Lite er vel så flott som å padle kajakken på et blikkstille fjellvann en tidlig morgen. Jeg parkerte bilen på Hestad. Landtungen med broen skiller Viksdalsvatnet fra Hestadfjorden. Turen fra Hestad til Viksdal tok ca. tre timer. Jeg padlet ut på Hestadfjorden og videre under broen og forbi den flotte trekirken som ligger på ladtungen.
Ofte er det aller finest å padle i morgentimeneLandskapet er spesielt flott ved Hestad med flere viker.Hestad kapell ligger på landtungen fra siste istid og ble gjenreist av lokalbefolkningen i 1805. Fra 1100 tallet lå her en stavkirke.En fraflyttet gård speiler seg i vannet og minner om eldre tider.
På Viksdal er det best å stige på land på sørsiden av elven der butikken ligger. Jeg strandet på andre siden der det var port med lås. Men isen fikk utebli denne gangen, og matpakken gjorde nytten.
Tilbake padlet jeg fra Nes til Nes på sørsiden av vannet som også var en flott opplevelse!.
Ettermiddag og retur til Hestad på speilblankt fjellvann.
Om du er på disse trakter med kajakk på biltaket kan jeg absolutt anbefale en runde på idylliske Viksdalsvatnet.
Å padle rundt Hestadfjorden er også en mulighet med samme utgangspunkt. Men jeg antar det er noe mindre spektakulært enn Viksdalsvatnet.
Ferie med kajakk på taket i Sogn. Da er det muligheter til store opplevelser i all retninger. I dag var jeg tidlig oppe for å utnytte timene med godvær som var meldt. Med skiftende vær må en utnytte mulighetene når de byr seg.
Morgen på fjorden.
Historiske Fimreite ved utløpet av fjorden var dagens mål, og der er flott og idyllisk i godvær. Mer dramatisk var det nok i 1184 da Kong Sverres flåte kjempet mot Magnus Erlingson sine mange skip i fjorden.
Oppløpet til slaget var at en av Kong Sverres leidemenn hadde krevd inn skatt for å holde Julegilde på Leikanger. Dette gjorde fjord folket rasende og førte til videre strid som endte med at Magnus fikk hjelp av Danskekongen til å samle en stor flåte med skip. (Hele historien finnes på et oppslag på Nordnes).
Et historisk sus og en viss uhygge kan kjennes når kajakken glir over den blikkstille bukta.
Her ute var fjorden full av vikingskip da Kong Sverre møtte Magnus Eriksson i det store slage om makten i Norge i 1184.Fjorden innover mot Sogndal.Jordbruk og fiske har vært leveveien også her i alle tider.
Noen teltplasser finnes langs fjorden, men antakelig noe små til mange telt sammen. På en av Fimreite holmene var det fuglefredning. Turen tok meg omtrent 2,5t hver vei, så det er en passelig etappe for dagstur.
Fjorden er nokså smal flere steder og absolutt en flott naturopplevelse. Jeg så ørn og havoter underveis. En roysekatt hadde luktet sjokoladen min da jeg tok en pause, studerte meg på et par meters avstand før den pilte videre. En artig krabat!.
Omtrent tolv kilometer bukter fjorden seg fra Fimreite og innover mot Sogndal.Gode gamle Odda ligger fortøyd ved land.
Bortsett fra hurtig båten var det fritt for andre båter, stilt og fredelig i fjorden.
Værmeldingen stemte nøyaktig og jeg fikk en god bør med vind og regn i nakken siste stykket tilbake til bilen.
Solen kom tilbake, og jeg tillot meg en is i Sogndal med oppsummering av turen. Det var absolutt verd å stå tidlig opp og komme seg av gårde. Et minne for livet!
Yste Skotet i Storfjorden er omgitt av frodig kulturmark som er blitt til gjennom mange generasjoner.
Hva er vel flottere enn en fjordatur i Mai. Det var en ettermiddag 17. Mai 2018 og solen skinte fra skyfri himmel. Et stabilt høytrykk hadde festet seg over Sunnmøre.
Jeg hadde noen fridager, og en tanke om å padle Ellingsøyfjorden, gjennom det strømfulle dragsundet og til den gamle fjellgården Skotet, ble realisert. Ellingsøyfjorden har mange perler og fine teltplasser.
Tidlig morgen i Ellingsøyfjorden. Spesiell bunn med stein. Her bør man padle forsiktig ellers kan det fort bli hull i båten.
Det stabile været gjorde at jeg tok med bare sovepose denne turen. På Vemøya var det nokså ujevnt og tett skog, men etterhvert fant jeg en flat bot under et tre til soveposen den første natten.
Skodjebruene ble åpnet for ferdsel i 1922 og brua på bildet er Europas lengste kvelvingsbru ifølge en tavle ved veien. Ingeniørkunst i ordets rette forstand.Dragsundet har tidvis sterk strøm og her kom jeg så vidt igjennom.
Etter å ha kommet velberget gjennom Skodje strømmen gikk ferden videre forbi Solnørvika der Solnør Gård ligger, og over fjorden til Røneset.
Der ble det en kort kaffepause i båten mens jeg pratet litt med besøkende som var der.
Jeg forstår godt de som vil bo slik, et nydelig sted, borte fra maset og nærme naturen. Herfra padlet jeg videre langs land innover fjorden. Det eneste som forstyrret freden var motorbåter som hastet avgårde innover mot Geiranger.
Det var godt å komme frem til målet og få strekke på beina etter såpass mange timer i kajakken. En bratt sti fører opp til Yste Skotet og derfra kan man gå videre til Me-Skotet og Inste Skotet.
Naustvika som ligger et par kilometer lengre inne i fjorden i le for Skothalsen er nok også et godt alternativ for iland stigning.
Å dyrke opp all jorden på Yste Skotet for hånd må ha vært et arbeid som har pågått i flere generasjoner.
Det er likevel godt forstålig at folk bosatte seg her hvor det er frodig og gode vilkår for dyr og matproduksjon. Å være her en dag det er omvisning ville vært interessant. De gamle husene har nok en lang og spennende historie å fortelle.
Inste Skotet ligger noen minutters gange fra Yste skotet.Ved Me-SKotet som ligger mellom Inste og Yste Skotet.
Tilbake padlet jeg et stykke forbi Røneset og tok kvelden der. Været var like flott og også denne natten ble tilbragt under et tre. Et løvtre gir iallefall litt beskyttelse mot uventet nedbør og en sovepose trenger ikke store flekken for å bli ei god seng.
En god pause med mat og kaffe i fjøra utenfor Sykkylven ble siste stopp før jeg padlet videre gjennom Vegsundet og mot Ålesund.
Kajakken min på denne turen er en Tahe Marine Wind 555. På denne turen fikk jeg testet den på langtur. Det lange skroget glir lett og den er god å sitte i. Både ror og skeg er ofte omdiskutert, men roret er fint ved langtur da man enkelt kan korrigere kursen og bruke all energien på fremdrift. Skeg er først og fremst til å korrigere for sidevind slik at kajakken ikke svinger seg for mye opp mot vinden.
Ei hengekøye hadde ikke vært så dumt i slikt landskap. Godt selskap hadde også vært kjekt.
Når det gjelder sikkerhet bør man også holde avstand til bratte fjellvegger inne i fjordene. Fallende stein kan treffe en kajakkpadler. Det har faktisk skjedd, med fatalt utfall.
Spesielt om våren når snøen smelter er dette vanlig.
Å padle rundt Hessa og Aspøya er kajakk turen jeg gjør aller flest ganger i løpet av en sesong. Noen ganger for å mosjonere og andre ganger rett og slett for turen sin del. Denne gangen var det litt begge deler og været var innbydende for å sjøsette kajakken.
Det er mye å studere mens man padler i det blikkstille brosundet, mens på Tueneset kan vær og sjø til tider være mer utfordrende.
Krykkjene har allerede funnet sine hekkeplasser på utsiden av de gamle sjøbuene i dør og vinduskarmer i molo-vegen. Her får de være i fred og dette er tydeligvis en ettertraktet reirplass med kort avstand til naboen. Fremover ser det ut som de får nok å gjøre med å bygge reir, passe på eggene og fø opp neste generasjon krykkjer.
Kursen settes vestover og sjøen ligger nesten speilblank. Det har vært ustabilt vær siste tiden så lengre ute vil det nok likevel være dønninger som kommer inn gjennom Breisundet fra storhavet.
De gjentakende åretakene gjør at en kommer inn en rytme som nesten fjerner følelse av tid. Som oftest tenker jeg ikke på noe når jeg sitter i kajakken, og har nok med å registrere og alt som skjer rundt båten og studere landskapet. Og plutselig er man fremme.
På Tueneset, ytterst ute på Hessa hadde Tyskerene mye tungt artilleri under okkupasjonstiden og tuneller gikk mellom kanoner og boplasser. I dag er tunellene murt igjen, men stillingene står igjen som flotte utsiktspunkter mot havet.
Her ute ligger også akvariet som er vel verdt et besøk hvis man er i Ålesund og har noen timer å slå i hel. All slags havfisk, skalldyr og annet som lever i sjøen på våre kanter finnes her. Pingvinene i utebassenget er populære krabater. Tueneset er også en populær badeplass om sommeren med mulighet å gå de trehundre meterne opp til Sukkertoppen og ta et kjølig sjøbad etterpå.
Mest eksponert mot havet her er Stavneset der det mektige Breisundet ligger utenfor, og Runde kan sees i det fjerne. Det er sjelden sjøen er helt rolig rundt dette neset. Ei nise kommer motsatt vei, men jeg rekker å se den sorte ryggfinnen bare en gang før den passerer og forsvinner under overflaten.
Sulafjorden gir storslagen utsikt innover Sunnmørs-alpene og hvite topper minner om at mange flotte skiturer venter videre denne våren. Videre innover fjorden passerer jeg sørsiden av Hessa. Nye hus har kommet til, og det er nesten blitt som en egen liten by. Forståelig med så flott utsikt!
Det er et bra langt strekk til Slinningsodden der det tradisjonsrike Slinningsbålet bygges og brennes hver Jonsok, men omsider kommer byens sørside til syne.
Å padle gjennom Brosundet er alltid et høydepunkt på turene rundtomkring Ålesund. Når jeg kommer til fyret er runden fullført nok en gang, og beina skal få strekke seg på fast grunn til neste padletur.
En lørdag i April slår jeg følge med venner for å padle Lepsøya rundt med start fra Roald. Lavtrykkene står i kø ute i havet, men denne dagen ligger sjøen rolig og med gode klær ligger ingenting i veien for turen.
Kajakken min har ligget i ro hele vinteren, og det godt å få saltvann under kjølen igjen og teste om padleformen er bra. Grønnlandsåra jeg skaffet for en tid tilbake har både jeg og skuldrene mine blitt glad i. Den gir faktisk god fremdrift, er lite påvirket av vind og mindre belastende for skuldrene.
Når vi runder moloen på Roald havn kommer første mål, Innholmen til syne rett utenfor ytterste Lepsøyna. Vi krysser rett over Vigrafjorden og velger å padle langs land forbi Rønstadhelleren og alle dei gamle steingravene mot sjøen nedenfor.
Omtrent 150 gravrøyser er funnet her, så mye har nok foregått her hvis man padlet forbi her for femten hundre år siden. Helleren og landskapet er i alle fall spesielt og mystisk her ute mot havet.
Et område med mye historie. I Rødsethelleren like over har det en gang bodd folk og dei mange steingravene forteller om aktivitet i fjern fortid. Her drev også seilskuta Columbine på land i 1886 med ei enslig kvinne fra Shetland ombord. Ei utrolig, men sann historie.
Ute på Innholmen er det nokså tett med sjøfugl, så vi holder god avstand og heller kjenne litt på dønningene på utsiden. Etter lang tid med dårlig vær ute i havet kommer dønninger rullende og treffer holmen med stor kraft. Dette er noe av det fasinerende med kajakk, det å kjenne havet beveger seg og man registrere alle lyder og lukter uten forstyrrelser.
Rundt neset ytterst ute er det grunt og enkelte steder kan jeg se bunnen under meg. Dønningene vokser i høyden og knuses mot land. Stemningen er høy.
Omsider kommer vi til Hellevika, der det ytterst ute også er spor etter eldre tider. En gang bodde det folk som levde av fiskeri her. Det kort vei til havet og en liten huk i berget som gav ly for båter. I dag står det igjen hus murer som vitner om den gang. Den gang var båtene var laget av tre og folket av stål.
På Keila ytterst ute på Lepsøya har det bodd folk som levde av fiske.
Videre padler vi langs land med Haramsøya på babord side. Det flotte fyret i Hellevika ruver majestetisk over oss.
Fyret i Hellevika har lyst utover havet siden 1918, og siste fyrvokter flyttet herfra i 1973. Før den tid har det i området stått en mindre fyr-stue bygget sent på 1800 tallet.
Etter passering av noen frittliggende gårder er det på tide med matpause. Medbrakt tørr ved sørger for at et bål raskt er på plass og grillpølsene finnes fram.
Det er mye kaldere å være på land enn å sitte i kajakken, så pølser og kaffe på bålet varmer godt.
Det er adskillig kaldere å sitte på land enn nede i kajakken, og etter noen pølser og gamle skrøner gå ferden videre forbi Kjerstad og tilbake mot Roald. Praten avtar en stund, jeg tenker det er middagen og alle inntrykkene som må fordøyes. Om ikke lenge er fastlandet tilknyttet også denne flotte øya. Det er det nok mange som ser frem til. Klarer de å beholde idyllen og roen som er her ute i dag?. Ikke godt å si, men det blir ei ny tid med alt som følger med den.
Området rundt Giske er ideelt for havkajakk, og denne turen sammen med DNT Ålesund og en gruppe av erfarne padlere ble en flott opplevelse. Vi padlet fra Giske utenfor Ålesund og satte kursen mot Erkna via Fyret på Synes.
Turen gikk videre rundt Erkna før vi gikk på land. Farvannet på utsiden er grunt og utsatt mot storhavet. Selv på denne stille dagen laget drag og dønninger noen utfordringer for ilandstigning.
På utsiden av Erkna merkes draget av dønningene.Damene er også med.
En plast kajakk gir slik sett større muligheter og tåler mere. På utsiden av Erkna ble noen oppmerksom på en skikkelse som fløt i vannflaten lengre fremme med kontur som lignet skotupper og ansikt mot skyene. Dønninger og undervannsskjær laget litt ekstra underholdning mens vi rundet det ytterste neset.
Vi kom frem til skikkelsen i havet som viste seg å være en trestamme!
Øya er vill og frodig og fra eldre tid er Erkna mye brukt til saue-beite. Fra fyret er utsikten spektakulær både innover Sunnmørsalpene og utover havet mot Vest. Her er det lunt å sitte i solveggen og innta en god lunsj medbrakt i kajakk.
Vigra, Valderøya og Giske kan sees fra i bakgrunnen fra venstre.Utsikt vestover mot åpent hav.
Turen fortsatte videre til Rauden, eller Raunen som den kalles. En holme som ligger omtrent fire kilometer utenfor Alnes. Her er lite annet enn stein og berg, men også noen planter lever her ute.
Fra Erkna padlet vi hit til Rauden som ligger et stykke utenfor Alnes.Ved Rauden der noen også var på land og besøkte sjømerket på toppen.
Fra Rauden padlet vi tilbake til Giske. Dette ble en lang strekning etter en lang dag, men ingen klaget da vi steg på land etter en flott dag i sol og godt vær.
Vår padlerute fra Giske til Erkna og Raunen.
Oppsummering
Dette er havpadling i åpent farvann og det bør ikke være første turen for en fersk padler. Men i en slik gruppe og med sikkerheten i første rekke kan det bli en svært hyggelig og flott opplevelse.
Disse øyene har en vill og frodig natur med gode muligheter for å se både ørn og sjøfugler av forskjellige arter. Derfor er det viktig å bevare de slik også for fremtiden.
