender
  6. Lue
  7. Hansker
  8. Lett tur  bukse
  9. Lette tursko vanntette
  10. T-skjorte
  11. Undertøy skift
  12. Shorts
  13. Caps
  14. Headover
  15. Bukse og skjorte for land
Mat (foreløpig)
  1. Brød/knekkebrød
  2. Kaffe
  3. Smør
  4. Egg
  5. Surmelk
  6. Potetmos for fiskemiddag
  7. En beholder med salt og pepper
  8. Peanøtter
  9. Sjokolade
  10. Havrekjeks
  11. Pålegg på tube
  12. Middag pakket i poser

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

I kajakk rundt Lepsøya

En lørdag i April slår jeg følge med venner for å padle Lepsøya rundt med start fra Roald. Lavtrykkene står i kø ute i havet, men denne dagen ligger sjøen rolig og med gode klær ligger ingenting i veien for turen.

Kajakken min har ligget i ro hele vinteren, og det godt å få saltvann under kjølen igjen og teste om padleformen er bra. Grønnlandsåra jeg skaffet for en tid tilbake har både jeg og skuldrene mine blitt glad i.
Den gir faktisk god fremdrift, er lite påvirket av vind og mindre belastende for skuldrene.

Når vi runder moloen på Roald havn kommer første mål, Innholmen til syne rett utenfor ytterste Lepsøyna. Vi krysser rett over Vigrafjorden og velger å padle langs land forbi Rønstadhelleren og alle dei gamle steingravene mot sjøen nedenfor.

Omtrent 150 gravrøyser er funnet her, så mye har nok foregått her hvis man padlet forbi her for femten hundre år siden. Helleren og landskapet er i alle fall spesielt og mystisk her ute mot havet.

Steingraver i Colombinebukta på Lepsøy
Et område med mye historie. I Rødsethelleren like over har det en gang bodd folk og dei mange steingravene forteller om aktivitet i fjern fortid. Her drev også seilskuta Columbine på land i 1886 med ei enslig kvinne fra Shetland ombord. Ei utrolig, men sann historie.

Ute på Innholmen er det nokså tett med sjøfugl, så vi holder god avstand og heller kjenne litt på dønningene på utsiden. Etter lang tid med dårlig vær ute i havet kommer dønninger rullende og treffer holmen med stor kraft. Dette er noe av det fasinerende med kajakk, det å kjenne havet beveger seg og man registrere alle lyder og lukter uten forstyrrelser.

Rundt neset ytterst ute er det grunt og enkelte steder kan jeg se bunnen under meg. Dønningene vokser i høyden og knuses mot land. Stemningen er høy.

Omsider kommer vi til Hellevika, der det ytterst ute også er spor etter eldre tider. En gang bodde det folk som levde av fiskeri her. Det kort vei til havet og en liten huk i berget som gav ly for båter. I dag står det igjen hus murer som vitner om den gang. Den gang var båtene var laget av tre og folket av stål.

Gamle hustomter fra Keila på Lepsøy
På Keila ytterst ute på Lepsøya har det bodd folk som levde av fiske.

Videre padler vi langs land med Haramsøya på babord side. Det flotte fyret i Hellevika ruver majestetisk over oss.

Fyret i Hellevika har lyst utover havet siden 1918, og siste fyrvokter flyttet herfra i 1973. Før den tid har det i området stått en mindre fyr-stue bygget sent på 1800 tallet.

Etter passering av noen frittliggende gårder er det på tide med matpause. Medbrakt tørr ved sørger for at et bål raskt er på plass og grillpølsene finnes fram.

Pølse grilling på Lepsøya
Det er mye kaldere å være på land enn å sitte i kajakken, så pølser og kaffe på bålet varmer godt.

Det er adskillig kaldere å sitte på land enn nede i kajakken, og etter noen pølser og gamle skrøner gå ferden videre forbi Kjerstad og tilbake mot Roald.
Praten avtar en stund, jeg tenker det er middagen og alle inntrykkene som må fordøyes. Om ikke lenge er fastlandet tilknyttet også denne flotte øya. Det er det nok mange som ser frem til.
Klarer de å beholde idyllen og roen som er her ute i dag?. Ikke godt å si, men det blir ei ny tid med alt som følger med den.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal Til fots

Erkna og Rauden

Området rundt Giske er ideelt for havkajakk, og denne turen sammen med DNT Ålesund og en gruppe av erfarne padlere ble en flott opplevelse.
Vi padlet fra Giske utenfor Ålesund og satte kursen mot Erkna via Fyret på Synes.

Turen gikk videre rundt Erkna før vi gikk på land.
Farvannet på utsiden er grunt og utsatt mot storhavet. Selv på denne stille dagen laget drag og dønninger noen utfordringer for ilandstigning.

Erkna
På utsiden av Erkna merkes draget av dønningene.
Kvinne i gul kajakk utenfor Erkna
Damene er også med.

En plast kajakk gir slik sett større muligheter og tåler mere. På utsiden av Erkna ble noen oppmerksom på en skikkelse som fløt i vannflaten lengre fremme med kontur som lignet skotupper og ansikt mot skyene.
Dønninger og undervannsskjær laget litt ekstra underholdning mens vi rundet det ytterste neset.

Vi kom frem til skikkelsen i havet som viste seg å være en trestamme!

Øya er vill og frodig og fra eldre tid er Erkna mye brukt til saue-beite. Fra fyret er utsikten spektakulær både innover Sunnmørsalpene og utover havet mot Vest. Her er det lunt å sitte i solveggen og innta en god lunsj medbrakt i kajakk.

Vigra, Valderøy og Giske sett fra Erkna
Vigra, Valderøya og Giske kan sees fra i bakgrunnen fra venstre.
Utsikt mot havet fra Erkna
Utsikt vestover mot åpent hav.

Turen fortsatte videre til Rauden, eller Raunen som den kalles. En holme som ligger omtrent fire kilometer utenfor Alnes. Her er lite annet enn stein og berg, men også noen planter lever her ute.

Rauden utenfor Alnes
Fra Erkna padlet vi hit til Rauden som ligger et stykke utenfor Alnes.
Kajakker på Rauden
Ved Rauden der noen også var på land og besøkte sjømerket på toppen.

Fra Rauden padlet vi tilbake til Giske. Dette ble en lang strekning etter en lang dag, men ingen klaget da vi steg på land etter en flott dag i sol og godt vær.

Vår padlerute fra Giske til Erkna og Raunen.

Oppsummering

Dette er havpadling i åpent farvann og det bør ikke være første turen for en fersk padler. Men i en slik gruppe og med sikkerheten i første rekke kan det bli en svært hyggelig og flott opplevelse.

Disse øyene har en vill og frodig natur med gode muligheter for å se både ørn og sjøfugler av forskjellige arter. Derfor er det viktig å bevare de slik også for fremtiden.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Kajakk tur til Bjørnsund

Bjørnsund er et flott turmål for havkajakk og denne turen startet ved Hollingsholmen ved Molde, rundt utsiden av Aukra før vi krysset havstykket ut til øyene.

Øystein fortjener en stor takk som arrangerte denne flotte turen hit ut.

Øystein i sin røde kajakk
Øystein i sin Play kajakk på innsiden av moloene som beskytter Nordre Bjørnsund fra storhavet. På utsiden var det frisk noravind.

De trange gatene mellom trehusene og hvordan bebyggelsen er tilpasset naturkreftene og et hardt klima gir særpreg. Her ute har folk i levd av havet i ualminnelige tider og bodd fast i alle fall siden 1500 tallet.

Husene på fraflyttede Søre Bjørnsund fungerer i dag som ferieboliger.
Gatebilde fra Bjørnsund-en person rusler mellom hvite hus
Fra Søre Bjørnsund.

Bjørnsund har også vært ei viktig havn for båter på vei over den farlige Hustadvika.
Bergene har vært dekket av torsk som ble tørket til klippfisk som var den viktigste inntektskilden. Sild, sei og hummer gav nok også et viktig bidrag.
Det rike fisket tiltrakk mange, og i 1946 bodde det 534 mennesker her ute.

Fisker statuen på Bjørnsund
Fisker statuen på Bjørnsund.

Moderne tider gjorde at folk flyttet og tok annet arbeid, og i 1971 var det bare to beboere igjen. I dag er det lite annet enn bebyggelsen som vitner om det gamle miljøet som engang eksisterte her ute mot havet.

I dag er det heldigvis etterkommere og andre som bruker husene som feriebolig og holder de i stand. Vi ble godt mottatt og fikk lov til å telte på fotballbanen, så gjestfriheten mot sjøfarende eksisterer fortsatt.

Nest dag padlet vi over til Nordre Bjørnsund og besøkte fyret og isbjørn statuen på øyas høyeste pungt.

Bjørnsund fyr er viktig for trygg ferdsel over Hustadvika og havområdet ellers. Fyret ble etablert i 1871.
Isbjørnstatuen-Et minnesmerke over omkomne Fiskere fra Bjørnsund.
En isbjørn er minnesmerke over omkomne Fiskere fra Bjørnsund.
Hammerøya er forbundet med Nordre Bjørnsund og Måøya via gangbro.
Kategorier
Kajakk Østfold og Båhuslen

Havpadling i Båhuslen

Tilbake i Harald Haråde sin tid på 1000 tallet var Båhuslen Norsk og ble avgitt til Sverige etter freden i Roskilde i 1658. Om sommeren myldrer det av både Svensker og Nordmenn på denne flotte kyst-strekningen mellom Strømstad og Gøteborg.

Denne sommeren sjøsatte jeg kajakken i Grebbestad og padlet sørover mellom holmer og skjær til Hamburgsund og Dannemarken.

Øya Dannemark
På øya Dannemark er det flott å telte og bade.

Været gjorde det også mulig å ta turen ut til Vaderøyene. Utenom disse øyene som er Sveriges vestligste punkt er strekningen for det meste beskyttet av hundrevis av holmer og skjær som også gjør det mulig å legge ruten litt utenom trafikken i småbåtleia.

Vaderøarna ligger ca. 10km utenfor Hamburgsund og krever godt vær i kajakk.
Fra Vaderøarna. Været kan skifte så god planlegging er viktig om en skal padle hit.

Det blåser ofte en solgangsbris om dagen hvis det er varmt i været. Flotteste tidspunktene i kajakken er utvilsomt tidlig morgen og kveld da det ofte er vindstille. God temperatur og lite nedbør gjorde det også mulig å klare seg uten teltet og sove under åpen himmel. Men blir det trykkende varmt og vindstille kan det komme uvær, som jeg også fikk oppleve underveis.

Det er nokså tett mellom havner så jeg pakket bare det viktigste i kajakken og skaffet vannpåfylling og mat underveis.

Fjallbacka med øyene i bakgrunnen
Mye av handlingen til krimforfatteren Camilla Läckberg foregår her i Fjallbacka.
Det var greit å finne teltplasser de fleste plasser. Unntak var steder som Hankøsundet der det er tett med hytter og ikke alle ønsket et telt som nabo.

En spesiell opplevelse på denne turen var uværet som feiet over kysten med lyn og torden. Heldigvis var det kveld og jeg hadde fått opp teltet og kunne sitte i det mens uværet herjet ute.

Lyn og torden
«Oskvederet» som fikk stor overskrift i avisene. Å ligge i teltet denne natten var spennende med torden, lyn og voldomme vindkast.
Hvite svaner på havet
Svaner, et flott syn fra teltåpningen.

Å padle kajakk i Båhuslen er absolutt en opplevelse som er verdt å få med seg. Det er ikke vanskelig å finne flotte teltplasser siden her er mange flate øyer og lune viker. Men noen steder kan det være fuglefreding og forbud mot lilandstigning.

Havet har god temperatur om sommeren, så det er ofte mulig å padle med noe lettere bekledning.
Mange steder kan man padle i skjærgård som ligger beskyttet fra havet, men her er også åpne strekninger som kan være krevende.

Å fiske her er mulig, men dette er ikke det beste området jeg har prøvd fiskelykken i. Kanskje er havet for varmt slik at fisken står lengre ute, på dypere vann.

Morgen og kveld er ofte vindstille, mens solgangsbrisen kan blåse friskt på dagtid, så sjekk alltid værmeldingen.