Seabirden var min første kajakk som jeg kjøpte i 2009, og med litt stell og reparasjon så varer den enda. Det er en stor kajakk med volum på 350 liter som egner seg best til voksne personer. Den rommer alt som trengs til langtur og enda litt til.
Den er laget for å ha last, og å padle den tom i mye vind er slitsomt da vindfanget blir stort og den ikke har senkekjøl. Høyt dekk bak cocpiten gjør at sjø ikke skyller over dekket. Det gir bedre stabilitet, men gjør også at rullen vanskeligere å lykkes med.
Til å være en rimelig kajakk produsert i Kina har den holdt stand mange lange turer og gitt mange fine opplevelser. Byttet fotpedal på ene siden og fikset litt skader på skroget.
Fra Flåm til Gudvangen 2012, med Øystein, Fredrik og Trond. På tur i Bohuslen 2013.På ferskvann i Fagre Stryn i 2016.
02.10.23: Laget posten på nytt på grunn av problem med wp-editor.
Den som venter får se. Men det er ikke alltid han får se den han venter.
Etterfølgeren til min trofaste Seabird Expedition kajakk ble en Tahe Marine Wind. Som navnet antyder er denne 5,55m lang og bredden er 54cm, mot 59cm på Seabird kajakken.
Dette merkes ved at den er mer lettpadlet og får meget god fart. Jeg bruker den på langtur, men også til treningspadling og synes den fungerer fint til begge deler. Den har lavt bakdekkslik at rulling går greit, og har forholdsvis lite vindfang som er en fordel i sidevind.
Skroget glir lett i sjøen og får god fart. Treningspadling tidlig vår.Lavt bakdekk gjør kajakken velegnet til å rulle med. Foto Lene Haugen.
Når kajakken er tungt lastet har jeg opplevd at sjø skyller over bakdekket og oppover ryggen, og på den måten forsvinner noe av stabiliteten. Dette er nok en avveining som er gjort av designer, og er ofte laget slik også på andre kajakker av samme type.
Knekk i skroget under vannlinjen gir god start stabilitet og motstand ved krappe bevegelser. Senkekjølen hever også padlegleden til et høyere nivå ved sidevind og surfing på bølgene. Vekten er på ca.21 kilo, og forholdsvis lav vekt kan være viktig også om en er alene på tur og vil bære kajakken over flo-målet.
Festene for tau til dekkslukene var for svake og laget av tynn streng, så jeg laget nye og limte de fast selv med epoxy. Mister en lukene uten at de er festet så synker de, og det kan bli katastofalt langt ute på havet. Forhåpentligvis var det bare en dårlig Mandag på fabrikken. Setet er godt å sitte i selv om det har begynt å få noe slitasje øverst på seteryggen. Seteryggen har også lett for å forskyve seg sideveis, men dette har jeg låst ved å tre ei trelist inn i sporet for reimen som holder setet.
Oppsummering
Jeg har hatt mye glede av denne kajakken, og håper det fortsetter slik i mange år enda. Den er lettpadlet, har lav vekt og har nok lastekapasitet til lange turer. Kvaliteten er jevnt over god bortsett fra de nevnte punktene over.
Okaki-Xsharp-er såkalte "sneakers". Sko som er laget for sport og fritid.
I dag kom jeg over disse skoene fra Okaki på salg som blir mine nye sko for småturer og til/fra jobb. De skal være vanntette og virker nokså solide.
Som med alle andre sko vil nok eventuelle svakheter komme til syne etter en viss brukstid og jeg vil oppdatere innlegget når skoene er testet i forskjellig slags miljø.
Sålene av gummi virker nokså solide.
Dette innlegget er kun laget for egen interesse, og for de som leter etter uavhengig informasjon om dette produktet.
Det er sommerferie og jeg har sittet hjemme ei uke mens tidenes uvær og flom har herjet i vårt land. Tørrdrakt er et godt antrekk i ruskevær, så hvorfor ikke planlegge en tur i nærområdet. I kajakk gjør ikke regnet så mye, bare den verste vinden kan ta seg ta en pause. Turen starter i morgen fra Hellesundet utenfor Vatne og jeg skal prøve å oppdatere dette innlegget underveis. Turvenner fra kajakkgruppen PØV er invitert, så det blir spennende om noen har tid til å bli med. Om jeg blir alene går det også fint.
Planlagt rute. Men vær og form avgjør hvordan den endelige turen blir.
11.08.23: Da er jeg i gang med en tur undersolen. Teltet er kommet opp på Harøya som er første leirplass.
Det er godt å få opp teltet etter en så lang strekning i kajakken.
Det er et godt stykke å padle fra Hellevika og hit ut, men jeg fikk oppleve havblikk over fjorden. En storslagen opplevelse der jeg kan skimte Runde mot sør og Hitra mot nord. Det ble en solotur, men ute i slik natur er jeg aldri alene.
Det er godt å gå når mye av dagen er tilbragt i kajakken og på øyens topp var solnedgangen virkelig flott!.
Solnedgangen på Harøyburet er flott.
12.08: I dag har jeg padlet videre, under broen til Finnøya og gjennom skjærgården utenfor. Vindstille i formiddag og pause på Kvaløya. No har jeg fått opp teltet på Store håværet rett utenfor Sandøya.
Disse blir middag, fisket fra berga.
Makrell er god middag etter en dag i kajakken. Ekstra god blir den på primusen utendørs!
her er det virkelig åpent landskap med et spesielt lys. Mot kvelden dukker knotten opp, men jeg svir litt lyng på primusen. Da blir de bedøvet ellet flykter. Klokken elleve er jeg i soveposen og slokner øyeblikkelig, mettet på makrell og gode opplevelser.
13.08:
Nok en flott dag med nydelig vær ute i havgapet. Padlet fra Store Håværet og rundt Sandøya. Skjærgården utenfor var meget flott med sandbunn og forskjellige sjøfugler.
Utenfor ligger Ona, Jeg kunne ha padlet dit men jeg er alene og tar ikke sjanser. Plutselig kan det bli væromslag ellet komme havtåke. En gåtur på Sandøya etterpå var utmerket for å løse opp litt i kroppen. Ei fredelig og sjarmerende øy som kan absolutt konkurere med den populære Ona.
No ligger jeg i teltet på Hestholmen utenfor Otra mens nyfisket kokt makrell putrer på primusen. Den beit villig på sluken og jeg fisket fra kajkken i dag. Nokre regndråper drypper på teltduken. Det er veldig greit å telte på holmen. Fredelig, og jeg slipper å tenke på 150 m. avstand til hus og hytter som allemannsretten krever. I morgen blir det nok å ta et besøk til Orten og vurdere vær og forhold for neste etappe.
Morgenstund.
14.08:
I dag var jeg oppe omtrent samtidig med sola. Kanskje var det hanen inne på Orten som vekket meg, den gol iallefall energisk utover morgenen. Mens jeg spiste frokost i teltet hørte jeg plutselig noe stort som landet på taket. Det var en falk, og like etterpå satte den seg på en stein.
Tannpussen og morgenvasken gjør jeg i sjøen for å spare på medbragt ferskvann.
På Orten vat det bare hanen som laget litt spetakkel, alt annet var meget rolig. Damen i postkontoret ruslet ned på kaia med ei tralle laget av øyas sveiseverksted hver gang ferga anløp. En fredelig perle og her bor folk som vil ha det slik. Vi får virkelig håpe de får beholde fergeforbindelsen her ute, uten den blir det nesten litt for stille.
I havna på Orten er det stille og rolig, som på resten av øya.Fra øyas høyeste pungt er det panoramautsikt over øyer, holmer og skjær så langt øyet rekker.
Fra Orten padlet jeg over fjorden til Kvaløya ved Magerøy der jeg har tatt kvelden. Utenfor teltet hører jeg milionvis av mygg. Foruten teltet er øyens høyeste pungt med litt vind et fint oppholdssted. Ellers hjelper det med langbukse, jakke og lua langt nedom ørene.
Makrell er det også mye av i sjøen og jeg fisket tre stykker underveis hit på en stingsild sluk. Makrellen sluker det meste. I dag stekte jeg fileter på pannen. Da blir den nydelig. Proteiner trengs når en padler og forflytter seg slik hele tiden.
Stekt nyfisket makrell.
Stekt makrell smaker ekstra godt på primus!
15.08:
I natt sov jeg godt. Fant ikke hodeputen i går kveld, men rullet sammen klær og la de under liggeundetlaget. Det fungerer utmerket. All vekt og plass som kan spares er gull verdt på tur, så kanskje jeg gjør det slik på nye turer også.
På øya er det en gravhaug, kanskje flere tusen år gammel. Slett ikke så verst utsikt for den som hviler her!.
Solnedgang over gravhaugen med Midøya i bakgrunnen.
Fra Kvaløya er det ikke langt til Misund, og etter pause med is her gjenstår Midfjorden før jeg er tilbake til bilen i Hellevika.
Dette gamle handels stedet er en fin attraksjon i havna.
Med litt vind i ryggen var jeg snart over fjorden. Utlært blir man aldri og for bedre sikkerhet burde jeg skiftet til tørrdrakt. Denne gangen var det ikke noe problem, men det er ikke bra å krysse en fjord med drakten nedpakket. Været kan skifte fort og Midfjorden kan være lumsk med strømsjø og fallvind fra fjellene.
Nå ligger jeg på sofaen og lar inntrykkene synke inn. For de ble mange og gode.
Med egen bil er parkeringsplassen i Venjesdalen et fint utgangspungt for en fottur over Romsdalseggen. Det smaleste partiet over egga er bare åpen for ferdsel i retning mot Åndalsnes, så returen til bilen må gå på merket sti via Høgnosa og kaffebua. Det er en nokså lang tur som tok meg syv timer med pauser. Runden er absolutt å anbefale, og et fint alternativ til den vanlige turen fra Venjesdalen til Åndalsnes.
Parkeringen har toalett og elva Glutra renner like ved hvis du vil skylle skoene eller fylle drikkeflasken. Parkeringsautomaten var litt vanskelig å bli venn med, men ba meg til slutt om å sette inn bankkortet. Det er også mulig å betale på nett.
Parkering for personbil koster 100kr i 2023.
Om du vil gå i fred i egne tanker er det fint å begynne å gå tidlig. Denne dagen begynte med klar himmel og flott sensommervær.
Hvem skulle tro at være ble slik etter skybruddet kvelden før.
Med frokost ved bilen er jeg klar for den populære Romsdalseggen.
Nedre del av stien består av steintrapper som gir en flott start på oppstigningen.
Etter omtrent 500m stigning svinger stien mot venstre videre oppover mot et flatt parti med en storslagen utsikt mot Trollveggen og Rauma som slynger seg nedover Romsdalen.
Hvis beina og pusten fortsatt fungerer bra så er også Blånebba innen rekkevidde herfra.
Romsdalen med Romsdalshorn t.v. og Trollveggen på motsatt side. Åndalsnes sett fra Mjelvafjellet.De mektige Trolltindane var innhyllet i skyer denne morgenen. Mange klatrere har besteget Trollveggen, men også mange har omkommet underveis mot toppene.
Turen går videre over eggen og opp til Mjelvafjellet. Selve eggen er nokså smal men nokså grei å spasere over. Partiene før og etter kan oppleves som litt mere krevende, men her er det laget kjetting til å holde seg i.
Etter nedstigningen fra Mjelvafjellet følger jeg skiltingen og tar av til høyre mot Høgnosa.
Åndalsnes sett ifra Høgnosa.
Stien fører videre ned i Jamnåbotn, og her ligger Kaffikjelbua som er åpen. På en slik solrik dag er det godt å sette seg inn her for en liten pause og studere bildene på veggen.
Kaffikjelbua er bygget av lokale ildsjeler og fraktet hit opp med helikopter i 1988.
På vei ned treffes ofte Vikingsau. De liker seg på stien, men kan klare seg ute hele året i alt slags terreng. De har dobbelt lag med pels og kjøttet er spesielt smakfult.
Gammalnorsk sau er også kalt Vikingsau. Den er hardfør og klarer seg ute hele året.Kart over området
Det er August i Norge, og da trenger vi gode regnklær. I 2022 kjøpte jeg ny regndress av merket Bergans Letto og lager et lite innlegg etter å ha prøvd denne i vått terreng denne sommeren.
Funksjon og detaljer
Bergans Letto er behagelig å bevege seg i og puster godt. De holdt meg tørr selv i tungt regnvær og tar lite plass i sekken når det er oppholdsvær. Det er to store lommer med gode glidelås. Det er også glidelåser under armene og i beina for lufting. Hetten er god og behagelig og kan strammes med snor. Den har også plass til ei god lue under.
Det er nødvendig med en viss høyde på skoene. Buksen er smal nederst og vann kan renne direkte ned i skoene. Men vide buksebein som henger utenpå skoene blir fort slitt og ødelagt i tøft terreng, så det er forståelig at dette må bli et kompromiss.
Justerbar stramming rundt anklene, men mangler overlapp rundt skoene.
Foret i lommene virker noe tynt og det kan tenkes at spisse gjenstander, nøkler o.l. vil lage hull over tid.
Konklusjon
Totalt sett er jeg godt fornøyd med kjøpet. Dette er lett og god skallbekledning. Litt mere solid for i lommene og bedre beskyttelse ved bruk av lave sko kan mulig gjøre den enda bedre.
Etter gårdagens tur til Liahornet vil jeg idag prøve meg på Blåtinden i Stranda. Jeg skriver litt om disse turene, mest for å ha en viss oversikt og notater. Å samle topper er vel også blitt en hobby etter hvert. Om andre finner noe interessant er det enda bedre :).
Parkeringen ved Stordal apartments hadde god plass og kort vei til løypen.
Oppstigning
Etter er en fin oppstigning i bjørkeskog langs kraftlinja kom jeg over tregrensen og ser mot toppen. Det er varmt så i dag har jeg går i shorts. Himmelen er skyfri med sol.
Siste etappe opp mot toppen. Ei humle suser forbi i den varme sola.
Turen går videre over den flate sletten og videre sørover langs åskammen opp skaret til der ryggen til toppen begynner.
Denne dagen var det godt synlig løype oppover.
Det eneste som bryter stillheten er ei fjellrype oppe i fjellsiden. Mennesker eller ville dyr er ikke å se.
Snøen er fast og kjennes som betong. Det har vært en lang periode med sol og god dagtemperatur. Antakelig har svake snølag med skarpe krystaller smeltet sammen til ett dekke som fryser til om natten.
Men Monsens råd om å følge rygg og være trygg er kloke ord. Også i vinterfjellet.
Oppover ryggen er det nokså bratt et stykke, men fellene har godt feste. Jeg vender ofte og går i rolig tempo. Helstøttene på ski støvlene hjelper godt i slike motbakker.
Speilrefleks kameraet ligger i bilen og det hjelper også veldig. Mobilen i lomma gjør en god nok jobb i dagslys. En fantastisk oppfinnelse!
Solfest på toppen
Etter en sjokoladepause er jeg oppe. Selve Blåtind varden ligger litt lengre borte, men denne som brukes som stikk Ut! turmål er lettest tilgjengelig.
Nede i Dalene er det brunt og grønt med mye snø lengre oppe i fjellet. Som ei stor kake med melis på toppen.
Ei utrolig flott utsikt mot Stranda og Sunnmørsalpane.
Fra gårsdagen har jeg lært å ta med nok mat, og timen på toppen med matpakke, egg, appelsin og termos blir en solfest.
Appelsin og termos ved varden.
Variert nedkjøring
Nedkjøringen er fin, jeg velger omtrent samme rute som oppover og får varierte bakker å øve svinger på. Prøver å legge vekten og styre med ytterskien og bruke staven og knebøy i svingene.
På toppen oppdaget jeg rust på stålkantene på skiene. Det må pusses bort før det omdanner seg til gravrust som spiser opp stålet.
Vel nede løsnet håndreimen på staven fordi stiften som skal feste den hadde forsvunnet ut av hullet! Sikkert en Ingeniør som hadde en dårlig dag når dette ble konstruert.
Oppsummering
Dette er en av de flotteste randonee turer jeg så langt har gått på Sunnmøre. Været bidro nok også sterkt til akkurat det. Siste etappen før toppen var nokså bratt, så ski med stålkanter er nødvendig.
Matpause på toppen med spektakulær utsikt til fjell og fjord.
Denne dagen hadde jeg planlagt å gå til Blåtind fra Liabygda, via Liahornet.
Det var Fredag 21.4 og avspasering på jobb var i boks.
Nede i lia er det full vår med fuglekvitter i skogen. Jeg festet skiene og ski støvlene på sekken for å gå opp til snø grensen. Da kan stavene brukes som «gåstaver». Dette fungerer veldig godt.
Klar til tur ved parkering i Liabygda.Skikkelig vårstemning med fuglekvitter og susende humler.
Oppe ved Liasetra henger jeg turskoene på en stolpe for å slippe å ha de i sekken. Det skulle vise seg senere å gjøre returen litt mere komplisert.
Svetten renner nedover pannen så solbrillene dugger. Pannebånd har jeg glemt, men headoveren fungerer utmerket rundt hodet.
Jeg savner shortsen, og den fora turbuksa fra Bergans er i varmeste laget.
Neste gang skal jeg ha sjekkliste i bilen. Det mest nødvendige blir ofte med, men om turen blir riktig god ligger i detaljene.
Terrenget oppover er litt variert og jeg følger Stikk UT! merkingen til varden. Det er få skispor å se, og jeg setter meg ned for å studere ryggen mot Blåtinden. Skal jeg opp dit må jeg først ned den nokså bratte østsiden av Liahornet. Selv om snøen er fast er der nokså mye stein.
Det er fristende å spise matpakken her, og slik blir det. Det virker lite klokt å ta fatt på noe med usikkert utfall når det er så flott her jeg sitter.
Fantastisk utsikt mot Slogen midt i bildet. Det er fortsatt mye snø i fjellene
Nedkjøring med forvikling
Nedover går det fort og det er fine bakker. Så moro at jeg plutselig ikke er sikker på hvor løypen opp gikk. Det blir en tur i bjørkeskog før jeg finner sporet med gps.
Å studere kart og terreng også på vei ned er nok fornuftig.
Litt lengre nede ser jeg Liasetra oppe i bakkene. Jeg trodde ikke det ble flere motbakker, men skal jeg ha sko resten av turen er det bare en ting å gjøre.
En liten strafferunde, men fin også. Å gå opp til hyttene og renne ned er utvilsomt en fin plass å øve på for de som er ferske på ski.
Liasetra har en fin bakke til å øve ski teknikk.
Oppsummering
På en fin vårdag er dette en veldig flott og overkommelig skitur. Lette ski med stålkanter og feller gjør det omtrent som å gå med tursko oppover.
Jeg fulgte Stikk Ut! merkingen til toppen.
Til neste helg kommer. fortsettelse med historien om turen til Blåtinden.
Fra Ørsa skisenter på Bondalseidet et flott turmål. Å gå fra parkeringen er en mulighet, men mange velger skitrekket første del av turen.
Det er tidlig morgen og været er nydelig, så jeg velger å starte fra bilen denne dagen.
Å gå oppover den oppkjørte løypen er kanskje ikke et godt valg, den er hard og preparert og nokså bratt for stor fart nedover.
Løypetråkke maskin som turfølge oppover.
Men vel oppe på fjellet tok jeg til venstre og der var det er et stort flott terreng for å gå tur, også om det ikke er toppen som er målet.
I den øverste enden av skitrekket starter løypen som går til Veirahaldet, og mange ville ta turen denne dagen. Nysnøen fra i går har laget et flere centimeter tykt dekke på toppen av eldre snø, og føret for nedkjøring skulle være flott.
Turen til Veirahaldet er populær fra toppen av skitrekket.
Jeg kommer i prat med en pensjonist på vei oppover og strever med å holde følge opp til toppen. Det er utvilsomt mange spreke folk der det er mye fjell, akkurat som i Sveits.
På toppen av Veirahaldet med god utsikt til Ørsta, fjelltopper og daler i alle retninger. Utsikt mot Grøthornet og Grøtdalstindane f.v.
Etter nedkjøring fra toppen er det bare noen stavetak til Vidsyn kafe som har gode vafler, kaffe og mye annet. Å sitte på verandaen og nyte utsikten mot Kvanndalen og høye topper er absolutt å anbefale.
Oppsummering
Det som gav mest inntrykk fra denne turen er den lange flotte nedkjøringen fra toppen. Dette er også en trygg tur med tanke på skred og utmerket om en vil ha en tur alene for å lade batterier, trimme og klarne tankene.
Pyttbudalen er en svært flott dal på vei opp til Pyttbua. Her er det mulighet til å se ville dyr og oppleve urørt natur. Det har lenge vært en tanke å gå denne turen på ski med pulk og telt. Mest for opplevelsen, men også for å teste rødsprit primusen og hvor langt jeg klarer å gå med pulken. Pyttegga er også et mål hvis formen og været holder.
Med pulk i motbakke
Det å gå med pulk er god mosjon, litt som å padle kajakk der en slipper å bære vekt og i flatt terreng er det bare friksjon som gir motstand. Å slippe sekken på ryggen avlaster og gir større turglede etter min mening.
I motbakke blir det tyngre, men arbeid og energibruk blir i teorien omtrent det samme som å bære sekk.
Pyttbudalen er grei slik sett, uten alt for mye stigning og Randonee ski har gode feller som egner seg godt til å dra pulk.
Pulken egner seg godt til vintertelting og turer i moderat terreng. Drag har jeg laget av tau og veistikker.(Biltema har disse).
Vintertelting
Etter ca. 5 timer er solen på vei ned bak fjellene og det er på tide å finne en plass å sette opp teltet. I dette været nesten uten vind skal det gå greit.
Jeg finner et flatt område og trakker det hardt med skiene.
Snøplugger for teltet har jeg laget av 30cm lange trelister med hull i ene enden og spiss i andre enden. De er lette og fungerer fint.
Når teltet er oppe lemper jeg inn alt utstyr og graver en kuldegrop ved inngangen. Da blir det litt varmere i teltet samtidig som der blir mulig å sitte godt.
Den kaldeste luften legger seg i kuldegropen og gir bedre temperatur lengre oppe i teltet.
En god vintersovepose og enda bedre liggeunderlag er nødvendig. Kuldegjennomslag fra snøen kjennes fort under baken og gir fort søvnløse netter. Jeg har med to isopor underlag, men må likevel legge sitteunderlag og klær under disse. Oppblåsbare underlag kan være gode så lenge de fungerer, men med pulk spiller noen gram ekstra ingen stor rolle og det enkleste er ofte det beste i vinterfjellet.
Ullundertøyet beholder jeg på i soveposen, da er det varmt og tørt neste dag. Jeg fyller drikkeflasken med varmt vann og legger den i fot-enden av posen. Da varmer den en god stund, og vannet er ikke frosset i morgen tidlig. Men pass på at det er en skikkelig tett flaske.
Kulden fra snøen slår gjennom utrolig mye isopor. To slike undelag blir også i minste laget for ei god natt.
Det er tid for middag og Trangia primusen fyres opp. Dette blir spennende for det blir ingen middag uten ild.
Det er rundt null grader og tar litt tid før rødspriten fatner i. Men så brenner det og snart er medbrakt kyllingryte varm.
Ut på natten våkner jeg og tar med kameraet ut av teltet. Månen skinner og snøen er opplyst som om det skulle vært dagslys.
Nattfotografering i måneskinn.
Når jeg stikker hodet opp av soveposen neste morgen står solen høyt på himmelen og har varmet opp teltet. Herlig, og dagen starter med en kaffe. Skyggen av en fugl som sitter på spaden ute viser som skygge gjennom telt duken.
Dagstur til Pyttegga
Skal jeg på pyttegga er dette rette dagen!. Snøen er fast etter natten og Yr.no melder fint vær. En halv time senere sitter jeg på trappen på Pyttbua. Justerer på randonee skoene og tar av et lag med klær. Noen har overnattet der og hilser god morgen.
Oppover mot Puttegga ser jeg ikke noen andre. Det er bare sol og helt stille. Flere pauser må til, og verste tabben var å glemme drikkeflasken med vann i teltet. Men termosen med te og ei appelsin holder meg gående. Langsomt kommer toppen til syne, og der sitter det to mennesker, nesten overaskende etter flere timer uten folk i ren villmark.
Termosen jeg fikk i gave på jobb har også fått prøve seg og har bestått med glans.
Her er det utsikt som kan gi hjertebank. Hele Trollheimen, Karitind og Trollveggen blir nesten for mye.
Det unge paret hadde gått tra Veltdalshytta og til Karitind en halvtime før jeg startet fra teltet. Nå satt de her etter å ha tilbakelagt hele egga derfra og opp hit. Til meg snakket de flytende Norsk, men Tysk seg imellom. Jeg spurte ikke hvor det kom fra for dette måtte være Sveitsere.
De eneste jeg møtte på turen til Puttegga 1999 m.o.h. var disse to som også hadde vært på Karitinden litt tidligere på dagen.
Nedkjøring fra toppen er ren nytelse og passelig bratt for meg.
Tilbake i teltet er det igjen middagstid. Jeg fyller gryten på Trangia primusen med snø og legger på stekepannen som lokk for å få bedre effekt.
Snøen må først smelte og deretter må vannet nå 100°C. Jeg døser i soveposen og det er helt stille en lang stund. Men så kommer det lyder og noen minutter senere koker det.
Det tok en liten time, men så var middagen ferdig. Det tok litt tid, men på tur er det ingenting som haster. Det fine med denne primusen er at den er enkel, pålitelig og veier lite. Den brenner nokså lenge, og å smelte snø, varme middag og vann, koke kaffe og kosefyre etterpå gikk fint uten at den ble tom for rødsprit.
Det er dampen av rødspriten som brenner, og når det er kaldt blir det lite damp og litt vanskelig å få den til å tenne. Det selges en spesiell forvarmer for kalde temperaturer, men i dag gikk det nokså greit uten.
Middag på Trangia stormkjøkken tar litt tid men fungerer godt også på skitur.
Ved fyring i telt med primus er det viktig åpne alle lufteåpninger slik at det ikke blir farlig gass i teltet. Jeg bruker også å grave ei hylle i snøen under primusen slik at varmen ikke når opp i telt duken. Mange har brent ned teltet med primus, og det er en katastrofe høyt til fjells.
Høgtunga
Som Pyttegga er dette en nokså trygg tur med terreng under tredve graders helling. Ved å gå opp forbi rundhaugen og lågtunga kan du få en rundtur med flott nedkjøring til Pyttbua. Selv om utikten ikke helt kan måle seg med Puttegga, er den meget flott og abolutt verdt jobbingen i motbakke.
Nedkjøring i nydlig landskap ned mot Pyttbua. Høgtunga 1912 m.o.h. ligger bakerst og til høyre i bildet.
Røyskatten
Det er alltid spennede å se ville dyr fra teltet. Røyskatten visste nok at jeg var her siden den pilte veldig fort over snøen. Antakelig for å drikke vann i elva. At den finner mat her oppe i snøen er nokså uforståelig, men da må det finnes mindre dyr her også. Kanskje mus eller lemmen. Kveldens underholdning var i alle fall berget.
Røysekatten på kveldstur utenfor teltet.En fin detalj med Hilleberg teltet er muligheten til å sitte og speide etter dyr gjennom denne åpningen.
Turen tilbake
Sleden min er litt problematisk i nedoverbakker med det provisoriske draget uten god styring. Den kommer fort på siden av skiene i litt bratte bakker. Men da er det en mulighet å snu magebetet, la den få renne først og bremse med skiene.
Nedover dalen går jeg gjennom bjørkeskog og lavere nede gran og furu. Gammelpyttbua er avmerket på kartet og jeg går nyskjerrig forbi og ser etter rester av bygninger. Snøen ligger som et teppe og skjuler alle spor etter folk og historie.
På venstre side av løypa passerer jeg Kabbesætra. Et minnesmerke forteller om fonna som raste fra Kabbetinden og tok ti menneskeliv og hele buskapen i 1816.
Ærverdig laftehus på Sjugurgarden ved parkeringen på Brøste.
Oppsummering
Dette er den lengste turen jeg har gått med pulken og det slakke terrenget i dalen egner seg godt til denne. Toppturene fra teltet var flottere enn jeg hadde forventet på forhånd og fister absolutt til nye besøk. Kanskje med lettere oppakkning og overnatting på Pyttbua neste gang. Turen ble gjennomført 1.4.23 til 4.4.23
