Stikkord: Topptur på Sunnmøre

Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Ski topptur til Kvitegga-fra Ljøen ved Hellesylt

Hvite topper så langt øyet kan se. Mine ski og staver i forgrunnen.
På en godværsdag kan Kvitegga by på en utrolig utsikt i alle retninger.


Tett opp mot 1500 m.o.h. ruver Kvitegga over Synnylvsfjorden, omtrent der fjorden deler seg og fjordarmene fortsetter mot Geiranger og Hellesylt. Sent i April må du regne med å bære skiene noen hundre høydemeter, men du verden. Det er verdt det!

Gårdagens tur til Blæja sitter fortsatt i beina, men denne dagen som er en av de siste i April vil jeg opp på Kvitegga. Flere dager med høytrykk har gitt stabile snøforhold og solen skinner fra skyfri himmel.

Bilparkering ved Ljøen er ved utsiktspunktet t.v. i bildet. Her er det også toalett. Camping er ikke tillatt, men det koster ikke noe å parkere her.

På slike turer er det smart å ta en ekstra sjekk ved bilen for å være sikker på at alt nødvendig utstyr er med, slik som varme klær, solbriller, skredutstyr, telefon og matpakke.

Oppstigning i solskinn og varme

Omtrent 860 høydemeter med stigning til toppen tar ca. 3 timer men avhenger mye av form og føre. Det er fint opparbeidet gangsti opp til Ljøsetra hvor du også krysser den historiske Trondhemske postvei underveis.

Denne veien ble bygget på slutten av 1700 tallet mellom Bergen og Molde, og de som reiste her den tiden risikerte å treffe på både ville dyr og landeveisrøvere.

Ved Ljøsetra løsner jeg skiene fra sekken og spenner de på skistøvlene. Turskoene jeg brukte opp får hvile og lufte seg noen timer sammen med mange andre skopar her.
Idet jeg starter på den første snøflekken ser jeg ei boks med Coca-Cola er godt plantet ned snøen. Eieren gleder seg nok til denne!

Hvite topper som speiler seg ned i fjorden.
Oppstigning med spetakulær utsikt innover mot Geirangerfjorden.

Solen står på sitt høyeste under oppstigningen av de bratteste bakkene og vannflasken er virkelig god å ha for å erstatte væsketapet.
Å tenke på at svetting ellers gjør gode ting for helsen, som å kvitte seg med tungmetaller hjelper til med å holde motivasjonen oppe.
Oppe ved Egga er utsikten innover mot Geirangerfjorden virkelig verdt å nyte ei god stund. Bildet over et fra turen nedover.

På toppen

Hvite topper så langt øyet kan se.
På en godværsdag kan Kvitegga by på en utrolig utsikt i alle retninger.
Panorama mot Sør.
Panorama mot Sørvest, i retming mot Grodas og Horningdal.
Panorama mot Nord.
Panorama mot Nord. Etter et nokså bratt parti er det flatt terreng videre til toppen.

Det er blitt sent på dag og jeg føler meg ikke stor når jeg sitter alene på toppen og skuer utover dette mektige landskapet. Men det er vindstille og solen varmer. Matpakke og termos. Nå kan jeg ikke ha det bedre! Mot sør i Stryn kan jeg se Skåla som strekker seg mot himmelen, og i Nord mektige topper i retning mot Sykkylven.

Den spisse Nokkenibba peker opp mot skyene t.v. i bildet. Skåla 1800 m.o.h. viser omtrent midt på bildet.

Turen ned på hardt føre

Over det spisseste partiet over egga fant jeg det tryggest å ta av skiene for å passere et litt bratt parti, omtrent der sporene slutter midt på bildet under.

Et kort stykke over egga er det nokså smalt.

Temperaturen synker fort når solen kommer lavere på himmelen, og det skal ikke mye til før det fryser en tynn hinne på snøen som gir gjennomslagsføre. Da blir det blir vanskeligere å svinge, og det kreves fart og mere kraft i svingene for å trenge gjennom den harde overflaten.

Bakke med lav sol og frossen snø på overflaten.
Sen ettermiddag med synkende tempetatur og gjennomslagsføre.
Jeg står med ski og ruggsekk og studerer utsikten mot Sunnylvsfjorden.
En liten pause på vei nedover for å studere den flotte utsikten innover mot Geirangerfjorden. Snøgrensen kryper fort oppover fjellsidene.

Rute og stigning

Kvitegga fra Kjøen-rute
Kart med omtrentlig rute til toppen. Fra rv.60 følges gangveien opp til Ljøsetra.
Kvitegga fra Kjøen-diagram
Moderat stigning med et kort parti ved 2,5km der stigningen er ca.35gr. Kneika like før toppen har ca.25gr. stigning og kan være litt glatt hvis snøoverflaten er frosset.

Oppsummering

En ny topp i samlingen, og denne er en av de flotteste så langt, mye på grunn av det fine været med god sikt.
Det er lange dager på denne årstiden, men temperaturen faller fort under null grader i denne høyden slik at snøoverflaten og føret kan bli hardt.
Jeg gikk denne turen på Randonee ski, med fjellski med og gode skifeller og stålkanter vil nok fungere fint også.

Turdato:29.04.24

Oppdatert 18.06.24

Kategorier
Alle artikler Møre og Romsdal Skitur Turer med Aask

På frikjøringskurs hos Ålesund skiklubb

Alle medlemmene på toppen av Veirahaldet.

Ei helg i Februar 2024 bestemte jeg meg for å bli med på Skiklubbens kurs i frikjøring på ski. Kurset varte fra Fredag kveld til Søndag ettermiddag, og prisen på 1700kr inkluderte mat og overnatting på hytta.

Standalhytta, hvor kurset holdes ligger 380 m.o.h med topper som Sætretind og Kolåstind like utenfor døra. Hytta har en lang og interessant historie fra tiden Ålesundere reiste til Store Standal med båt og gikk på ski hit opp, og frem til vår tid hvor vi lett kommer hit etter et par timer med bil og en fergetur fra Ålesund.

Vinter på Standalhytta.

Etter en Fredagskveld med nydelig blåskjellsuppe og orientering om kurset i frikjøring tilbragte vi Lørdagen i skianlegget på Ørsta skisenter, omtrent tyve minutter med bil fra Standalhytta.
Her startet dagen med gruppeinndeling og teknikk trening i preparerte bakker. Senere fikk vi prøve oss i dypere snø og i oppkjørte bakker.

Tre damer på randonee utstyr i bakke med løssnø.
Etter grunnleggende instruksjon i oppkjørte bakker får vi prøve oss i løssnøen.
Oppkjørt skibakke. Skiløpere og fjell i bakgrunnen.
En nokså kulete og oppkjørt skibakke gir nok av utfordringer.

Etter lunch oppe på «kafe Vidsyn»  hvor de også serverte baccalao for sultne alpinister gikk vi topptur til Veirahaldet. Herfra er det flotte bakker tilbake til heisen og utprøving av nylært teknikk.

Spetakulær utsikt i retning mot Ørsta med Kyrkjetinden og Saudehornet lengst til høyre.
Spetakulær utsikt i retning mot Ørsta med Kyrkjetinden og Saudehornet lengst til høyre.

Lørdags kvelden tilbake på hytta var det god stemning i matsalen. Etter en nydelig middag med Gulash og pudding til dessert gav «planken» stor underholdning og mye moro.

Gryte med nydelig Gulash.
Arne er mesteren bak denne fantastiske Gulash retten på Lørdags kvelden.
To damer holder en planke lavt som deltakerene skal gå under.
Ut på kvelden ble planken funnet frem og de mykeste kom seg under uten berøring. Til stor jubel og applaus fra tilskuerene.
Peis som flammer. Et merke vider ÅSK 18.03.1908.
Peisen varmer godt i matsalen mens den forteller litt av skiklubbens historie.

På søndag fikk vi prøve våre nye ski-ferdigheter med tur til «Fingeren» som gir en lang og fin nedkjøring tilbake til hytta.

Mange historier har blitt til her, og på vei oppover fikk vi høre om hvor lett det er å komme inn i skredfarlig område når det er vær med dårlig sikt.

Fire deltakere står og snakker med fjellene i bakgrunnen.
De spreke damene må bremses litt før de forsvinner fra oss andre. Arne forteller om ruten videre, og vurderer skredfaren.
Syv deltakere på ski oppover Fingersiden.
I god driv opp til lunsjpausen ved fjellveggen. Fingeren er toppen som stikker opp litt til venstre i bildet.

På nedturen får vi gode muligheter til å øve på det vi lærte dagen i forveien. God kjørestilling og riktig vektfordelig er viktig for å lage fine svinger og spare på kreftene.

Deltakere på toppen av bratt bakke.
Føstemann setter utfor den bratteste biten av turen. Langt der nede ser vi også litt av Hjørundfjorden.

Tilbake på hytten satte vi til livs restene av Gulash gryten, ordnet rommene og pratet om løst og fast, om kurset, og ikke minst om hvor heldige vi var med været denne helgen.

Oppsummering

Det er svært mye å plukke opp på en helg som denne. Gamle uvaner på ski kan erstattes med riktig teknikk, og et stort miljø som dette kan gi mange innspill og råd når det gjelder skisporten. Standalhytta og områdene rundt er enestående og været viste seg også fra sin gode side. Sammen med trivelige folk og nydelig mat ble totalopplevelsen et minne for livet. Takk for ei flott og lærerik helg!

Kategorier
Teori og praksis

Frikjøring-et eventyr i urørte bakker

Å sveve på ski nedover ei urørt fjellside er toppen av livet for mange. Dette er en form for skisport som takket være nytt og lett utstyr har blitt svært populær de siste årene. Risikomomenter finnes, men med god kunnskap og riktig utstyr kan dette bli en hobby du kan ha glede av langt opp i pensjonsalderen.

Hva er frikjøring?

Frikjøring er ikke noen ny sport. Vi har jaktet, gått og rent på ski i Norge minst 5000 år.
På 1800 tallet erobret gode skiløpere fjelltopper der nedkjøringen ble en naturlig følge, og Sondre Nordheim utviklet telemarksvingen. TV var sikkert en drivkraft da denne sporten tok seg opp igjen på 1970 tallet.
Som navnet tilsier handler dette om frihet uten bestemte regler, ofte i uberørt terreng og i dyp snø.

Sikkerheten først

I fjellet er snøskred ett av de største faremomentene. Få overlever mere enn femten minutter i et slikt. Skredkurs er viktig både for å unngå farlig terreng, og for å kunne berge andre på kortest mulig tid.
Studer alltid kart, varsom.no og værmeldingen på forhånd.

Vanlige farer i vinterfjellet:

  • Snøskred
  • Svake snøbroer og skavler som ikke tåler din vekt
  • Dårlig vær
  • Snøfokk
  • Lite sikt
  • Nedkjøling

Husk at disse gjerne opptrer sammen.

Nødvendig utstyr

  • Ski og staver: Finnes i mange prisklasser og varianter. Også snøbrett og telemark ski brukes i frikjøring.
  • Støvler: Dette er nok den viktigste investeringen for en behagelig tur. Vekt betyr mye for energibruken hvis du vil gå mange høydemeter på tur. Sjekk at støvlene passer for bindingen om du kjøper de seperat. Skistøvler kan blokkes ut av fagfolk hvis de gnager.
  • Hjelm: En god hjelm er viktig og beskytter mot harde slag fra stein, is, trær o.l.
  • En god Ryggsekk/skredsekk med plass til klær, mat og annet utstyr.
  • Skredsøker, søkestang og spade.
  • Vindtett jakke og bukse, ekstra ulltrøye, evt. dunjakke, lue og votter.
  • Husk også en god matpakke og nok væske i ryggsekken.

    Se også egen artikkel for valg av utstyr til topptur.
Et par gode randonee ski med skifeller og staver er viktig for  en god opplevelse.

Teknikk

Slipper du et eple fra taket ditt en vindstille dag så faller det rett ned. Også i skibakken er det tyngdekraften som forsøker å dra oss nedover i en rett linje, som kalles fall-linjen.

Mye handler om riktig plassering av kroppens tyngdepungt, og å forskyve dette mot svingens innside. Mest vekt legges på ytterskien mens skiene kantres for å lage en buet sving.

Det handler også om vinkelmomentet som er konstant gjennom svingen. Et søk på Wikipedia gir at vinkelmomentet finnes med denne formelen.

L=r^2*m*w
r=svingradius skiene dreier rundt
m=masse av alpinist og utstyr (kg)
w=vinkelhastighet

Ved å forskyve tungdepungtet inn mot senter av svingen blir radius mindre og hastigheten i svingen vil øke (w). Trykket fra skiene mot snøen vil øke siden hastigheten akselererer. Det er viktig å være klar over at denne kraften fra skiene kan bli stor nok til å utløse ras.

Bevegelsen nedover langs fallinjen bli en dans, etter samme prinsippet som planetenes bevegelse i verdensrommet. Fysikkens lover gjelder overalt.

Det er også viktig å være i aktiv bevegelse og bruke leddene i både ankler, knær og hofte. Med øvelse kommer mestring og den fine følelsen av flyt!

Ta et kurs i frikjøring!

Erfaring er vel og bra, men det viktigste er å vite hvordan rett teknikk best kan innøves. Uten kunnskap om dette blir det vanskeligere å vite hva en skal trene på.

Hos Ålesund skiklubb finnes det ypperste av ekspertise og kunnskap både når det gjelder teknikk, sikkerhet og utstyr.
De arrangerer også kurs i frikjøring som absolutt kan anbefales.

Oppkjørt skibakke. Skiløpere og fjell i bakgrunnen.
Bilde fra frikjøringskurs hos Aask med øving i skitrekket på Ørsta skisenter.

Oppsummering

Topptur og frikjøring blir stadig mer populært i alle aldre. Med god kunnskap og trening er dette en sport med mye glede og utfordringer. Sikkerheten må alltid stå i fremste rekke.

Om du går få toppturer i året blir det begrenset med øving. Da er et godt råd er å bruke noen dager i skitrekket der du kan fokusere utelukkende på teknikk.

Har du innspill eller kommentarer, skriv gjene noen ord i kommentarfeltet!.

Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Topptur til Kolåstind Mai 2020

Oppover mot Kolåstinden

Denne turen har vært et turmål helt siden jeg hørte om Kolåstind og denne Søndagen skulle drøm bli til virkelighet. Med sine 1432 meter over havet ruver toppen som en konge blant Sunnmørsalpene der den strekker seg majestetisk opp mot skyene.

Det har ikke vært mer snø i fjellene på over femti år, og turen startet på Søndag etter ei trivelig helg på Standalhytta. Været hadde vært ustabilt i helgen, men solen kom etter hvert frem og turen gikk opp gjennom Kvanndalen der snørasene hadde herjet den siste tiden.
I dag var snøen noe fastere og jeg antok at det meste hadde allerede rast ned fra fjellene.

Oppe på Appelsinhaugen er det tid for pause og jeg studerer ruten videre oppover mot Stretet, den trange passasjen før en kommer ut på breen mot toppen.
Her er det nokså bratt og best å holde seg til venstre mot fjellet og over bresprekkene litt lengre nede.
Fjellsiden vender mot nord så snøen bør være fastere enn partier mot sør som er utsatt for direkte sol om dagen.

Oppe i Stretet kom den ruvende toppen til syne. Et mektig syn som jeg vil huske lenge.

Videre over breen var jeg heldig og fikk følge av lokalkjente. Det er alltid en god regel å lytte til, og rådføre seg med de som har vært her før.
Ferden gikk videre og snart var vi ved foten av Kolåstinden.

En stor sprekk oppe i siden ble vurdert som utrygg og hindret veien videre det siste stykket.
På andre siden av sprekken er den siste stigningen mot toppen skikkelig bratt, og med så mye snø ville vi ikke ta noen sjanse. Det er mildvær og løsner slike mengder med tung snø her oppe i den bratte siden så er man i en nokså dårlig situasjon.

Bresprekk ved Kolåstinden
Vi vurderte denne snøbroen over sprekken til å være nokså utrygg.

Utsikten var likevel allerede formidabel og man kan skue østover mot Sætretind og ned mot Standal ved fjorden. Toppen får vente til en annen gang når snø forholdene er bedre.

Ved Kolåstinden
Utsikt mot Sætretindane i Nord.
Utsikt mot breen ved Kolåstind
Breen ved Kolåstinden er stor etter en spesielt snørik vinter. De andre på vei ned mot Stretet mens jeg stopper for å ta et bilde.
Spor fra min GPS opp til Kolåstinden.
Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Blåskjerdingen

Pause ved varden på toppen av Blåskjerdingen

Et stort høytrykk ligger utenfor Ålesund og lager strålende vær og fremdeles mye snø i fjellene.
Kvelden før var målet klart og ski, termos og ryggsekk henta fram.
Blåskjerdingen er en topp som ligger flott til ute ved havet og forruten havutsikt kan en se nord-øyene, Molde, og fjellheimen om man vender seg mot sør og øst.

Nede i Nakkedalen der jeg har parkert bilen varmer solen godt og jeg må bære skiene noen meter før turen kan starte. Det er utvilsomt vår, fuglene kvitrer og trærne har allerede fått grønne skudd.

Toppen ligger 1061 meter over havet. Stigningen fra dalen er omtrent 570 meter, og oppover bakkene blir det etter hvert varmt så både lue og jakke må pakkes ned i sekken. Skifellene har godt grep og snart er jeg halvveis og over tregrensen. Fuglekvitteret stilner og utsikten begynner å komme til syne.

På vei opp til toppen
Fremdeles skiføre ute ved kysten sent i April. Behagelig stigning mens toppen kommer til syne.

Stigningen er nokså slakk og bare den siste biten før toppen er noe brattere. Jeg stopper en stund før siste kneika og får pusten igjen mens jeg studerer utsikten mot Molde. Den er storslagen herfra med fjorden og fjellene rundt.

Panoramabilde mot Nord.


Oppover møtte jeg noen andre, en av de har knekt teleskopstaven i motbakken men hadde heldigvis med tape for å reparere.

Toppen har en stor flate med store steinheller spedt utover. Turgåere har reist mange heller på høykant så de står som en skog der oppe. Enda mer utsikt kommer til syne og nå kan jeg se hele sirkelen rundt. De hvite toppene innover fjellene og det blå havet gir store kontraster.

Utsikt mot Lepsøy, Haramsøy, Flemsøy og Fjørtofta
Lepsøy, Haramsøy, Flemsøy og den flate Fjørtofta lengst ute i havet f.v.
Midøya sett fra Blåskjerdingen
Havutsikt. t.v. ligger Midøya. Molde med de hvite fjellene over t.h.

Det er vindstille og solen varmer godt der jeg setter meg ved varden. Varm drikke og matpakke inntas mens øyet skuer innover fjellene.

En får ikke lyst ned igjen herfra på en slik dag, men etter hvert blir det kjølig og skiene spennes på. Det er flotte nedoverbakker men en må være forsiktig der det er steinur slik at ikke skiene blir skadet.

Fjellski med stålkanter er godt egnet på denne turen, og det er ofte lettere å gå med fjellski enn randonee utstyr.

Kart som viser Blåskjerdingen og Tindfjellet t.v.
Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Sandtinden og Sprovstind

Sandtinden

Sandtinden ligger 1065 meter over havet i Ålesund kommune.
Man kan parkerte ved skitrekket på Ørskogfjellet og gå opp langs den slakeste ryggen fra Måslia før en kommer til Jutevatnet.
Å gå opp langs skitrekket er også et alternativ.
Oppstigningen fra parkeringen er omtrent 780 meter og ikke spesielt bratt. Fjellet gir fin utsikt både mot fjellene i sør og havet mot vest.
Herfra er det også mulig å fortsette et par kilometer til Sprovstinden (1194 m.o.h). I dag var vinden økende så jeg valgte å ikke gå dit.

Vinden tok vottene mine i et sekund jeg var uoppmerksom. Det siste jeg så av de var at de fløy over snøskavlene på toppen. De ligger nok fortsatt i den bratte hellingen mot nord.

Varden på toppen av Sandtinden
Sandtinden med Sprovstinden (1194 m.o.h) i bakgrunnen.

Det var en mild dag med tolv grader, så snøen var kram og nokså tung å svinge i på vei ned. Det er April, så våren er nok i anmarsj.

Vinden var likevel lunefull med omtrent vindstille nede i dalen, men såpass sterk sønnavind på toppen at jakke, lue og votter absolutt ble nødvendig.
På vei hjem viste temperatur måleren i bilen nitten grader celsius i lavlandet.

Sprovstind

30.04.2020 gikk jeg til Sandtinden igjen. Denne gangen var målet Sprovstind som kan nåes ved å følge ryggen videre mot øst. Været var flott i dag og det var nesten vindstille.

Bildet under er fra dagens tur på Sprovstinden. Denne gangen gikk jeg opp langs skitrekket som også en en fin tur.

Utsikt mot Vestnes fra Sprovstind
En klar dag med fantastisk utsikt mot Vestnes.

Oppsummering

To fine topper som kan nåes med en liten times kjøring fra Ålesund. I perioder med sterk vind kan snøen på toppene blåse bort slik at det kommer frem stein. Utsikt mot både havet og Sunnmørsalpene er meget flott, så dette er turer som kan besøkes mere enn en gang. Fjellene er de samme, men vær og lys vil garantert gi en variert utsikt.

Heretter vil jeg feste vottene med ei snor eller lignende til skistavene slik at vinden ikke tar de med seg.

Kart med rute fra starten på skitrekket på Ørskogfjellet