Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Topptur kurs på Standalhytta

Det er siste helgen i Februar og jeg har meldt med på topptur kurs arrangert av Ålesund skiklubb. Kurset skal holde sted på Standalhytta og jeg er på vei med ferge over storfjorden fra Solavågen.
Snøen daler ned i store flak mens fergen finner veien til Festøya på andre siden av fjorden.

Veien snor seg innover langs Hjørundfjorden før jeg tar fatt på svingene oppover fra Standal til hytta.
Standalhytta drives i dag av Ålesund skiklubb og ligger flott til mellom ville fjell og flott natur.

Standalhytta i snøvær
Store mengder med snø daler ned ved ankomst til Standalhytta.

En varm og god suppe gjorde sitt til en trivelig kveld med god stemning blant folk som hadde kommet både nært og langveis ifra.
Turen for Lørdag ble planlagt med orientering om terreng og rutevalg. Vind og vær hadde ført til økt rasfare og ruten ble planlagt med dette som utgangpunkt.

Lørdag morgen var det kaldere, nesten skyfritt og gode utsikter til en flott tur. Snø føyk på toppene avslørte at det blåste der oppe i høyden.
Høgevatnet i ytre Stordal var målet denne dagen. Fra Høgevatnet er det også muligheter til å fortsette til Grønetinden hvis vær og føre tillater det. Fra Grønetinden er det flott utsikt over Molladalen.

Skiløpere på vei oppover ytre Standalen
Oppstigningen gir flott utsikt nedover mot Hjørundfjorden.
Skiløpere på vei oppover ytre Standalen
Snøforholdene og sikkerheten vurderes nøye underveis.

Vi holdt oss til den planlagte ruten og nytt spor ble tråkket opp i sikkert terreng. Eksisterende spor er ikke nødvendigvis en sikker rute, og spesielt ikke når rasfaren er stor som i dag.

Selv om det ikke ble topptur denne dagen var det en flott tur i et variert terreng. Det ble også nok høyde til å øve på nedkjøring, og med kyndig veiledning gikk iallefall noen svinger i løssnøen nogenlunde bra.

Det går nok lenge før svingteknikken blir god, men nedturen gav nye utfordringer og erfaringer i løssnø og varierende bratthet.
Et fall gir myk landing så det gjelder bare å tørre å få nok fart til å svinge.

Tilbake på hytten hadde vinden øket på og været var ikke lengre like godt. Dagen ble avsluttet med god stemning i badstuen, nydelig middag og hyggelig samvær.

Natten var mørk og vindfull, men Søndag morgen hadde vinden løyet og Fingeren utmerket seg som et passende tur mål etter at hytten var ferdig ryddet og vasket.

Fingeren er en mye gått tur i dette området og vi brukte omtrent to timer opp til skaret. Den bratte fjellsiden på høyre side under oppstigningen krever kunnskap om snøforhold og skredfare.

Skiløpere på vei oppover mot Fingeren
Oppstigning mot Fingeren. Pulsen blir høy i motbakken men oppover går det!.

Vel nede skinte solen og på turen hjem og jeg kunne ikke la være å stoppe for å nyte synet av Hjørundfjorden som badet i lys og hvit snø.
Det er ikke rart at noen reiser lang vei for å komme hit.

Vinterlandskap i Hjørundfjorden
Hjørundfjorden i sett fra Vegsundet.

Oppsummering

Ålesund skiklubb har et enestående miljø og kunnskaper om ski og terreng oppabeidet gjennom flere generasjoner.
Vil du lære om ski, sikkerhet of fjellvett vil jeg anbefale å sjekke ut Aask sin hjemmeside med kurs og arrangementer.
Takk for ei flott helg på Standalhytta :).

Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Herda ved Overøye i Stordal

Fjellet Herda ved Overøye i Stordalen er en passende topp for en nybegynner på Randonee ski.
Dalen fra Overøye og innover mot Trollkyrkjegarden er omkranset av fjell i alle retninger så her er det nok topper å velge i, både for meg som nybegynner og sikkert også for viderekomne.

De siste dagene hadde det vært Nysnø og mildvær, og på Varsom.no var det advart mot rasfare i området. Jeg hadde derfor bestemt meg for å planlegge ruten nøye for å unngå utsatte områder.

NVE sitt bratthetskart er et flott verktøy med fargekoder som angir terrengets bratthet og hvilke områder som kan rammes av skred.
Sammen med skredvarsel gir et godt grunnlag for å ferdes trygt. Likevel er egne vurderinger og observasjoner også viktig for vår sikkerhet i vinterfjellet.

Å telte i på vinterstid har jeg gjort en del ganger tidligere og erfart at det blir mye å bære når alt skal være med i en ryggsekk.

Denne gangen hadde jeg derfor skaffet meg en pulk, og var spent på hvordan den ville fungere. Draget har jeg laget av veistikker fra Biltema, og tau som er festet i hoftebeltet.

Pulken fungerte fint i flatt terreng og i motbakker. Utfordringen viste seg å være i nedoverbakke fordi pulken har begrenset styring med et slikt enkelt drag som dette.

På vei til Herda med full pulk på slep
Pulken er noe tung å dra på i motbakke, men det hadde blitt mere slitsomt å ha alt utstyret i ryggsekken.

Innover langs dalen var det slutt på ski sporene, og pulken fikk prøve seg i løssnøen. Overflaten av løs-snøen bærer de brede randonee skiene mine godt, og pulken glir fint etter.

Etter noen hundre meter fant jeg en flate som passet fint for telting. Terrenget videre var avskåret av elver som hadde gravd dype elveleier. Jeg innså fort at det ville bli tungt å ta seg videre innover dalen i slikt kupert terreng. Opp og frem må man, enten det er med ryggsekk eller pulk.

Starten på ruten som jeg hadde planlagt videre opp til toppen var nærme, så beslutningen var enkel å ta. Jeg tråkket snøen hard med skiene og slo opp teltet her.

Ski og staver kan også brukes til bardunering, men det er kjekt å ha nok plugger hvis man vil bruke ski utstyret til en liten kveldstur.

Klargjøring av teltplass
EI flat bot blir til en god teltplass ved Kvitlestølen.
Telt ferdig oppsatt og bardunert i snøen
Hilleberg teltet mitt er lunt og godt ved overnatting på vinterstid.
Trelister spisset i en ende og hull i andre enden
Hjemmelagde snøplugger til teltet fungerer godt.

Natt til Søndag blåste det godt og vindkastene hørtes på lang avstand utenfor teltet når de kom buldrende gjennom dalen. Som om de var rasende på teltet mitt og kom for å ta det.


Da er det godt å ligge i soveposen og vite at teltet står sikkert!
Klok av skade hadde jeg denne gangen med to liggeunderlag. Det er minimum, for det blir fort kaldt under baken selv med en varm sovepose.

Enkel turmat
Stekt ball er ikke letteste type turmat. Men på kortere turer med slede fungerer det bra. Godt når man er sulten er det i alle fall!
Opplyst telt i natten
Ikke mye er så fredelig som overnatting i teltet vinterstid. Varm sovepose og godt liggeunderlag er helt avgjørende for ei behagelig natt.

På toppen er utsikten flott. Man ser både Ausskjeret og mange andre topper i området. Jeg var heldig som var på toppen akkurat idet solen kikket frem og kastet et skarpt lys over de snøkledde toppene.
Men vinden økte på mens jeg satt ved varden og spiste, og snart var jeg på vei nedoverbakke.

Utsikt fra Herda mot øst
Utsikt innover mot Pusken. Mot venstre i bildet ligger fjelltoppen Ørastolen. Dyrdalstinden lengst til høyre.
Utsikt fra Herda mot Vest
Vinterskyer i Vest der solen skinner på Auskjeret (t.v.) og Ørastolen.

Det å svinge med brede randonee ski ser lett ut, men jeg innser at det krever øvelse. Mye ploging og fall på vei nedover. Sikkert til god underholdning for hyttefolket nede i dalen!

Da jeg kom ned til Overøye hadde de mørke skyene laget alvor av trusselen om dårlig vær.
Snøen lavet ned i store flak, og jeg kunne bare så vidt skimte toppen av Herda. Da var jeg glad jeg var kommet i le nede i dalen der bilen ventet ved skitrekket.

Det var noen store snø skavler til venstre langs ruten like før toppen, så det er nok lurt å holde god avstand fra disse. Det hjelper lite å gå i slakt terreng hvis raset kommer ovenfra. Herda skuffer ikke og bød til tross beskjeden høyde på både flott utsikt og fine bakker.

Mn rute til Herda. Til venstre viser også sporene til Auskjeret, fra en tidligere tur.
Kategorier
Møre og Romsdal Skitur

Søre Smørhylla

Søre Smørhylla ligger 871 meter over havet med omtrent fem hundre meter stigning fra parkeringen ved skitrekket på Ørskogfjellet. Med korte dager midtvinters er dette en tur som er grei å rekke på ski mens solen er oppe.

Stigningen er slakk opp til Jutevatnet før den gradvis øker opp til skaret på sørsiden av toppen og videre til skaret mellom Søre og Nøre Smørhylla.

Underveis mot Søre Smørhylla som kan sees midt i bildet. Bakom den ligger Nordre Smørhylla 773m.o.h.
Underveis mot toppen passeres Jutevatnet 525 m.o.h. Her er det benker å sitte på for å innta væske og en matbit.


Fra vannet fulgte jeg ryggen opp til toppen og rakk akkurat de siste solstrålene mens jeg spiste matpakken og studerte utsikten.

Lav vintersol gir flott lys og lange skygger. Utsikten er flott både mot Vestnes, Moldefjorden, Jutevatnet med fjellene rundt og havet i Vest.

Ettermiddags solen går ned bakom fjella.
Utsikt mot Sandtinden og Sprovstind med Jutevatnet nærmest
Utsikt mot Sandtinden og Sprovstind med Jutevatnet under.
Jutevatnet er dekt av is med et snølag
Ved Jutevatnet på vei tilbake fra toppen. Dagene er korte og lyset i fjella er spesielt flott på denne årstiden.

Ofte kan det være lite snø så langt ute mot kysten, og da kan snøen blåse vekk oppe i høyden slik at stein og fjell kommer til syne. Da kan det være lett å skade skiene hvis en ikke er oppmerksom.

Fjellski er bedre egnet til turer som denne. Slike ski er lettere å gå med her som det er relativt flatt terreng.

Før jeg var tilbake til bilen var det allerede mørkt, så en god hodelykt må også være med på denne årstiden.

Kart med mitt spor til Søre Smørhylla. Sandtinden og Sprovstind er også flotte topper for skitur.
Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal Til fots

Erkna og Rauden

Området rundt Giske er ideelt for havkajakk, og denne turen sammen med DNT Ålesund og en gruppe av erfarne padlere ble en flott opplevelse.
Vi padlet fra Giske utenfor Ålesund og satte kursen mot Erkna via Fyret på Synes.

Turen gikk videre rundt Erkna før vi gikk på land.
Farvannet på utsiden er grunt og utsatt mot storhavet. Selv på denne stille dagen laget drag og dønninger noen utfordringer for ilandstigning.

Erkna
På utsiden av Erkna merkes draget av dønningene.
Kvinne i gul kajakk utenfor Erkna
Damene er også med.

En plast kajakk gir slik sett større muligheter og tåler mere. På utsiden av Erkna ble noen oppmerksom på en skikkelse som fløt i vannflaten lengre fremme med kontur som lignet skotupper og ansikt mot skyene.
Dønninger og undervannsskjær laget litt ekstra underholdning mens vi rundet det ytterste neset.

Vi kom frem til skikkelsen i havet som viste seg å være en trestamme!

Øya er vill og frodig og fra eldre tid er Erkna mye brukt til saue-beite. Fra fyret er utsikten spektakulær både innover Sunnmørsalpene og utover havet mot Vest. Her er det lunt å sitte i solveggen og innta en god lunsj medbrakt i kajakk.

Vigra, Valderøy og Giske sett fra Erkna
Vigra, Valderøya og Giske kan sees fra i bakgrunnen fra venstre.
Utsikt mot havet fra Erkna
Utsikt vestover mot åpent hav.

Turen fortsatte videre til Rauden, eller Raunen som den kalles. En holme som ligger omtrent fire kilometer utenfor Alnes. Her er lite annet enn stein og berg, men også noen planter lever her ute.

Rauden utenfor Alnes
Fra Erkna padlet vi hit til Rauden som ligger et stykke utenfor Alnes.
Kajakker på Rauden
Ved Rauden der noen også var på land og besøkte sjømerket på toppen.

Fra Rauden padlet vi tilbake til Giske. Dette ble en lang strekning etter en lang dag, men ingen klaget da vi steg på land etter en flott dag i sol og godt vær.

Vår padlerute fra Giske til Erkna og Raunen.

Oppsummering

Dette er havpadling i åpent farvann og det bør ikke være første turen for en fersk padler. Men i en slik gruppe og med sikkerheten i første rekke kan det bli en svært hyggelig og flott opplevelse.

Disse øyene har en vill og frodig natur med gode muligheter for å se både ørn og sjøfugler av forskjellige arter. Derfor er det viktig å bevare de slik også for fremtiden.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Kajakk tur til Bjørnsund

Bjørnsund er et flott turmål for havkajakk og denne turen startet ved Hollingsholmen ved Molde, rundt utsiden av Aukra før vi krysset havstykket ut til øyene.

Øystein fortjener en stor takk som arrangerte denne flotte turen hit ut.

Øystein i sin røde kajakk
Øystein i sin Play kajakk på innsiden av moloene som beskytter Nordre Bjørnsund fra storhavet. På utsiden var det frisk noravind.

De trange gatene mellom trehusene og hvordan bebyggelsen er tilpasset naturkreftene og et hardt klima gir særpreg. Her ute har folk i levd av havet i ualminnelige tider og bodd fast i alle fall siden 1500 tallet.

Husene på fraflyttede Søre Bjørnsund fungerer i dag som ferieboliger.
Gatebilde fra Bjørnsund-en person rusler mellom hvite hus
Fra Søre Bjørnsund.

Bjørnsund har også vært ei viktig havn for båter på vei over den farlige Hustadvika.
Bergene har vært dekket av torsk som ble tørket til klippfisk som var den viktigste inntektskilden. Sild, sei og hummer gav nok også et viktig bidrag.
Det rike fisket tiltrakk mange, og i 1946 bodde det 534 mennesker her ute.

Fisker statuen på Bjørnsund
Fisker statuen på Bjørnsund.

Moderne tider gjorde at folk flyttet og tok annet arbeid, og i 1971 var det bare to beboere igjen. I dag er det lite annet enn bebyggelsen som vitner om det gamle miljøet som engang eksisterte her ute mot havet.

I dag er det heldigvis etterkommere og andre som bruker husene som feriebolig og holder de i stand. Vi ble godt mottatt og fikk lov til å telte på fotballbanen, så gjestfriheten mot sjøfarende eksisterer fortsatt.

Nest dag padlet vi over til Nordre Bjørnsund og besøkte fyret og isbjørn statuen på øyas høyeste pungt.

Bjørnsund fyr er viktig for trygg ferdsel over Hustadvika og havområdet ellers. Fyret ble etablert i 1871.
Isbjørnstatuen-Et minnesmerke over omkomne Fiskere fra Bjørnsund.
En isbjørn er minnesmerke over omkomne Fiskere fra Bjørnsund.
Hammerøya er forbundet med Nordre Bjørnsund og Måøya via gangbro.
Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Havpadling til Storholmen

Storholmen ligger langt ute i havet utenfor Giske. Hit ut må en ha gode værmeldinger og god sikt for å padle med kajakk. Men denne flotte sommerdagen var muligheten der, og jeg rakk heldigvis å hive kajakken på biltaket og kjøre til Vigra der vi startet turen.

Lagune ved Langholmen utenfor Vigra.

Etter omtrent to timer var havstykket tilbakelagt og fyret kunne studeres nærmere. En padletur rundt gav respekt for holmen.
Strøm sammen med havdønninger på utsiden laget selv på en slik dag nok bevegelse til å skjønne at her er enorme krefter i sving når vinterstormene og storhavet raser mot de bratte klippene.

Storholmen er blant de ytterste og mest eksponerte steder utenfor Vigra.

Fyret står på Storholmen, men det er også to andre holmer her ute, Måseholmen som vi var iland på, og Skarvholmen litt lengre ute.
I det 29 meter høye tårnet der øverste delen er støpejern bodde det i sin tid Fyrvokter og to assistenter. Der hadde de også kjøkken og proviant er det å lese i boken «Norges fyr».
Huset nedenfor fyret var opprinnelig naust, som senere ble bygget på i høyden til å inneholde bla. fellesrom.
Herfra er det også laget skinnegang for småbåt ned til sjøen der den ble løftet med kran.

Å bo her ute som fyrvokter må ha vært meget spesielt. I dag er fyret automatisert.

Før det ble ordning med helikopter i 1970 kunne de som bodde her bli isolert her ute i flere uker i strekk hvis været var dårlig.
Det er ingen havn eller kai for båt, så forsyninger kunne de bare få når været tillot å komme så nærme med båt at mat, avis og annet kunne heises opp med kranen.
Fyret sto ferdig i 1920, og i 1962 fikk det strømforsyning fra aggregat.

I 1980 ble fyret automatisert så nå er det bare sjøfuglene som lever her ute til daglig. Fyret ligger ca.12 km fra Blimsanden på Vigra, og vi brukte omtrent to timer hver vei.

Måseholmen ligger like på vestsiden av Storholmen. Her er det noe enklere å komme seg i land, hvis havet er rolig.

Oppsummering

Ved å padle så langt fra fastlandet er man utvilsomt utsatt for en økt risiko. Å studere værmelding og ha godt følge er desto mere viktig på en slik tur. Denne dagen klaffet alt og det ble en uforglemmelig tur.

I dag sitter jeg hemme og ser fyrlykten blinke langt der ute. En gang må jeg tilbake dit, for holmen, utsikten og den rå lukten av hav er helt spesiell her ute.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

I kajakk langs nordøyane

Ved å følge kysten nordover langs Nordøyane kommer man til de ytterste øyene Husøya og Ona. Hit tok vi turen sommeren 2017 med start fra Roald på Vigra. En lang og flott tur, ut mellom Haramsøya og Flemsøya og videre langs Fjørtoft, Harøya og Finnøya.

Fem padlere klare på Roald havn
Forventningsfulle padlere klare til å starte på den lange ferden til Ona og Husøya.
Pakking og klargjøring på Roald havn
Pakking og klargjøring på Roald. Mange ting skal være med og omhyggelig pakking av kajakken er viktig.
Telting på Flemsøya.
Første overnatting ble på Flemsøya og det er mye aktivitet med å få opp telt og skifte til tørre klær.
Tre glade padlere i kveldssolen på Flemsøya
Etter middag kan kvelds solen nytes. Øystein har til og med egen stol!
Padlere underveis til Ona
Havblikk og god stemning underveis.

Vi teltet ved Storesanden på sørsiden av Husøya. Herfra er det fin gå avstand til Husøyvågen og over broen til det gamle fyret på Ona.

Om været er godt er det også flott med en kveldstur rundt øyene i kajakken.

Etter overnatting i telt på Husøya padlet vi til Steinshavn og Finnøy havstuer der vi hadde en trivelig kveld med god middag og god seng.

Audun og Kyrre padlet hele veien tilbake til Roald fra Ona og satte den ene rekorden etter den andre i antall sjømil.
Jeg og Øystein padlet fra Steinshamn og tok lunch på Ulla fyr før vi padlet siste etappen til Roald.

Pause på Yksnøy
Inn i denne stille lagunen på Yksenøy kom vi gjennom en liten åpning i berget.
Landstigning på Ulla fyr
Lunch på Ulla fyr som ligger ytterst ute på Haramsøya.
Grottepadling på Haramsøy
Grotte som denne på Haramsøya har havet brukt tuesenvis av år på å grave ut. Denne dagen var det mulig å komme inn med kajakken.

Oppsummering

Igjen en lang og flott tur med været på vår side. Nordøyane byr på padling i både åpent hav og mere beskyttet farvann. Kajakken gir tilkomst selv i de grunneste områdene langs land og er et ideelt fremkomstmiddel her ute.

Kategorier
Kajakk Møre og Romsdal

Fjordpadling til Geiranger

Geirangerfjorden kan vel neppe oppleves på bedre måte enn fra en kajakk. Denne dagen var perfekt for en slik tur der vi tok kajakkene på fergen til Hellesylt og padlet tilbake til Geiranger. I Mai er det fortsatt kaldt i sjøen så tørrdrakt var passende antrekk.
Etter sjøsetting i Hellesylt padlet vi på speilblank sjø med Matvika som første mål.

Fjorden kan overraske også i slikt vær, og et brak hørtes oppe i fjellsiden. En enorm grå blanding av snø og stein kom i stor fart fra høyden. Jeg tenkte at dette er min siste dag og bråsnudde kajakken mens jeg ropte «snu» til Jill som kom padlende rett bak.

Heldigvis stoppet raset før det nådde sjøen så denne gangen gikk det bra. Men vi lærte i allefall å holde god avstand til fjellveggene etter dette.

Matvika på andre siden av fjorden har opplevd dette mange ganger, og mye verre en dette når stabbefonna raser om våren. Et gammelt bilde viser at snøføyk strekker seg tvers over fjorden og glassvinduene i huset i Matvika har visstnok knust på grunn av lufttrykket. Da ville jeg ikke vært på fjorden i kajakk eller noen annen båt. Også mindre steinsprang har tidligere tatt liv i fjorden og selv små steiner blir livsfarlige når de kommer i fritt fall.

Landstigning og pause
Pause trengs etter strekket fra Hellesylt og her så vi også nye ras som buldret på andre siden av fjorden.
Et snøras har stor fart nedover fjellsiden men stopper før det når fjorden. Bildet er tatt fra Matvika og ligner det vi opplevde på andre siden av fjorden.
Matvika med frukt trær sett fra kajakken
Den gamle fjellgården Matvika ligger lunt til mot sør og er en eldgammel boplass. Her er det gode forhold for å dyrke frukt.

Resten av turen ble heldigvis mindre spennende og vi fikk oppleve den speilblanke fjorden fra sin beste side helt frem til Geiranger.

Jill padler langs land
Jill i fint sig innover speilblank fjord. Å padle her slike dager er en utrolig opplevelse.
Regnbue i fossen
Fossen «De syv søstre» i Geirangerfjorden. Et imponerende skue fra kajakken!
Jill padler på fjorden
En drømmedag på fjorden.
Fra Matvika og videre innover mot Geiranger. Fortsatt vindstille og flott padlevær.
Underveis tilbake til Geiranger.
Homlung gård sett fra fjorden
Homlung ligger høyt oppe i den bratte fjellsiden. Hit er det mulig å komme seg ved å følge sti fra Geiranger sentrum.

Oppsummering

Geirangerfjorden er et verdensarv område med svært mye båt og skipstrafikk i den lyse årstiden. I slikt vær var denne turen en uforglemmelig opplevelse. I fjordene kan det også blåse, og da kan bølger og fallvinder fra fjellene være lumske. For sikkerheten er det også viktig å holde god avstand til bratte fjellsider da steiner og ras kan kommer fra fjellveggene over.

Når sikkerheten er ivaretatt så er det å gli lydløst langs land i en kajakk er den ultimate måten å oppleve fjorden på.